Fionel prøver igjen

[Hills]

Hhar lest hele boken din å må bare si at jeg ønsker deg all lykke og hell videre.

Kaster alt babystøv som finnes din vei å håper snart det er en liten spire som klorer seg fast <3

Masse god bedring, og lykke til!

[fionel]

Hhar lest hele boken din å må bare si at jeg ønsker deg all lykke og hell videre.

Kaster alt babystøv som finnes din vei å håper snart det er en liten spire som klorer seg fast <3

Masse god bedring, og lykke til!

hei :D oj lest hele boken? Det er ikke dårlig takk for gode ord<3 tar imot babystøvet med åpne armer :D:D ha en flott lørdagskveld :D

[Pentu]

Hei dere nå er endelig kommet oss hjem :D jeg ble plutselig skikkelg dårlig med oppkast,feber og alt sånn. Dro til legen og plutselig visste jg ikke hva jeg het eller noe som helst. Så det ble rett inn på sykehuset med intrevarnøst og det hele. Dagen etter kom tr.. Alle symptomer er der enda, og det er veldig utvannet blod og ingen mensen smerter. Så ganske unormal og grei tr. Ihvertfall. Nå har jeg gått og følt meg fyllesyk i tre dager ikke har jeg drukket heller. Jeg drakk en drink på nyttårsaften etter negativ test, og da gikk alt galt... Jeg vurderer litt og ta en test men tror ikke det er noe poeng siden en form for tr har kommet.. Så da er vi pp 4 (6) :/ ha en fin helg alle sammen!

Uff, du har virkelig fått gjennomgått du. Og på ferie av alle ting. Håper du føler deg bedre og at kroppen din er på plass igjen snart.

Min tr er også ganske rar denne gangen, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med at jeg er syk i tillegg, jeg aner faktisk ikke. Jeg kjenner jeg er redd for å håpe for mye.

[Favole]

God bedring, og lykke til med prøvingen videre! Håper det klaffer for dere igjen veldig snart

[fionel]

Uff, du har virkelig fått gjennomgått du. Og på ferie av alle ting. Håper du føler deg bedre og at kroppen din er på plass igjen snart.

Min tr er også ganske rar denne gangen, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med at jeg er syk i tillegg, jeg aner faktisk ikke. Jeg kjenner jeg er redd for å håpe for mye.

ja det er alltid skummelt å håpe for mye :/ men på en annen side, hva har man uten håpet?

[fionel]

God bedring, og lykke til med prøvingen videre! Håper det klaffer for dere igjen veldig snart

takk for det!! :D

[le_ofte]

uff, så kjedelig. håper turen hjem gikk bra tross dårlig form.

Sender deg litt babystøv <3 og jaa, man må håpe

[fionel]

uff, så kjedelig. håper turen hjem gikk bra tross dårlig form.

Sender deg litt babystøv <3 og jaa, man må håpe

turen hjem gikk så som så.. Men vi kom oss nå hjem i senga begge to:D utrolig hvor mye man setter pris på hjemmet sitt når man opplever sånne ting :D tar imot babystøvet med åpne armer :D

[Pentu]

ja det er alltid skummelt å håpe for mye :/ men på en annen side, hva har man uten håpet?

Nei det er sant det

[Villa90]

Kjedlig å høre at du ble syk på ferie, og at en form for Tr har kommer:(

Godt bedring og jeg krysser fingrene for deg i håp om at det er en falsk tr :D

[Nuttapia]

Velkommen hjem!

Oioi, snakk om en dramatisk avslutning på jula! Er du i bedre form nå eller? Har TR gitt seg?

Goood bedring

[fionel]

Velkommen hjem!

Oioi, snakk om en dramatisk avslutning på jula! Er du i bedre form nå eller? Har TR gitt seg?

Goood bedring

Ja jula fikk en hard avlsluttning. Formen er nesten på topp igjen nå :D Endelig! TR kom og dro etter 4 dager Takker for det!

[sullå]

Jøss, kjipt å bli så syk når du er på ferie Hørtes ikke bra ut! Og du, håpet er noe av det beste vi har, så fortsett med det! Men det ser vel ut som neste PP har startet nå, tvi tvi!!!

[fionel]

Så var det natt igjen da.. Enda en natt uten søvn gitt! Nå gidder jeg liksom ikke prøve å ligge i senga lenger heller, ikke så alt for mange timene til alarmen ringer.. Og jeg kjenner meg selv, så hvis jeg kun får sovet i 2-3 timer, har jeg en dårligere dag, en om jeg ikke sover noen som helst. Så da ble det heller til at jeg sto opp, kanskje jeg endelig kan få vasket alle skapene på kjøkkenet ?

Med timer i sengen uten å sove, å en man som ligger å snorker ved siden av deg, ja da kommer det masse tanker. Man kan prøve å vri seg unna dem, prøve å lure kroppen til å tenke på noe annet, men vi vet da alle at det ikke virker? I natt er jeg i det håpløse hjørnet igjen. (jeg tenkte tidligere i dag over det ordet der, "håpløs" ofte kan man bruke det om andre mennesker eller ting.. Man kan si fx: ååh du er så håpløs i en negativ setting. Men om man ser på ordet, vil jeg heller si at det omhandler ett menneske som har gitt opp håpet, ja som rett og slett er tom for håp... Og sånn føler jeg meg nå, jeg begynner å føle at vi ikke vil komme i mål. Ja ihvertfall ikke på denne måten. Jeg ser venner rundt oss som prøver å få barn, får barn eller som har barn.. GUD for en lykke de må kjenne på! Mange tok litt avstand til oss da vi mistet, men nå begynner de å komme tilbake. Og det er jo vel og greit det... Men noen av de har det med å si/tenke/mene at nå er jo vi kommet over det som skjedde, så nå er det bare å glede seg til å få barn.. For det første så NEI, vi er ikke kommet over det som skjedde. Ihvertfall ikke jeg! Jeg klarer ikke komme 100% over det som skjedde, det vil følge meg i en lang lang stund til. Ja jeg har så klart kommet langt, og er på god vei opp igjen

For det andre man har INGEN garantier for at man faktisk vil få barn, ja jeg vet det er idiotisk å sitte å skrive/si sånne ting. og jeg kommer nok til å få en del kommentarer nå på at vi har kun prøvd i 6 mnd, og vi har kjent på lykken, men vi har også kjent på den ekstreme bunnløse sorgen, og vi kjenner på en stor bit av den sorgen hver eneste mnd den pinner kun vil vise en forbanna strek også!! Ja det kommer nok til oss også, men jeg klarer bare ikke helt å se det.... enda....

Edit: her ble det utrolig mye klaging, og dette ble veldig langt!! Beklager, kan vel skylde bittelitt på null søvn, og den utrolig sympatiske musikken jeg hører på atm

[Nuttapia]

Kjære du!

Vi har ikke opplevd det dere har, men jeg skjønner likevel godt at det å miste en spire er ganske tungt.

Det er synd å lese at folk tok avstand da det skjedde, det er jo da dere trenger mest omtanke, med mindre dere trakk dere ubevisst unna for å være alene? Og det er jo hårreisende å lese at de har meninger om hvilken tilstand dere er i nå Men sånn er folk. De mener noe, fordi de er redde for å føle og vise dere nærhet og kjærlighet. Er ikke det litt typisk oss mennesker?

Har du ei venninne eller en kompis som du snakker lett med om dette? Som forstår?

Jeg skjønner at det er vondt å se mange rundt seg, som blir gravide med en gang etc. Vi ble gravide i 2.pp. Jeg var forberedt på at det kom til å ta mye lenger tid, for jeg leser på forumene at mange sliter, eller har slitt.

Jeg leste om mange triste prøvere, og det er sjeldent mye man kan si for å trøste.

Jeg TROR at det viktigste i hver pp, at man koser seg, har en så naturlig og rolig positiv innstilling som mulig. Skjer det, så er det fantastisk, men inntil da skal jeg leve som vanlig. Det tenkte jeg etter 1pp, for ting går jo litt opp for en når man ikke ser to streker på testen. Selvom det kun er første runde.. For det går jo normalt 4 uker for hver pp. Og det kan virkelig føles som evigheter.

Jeg kjenner meg selv igjen i våkenetter.. Jeg har et par slike runder i året hvor jeg må ta fri fra verden, men jeg klarer ikke som deg, å reise på jobb etterpå

Dette ble sikkert rotete og teit, og sikkert ikke det du ville lese, men vil du skal vite at du har min dypeste medfølelse Håper denne uka blir litt bedre for deg!

[Hills]

Kjære deg...

Du har all min forståelse.

Ingen skal komme å se de vet hvordan det er å stå i dine sko, det er det bare du selv som vet.

De følelsene du har er realistiske for deg, og det du har vært gjennom skal ingen komme å si noenting på hva anngår dine følelser.

6 mnd er ikke lenge i den forstand, men selvfølgelig virker det som en hel evighet når man sårt lengter etter en liten spire som skal klore seg fast, ikke minst når man har mistet å vært gjennom det dere har!

Her har vi prøvd i bare 2 mnd, men jeg sluttet på prevansjon i september og vi har hatt jevnlig sex helt siden det, så teoretisk sett har vi vel årøvd i 4 mnd.

Ikke lenge det heller om man skal begynne å tenke på definisjonen på 1 år.

Vet du hvordan jeg reagerte da TR kom sist mnd?

Tårene trillet!

Jeg satt i dusjen, gråt å gråt.

Sa det ikke til en levende sjel, for de måtte jo ha trodd jeg var gal?

Det vondeste når man prøver å kjenner på slike følelser, er nettopp følelsen med å ikke føle seg bra nok.

I hytt og gevær så popper det ut unger på alle kanter, ja tilogmed hos de som ikke egentlig prøver!

Det er så hygelig og høre, samtidig river det hjerte å sjel i filler.

Prøv å senke skuldrene dine litt nå kjære deg, fokuser på DEG,ikke på noen andre.

Vær en liten smule egoistisk.

Personer med så mye følelser som det virker til at du har, tenker ofte mer på andre enn seg selv, jeg tror noe av hovedproblemet faktisk ligger der.

Man gjør ALT for alle andre, men forventer bestandig svært lite igjen.

Når man da ser alle andre bli gravide og ikke blir det selv, så blir man helt knust og tenker at DEN gleden kunne man også i det minste fått selv.

Hva liker du å gjøre BARE for din del?

Strikke,svømme,gå tur?

Som jeg sa til en pasient her en dag.... (sjefen humrer å ler enda av det der)

Ta deg ett glass vin, legg beina på bordet, tenn masse levende lys, pust ut og KOS deg.

Gjør noe kunn for deg selv og din egen kropp å helse.

Om du er veldig bekymret for om det er noe "galt" så kan du vurdere en privat time til gyn?

Altså bare for å få slappet av for din egen del?

Her skal vi til gyn (privat) neste mnd å teste oss begge to.

Ikke fordi det pr.definisjon skal være noe galt med noen av oss etter 4 mnd, men fordi jeg er livredd det skal være det.

Phu, dette ble vannvittig langt, men jeg kjenner sååå på de følelsene du beskriver, å får vondt i hjertet mitt av deg...

Håper dagen på jobb gikk ok tiltross lite søvn.

En stor klem sendes til deg fra meg!

[Favole]

Det er da slettes ikke opp til noen andre å tenke, eller å si høyt, at en er kommet over noe slikt, og det bare er å glede seg. Hadde noen sagt noe slikt til meg hadde jeg nok aldri snakket til vedkommende igjen! Noe så frekt! Det er snart ett år siden vi mistet første gangen, og jeg kjenner tårene presse på, og klumpen som vokser i halsen hver gang jeg tenker på det. Gråt hver dag i jula når jeg begynte å tenke på at vi egentlig skulle hatt en baby sammen med oss. Uansett hvor mange PPer man har hatt, så er det like knusende hver gang TR kommer, for det er jo en grunn til at man begynte å prøve, og da vil man ikke se den jævla tanta på lenge.

Tillat deg selv å bruke tid på å komme deg, ikke la noen andre fortelle deg hvordan du skal føle det, eller hva som er korrekt tidsperspektiv i din situasjon. Det er ditt liv, dine følelser og dine tanker. Vær forbannet, trist og lei når du trenger det, så slipper du at det står i veien for deg når den ultimate lykken kommer.

Vet så inderlig godt hvordan du har det, og det å være prøver er pinadø ikke for pingler! Stå på, kjære deg! Stooor klem!

[fionel]

Jeg blir su utrolig rørt av å se hvor mye støtte dere her inne har å komme med! Det er helt fantastisk. Jeg ha veldig lyst til å svare dere en og en, så det skal jeg sette meg ned og gjøre etterpå! Igjen TUsen Takk!

[Lilywhite]

Jeg synes det er ubetenksomt av andre å si at dere "sikkert har kommet over det nå"... Enig med de andre i at de som ikke har opplevd SA skal holde seg for god for å si noe sånt, fordi man har ikke noen forutsetninger for å si noe om det Jeg har jo ikke opplevd det selv heller, men jeg kan veldig godt se for meg at det noe som er veldig vanskelig å komme over, og spesielt når man ikke har blitt gravid igjen enda...

Når jeg tidligere har kommentert at dere bare har prøvd i 5-6 måneder, så er det ikke meningen å være ufølsom eller frekk, men prøvingen blir jo lett altoppslukende, og det kan være greit å prøve å fokusere litt på andre ting også (akkurat det har jeg jo faktisk en del erfaring med Det var en periode jeg selv var ganske opphengt, men det blir altfor slitsomt i lengden når ting tar så lang tid som det gjør for oss, så selv om det ikke er noe i verden jeg ønsker meg mer, så må jeg rett og slett finne andre ting å glede meg over også...)

Når det er sagt så håper jeg det lykkes for dere igjen snart!

[fionel]

Kjære du!

Vi har ikke opplevd det dere har, men jeg skjønner likevel godt at det å miste en spire er ganske tungt.

Det er synd å lese at folk tok avstand da det skjedde, det er jo da dere trenger mest omtanke, med mindre dere trakk dere ubevisst unna for å være alene? Og det er jo hårreisende å lese at de har meninger om hvilken tilstand dere er i nå Men sånn er folk. De mener noe, fordi de er redde for å føle og vise dere nærhet og kjærlighet. Er ikke det litt typisk oss mennesker?

Har du ei venninne eller en kompis som du snakker lett med om dette? Som forstår?

Jeg skjønner at det er vondt å se mange rundt seg, som blir gravide med en gang etc. Vi ble gravide i 2.pp. Jeg var forberedt på at det kom til å ta mye lenger tid, for jeg leser på forumene at mange sliter, eller har slitt.

Jeg leste om mange triste prøvere, og det er sjeldent mye man kan si for å trøste.

Jeg TROR at det viktigste i hver pp, at man koser seg, har en så naturlig og rolig positiv innstilling som mulig. Skjer det, så er det fantastisk, men inntil da skal jeg leve som vanlig. Det tenkte jeg etter 1pp, for ting går jo litt opp for en når man ikke ser to streker på testen. Selvom det kun er første runde.. For det går jo normalt 4 uker for hver pp. Og det kan virkelig føles som evigheter.

Jeg kjenner meg selv igjen i våkenetter.. Jeg har et par slike runder i året hvor jeg må ta fri fra verden, men jeg klarer ikke som deg, å reise på jobb etterpå

Dette ble sikkert rotete og teit, og sikkert ikke det du ville lese, men vil du skal vite at du har min dypeste medfølelse Håper denne uka blir litt bedre for deg!

Først vil jeg bare si tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen snne flotte ord i dagboken min Om vi trakk oss unna, eller de det kan jeg ikke svare på. Men det var nok en god kombinasjon kan jeg tenker meg. Jeg var vel ingen drøm å tilbringe tid med kan jeg tenke meg. Jeg snakker med dette med ett par veninner, men de tenker ikke i de banene jeg gjør, og de sier jo som de fleste andre: Det går igjen snart! Og jo det er jo veldig sant!

ja for mange er ett par sånne runder nødvendige, der du bare kan tenke og være alene.. Hele "verden" sover jo, så man behøver liksom ikke tenke på andre mennesker da Og jo dette var akkurat det jeg trengte faktisk :D :hug: