Å ønske seg ett kjønn...

[AnonymBruker]

Vet dette er litt "ulovlig" å føle, men jeg må bare høre om det finnes flere der ute...

Jeg ønsker meg sånn en datter. Er gravid for første gang, og tenkte ikke på dette før jeg ble gravid, men nå har denne tanken slått rot:(

Kjenner at jeg håper sånn at dette er en jente, for da er det ikke så farlig hva nestemann blir. Vi skal bare ha to. Ønsker helst to jenter eller en av hver.

Off, får dårlig samvittighet av å skrive dette, og jeg vet vi er heldige som kan bli gravide og at dette er uviktig egentlig, så plis ikke halshogg meg nå. Er ikke godt å sitte med slike følelser.

Jeg VET at jeg kommer til å elske babyen uansett altså. Lurer på om det bare er hormontull.

Noen med liknende tanker innerst inne?

*skamfull*

Anonym poster: f9fd7a3195fc5c172478b929f5036538

[AnonymBruker]

Ja. Tror det er veldig normalt. Ikke skam deg, du. Jeg har også aller mest lyst på jenter, to stk. En venninne av meg skjemst ikke for å si at hun har fryktelig lyst på en gutt.

Jeg kommer nok til å bli litt skuffet om det viser seg at jeg får en gutt - men den skuffelsen tror jeg kommer til å være kortvarig. Jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å bli akkurat like glad i en gutt som en jente, når jeg blir vant til tanken.

Da jeg ble tante hadde jeg veldig lyst på nieser. Nå har jeg fått to nevøer, og jeg kunne ikke tenke meg å bytte dem mot jenter for alt i verden.

Anonym poster: f88c05760d5d061102be877f0f166483

[AnonymBruker]

Jeg har 3brødre og jeg har alltid ønsket meg en søster. Nå når jeg selv har blitt voksen har det ønsket blitt til at jeg ønsker meg en jente. Slik er det bare. Jeg blir selvsagt ikke skuffet hvis det blir en gutt. Jeg vil mest av alt ha ett friskt barn. Jeg tenker at det er utrolig mange som har samme tanker, men de blir slått ned på hvis du treffer riktig person, derfor tror jeg at mange lar vær a si at de ønsker deg ett kjønn mest. Det er liksom ett tabu... Jeg lar vær å si noe men tenke og ønske får jeg lov til;)

Anonym poster: bd2b59e03f2a2600b76c718bf3ccc253

[Stinelin]

Tror mange har tanker om dette, men få tør å si noe om det. Det hukes fort av for Anonym bruker når man snakker om dette.

Jeg er ute av skapet, og lagde en tråd om hvordan man kunne få det til.

Vi ønsker oss ei jente, men blir selvfølgelig glade om vi får til å lage gutt nr.2 også!

[AnonymBruker]

Herregud, så mye man skal unnskylde her i verden.

Det er da den mest normale ting i verden det å få en preferanse for noe.

Noen kvinner vil helst bare ha gutter, andre bare jenter. Veldig mange har lyst på en av hver. Det er 50% sjanse for hva alle får uansett, så det er ikke så nøye hva man ønsker seg, det er vanskelig å påvirke uansett Ser noen her kommer med sånne overtroiske triks - men alle har 50% sjans uansett om de følger disse rådene eller ikke.

Blir litt som at det er såå tabu å ønske seg et barn med brunt hår i stedet for blondt. Who cares?

Og alle som får seg en partner vil se på utseende i tillegg til personlighet. Dette synes også mange er flaut å si.

Jeg vil faktisk tippe at 90% av de damene som har to gutter fra før, og som blir gravide for en tredje gang håper at det blir jente - og motsatt.

Selv har jeg preferanse for å få jente - men tenker at jeg lett kan overbevises om at gutter bare er såå søte dersom jeg får en

Anonym poster: 82b40b791f73fbe0e89ff8b8f69f1021

[AnonymBruker]

Må også legge til at det innimellom går dokumentarer om mennesker som har hengt seg helt opp i ønsket om å f.eks få jente. De har allerede 6 barn i form av gutter, og prøver igjen og igjen for å få jente.

Victoria Beckham hadde jo også 3 gutter fra før, og ble utrolig glad da hun "endelig" også fikk jente.

Andre igjen, i Kina osv har det jo vært såå populært å få gutt, gutt er liksom tingen. Jentebarn blir gjerne satt bort i skogen.

Så vi mennesker bare er slik, iallfall mange av oss.

De fleste har også en preferanse på om de liker hund eller katt best.

Så ikke ha dårlig samvittighet - bare pass på å ikke forskjellsbehandle barn, eller vise den ene mer omsorg enn den andre. Bestemoren min forskjellsbehandlet barna sine (hun likte gutten best - godgutten), og dette er IKKE greit.

Kjente også til ei svigermor som kun favoriserte den ene svigerdatteren foran de 3 andre. Dette er heller ikke greit.

Man kan tenke inni seg at man ligner den ene best, eller den ene ungen er kanskje lettere å håndtere enn den andre, men man skal gi like mye kjærlighet til begge. Det er det viktigste.

Anonym poster: 82b40b791f73fbe0e89ff8b8f69f1021

[Lillah]

Selv har jeg alltid hatt lyst på jente. Kommer fra en typisk "jentefamilie" der alt av søsken og søskenbarn er jenter. Kunne aldri ha sett for meg noe annet enn jente.. Når jeg var på Ul og fikk vite at det blir en gutt, ble jeg kjempeglad fra første stund. :-) Jeg elsker den lille gutten jeg har i magen mer enn noe annet, og drømmen om ei jente er ik dke eksisterende. Når jeg så en sprell levende baby på skjermen, som var frisk, var det det eneste som betydde noe

[AnonymBruker]

jeg ser ikke noe galt i å ønske seg et kjønn. jeg vil ha gutt først.etter det er det ikke så nøye. men håper jeg får noen gutter og noen jenter. er 28 uker på veg i første graviditeten. aner ikke om det er gutt eller jente. men gleder meg til å finne det ut. håper veldig på en gutt, men tror det er jente.

Anonym poster: ca3a1feec589271cdde8dab4b0929590

[Kahlan Amnell]

Jeg syns ikke det er noe galt i å ønske seg et bestemt kjønn så lenge ikke ønsket er så sterkt at verden faller sammen om man ikke får det man ønsker seg.

Selv trodde jeg at jeg ventet en gutt og en jente, men det ble to jenter og det var akkurat som det skulle være det-

[Pinkee]

Jeg ønska meg egentlig jente i første svangerskap, det ble en gutt. Andre gangen tenkte jeg ikke så mye på det, det ble gutt det og, å nå er det helt greit å ha to gutter å ingen jenter, for mine to gutter er de mest fantastiske guttene i verden

At man har en preferanse på hva man ønsker-tror-håper, bør være helt greit, bare man ikke blir fanatisk.

Lykke til med graviditeten, håper du får en frisk baby, det er det viktigste!

[Gjest Misteltein]

Vet dette er litt "ulovlig" å føle, men jeg må bare høre om det finnes flere der ute...

Jeg ønsker meg sånn en datter. Er gravid for første gang, og tenkte ikke på dette før jeg ble gravid, men nå har denne tanken slått rot:(

Kjenner at jeg håper sånn at dette er en jente, for da er det ikke så farlig hva nestemann blir. Vi skal bare ha to. Ønsker helst to jenter eller en av hver.

Off, får dårlig samvittighet av å skrive dette, og jeg vet vi er heldige som kan bli gravide og at dette er uviktig egentlig, så plis ikke halshogg meg nå. Er ikke godt å sitte med slike følelser.

Jeg VET at jeg kommer til å elske babyen uansett altså. Lurer på om det bare er hormontull.

Noen med liknende tanker innerst inne?

*skamfull*

Anonym poster: f9fd7a3195fc5c172478b929f5036538

Jeg tenkte alltid at jeg kom til å få en jente før jeg ble gravid. Jeg ble gravid. Jeg fikk plutselig en sterk magefølelse på at det var en gutt i magen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Det var noe inn i meg som fortalte meg at jeg kom til å få en gutt. Jo, lengre ut i graviditeten jeg kom så ble jeg bare mer overbevist om at jeg skulle ha en gutt. Folk sa til meg at jeg var rar, og sa at det kunne jo være en jente. Jeg var 100 % overbevist om at det var en gutt. Det visste seg og være en gutt. Det var en gutt på ultralyden og det var en gutt ved fødsel. Jeg vet ikke. Kanskje det er hormonelt!

[shoppedilla]

Nå har ikke jeg vært gravid da, men som storesøster så ønsket jeg meg inderlig en lillesøster. Vi viste jo ikke hva som kom så jeg sa god natt lillesøster til magen hver eneste kveld. Jeg hadde jo bestemt at jeg skulle få en lillesøster. Så kom telefonen om morgenen og mormor som da passet meg forteller at jeg hadde fått en lillebror. Jeg jublet av glede og hoppet så godt jeg kunne der jeg satt fastspent i bilen. Den gleden over at det ikke var noe galt, bare en perfekt baby! Det at jeg hadde blitt storesøster, den gleden glemmer jeg aldri! Den dag i dag så er jeg overlykkelig over å være den eneste jenta i familien. Mine brødre er de beste i hele verden og jeg ville ikke byttet dem ut med noen.

Jeg har alikevel alltid håpet at jeg vil få en datter. Nå har jeg en nydelig bonusdatter som er samboer sin. Hvis/når jeg blir gravid så er det ikke så farlig hva det blir. Han vil gjerne ha en sønn og det håper jeg at jeg kan gi han. Jeg håper jo selvsagt at den siste blir en jente da. Da har jeg født en av hver og jeg kommer til å ha 2 jenter jeg kan dulle med og ordne håret til osv, og en nydelig sønn som sparker fotball med pappa. Kanskje vi får en jente som sparker fotball med pappa og en sønn som er med mamma på shopping. Det vil tiden vise. Man ønsker seg selvsagt ting og man ser det for seg. Alikevel tror jeg at man blir like lykkelig uansett hva man får. Det er jo noe man har skapt selv og ingenting kan overgå det!

[Gjest Purple Haze]

Jeg ønsket meg også døtre. Første svangerskap fikk vi ikke vite på ultralyd hva kjønnet var, så jeg hadde ikke peiling. Følte mest at det skulle bli jente, og klarte liksom ikke å se meg selv som guttemamma. Også ble det en gutt. Forelsket meg i han fra første stund, og var ikke det minste skuffet.

Da nr 2 var på vei, ønsket jeg veldig en jente. På ultralyden ville jeg ikke vite kjønnet, men tror du ikke babyen snudde rumpa mot kameraet, slik at vi helt tydelig kunne se det var en gutt! Jeg var litt skuffet i omtrent 20 sekunder, men tenkte så at ok - kjempefint for ungene å være to av samme kjønn Og det har det vært i alle år.

Ønsket meg et tredje og kanskje fjerde barn også, men naturen satte en stopper for det, så jeg fikk aldri noen datter. Litt sårt, men samtidig er jeg utrolig glad for gutta mine, og om det hadde blitt en eller to til kunne det fort blitt gutter det også

[Lilla-dings]

Jeg ønsket meg helt klart en jente. Det har jeg alltid gjort. Selv er jeg veldig jentete, og har liksom alltid sett for meg at en dag skulle jeg kjøpe kjoler til datteren min og dolle henne opp i rosa.

Da datoen for ultralyd kom, lå den lille med stumpen til, og vi fikk ikke vite kjønn. Vi bestemte oss da for å dra på 3D i uke 26-30, og tiden mellom uke 18 og uke 26 brukte jeg da på å bli kjent med den lille i magen. Plutselig var det ikke så nøye hvilket kjønn det var. Bare jeg kjente de daglige sparkene var alt vel. På 3D fikk vi vite at det var en liten jente, og da var det helt greit. Det kunne liksågreit vært en gutt. Jeg var blitt i den lille i magen og kjønn var plutselig ikke viktig.

Så ta det med ro. Det er ganske normalt å ha det slik, og for mange er dette noe man ikke snakker om - fordi man kan bli sett ned på for å favorisere det ene kjønnet foran det andre. Du blir nok glad uansett hva det blir.

[Gjest Gjest]

Vet dette er litt "ulovlig" å føle, men jeg må bare høre om det finnes flere der ute...

Jeg ønsker meg sånn en datter. Er gravid for første gang, og tenkte ikke på dette før jeg ble gravid, men nå har denne tanken slått rot:(

Kjenner at jeg håper sånn at dette er en jente, for da er det ikke så farlig hva nestemann blir. Vi skal bare ha to. Ønsker helst to jenter eller en av hver.

Off, får dårlig samvittighet av å skrive dette, og jeg vet vi er heldige som kan bli gravide og at dette er uviktig egentlig, så plis ikke halshogg meg nå. Er ikke godt å sitte med slike følelser.

Jeg VET at jeg kommer til å elske babyen uansett altså. Lurer på om det bare er hormontull.

Noen med liknende tanker innerst inne?

*skamfull*

Anonym poster: f9fd7a3195fc5c172478b929f5036538

Så hvorfor poste det her i forumet for ufrivillig barnløshet?

[AnonymBruker]

Så hvorfor poste det her i forumet for ufrivillig barnløshet?

Det er da et forum for prøvere også, uansett om man blir lett gravid:)

Virker jo som det er en veldig vanlig følelse å sitte med da, godt å se at andre også tenker som jeg.

(Blir jo selfølgelig glad om det er gutt også, og at det er friskt ert viktigere enn kjønn åpenbart:))

Anonym poster: f9fd7a3195fc5c172478b929f5036538

[Gjest Gjest]

Det er da et forum for prøvere også, uansett om man blir lett gravid:)

Virker jo som det er en veldig vanlig følelse å sitte med da, godt å se at andre også tenker som jeg.

(Blir jo selfølgelig glad om det er gutt også, og at det er friskt ert viktigere enn kjønn åpenbart:))

Anonym poster: f9fd7a3195fc5c172478b929f5036538

Virker ikke slik på meg, nei.

[Gjest norah]

Det kan godt være jeg selv får et sterkt ønske om ett kjønn om jeg selv blir gravid, men jeg synes ikke det er noen grunn til å legitimere de følelsene noe utover dette ovenfor meg selv eller andre.

Jeg forstår at det er normalt og naturlig, men det er jo også følelser som sjalusi/utakknemlighet/bitterhet/egoisme osv.

Jeg dømmer ikke meg selv nord og ned om jeg får dem, men jeg forsøker jo å bytte det ut med andre følelser/tanker.

For meg er det utrolig rart med disse "jeg vil så inderlig ha ett kjønn" ønskene, det blir som å ønske seg en type personlighet eller kvalitet i et barn, som eksempelvis å inderlig ønske seg et svært musikalsk begavet barn/atletisk anlagt/svært skoleflink e.l - og at man legger ting litt opp etter dette.

"Åh, nå fikk jeg et barn som spiller sur fiolin, da får jeg bli gravid igjen og sørge for å ta ungen i musikkbarnehage". Satt på spissen, men egentlig ikke. Jeg vet om flere som har fått ett eller to ekstra barn for å satse på at det blir et annet kjønn enn det foregående, eller som sier "flaks at jeg fikk to ulike kjønn, da slipper jeg å ha flere enn to".

Det går for meg inn i kategorien "mye vil ha mer", og selv om jeg tror den følelsen kan komme hos meg også - så er det jo ikke noe jeg kommer til å la meg selv kverne rundt på.

Det er jo ikke spesielt etisk riktig eller fornuftig om man tenker seg godt om - selv om jeg kan forstå følelsen.

[Sola^]

Nå har ikke jeg vært gravid da, men som storesøster så ønsket jeg meg inderlig en lillesøster. Vi viste jo ikke hva som kom så jeg sa god natt lillesøster til magen hver eneste kveld. Jeg hadde jo bestemt at jeg skulle få en lillesøster. Så kom telefonen om morgenen og mormor som da passet meg forteller at jeg hadde fått en lillebror. Jeg jublet av glede og hoppet så godt jeg kunne der jeg satt fastspent i bilen. Den gleden over at det ikke var noe galt, bare en perfekt baby! Det at jeg hadde blitt storesøster, den gleden glemmer jeg aldri! Den dag i dag så er jeg overlykkelig over å være den eneste jenta i familien.

Og eg satte meg ned og stortuta resten av dagen fordi det ikkje vart ei lillesøster. Kva skulle eg med ein lillebror, eg hadde jo to storebrødre allereie...

[Chloe-]

Virker ikke slik på meg, nei.

TS har presisert både i HI og i det siterte innlegget at kjønn ikke er viktigst.