Min vei til å bli det beste jeg kan bli!

[Gjest Loverdose]

Joda... Før eller siden må jeg komme i gang, og tror at det nå virkelig er på tide at jeg sparker meg selv i rumpa og kommer meg fremover.

Jeg har siden tidenes morgen slitt med depresjon, jeg har diagnosen unipolar lidelse og er så klart medisinert for dette. Er en skikkelig pilleknasker og før jeg ble medisinert, spiste jeg mat i overflod fordi at det i min verden var den beste medisinen for meg. Dette har endt med overvekt og litt for mye fett både på lår og mage. Ettersom jeg sliter med enorm prestasjonsangst, er trening på treningssenter uaktuelt. Det hender også at jeg får sammenbrudd når jeg trener alene i leiligheten! Dermed er trening et trist kapittel for meg...

Noe jeg også har slitt med hele livet, er dårlig selvtillit. Når jeg gikk i barnehagen og på barneskolen ble jeg mobbet, fikk ofte slengt etter meg at jeg var stygg og feit. Det verste er at jeg ikke var feit når jeg var liten, jeg var syltynn... Dette gikk selvfølgelig hardt innpå meg, og årene gikk, til slutt endte det med at jeg begynte å spise og spise og spise, uten stopp. Plutselig var jeg oppe i 85 kg. Etter at jeg traff kjæresten for ett år siden, gikk jeg ned i vekt. Dette kan være på grunn av at jeg på dette tidspunktet gikk mye til og fra skolen, begynte på p-piller, ble seksuelt aktiv osv. Så det resulterte i at jeg gikk ned 10 kg, vekten stabiliserte seg på 75 kg.

Nå er jeg mellom 68, 69 og 70 kg, har ikke vært over 70 kg på en god del uker. Så nå gjenstår 10 kg ned! Og det burde da ikke være et problem å klare....?

Jeg prøver å holde meg ganske anonym her på forumet. Jeg har vist ansiktet mitt i bildetråden, men har aldri lagt ut navnet mitt og alderen - og dette velger jeg å holde hemmelig fremover. Jeg er student og har jobb i helgen, jeg er vaskekjerring.

Hva denne dagboken kommer til å handle om vet jeg ikke, men kommer nok til å skrible ned tankene mine og loggføre mat og eventuelt trening om jeg kommer i gang med det. Er inne i en god periode for tiden, selvtilliten er på topp og ingenting kan gå galt. Liker når jeg har det slik, for da føler jeg at jeg greier ALT. Mitt største mål er å bli den personen jeg drømmer om å være, og min største inspirasjon er meg selv og drømmene mine. Jeg setter ikke urealistiske forventninger til meg selv og jeg har ikke et falskt syn på omgivelsene og eier ikke vrangforestillinger for fem flate ører. Så dette skal nok gå fint, håper jeg.

[Gjest Loverdose]

Nå skal jeg kose meg med chips og dip for siste gang! Fra i morgen av blir chips boikottet, ettersom jeg legger ekstremt på meg av chips. Har funnet ut at den største kilden til fettet som disser på kroppen min er potetgull. Det er ganske synd, ettersom jeg er veldig glad i chips... Nå ble det mye chips her. Jeg gleder meg til å spise chips!!! Jeg har også en stor svakhet for sjokolade, og jeg kommer til å tillate meg selv å spise litt sjokolade i helgene. Chipsen derimot.............. Fy.

Skal vaske håret og fjerne sminken før jeg slår meg ned i senga med chips, dip og en film på skjermen. Skal se Kautokeino Oppgjøret. Jeg har aldri sett den filmen, selv om sikkert 98% av Norges befolkningen har sett den. Så treg er jeg. Etter det blir det litt øving til en prøve jeg har i morgen, så senga. Sov så lenge i dag at jeg trenger litt mindre søvn i natt. I morgen kommer kjæresten min også, gleder meg som en liten drittunge. Har jo ikke vært borte ifra han mer enn 3 dager, men likevel. Blir jo glad for at han kommer å besøker meg. Står så mye kos på menyen at han kommer til å bli overdosert. Jeg blir instant happy så snart jeg får litt kos, jeg er en skikkelig kosejævel.