Bosette seg og få barn på et sted man ikke liker dialekta?

[Emlandiaa]

Nå har ikke jeg fått barn enda og dialekta er ikke så viktig heller men når jeg tenker på det ville jeg velst ikke bodd på den delen av øslandet som det snakkes pent( der det snakkes breier har det ikke noe å si). Siden jeg også bor i Trøndelag, men ikke i Trondheim, hadde jeg egentlig også syntes det ville vært rart og hatt barn som snakker veldig pen Tronheims dialekt.

[Lutetium 71]

Du kan jo kanskje fikse det da, la barnet ha så lite kontakt med barn som har den dialekten du ikke liker, og sett barnet foran tv i 12 om dagen, med programer der de snakker den dialekten du vil barnet skal burke. Så ordner nok alt seg..

Det beste for deg må være å flytte utenlands om du har eller får barn. Du synes jo alle norske dialekter er fæle.

Jepp! Brysomt med alle disse dialektene. Det beste hadde nok vært om ungene fikk null norskopplæring, og man heller gikk over til engelsk over hele fjøla (pur oxford-engelsk, best å standardisere fra starten av). Den store fordelen er at vi slipper å gå i samme fellene de gjorde i England, som for eksempel å tillate skotsk og cockney (ÆÆæsj!). For ikke å snakke om det rare språket som høres ut som en ubestemmelig blanding av islandsk og nederlandsk.

Endret 3. oktober 2012 av Lutetium 71

[Gjest Vena Cava]

Kunne du bosatt deg og fått barn på et sted du ikke liker dialekta?

Jeg har dette dilemmaet, og ja, jeg vet det høres veldig teit ut. Problemet er at dette stedet er det som er mest naturlig for meg og samboeren min å slå oss til ro på, men der snakker de den mest grusomme dialekta jeg vet om. En ting er å høre andre snakke den, men om våre kommende barn skal snakke den også? Tanken er forferdelig.

Jeg vil ikke si hvilken dialekt det er snakk om, det er ikke dialekta i seg selv jeg vil diskutere

Anonym poster: f2312e9fed01a894254046c77b3016e7

Men Gud...din største bekymring er at ungene dine skal snakke stygg dialekt?

Jeg flytta fra nordnorge til Bergen, det sier litt jeg ble vant til det til slutt, og nå syns jeg den er helt ok, om ikke fullt levbar. (Men heldigvis snakker ikke ungen min som en bergenser, og jeg er evig takknemlig for det )

Du blir vant til det, uansett dialekt. Uansett kan jo ungene bli flerspråklige? Snakke deres dialekt hjemme men legger om når de er på skolen f.eks det gjorde jeg da jeg var liten.

Endret 3. oktober 2012 av Håhinglå

[AnonymBruker]

Men Gud...din største bekymring er at ungene dine skal snakke stygg dialekt?

Jeg flytta fra nordnorge til Bergen, det sier litt jeg ble vant til det til slutt, og nå syns jeg den er helt ok, om ikke fullt levbar. (Men heldigvis snakker ikke ungen min som en bergenser, og jeg er evig takknemlig for det )

Du blir vant til det, uansett dialekt. Uansett kan jo ungene bli flerspråklige? Snakke deres dialekt hjemme men legger om når de er på skolen f.eks det gjorde jeg da jeg var liten.

Hvor skriver jeg at dette er min største bekymring?

Det er selvfølgelig ikke dette som avgjør hvor vi skal bosette oss. Det er litt åpent for hvor vi havner, så når jeg tenker på de aktuelle plassene var dette en tanke som meldte seg. Jeg synes ålesundere snakker helt grusomt, og vil da helst ikke at våre kommende barn skal ha den dialekta - om jeg får velge. Sannsynligheten er jo stor for at de får dialekta til det stedet vi bor. Så da lurte jeg rett og slett på om dette var noe andre tenkte over også, og det er det vist

TS

Anonym poster: f2312e9fed01a894254046c77b3016e7

[Gjest white tiger]

Jeg synes det er flott at vi har så mange unike dialekter i Norge jeg. Synes alle dialekter er sjarmerende på hver sin måte. Husker at alle snakket Oslo-dialekt på barne-tv når jeg var liten, og at alle vi barna la om til Oslo-dialekt når vi lekte. Nå er det befriende å høre at flere dialekter har fått innpass i barne-tv, men fortsatt snakker barnehagebarna Oslo-dialekt når de leker sammen. 5-åringen min, en barbiedukke til en annen: "Åh, du er så tet" (teit).

Har du vurdert å bo litt utenfor Ålesund ts? Ca 15 min+. Der er dialekten annerledes.

[Gjest Nica.]

Jeg frykter vel heller at de skal få en blandingsdialekt enn at de skal få dialekten som er her hvor vi bor nå.

[pingeline]

Wow, jeg vet faktisk ikke om en eneste dialekt jeg vil kalle stygg. Noe høres selvfølgelig veldig annerledes ut i forhold til det jeg er vandt med, og hvis jeg ser for meg under i dette øyeblikk så tenker jeg vel at de ville snakke som meg. Det er bare fordi de andre dialektene er såpass fremmede for meg. Jeg har forresten foreldre med to forskjellige dialekter, og snakker selv litt blanding.

Mange har nevnt trønderdialekten negativt, så jeg vil bare si at den er helt fantastisk i mine ører! Trøndere høres så varme og trygge og jordnære ut at jeg blir helt sjarmert bare av å høre på. Det er uten tvil den koseligste dialekten jeg vet om!

[AnonymBruker]

Oslo så klart, eneste stede i hele norge som er verdt noe som helst, resten er bønder, sauer og flått.

alle bønder sauer og flått har jo flyttet til Oslo for lenge siden

Anonym poster: 932cd4135de0b6cab669ee01c8aac459

[AnonymBruker]

Her som jeg er bosatt nå med barn nå har en dialekt som er helt for jævli, samtidig er hele området rett og slett "skjellsord" men tror ikke barna mine er blitt skadet ennå.

Anonym poster: 932cd4135de0b6cab669ee01c8aac459

[Rosinka]

Det er veldig morsomt for en utlandinger å lese hvordan selve nordmenn forholder seg til dialekter. Det er fortsatt uforståelig for meg den dialekten i Gudbrandsdalen folk rund meg snakker. Gud a meg jeg forstår nesten ingen verdens ting av dette språket! Det høres ut som om de bare mumler. Ingen tydelig ord, bare lyd og susing. Jeg vil aldri barna mine vil snakke en eller annen dialekt. Det er helt greit med riksmålet

[Gjest Wilhelmine]

Jeg synes alle dialekter har sin sjarm, og det sier også mye om tilhørighet. Jeg er stolt over å ta med meg bygdemålet mitt, som mange betegner som stygt, fordi det er der jeg er vokst opp - jeg hører til der. Klarer ikke å synes at noen dialekter er stygge, så hvilken dialekt ungene får spiller ingen rolle for min del