Gå til innhold

"...og deres datter på 4 så ikke noe særlig ut..."


cubbyhouse

Anbefalte innlegg

Da min datter ble født var hun uten tvil det vakreste barnet i verden. Jeg fikk masse kommentarer på hvor vakker hun var. Ved syv års alder var hun ikke så vakker lenger, ble rett og slett u-pen... Nå er hun snart elleve og begynner virkelig å få tilbake alle sine vakre trekk. Skjønner at jeg må ligge klar med hagla snart!

Min sønn derimot var stygg som juling da han kom til. Jeg ble helt forfæla da jeg så ham og tenkte herlighet hva galt har jeg gjort. Men han vokser seg gudskjelov bare vakrere og vakrere og nå som han er seks er han til å spise opp!!

Men uansett hvordan de ser ut og har sett ut, min kjærlighet til dem begge har slltid vært like sterk......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men uansett hvordan de ser ut og har sett ut' date=' min kjærlighet til dem begge har slltid vært like sterk......[/quote']

Ja, det er lissom poenget da. Syns det er ganske utrolig at ei dame som selv er mor tenker på den måten, at hun rett og slett villle mislike sine egne barn dersom de ikke var pene nok... :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre blir mennesker katogoriesert som pene og mindre pene. Men lærer man seg å bli kjent med folk før man dømmer etter utseende så skal man se at det faktisk ikke er så mange mindre pene her i verden :-) .

I en periode synes jeg naboens jentunge var mindre pen men jammen har hun vokst seg helt nydelig :-) Men jeg nevnte jo selfølgelig ikke dette til noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke skrev hva jeg sa der og da, var nettopp fordi jeg ikke sa noe i det hele tatt. Hun kom med en uttalelse som jeg absolutt ikke var forberedt på, og som kan bety flere ting, men jeg er selvsagt grunnleggende enig i at selve uttalelsen var ganske kynisk fremført.

Selv har jeg barn. Dette er barn som jeg har sett og oppdratt siden de var nyfødte. Jeg har aldri studert og forundret meg over deres ytre (utseende), men derimot takket hver dag, ut i det åpne, for at jeg har dem hos meg og at dem er helt friske, glade og har et hav av muligheter foran seg imot det voksne liv. ”Observasjoner” er selvsagt et flytende begrep i forbindelse med utseende, med å sette ”fokus” på det og gå ut ifra det blir etter min mening helt galt!

Jeg har både venner og familie i mange ulike former og størrelser, men når jeg møter dem så tenker jeg aldri for meg selv: ”Der kommer hun tykkfalne.” Eller: ”der kommer han som har blitt skallet.” Selv om dette er noe man kan observere. Men min fokus er (for eksempel): ”Der kommer verdens beste venn, som nest etter mine egne barn er en av de mest viktigste menneskene i mitt liv!”

Over til verdier: Skal dere ha min personlige mening, er nettopp denne tankegangen/holdningen til min arbeidskollega destruktiv – ikke bare ovenfor andre, men også ovenfor henne selv. Dersom jeg skal prøve å sette det hele i perspektiv, så føler jeg at hennes holdning er noe som enten har gått i arv i en rekke generasjoner i hennes familie, eller noe samfunnet har påført henne som barn. Dersom man har barn som er veldig utseendemessig tiltrekkende, så er det faktisk like ille å rose dem for dette som det er å håne noen for å ikke være tiltrekkende. Selvsagt vil det være en enorm forskjell i den umiddelbare oppfatningen hos barnet, men dersom man tenker lengre frem, til barnas egne barn i fremtiden, så ser man at deres verdisyn kan bli skrudd helt opp! Jeg mener at man ikke bør fokusere på utseende i det hele tatt, men derimot ta å fokusere på det barna mestrer, og rose dem for dette - og ikke minst; oppmuntre barna til å forsøke det de føler at er vanskelig å mestre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie
En kvinnelig arbeidskollega av meg sa følgende i lunsjpausen sist fredag:

”Vi hadde besøk av et vennepar i går kveld, og deres datter på 4 så ikke noe særlig ut, stakkars jente. Hadde det vært mitt barn hadde det vært vanskelig å like henne. Jeg føler meg sååå heldig som har to pene jenter!”

Hva er deres første tanker rundt denne uttalelsen?

Jeg var ikke noe vakkert barn og bildene av meg ifra alderen 4 år - 13 år kan gjerne hives i søpla. At også de voksne ikke fant meg "tiltrekkende" tror jeg nok for jeg overhørte denne samtalen mellom to tanter av meg:

Stakkars ###### som har fått en sånn nydelig søster når hun ser ut som en gutt selv, heldigvis er hun så sjarmerende.

Husker ikke hvilke tanker jeg gjorde meg da, men det virker som om at det er rimelig vanlig å kommentere barns utseende....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et overfladisk og lite, lite menneske!

Hun har problemer med seg selv, det er jeg sikker på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Madam Felle
Jeg vet ikke.....

Ingen her kan si med hånda på hjertet at de syns at alle barn er like vakre. Kanskje denne jenta var spesiellt lite pen. De finnes, enten de er fire eler førti. Jeg jobber med barn og vi har helt klart vidunderlig nydelige barn i barnehagen, fulle av karisma og med en sjarm som gir deg lyst til å spise dem opp. Men vi har også barn som ikke er fullt så sjarmerende, fullstendig blottet for pene trekk og uten tiltrekningskraft overhodet.

Og vi som jobber sammen er stort sett enige om hvilke det gjelder.

Men å kommentere det til utenforstående.....

Det gjør vi ikke.

Min mening er at det er frekt uansett hvem du snakker med om det. En sak er det at personalet diskuterer oppføreselen til barna, men å stå og diskutere utseende til de er frekt.

Når du selv kan snakke slik om andre sine barn, hvordan tenker du om tanken på at noen kanskje står og snakker slik om dine barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss, for et overfladisk kvinnemenneske. Som ikke har lært seg hva man kan si, og hva man ikke kan si. Hadde jeg hatt en som satt slik i lunsjen, så hadde jeg mistet respekten for mennesket og hatt problemer med å forholde meg til henne i fremtiden. Hun stempler jo seg selv som Idiot blandt kollegaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk ER rare... Et utsagn som faller helt i samme banen fikk jeg høre om min datter: "Når du ser hvor pene barn du får, får ikke du lyst på flere da?"

:o Det var nok ment som et kompliment, men jeg følte meg faktisk bare skikkelig dum. Som om jeg fikk barn bare for å få noe å vise frem??!

Kan ikke helt forklare følelsene mine ifm det utsagnet - jeg følte bare at det var helt feil. Hva synes dere om det?

Forøvrig: alle som kun dømmer barn og voksne kun etter utseende, har mistet noe vesentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det utsagnet faller i samme bane PS. Jeg vil tro det var ment som et kjappt kompliment. Den over var ondskapsfull og ment for å raljere over et lite barn som ikke var pent nok til at foreldrene er glade i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

Det er stygt å snakke nedsettende om barns utseende, fordi de er jo den aller svakeste gruppen i blandt oss og det hjelper jo ikek i det hele tatt barna er pene hvis de er totalt umulige å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både venner og familie i mange ulike former og størrelser, men når jeg møter dem så tenker jeg aldri for meg selv: ”Der kommer hun tykkfalne.” Eller: ”der kommer han som har blitt skallet.” Selv om dette er noe man kan observere. Men min fokus er (for eksempel): ”Der kommer verdens beste venn, som nest etter mine egne barn er en av de mest viktigste menneskene i mitt liv!”

Over til verdier: Skal dere ha min personlige mening, er nettopp denne tankegangen/holdningen til min arbeidskollega destruktiv – ikke bare ovenfor andre, men også ovenfor henne selv

:enig_animasjon: Så enig så enig med deg! Jeg tenker aldri på utseendet til mine nærmeste - vel rent bortsett fra at jeg "hjelper" mannen min litt i klesveien da.. :wink: Men det tror jeg han overlever! Men det er klart jeg synes det er trist dersom søsteren min sliter med vekten, en venninne har akner osv.

Jeg skjønner hva du mener når du skriver at man ikke bør rose barnet for mye pga utseendet. Det finnes mennesker som er vanvittig pene og som "flyter" gjennom livet på grunn av dette, problemet kommer først dersom man plutselig ikke føler seg så pen lengre. Men alt med måte, ikke sant? Vi som foreldre må få lov til å skryte av barna våre også.... Vanskelig å la være synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har overhørt slike ting jeg og.

Ille at voksne mennesker ikke har mer vett i huet......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En kvinnelig arbeidskollega av meg sa følgende i lunsjpausen sist fredag:

”Vi hadde besøk av et vennepar i går kveld, og deres datter på 4 så ikke noe særlig ut, stakkars jente. Hadde det vært mitt barn hadde det vært vanskelig å like henne. Jeg føler meg sååå heldig som har to pene jenter!”

Dette sier utrolig mye mer om henne enn det sier om den lille jenta!! Makan :hakeslepp: .

En ting er å tenke det, men å si det høyt beviser bare hvor lite intelligent hun er.

Håper døtrene hennes har mer IQ enn sin mor.....det skal kanskje ikke så mye til :Hehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carmelita
Jeg vet ikke.....

Ingen her kan si med hånda på hjertet at de syns at alle barn er like vakre. Kanskje denne jenta var spesiellt lite pen. De finnes, enten de er fire eler førti. Jeg jobber med barn og vi har helt klart vidunderlig nydelige barn i barnehagen, fulle av karisma og med en sjarm som gir deg lyst til å spise dem opp. Men vi har også barn som ikke er fullt så sjarmerende, fullstendig blottet for pene trekk og uten tiltrekningskraft overhodet.

Og vi som jobber sammen er stort sett enige om hvilke det gjelder.

Men å kommentere det til utenforstående.....

Det gjør vi ikke.

Er dette noe bedre da? En ting er å tenke det for seg selv, noe helt annet å snakke om det, mener jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pjusk

At et barn er blottet for pene trekk, gjør det ikke mindre vakkert. Det er med barn som med voksne - det er faktisk i det lange løp sjarm og indre skjønnhet som teller. Synes jeg da... Jeg vet om veldig pene barn som ikke tiltaler meg, og jeg vet om "stygge" barn som tiltaler meg.

Jeg kjenner konkret to voksne som er ganske stygge faktisk, som jeg synes er helt fantastiske og som jeg og min familie liker å være sammen med. regner med at det samme gjelder for barn.

Håper ikke min barn blir snakket om av de voksne i barnehagen/på skolen og vurdert som stygge eller lite tiltalende. :cry:

Og hadde jeg sittet ved samme bord som denne damen i åpningsinnlegget hadde jeg IKKE klart å holde kjeft. Som om disse foreldrene ville være mindre glade i sitt "stygge" barn! MAKAN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Anonymous
Det er stygt å snakke nedsettende om barns utseende, fordi de er jo den aller svakeste gruppen i blandt oss og det hjelper jo ikek i det hele tatt barna er pene hvis de er totalt umulige å ha med å gjøre.

Veldig godt poeng :-)

Ungen kan være så vakker som bare det , men hvis de er helt ufordraglige i oppførselen liker jeg de jo ikke noe mer en et " mindre pent barn" som blir referert til her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var "stakkars menneske" - tenk å ha så lite omløp av celler! Det er ille nok å tenke slikt - uten å bli ille berørt på egne vegne, verre å få seg til å si det høyt!?!?! :o :roll: :o

I slike tilfeller kan det være på sin plass med det kjente utrykket ; "du har to ører og en munn, det er fordi du skal høre mer enn du sier"

Dessuten - jeg tror ikke jeg hadde klart sitte stille - vill nok som en tidligere nevnte sagt noe om at det var bra hun syns hennes barn så bra ut for det er jo ikke alle som ser det samme som henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å tenke på den gamle historien om jegeren og rypa jeg:

Det var en gang en jeger som var på tur opp på fjellet for å jakte rype. På tur oppover møter han på ei rype som flyr rundt hodet hans, og sier "Å kjære snille søte du, ikke skyt barna mine!"

"Greit nok det" sier jegeren "Men hvordan skal jeg vite hvilke som er dine?"

"Å det er bare lett" sier rypa, "Det er de peneste av dem alle det!"

Og jegeren lover å ikke skyte barna hennes, og trasker videre oppover.

På tur ned etter endt tur møter han på rypemoren igjen

"Men du skøyt jo barna mine!" Jamret hun "Du lovet å ikke skyte dem, også gjorde du det, hvorfor??"

"Jeg skøyt de styggeste jeg fant jeg!" svarte jegeren.....

Nå er ikke historien heeelt riktig gjennfortalt her, men poenget er det samme, skjønnhet kommer ann på øyet som ser!

Og uansett, gjelder det barn og unge så synes jeg man skal holde sine meninger om stygghet for seg selv, det hender barnet selv får høre slike kommentarer, og det fester seg godt i hukommelsen!

Husker selv veldig godt en som sa om meg da jeg var 12 - 13 år; "Hvis jeg skal gi **** en vurdering av utseendet på en skala fra en til ti må det bli en treer".... Tro meg, den svei godt for ei jente på vei inn i puberteten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe bedre da? En ting er å tenke det for seg selv, noe helt annet å snakke om det, mener jeg!

:enig_animasjon: Synes det virker veldig rart at voksne i en barnehage diskuterer hvem som er pene/mindre pene!! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...