Gå til innhold

Frivillig inleggelse på psykiatrisk, hvordan gå frem?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vurderer sterkt å legge meg inn frivillig på psykiatrisk avdeling.

Hadde en skikkelig knekk i romjula og vil ikke at samboer eller foreldrene mine skal føle at de har ansvaret for meg akkurat nå.

Jeg føler selv at jeg trenger å komme meg bort, til et sted hvor jeg ikke trenger å tenke på måltider, klesvask, husvask osv. Akkurat nå vil jeg bare ligge i sengen eller på sofaen hele dagen og ikke gjøre noe som helst. Det fungerer jo ikke, jeg må jo gjøre alle disse tingene!

Jeg er en typsik "flink pike" så det er umulig for meg å se på den skittentøyshaugen som vokser. Det er såpass at jeg kvier meg for å gå på toalettet for da ser jeg haugen.

Jeg er sykemeldt fra jobben pga det psykiske. Jeg er suicidal og har spiseforstyrrelser, nå trenger jeg å koble av og ha muligheten til å jobbe kun med meg selv og det jeg sliter med. Jeg var hos legen i dag, men den flinke piken i meg klarte bare å be om henvisning til psykolog.

Jeg pratet med mamma etterpå, men klarte bare å si at jeg vil ikke at noen skal føle de har ansvaret for meg. Det blir en byrde for meg å være en byrde for andre. Hun koblet dessverre ikke det med at jeg vil legges inn. Hun har selv vært frivillig innlagt så tenker å ringe hun på dagen for å høre om råd.

Hvis noen har noen råd til hvordan jeg går frem for å bli frvillig innlagt og hvis noen har erfaring med hvordan det var så setter jeg pris på å få høre om det.

Jeg trenger å legge den flinke piken på hylla en stund nå og bare være meg. Jeg har ikke godt av å være meg nå og familien min har ikke godt av å ha denne jenta å bekymre seg for. Jeg ønsker virkelig å komme frisk ut av dette! Så derfor tror jeg en innleggelse vil være til stor hjelp.

Håper ikke jeg har brutt noen rettningslinjer nå, har jeg det så skjønner jeg om tråden blir stengt. Jeg ønsker bare råd til hvordan jeg går frem for å bli lagt inn frivillig og høre hvordan det er å være lagt inn frivillig.

Anonym poster: 9c5e1ee46a59ac2043d5609c29a1364e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg lurer på det samme, så dytter opp. :)

Anonym poster: 23a6b089e98eab8e270c9b2f9366d0aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på det samme, så dytter opp. :)

Anonym poster: 23a6b089e98eab8e270c9b2f9366d0aa

Ts her.

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Selv er jeg 23.

Har samboer, et stebarn 50% og 1(egentlig 2, men en er midlertidig omplassert) hunder. Det føles alt for mye akkurat nå.

Av og til er verden alt for stor føles det som, men stygt som det høres ut så er det godt at noen er i samme båt som meg.

Anonym poster: 9c5e1ee46a59ac2043d5609c29a1364e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du går via en lege, enten legevakta eller fastlegen. Var med ei venninne som var i voldelig forhold på legevakta. Hun var så knekt at hun ble innlagt.

Endret av Evilposelos
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(jeg er samme AB som skrev tidligere) Jeg er 16. Regner med at det nok blir en del spørsmål fra familie og lignende, ettersom de, til tross for at samtlige er pedagoger, psykologer og lærere, anser meg som en oppmerksomhetssøkende drittunge, men det får så være. Jeg er oppegående nok til å vite at jeg ikke kan fortsette som jeg gjør per idag lenger.

Anonym poster: 23a6b089e98eab8e270c9b2f9366d0aa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har endt mange kvelder på legevakt etter harde kvelder ute på byn, drikker pga angst og depresjon.

Etter den 3 gangen ville de ha meg innlagt og på avrusing men nektet å svare på telefon og brev når jeg skulle så de ga meg opp. (siste episoden i sommer)

Men for 3 uker siden hendte det igjen, men da sa jeg ja med en gang, problemet er at enkelte plasser er det søknad som må sendes inn som trengs behandling tid, så no sitter jeg her j.. som alltid å bare venter. men jeg har selv på følelsen, når denne dagen kommer, så takker jeg nei.. igjen.

Men håper du får den hjelpen du trenger. Og håper du blir bedre :) nytt år, nye muligheter som de sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du går via en lege, enten legevakta eller fastlegen. Var med ei venninne som var i voldelig forhold på legevakta. Hun var så knekt at hun ble innlagt.

Jeg dro på legevakta. Bare husk at hvis du regnes som en fare for deg selv eller andre så slipper du ikke ut før legen mener det er trygt, det vedtaket kan endres på få minutter.

Anonym poster: 086435a1208cb87f6dd72ad420aaf422

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her igjen. Takk for alle svarene!

Jeg har vært inne på tanken om å legge meg inn frivillig mange ganger. Så tenker jeg at folk kanskje blir skuffet over meg eller ser på meg som svak eller ja, alt mulig rart.

Nå er jeg så utbrent og sliten at jeg tenker det hadde vært deilig å få bare være meg nå. Så kan jeg legge alle dumme tanker på hylla og la noen andre som har kompetanse til det ta ansvaret for meg.

Jeg tenker ikke sånn at jeg må legges inn nå med en eneste gang, så jeg stresser ikke til legevakta nå. Jeg er fortsatt der at jeg klarer å passe på meg selv om man kan si det sånn :P Jeg føler likevel at nå trenger jeg å koble av og bli frisk. Det er det beste for meg og alle rundt meg.

Mamma ga meg tilbudet om å "flytte hjem" i morgen. Da kunne jeg bo i kjelleren og få være der i fred og ro, ingen skulle mase på meg eller noe. De kunne til og med gjøre det sånn at kun pappa fikk lov å komme og se til meg og prate med meg innimellom. Det er bare det at moren min er jo heller ikke 100% frisk og jeg klarer ikke være der heller og ikke gjøre noe som helst. Det er ikke sånn jeg er oppdratt.

Jeg dro til dem den dagen i romjula og da skulle jeg få være i fred. Det fikk jeg ikke! Jeg måtte hjelpe til med ditt og datt og det var ikke snakk om at jeg fikk være mye alene. Så det er ikke et alternativ for meg å dra dit for å "slappe av". For det er ikke det jeg får. Her hjemme får jeg i det minste sove så mye som jeg bare vil. Her går det mer på meg selv og at jeg ikke klarer å la ting bare ligge. Jeg har et kontrollbehov som gjør at samboeren min ikke får vaske tøy, for da havner alt i en maskin også får vi masse fine rosa klær og ulltøy som ikke passer mer(i hvertfall i hodet mitt).

Så jeg tror det beste for meg nå er å la noen som er utdannet og som ikke kjenner meg få ta ansvaret for meg nå. Når det er tid og plass, skulle bare ønske det var i morgen!

Du ab som vurderer å legge deg inn også. Gjør det som er riktig for deg. Familien skjønner det til slutt, og gjør de det ikke så er det viktigste at du føler du gjør det som er riktig for deg!

Anonym poster: 9c5e1ee46a59ac2043d5609c29a1364e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må vel ha henvisning? Trodde ingen kunne legge seg inn frivillig, det er jo en avgjørelse fastlege tar.

Anonym poster: 6f85eb8889d0602115572c38c9e28305

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer kanskje litt an på situasjonen, og om vedkommende er i fare for seg sjøl eller andre. Hvis det er mer enn bare en sins lidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan legges inn frivillig jo, men det etterhvert kan endres til tvangsinnleggelse om du prøver å komme ut og de mener det kan være til skade for deg selv eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bella90

Man kan så absolutt legges inn frivillig. Jeg er innlagt frivillig.

Ta kontakt med fastlegen din. Han kan henvise deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg det er unødvendig at du skal legge deg inn og oppta plassen til en som er skikkelig syk. Du sier jo selv at det ikke er så alvorlig og at du klarer deg egentlig helt fint.

Hvor mange tror du ikke føler som deg av og til? Husarbeidet hoper seg opp og alt er et mareritt. Løsningen er ikke å legge seg på psykiatrisk for et lite avbrekk, hvor du kan bli dullet med og slipper plikter.

Nå har du fått henvisning til psykolog og det er bra, da får du en å snakke med. Og så er det bare til å bite tennene sammen og ta fatt på de tunge tingene, ingenting blir bedre om du gjemmer deg vekk.

Anonym poster: 13d78d145ae863510e2c393318730002

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det høres ut som du trenger en ferie, ikke en innleggelse som vil for evig stå i historikken din.

Anonym poster: b205087f386ee8db203dbe197fe84a37

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes to "måter" å bli frivillig innlagt på. Enten en øh-innleggelse (øyeblikkelig hjelp/akutt), en slik innleggelse får du dersom det er fare for liv og helse eller at situasjonen er alvorlig på andre måter. Ved en slik innleggelse får du ikke velge sykehus, men blir sendt til det du hører til. Vanligvis varer slike innleggelser bare få dager, til krisen er over. Du får en slik innleggelse ved å gå til en lege som vurderer situasjonen for å se om du trenger det.

Du kan også bli innlagt planlagt, da må også en lege (eller annet helsepersonell; psykolog, sykepleier +) henvise deg. Du kan velge sykehus, og du får komme inn når det er ledig/så fort det lar seg gjøre (det kan ta alt fra et par dager til et par måneder). Vær obs på at lege på sykehuset fint kan overkjøre legen som har henvist, så selv om du har en henvisning er det ingen garanti for at du får plass.

Må også bare legge til at innleggelse ikke er noen ferie, langt i fra. Du får ikke bare ligge og slappe av i noen uker. De fleste sengeposter har et opplegg med forskjellige ting som turer, arbeidsoppgaver knyttet til f.eks. måltider, vask av rom, og ikke minst - behandling. Det er tøft å være innlagt, men det er ofte for mange et mye bedre alternativ enn å skulle klare seg mer eller mindre på egenhånd på utsiden.

Siden du ikke har noen behandler vil det nok være best for deg om du oppsøker fastlegen din og diskuterer dette. Kanskje har fastlegen mulighet til å ordne strakstiltak for deg på annen måte enn innleggelse dersom han oppfatter situasjonen din som for alvorlig til å vente særlig lengre, men for lite akutt til en innleggelse. Lykke til!

Anonym poster: 8bd43a18dc698766ca0506ac92923d03

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tvansinlagt

Jeg advarer deg.

Jeg ble innlagt frivillig. Men så gjorde de det om til tvang. Så nå er jeg her. Og jeg har ingen muligheter til å komme ut herfra. Så vær forsiktig. å være tvangsinlagt er ikke gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg var innlagt frivillig i 3 uker etter henvisning fra legen. Veldig glad for det den dag i dag, så jeg ville tatt en tur til legen og tatt en prat med han/henne. Lykke til :)

Anonym poster: 5d87c291bb97cfaf0563f80cbcb2e18b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.maytree.org.uk/ om det finnes noe lignende der du bor, så se om du får plass der. Det er jevnt over bedre enn psykiatri for de fleste, med mindre det er rent kjemiske depresjoner ol det er snakk om. Der hvor det er "utvendige" ting som skaper kaos fungerer hvile, og noen å snakke med ofte like greit, og det er ikke like stigmatiserende i mange sammenhenger.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pålogget

Jeg hadde psychose etter mye rus, var våken i 3 uker, sov kanskje noen timer å våknet igjen, slet med psychosen i 2 mnd før jeg ga opp å bestemte meg for å høre familien min å legges inn, var så forvirra, kunne ikke se klart. Gikk ned 10 kg på noen uker. Det var krise situasjon og nødvendig med hjelp, så vet ikke hvordan det er å legges inn for et avbrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...