Skal miste min kjære

[angel1881]

Er det noen der ute, som kansje kan gi meg noen gode råd?

Jeg får en tøff periode foran meg nå. Allerede nå er jeg i en komplisert situasjon,

Min kjære som har kommet mitt hjertet nærmest har max ett år igjen å leve. I tiden fremover får vi lite tid sammen, da han må flytte fra Norge. Han har vært klar på at når han blir syk, og liggende vil han ikke at jeg skal se han. MEn vi kan ha tlf kontakt. Han er noe diffus ift hvordan ting blir. Det virker som han prøver å skyve meg fra seg innimellom, men ikke klarer. Kjærligheten mellom oss er sterk. Men han har vanskelig for å dele dette med meg. Andre komponenter gjør også at jeg for eksempel ikke kan komme i begravelsen.

Vet rett og slett ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Bare kjenner en inderlig hjertesmerte. Ingenting jeg sier kan forandre situasjonen. Alt vil bli på hans premisser, og helsetilstand.

Elsker han så høyt. Bare lyst til å rope og skrike....

[Rosadotten]

Uff Så forferdelig..

Det beste dere kan gjøre er å dele den tiden dere har igjen sammen, og gjøre den best mulig, selv om dere helst føler for å sørge.

[angel1881]

Tusen takk for svar

Vurderer psykolog, eller en profesjonell samtalepartner. Noen med god erfaring med det?

Har lett litt rundt etter bøker om temaet sorg. Noen å anbefale?

[Rosadotten]

Tusen takk for svar

Vurderer psykolog, eller en profesjonell samtalepartner. Noen med god erfaring med det?

Har lett litt rundt etter bøker om temaet sorg. Noen å anbefale?

Jeg har gått til psykolog, og det hjelper for veldig mange.. Føles godt å kunne slippe ut alle følelsene og tankene til en total fremmed som du ikke har noe som helst personlig tilknytning til.

[AnonymBruker]

What??? Er det flere av oss???

Beklager dersom jeg kupper tråden din litt her.. gikk inn her i "sorg" for å se, og så var denne det første jeg fant! og den treffer meg midt i hjertet.. Går gjennom akkurat det samme! :-( Min kjære er dødssyk, og har siden han fikk diagnosen sagt at siste steget skal han ta alene... Har aldri likt det.. Mener at ingen bør være alene når de dør.. Og nå er tiden her og det er et spark i magen. Hadde liksom ikke forventet et ?farvell? På denne måten.. Klarer det ikke.

Kjenner til det du beskriver. En sånn sterk kjærlighet. Klarer ikke å skyve vekk den andre, selv om man gjerne "vil". Min ser dessverre ut til å ha klart det nå...

Ingen begravelse her heller.. Hvordan få "avslutning" da?:/

Vet ikke hva jeg skal skrive... Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Har villet skrevet tankene mine ned en plass, men nå får jeg det ikke til..

Det verste! Verste av alt. Er at han nå gir opp - ja med en sviktende helse- men med økonomi som hovedfaktor nå! Har ikke råd til å leve som syk.. I Europa! Det er en skam....

Dø pga. penger.... Har ikke ord..

Beklager, ingen råd her ifra.

Men vit at jeg vet hvordan du har det. Unner ingen det!

Anonym poster: 054c983542a926ad6d36936675c6cc5e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er vi flere.... Dessverre.

Var bare så uforventet å lese noe som var så samsvarende med min egen situasjon.

Beklager "what'et".. Sømmer seg ikke.

Beklager også for at jeg skriver som en tulling.

Klarer ikke tenke over hva jeg skriver og hvordan. Passer fint når jeg sitter med studie ppgave..

Alt føles så... Meningsløst..

Anonym poster: 054c983542a926ad6d36936675c6cc5e

[angel1881]

Så godt å kjenne på at jeg ikke er alene, men så vondt at også du har det slik. Det er en hjertesmerte som ikke kan beskrives. Det verste er nå at jeg faktisk vet at det vil bli bare verre og verre. Jeg går en sorg i møte, samtidig sørger jeg på en måte nå også. Det er ni dager til han drar fra meg. Håper og tror at vi ses igjen. Men ingenting er sikkert. Livet er så uforutsigbart.

Du kan sende meg en pm om du vil. Kansje er det fint å dele dette, oss i mellom?

[angel1881]

Ingen som har tittel på en god bok om hvordan takle sorg?