Lille bror på 19,innlagt phsykriatisk...

[Gjest Lille_my]

Hei!

Jeg fikk for kort tid siden vite at min kjære lillebror var sendt på sykehus,psyriatisk avdeling. Jeg orker ikke fortelle hele historien, men min lillebror er kun 19 år.Han har selvmordstanker, og ser forskjellige dyr og ting når han ser ut av vinduet, han knurrer som en hund. Han er psykotisk har jeg fått beskjed om...

Hvor lenge han blir der han er er usikkert, de vil ikke slippe han hjem for tidlig. Å det er bra, er jo greit at han er på bedringens vei og litt til før han får dra hjem.

Vi har en onkel som desverre var i samme situasjon som min lillebror for mange mange år siden. Han ble sendt hjem litt for tidlig, og det hele endte med at han tok sitt liv, da var jeg 8 år og min bror knappe 4 år gammel. Det er så ufattelig skremmende og vite at min bror er akkurat likens,å vite at ens bror på 19 ikke lengere ønsker og leve er helt forferdelig.. Tanken på å miste ens eneste bror..... Han er 200 mil fra meg, og det er ikke så enkelt og være der for han, alt jeg ønsker er og få gitt han en klem holde rundt han og fortelle hvor glad vi er i han.Jeg har snakket med han på tlf, å det er så tungt å høre en stemme som er totalt forandret, helt tom... For første gang på flere år har min bror fortalt at han er kjempe glad i meg Jeg har nesten ikke ord for hvor tungt det er å sitte her som storesøster og ikke vite hva enn kan gjøre for han.. 200 mil unna...

Eneste jeg vet er at jeg har ikke råd å miste likjebror....

Kjære likjebroren min, jeg er sååå glad i deg... heng det fast i livet og se rundt deg, en haug av mennesker som er glad i deg :klem2:

[Quinden]

Ojsann... føler sånn med deg! Hadde en fetter som hadde samme symptomer og diagnose som din bror og det tok lang tid før han ble tilnærmet frisk, iform av terapi og behandling. Han medisineres nå og fungerer egentlig veldig greit, men en vet jo aldri når det går galt. Du får være der for ham så godt det lar seg gjøre, du er langt vekke, men kanskje brev, e-mail og tlf. kan hjelpe til. Uansett, er det veldig vanskelig når noe sånn skjer innen familien og venner. :cry:

[Gjest Lady-M]

Har vært i en lignende situasjon og vet hvor fryktelig det kan være.

Håper det bedrer seg for lillebroren din! :trøste:

[Gjest Anonymous]

:klem2:

[Gjest Poirot]

Vær oppmerksom på at det finnes pårørendegrupper der man kan lufte sine tanker med andre i samme situasjon. Du kan eks ringe telefonen til Psykisk Helse å høre. Jeg la inn en mengde linker om det her en gang.

Klem til deg nå.

[Gjest Anonymous]

:trøste:

[Laina]

Dette hørtes veldig kjent ut... Men nå er det to år siden min lillebror ble innlagt, og han går det bra med. Håper det vil gå bra for lillebroren din også! Føler med deg. Vet akkurat hvor vondt det gjør. :trøste:

[Gjest 1111]

:kose:

vil bare du skal vite at jeg bryr meg!

[Gjest Anonymous]

Har jobbet litt på psykiatrisk sykehus, og har også en venninne som har vært innlagt flere ganger..hvis det er noen trøst er psykiatriske sykehus idag langt fra så ille som de var tidligere (hvis dere har sett "girl interrupted" skjønner dere hva jeg mener..).Avdelingen jeg jobbet på var nesten koselig! Husk at broren din sannsynligvis er i de beste hender, og at slike psykoser kan behandles effektivt med medisiner og ofte forsvinner helt.

Det finnes mye litteratur på området, og mange fine nettsider.Prøv psykiskhelse.no , de har bl.a mange bra informasjonshefter om div.psykiske lidelser.På doktoronline.no har de et eget forum for psykiske lidelser etc, der kan du nok også finne noen i samme situasjon som deg.

Tenk på at det er bra at han kom i behandling i så ung alder, da øker sjansene for å bli frisk, og de kan hjelpe ham slik at det ikke skjer det samme som skjedde med onkelen din.Husk at en tredjedel av befolkningen på et eller annet tidspunkt i livet vil slite med psykiske problemer (statistikk), og det går bra med de aller fleste. Finn støtte i familien din i denne vanskelige situasjonen, dere trenger nok hverandre nå

Jeg håper det beste for broren din og for deg:) :trøste:

[Gjest Fighter]

Har hatt både slektninger og gode venner som har vært innlagt av ulike grunner. Det er fryktelig trist når det skjer, men jeg har i hvert fall sett at de har hatt veldig godt av det og fått god hjelp. Jeg skjeønner at du er trist, men prøv å tenke på at når det først skal være så er det bra han får hjelp.

Lykke til!

[Tilde]

Oj,dette hørtes ikke noe kjekt ut i det hele tatt...

Fikk klump i halsen her jeg. Hadde nok følt akkuratt det samme om det var min lillebror.Broren din får nok som de andre sier god hjelp der han er nå.

[Gjest Anonymous]

Er jo egentlig ikke noe grusomt i det hele tatt.... når man tenker etter. Om broren din hadde brukket beinet og kommet på sykehus, hadde det vært noe annerledes da?

Forskjellen er at man behandler noe "usynlig" og følelsesmessig, og ikke noe synlig som f.eks. et beinbrudd.

Det er alltid trist når noen blir lagt inn på sykehuset, fordi man vet at de har det vondt. Men er ikke dette det beste for broren din? Andre har kontroll over hva han gjør, kan hjelpe og støtte. Han er jo en fare for seg selv og andre i en pstkose, og de aller fleste kan føle seg trygge på at han er i gode hender.

Psykiatrisk høres så skummelt ut for folk. "Ånei, gale folk som løper rundt og skriker, i tvangstrøye" osv... Det er jo strengt tatt ikke sånn. Man får behandling. Er man i en psykose blir man beskyttet og flyttet ut av en avdeling f.eks. for ikke å skremme de andre pasientene.

Det finnes ingen som er gale her i verden heller. Man er syk og trenger hjelp, noen har tunge diagnoser og trenger mer hjelp enn andre. Sånn er det bare.

Gi broren din en god klem når du ser han. Ikke overreager, for det er ikke så ille som de fleste tror. trist å vite at noen ikke har det bra eller er friske. Jeg føler med deg der.

Lykke til. (Håper ikke dette ble støtene på noen måte. Mener ikke å være ufølsom heller. Men sannhet er ofte en trøst.)

[Fakse]

Fortell han at du ikke har råd til å miste han, og vis han hvor mye han betyr for deg på de måtene du kan.

[*Shira*]

Har også vært i lignende situasjon, og det er ikke lett spesiellt når avstanden er stor. Min storesøster var innlagt på psykriatisk. Jeg måtte bare besøke henne, orket ikke avstanden, og å snakke med henne kun på telefon. Jeg hadde en veldig forståelsefull sjef som gav meg "permisjon" for å besøke søsteren min.

Det var både godt og vondt å se henne der, hun virket så utrolig liten og sårbar. Men det var godt å holde rundt henne og se at hun hadde det "bra".

Ring til broren din så ofte du kan, det er nok lyspunkter i livet hans det. Send brev, med bilder av deg selv. Det er viktig at han får vite at du er glad i ham, uansett hva som skjer.

Opp i alt dette må du passe på deg selv. Sjekk ut støttegruppene Poirot nevner, her kan du lære mer om din brors sykdom og hvordan det er å være pårørende.

Din bror er utrolig heldig som får profesjonell hjelp og som har DEG!

:trøste:

[Gjest Catwoman]

Vil bare gi en klem og si at jeg føler med deg.

:trøste:

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Gi broren din en god klem når du ser han. Ikke overreager, for det er ikke så ille som de fleste tror. trist å vite at noen ikke har det bra eller er friske. Jeg føler med deg der.

Det ER faktisk så Ille!! Du står der rett forann en person som står deg nær som du er glad i, som ikke er seg selv, klart man reagerer da,hvordan skal man klare å la være å reagere???

Vil forøvrig fortelle det at det går frem over med min bror, de sier han går ett steg fram og to tilbake, så det går sakte, men fremover.

Eneste som må til er å få han til og skjønne at han er syk, for det gjør han ikke, han tror at alt er i orden...

han forteller at han har vår avdøde onkel sammen med seg og at det er så bra å ha han der. Det er skremmende og høre på..

Han er mer påpasselig med å fortelle at vi må passe på hverandre og spesielt våre eldre i familien. At vi må ta vare på hverandre, får vondt i sjela av å vite at min lille kjære likjebror slett ikke har det bra. Tenker på han hver dag, å håper han blir helt frisk, og vil fortsette livet sitt på ett annet plan..

Gleder meg til den dagen kommer at han skal hjem, men frem til da får man ta en dag av gangen og støtte han så godt man kan.

Tusen tusen takk for mange svar. Varmer godt.

[femme fatale]

Jeg føler så med deg :trøste: ! Har selv hatt et nært familiemedlem med psykiske problemer og vet hvor hardt det er. Det er viktig å tenke positivt, det er meget sannsynlig at han blir helt frisk, men han kommer til å trenge enormt mye støtte fra familien. Det er mange medisiner ute på markedet, og sjansen er stor for at en av de vil hjelpe din bror, men det kan ta litt tid før man finner ut hva som virker.

Husk å ta vare på deg selv også, håper du har noen som støtter deg gjennom denne tiden.

stor klem til deg!! :klem2:

[Gjest Anonymous]

Det ER faktisk så Ille!! Du står der rett forann en person som står deg nær som du er glad i, som ikke er seg selv, klart man reagerer da,hvordan skal man klare å la være å reagere??? quote]

Det jeg mente er ikke at det ikke er ille at broren din er syk og har det vondt. Selvsagt er det vanskelig for alle rundt. Dt jeg mente er at det å være på en psykiatrisk avdeling ikke er så ille som folk tror. (Med fordommer og "gale" folk osv.)

Mente ikke å fortelle deg at det ikke er grusomt når noen man er glad i er syk. Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal tenke og føle. Det er opp til deg.

Lykke til.

[Diaz]

Sånne ting som dette er ikke hyggelig, har en nær venn som ble schizofren han var ca 18, hadde vært syk en stund, men da først fikk han en diagnose.

Man føler seg ofte så maktesløs når nær familie eller venner bli rammet av sånne typer lidelser, det er liksom ikke bare å "gipse benet" og så blir man bra....

Ta vare på deg selv oppi alt sammen, også håper jeg det går bra med broren din.

[Smurfa]

Jeg føler med deg!

Klem fra Smurfa