Gå til innhold

Jeg har mistet kjæresten min :'(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg synes så ufattelig synd på deg, og tårene bare renner når jeg leser det du skriver her inne. Jeg kan bare ikke forestille meg den smerten du føler akkurat nå, men ønsker uansett å sende deg tidenes største, varmeste og mest trøstende klem selv om det ikke hjelper i mer enn et kvart sekund. :klem:

Anonym poster: 53c0c7d032474cd5a6a57d2d7c7c1224

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sender deg SÅ mange gode og varme tanker, TS! Ufattelig hvorfor slikt skal skje! Han vil uansett alltid være med deg og se over deg for alltid uansett hvor du er, til alle tider, alltid :hjerte: Masse varme klemmer :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som tatt ut av et mareritt. Etter å ha lest de første innleggene med tårer i øynene og klump i halsen har jeg kviet meg for å gå inn hit igjen. Men jeg føler så mye med deg. Ord blir fattige når man mister det kjæreste man har, men vit at det er mange som tenker på deg. Min dypeste medfølelse i sorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg tenker på deg. Har tenkt på deg helt siden jeg leste denne tråden for første gang. Sender deg varme tanker og god styrke. Du har min dypeste medfølelse.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal skrive.. jeg bare gråter med deg.

:klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tinkerbell

Dette var utrolig trist lesing, fikk tårer i øynene. Vet ikke hva jeg skal skrive, ord blir fattige. Jeg tenker på deg, du har min dypeste medfølelse :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her..

Åh <3 Tusen takk igjen, alle sammen. Dere er så nydlige, og at så mange tenker på meg... nei, jeg blir helt målløs!!

Begravelsen er unnagjort, og jeg sitter igjen med... ingenting. Det var så hardt!! Trudde jeg skulle besvime av gråt flere ganger. Jeg fikk litt tid alene med Ken før begravelsen begynte. Jeg har ikke vært så nær han siden ulykkesdagen. Jeg bare lå der egentlig, halvveis over kista, å strigråt. Tenkte "Under her ligger min kjære". Jeg trur jeg følte hans nærvær. Jeg trur han var der med meg. Etter begravelsen ville jeg bare hjem, utslitt etter all gråtinga fikk jeg lyst til å bare ligge ned i senga, spraye parfyma hans på puta, og sove..

Dette er en helvettesperiode i livet. Jeg vet jeg må gjennom dette, men det er hardt. Jeg ser ingen målstrek i denne sorgen, og vil vell heller ikke se den før om mange mange år. Jeg bærer på så mye tanker, så mye føleser.. Jeg bærer på en så stor sorg som jeg ikke kan måle med noe annet. I ett sekund hadde jeg et trygt forhold med gutten jeg elsker over alt, som jeg hadde en fremtid med, en jeg ville ha hund, barn og hus med.. I neste sekund har jeg ingenting annet enn minner og en lang vei og gå.

Inatt drømte jeg om han. Ikke noe spesielt egentlig. Bare at vi satt å så på tv og lagde mat. Og det er jo akkurat det jeg savner mest. Hverdagslivet med han, legge meg med han, våkne opp med han..

Mine fremskritt: Jeg har begynt å prate litt igjen, men orker ikke så mye om gangen. Mamma og pappa er svært beskymret, noe jeg skjønner, men jeg kan ikke late som jeg har det bra, jeg kan ikke late som jeg smiler, jeg kan ikke late som at livet går videre uten gutten min. Jeg vet det går videre etterhvert, men ikke akkurat nå. Jeg mangler jo en stor del av livet mitt. Jeg mangler egentlig alt som jeg hadde før. Jeg står jo på ustø grunn uten å vite hvor jeg skal gå. Jeg føler meg så alene uten han :(

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare at du skal vite at du er i tankene mine og i hjertet mitt. Skulle sånn ønske at det var noe jeg kunne gjøre for deg!

Sender gode tanker og varme klemmer til deg <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig trist å lese, har fulgt tråden fra starten men ikke egentlig visst hva å skrive. Men min sterkeste medfølelse, og masse gode og varme tanker går til deg. Syns du skriver bra og skjønner at det kan være en god måte å få ut litt tanker. Skjønner også at foreldrene dine blir bekymret, spesielt hvis du ikke klarer å prate om det - en idé kunne jo i så fall vært å vist dem denne tråden, om da ikke det blir litt for personlig. Da får de i alle fall sett litt dine tanker og hvordan du håndterer det og det kan være litt lettere for de å hjelpe deg :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet på skolen å tenkt på deg i hele dag.

:( <3 Skulle så inderlig ønske det var noe jeg kunne gjøre.

Anonym poster: 8851e007ece030f3b945b5dd981dbc1f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ord blir fattige i en sånn situasjon.. Tenner et lys for deg i kveld, og tenker på deg.

Ufattelig trist å lese, og ingen fortjener å oppleve noe sånn. :(

Varm klem til deg<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk dere <3

Minner dukker stadig opp. Både store og små ting, ned til de minste detaljene av minner man egentlig ikke husker. Jeg fant en film på dataen hvor jeg filmet en bryllupsdans, han står litt foran meg, titter på meg med et søtt smil å sier "Tenk at vi to må stå sånn å danse en gang og". Han hata å danse, men en robotdans for å muntre meg opp med var han flink til. Jeg savner robotdansen, jeg savner måten han trøstet meg på. Når han holdt meg tett inntil brystet og strøk meg i håret.

Venner og bekjente sier "han har det bra nå da..", JA, men han hadde det jo bra her og!! Det er HER han skulle vært, her med meg, familien og vennene.. Hvorfor forsvant han? Hvorfor skal jeg få leve videre mens hans tid her på jorda er over? Hvorfor skal alt han har jobba for og oppnådd, plutselig bare ikke bety noe mer?

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff jeg har lest tråden uten å kommentere, da jeg rett og slett ikke ante hva jeg kunne si eller gjøre. I situasjoner som dette så vil man ikke si noe feil heller. :(

Jeg sender mange klemmer og har tenkt ofte på deg, selv om jeg ikke kjenner deg så føler jeg så utrolig med deg!

Når en person blir borte, blir alle minnene forsterket - det har i alle fall jeg opplevd da jeg mistet en av mine bestevenninner. Man husker de rareste tingene.

Og angående den kommentaren: de har det bedre nå..

Jeg vet ikke, da folk sa det til meg (ikke at jeg prøver å sammenligne å miste en god venninne med en kjæreste) så hadde jeg mest lyst å hyle det du skriver: de hadde jo det helt fint her og!

Til foreldrene dine, så bør du kanskje nevne når du er klar for det, at du har funnet en liten ventil for alle dine følelser. Om du ikke vil vise dem tråden kan du si at du skriver det av deg, og det er jo det du gjør nå:) Foreldre vil bekymre seg mye, spesielt om man ikke snakker med dem om det. Da sitter de der med sine egne bekymringer og tanker.

Jeg ville bare komme innom og sende deg en :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det skjærer i hjerte. herregud. :(

klem til deg TS <3

Anonym poster: 8851e007ece030f3b945b5dd981dbc1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dette er noe av det verste jeg har lest her inne. Og eneste tråden gjennom mange år som gjest og bruker på KG som har fått meg til å gråte.

Tror ikke jeg vil lese de to neste sidene i tråden, da får jeg ikke sove. Og jeg må sove nå, skal i et viktig møte i morgen.

Men kjære AB/TS, alle gode ønsker fra meg. Trenger du meg til noe, send meg en PM. Jeg er en voksen dame med både livserfaring, empati - og tid!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarte nesten ikke lese den siste linjen pga. tårer...

Håper det ikke tar for lang tid for deg å få hverdagen tilbake.

Stakkars, lille deg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...