Finkels hverdag med baby i hus!

[finkel]

Va på do i sted, og oppdaget at jeg blødde. Var helt friskt rødt, og en del mengde på papiret... Ble så skjelven, svimmel og kvalm at jeg måtte legge meg i senga. Har ikke merket noe mer nå, og har ikke vondt... Hååper virkelig ikke at det er en SA på gang!

Endret 19. november 2012 av finkel

[Gjest roseduft]

Va på do i sted, og oppdaget at jeg blødde. Var helt friskt rødt, og en del mengde på papiret... Ble så skjelven, svimmel og kvalm at jeg måtte legge meg i senga. Har ikke merket noe mer nå, og har ikke vondt... Hååper virkelig ikke at det er en SA på gang!

hvordan går det med deg??

Har jo lest og hørt de som blør litt rundt den tiden tr egentlig skulle kommet.. Og også litt innimellom første mnd..

Har du blødd noe mer?

Krysser fingrene for at det ikke er spontanabort, og at det bare er spira som klamrer seg fast!!

Sender deg en stor god klem og omtenksomme tanker

[siebaeo]

Å, så ekkelt.. Det behøver definitivt ikke være en SA! Det kan være et sprukket blodkar for eksempel.

Krysser fingrene for at det ikke kommer mer! Og kommer det brunt kan det være rester av den blødningen du hadde nå. Har du hatt sex..?

Må satse på at det ikke er noe farlig!!

[finkel]

hvordan går det med deg??

Har jo lest og hørt de som blør litt rundt den tiden tr egentlig skulle kommet.. Og også litt innimellom første mnd..

Har du blødd noe mer?

Krysser fingrene for at det ikke er spontanabort, og at det bare er spira som klamrer seg fast!!

Sender deg en stor god klem og omtenksomme tanker

Å, så ekkelt.. Det behøver definitivt ikke være en SA! Det kan være et sprukket blodkar for eksempel.

Krysser fingrene for at det ikke kommer mer! Og kommer det brunt kan det være rester av den blødningen du hadde nå. Har du hatt sex..?

Må satse på at det ikke er noe farlig!!

Har ikke hatt sex. Det har ikke kommet noe mer blod heller... Var bare en tynn stripe på papiret nå, og det kan vel være rester av det som kom for en time siden. Kjenner bittelitt murring, men det har jeg gjort siden jeg fant ut at jeg var gravid, da. Før var det supert at jeg liksom kjente tegn til *noe*, men nå er det ikke gøy å kjenne murringer!

Nå kom jeg på at jeg fikk en blødning forrige gang jeg var gravid også, en uke senere enn det jeg har kommet nå. Da trodde jeg faktisk det var mensen (visste ikke enda at jeg var gravid), så kanskje jeg har lett for å få blødninger..? Mistet ikke da, og den blødningen varte i tre dager, og var ikke liten. Krysser fingrene for skjøre slimhinner!!

Forresten, er dette noe man ringer legen for...?

Endret 19. november 2012 av finkel

[siebaeo]

Jeg hadde en blødning i uke 8 sist jeg var gravid. Det var kanskje litt mer brunt, som en gammel blødning. Men på legevakten (som jeg ringte fordi legen min var borte) sa de at det var lite de kunne gjør hvis et var en SA. Men at jeg skulle se om det fortsatte, og gjorde det ikke det vr det mest sannsynlig ikke noe galt. Det gjorde det jo ikke heller..

Hvis du ikke klarer å slå deg til ro med det (selv om det nå forhåpentligvis ikke kommer noe mer, ingen uvanlige sterke smerter, store mørke blødninger osv) kan du jo be legen om å få tatt blodprøver..?

Hvis du har opplevd det før så er det jo ganske sannsylig at du faktisk HAR skjøre slimhinner! Og det skjer jo mye der nå som sikkert kan "lugge" litt

Jeg tror dette går bra!

[le_ofte]

Krysser fingrene for deg Finkel

[finkel]

Takk! Godt å ha noen til å roe meg ned litt... Tusen takk! Ser selv at det forhåpentligvis ikke var noe farlig, siden jeg er uten smerter og blødningen stoppet. Krysser fingrene for at det var ufarlig, jeg fikk virkelig skrekken der en time.

Ellers i så har jeg de siste to dagene følt meg litt uggen med lite matlyst. Litt småkvalm på en måte, men absolutt ikke så jeg må kaste opp. Litt godt med slike tegn, så man får bekreftet at man er gravid. (Det sier jeg helt sikkert ikke den dagen jeg begynner å kaste opp... )

Mannen har virkelig vist seg fra en annen side den siste uken. Han har alltid vært glad i (onkel)barna, men viste ingen lyst til å stifte egen familie før jeg ble gravid og måtte ta abort. Tror det var det som fikk ham på tanken. Da det var overstått svarte han at "ja, vi kunne droppe spiral" da jeg spurte om vi skulle tenke på å prøve, men han fikk raskt noia om jeg snakket om barn, det å bli gravid og sånt... Nå er det helt annerledes! Nå som jeg er gravid snakker han om både navneforslag og hvor vi skal feire dåp, tipper kjønn og snakker om valg av permisjon... Nevnte jeg at jeg kun er straks 5 uker på vei..!? Han stryker meg på magen og ler av de ømme gravidpuppene mine, og spør stadig om hvordan jeg føler meg. Den mannen kan virkelig forandre seg på kort tid, og virker helt avslappet til det hele. Gøy å se!

[Gjest roseduft]

Håper det går bedre med deg, og krysser alt jeg har for at alt er bra med spira..!

Herlig å høre ang din kjære da

Du virker fornøyd og veldig lykkelig

[Gjest roseduft]

Hvordan går det med deg finkel?

[finkel]

Håper det går bedre med deg, og krysser alt jeg har for at alt er bra med spira..!

Herlig å høre ang din kjære da

Du virker fornøyd og veldig lykkelig

Hvordan går det med deg finkel?

Hei! Har heldigvis ikke merket noe mer. Utrolig glad for det, ble helt i sjokk da jeg oppdaget blodet i går. Ekkelt! Har ingen magesmerter heller. Og godt er det!

Har snakket litt med svigermor også idag, vi fortalte det til henne og samboeren når mannen var hjemme i helga. Godt å ha noen å dele hemmeligheten med, og de ble veldig glade! De visste om svangerskapet i sommer, og så hvor elendig form jeg var i da (både fysisk og psykisk). Svigermor ble nok preget av det hun også, og hun er nok glad for at det er andre tilstander denne gangen. Godt å ha noen å lufte hodet til, både å glede seg sammen med og klage litt til innimellom. Tror vi tenker å fortelle det til foreldrene mine også ganske snart, men vil møte de ansikt til ansikt. De bor et stykke unna, men tror kanskje vi skal invitere de på besøk til helga. De har hintet om barn en god stund, så tror det er noen som kommer til å bli både tårevåte og overlykkelige. Vi har også nylig hatt et dødsfall i nær krets, så tror det blir godt å få noe å glede seg over også i denne tiden. Det er tidlig å fortelle det, jeg vet, men de ville uansett ha fått vite det om noe skulle ha gått galt. Vi stoler også på at de ikke forteller det til noen andre, så da velger vi å gjøre det slik. Men ingen andre får vite det på en god stund!

Endret 20. november 2012 av finkel

[finkel]

Varsel: et rent syteinnlegg i grunn...

Utrolig hvor forskjellig jeg tenker denne gangen, sammenlignet med sist jeg var gravid. Sist var jeg ikke redd for spontanabort (hadde sikkert blitt glad!), og alle symptomer jeg fikk var noe irriterende herk. Gledet meg til de forsvant. Jeg talte aldri på ukene som gikk for å prøve å finne ut hvor langt jeg var på vei underveis, jeg ventet bare på å møte opp på sykehuset... Jeg tok tablettene jeg fikk utdelt på sykehuset uten å mukke, skylte de ned før jeg klarte å tenke hva jeg gjorde. Snart ferdig.

Denne gangen er jeg livredd for å miste, og ønsker meg en tidlig ultralyd (en? mange!) for å se at hjertet virkelig banker, og at det er en baby som vi virkelig skal få på slutten. Ikke en jeg snart må ta livet av for så å alene skylle ned i do. Det kan ikke være en stakkars uskyldig en som ble ødelagt allerede før den var laget. Jeg pøste jo på med medisiner mot slutten av kuren til tross for at jeg visste at jeg var gravid. Jeg ville jo bli ferdig. Ville ikke stoppe. Jeg har blitt fortalt at kun en dagsdose vil skade et embryo/foster kraftig... Jeg tok 58 dagsdoser fra befruktningen frem til jeg fant det ut, og 35 etter positiv graviditetstest. Det er kraftig ødelagt x93, det! Aller helst håpte jeg at livet dens ikke engang hadde startet, og at jeg bar på en død klump inne i meg. Hadde det gjort det noe bedre? Vet ikke...

Da jeg troppet opp på sykehuset så smilte jeg. Jeg snakket med kjæresten om hverdagslige ting, og slo meg ned på rommet jeg fikk. Koblet meg opp på dataen, sjekket facebook. Spøkte med sykepleierene om at dette skulle gå kjapt og enkelt, så det var bare å starte. De prøvde å fortelle meg at det ville bli smerter, spesielt siden jeg straks var 3 mnd på vei, og de anbefalte meg å bevege meg så mye som mulig. Hva svarte jeg? Jeg lo, og fortalte at jeg hadde jo joggesko på meg, så dette skulle gå så det suste! Herregud... Ikke en eneste gang gråt jeg, ikke engang da gynekologen på forundersøkelsen fant en sprell levende skapning på 11 uker. Dagene/ukene/månedene etter, derimot... De var forferdelige. Først da gikk det opp for meg hva som hadde skjedd, hva jeg hadde gjort, og hvor forferdelig urettferdig dette var. Var i mitt eget sorte hull, og fullstendig fotløs. Ikke foran andre. Foran de så var jeg litt sliten i starten, men ved godt mot. Og veldig sterk som klarte å holde hodet hevet og fungere. Ja jøss... Først de siste månedene har jeg kommet meg, men jeg har fremdeles utrolig dårlig samvittighet. Skrur av radio/tv om det er debatt om abort, og sammenligner ofte dette svangerskapet med det forrige til tross for at det er helt ulike utgangspunkt. Som et dårlig mareritt som går på repeat i bakhodet, hver gang jeg gleder meg over at jeg er gravid. Noen ganger overdøver marerittet gleden, andre ganger ikke.

Oi. Det som egentlig skulle bli tre linjer om at jeg denne gangen ikke irriterer meg over symptomene, ble visst en hel avhandling... Om du har lest til bunnen, kreds til deg. Jeg har ikke gjort det selv, for da ville jeg ikke postet det. Hadde jeg fått mulighet for å få UL hver uke fremover i hele svangerskapet, ville jeg fremdeles ikke trodd at det skal komme en levende skapning ut av dette. Det føles ikke sånn akkurat nå...

Endret 21. november 2012 av finkel

[Gjest roseduft]

Huffda dette var ett sårt og tungt innlegg å lese kjære deg.

Vil gi deg en god klem og håper det hjalp litt å skrive ned og få ut disse tankene og følelsene.

Om du trenger noen å prate med eller skrive til, så aldri nøl med å sende meg en pm..så skal jeh støtte deg så godt jeg kan.

Stor god klem til deg

[finkel]

roseduft:

Joda. Lettere til sinns i dag, kanskje det hjalp? Gleder meg til mannen kommer hjem i kveld! Han pleier å hjelpe på humøret, blir helt fnisete og rar når han kommer etter å vært borte noen dager. Er forresten stuptrøtt i dag - og kvalm! Må småspise hele tiden, så fort jeg blir småsulten så kommer kvalmen. Men, jeg skal ikke klage... Bare litt

[Gjest roseduft]

Hei finkel

Hvordan går det?

Hatt en fin helg?

[finkel]

Hei finkel

Hvordan går det?

Hatt en fin helg?

Hei! Jo, det går bedre, ikke så tung til sinns lengre etter mitt lille utbrudd. Helga var hektisk med masse nilesing og en lang kjøretur frem til lærestedet jeg studerer på. Samtidig har jeg begynt å bli skikkelig kvalm nå, så kaster opp 0-3 ganger om dagen... Litt lite matlyst for tiden, og slapp, men nå har jeg JULEFERIE og kan endelig slappe av! Tok eksamen nå i dag, og er godt fornøyd tatt i betrakning at jeg løp på toalettet et par ganger for å kaste opp... Eksamensvaktene syntes så synd på meg, og så virkelig bekymret ut når jeg satt og sjanglet i eksamenslokalet helt hvit i ansiktet. Men nå er det over for denne gang, og jeg klarte å gjennomføre! Nå er det kun juleforberedelser og kos som skal planlegges fremover Drar for å besøke foreldrene mine også om 1,5 uke, så tenker å fortelle de det da. Gleder meg!

Endret 26. november 2012 av finkel

[Gjest roseduft]

Hei! Jo, det går bedre, ikke så tung til sinns lengre etter mitt lille utbrudd. Helga var hektisk med masse nilesing og en lang kjøretur frem til lærestedet jeg studerer på. Samtidig har jeg begynt å bli skikkelig kvalm nå, så kaster opp 0-3 ganger om dagen... Litt lite matlyst for tiden, og slapp, men nå har jeg JULEFERIE og kan endelig slappe av! Tok eksamen nå i dag, og er godt fornøyd tatt i betrakning at jeg løp på toalettet et par ganger for å kaste opp... Eksamensvaktene syntes så synd på meg, og så virkelig bekymret ut når jeg satt og sjanglet i eksamenslokalet helt hvit i ansiktet. Men nå er det over for denne gang, og jeg klarte å gjennomføre! Nå er det kun juleforberedelser og kos som skal planlegges fremover Drar for å besøke foreldrene mine også om 1,5 uke, så tenker å fortelle de det da. Gleder meg!

Godt å høre du er bedre til sinns og at alt går bra eller

Mindre kjekt å lese at du slet deg gjennom eksamen idag, men at du klarte gjennomføre og alt var jo veldig bra!! Flink du er

Og herlig med ferie kan jeg tenke meg !!

Glad på dine vegne at alt er bra, og regner med du er spent på å fortelle foreldrene dine den store nyheten!

Hvordan tror du reaksjonen vil komme til å bli?

Håper du får en fin uke

[finkel]

Godt å høre du er bedre til sinns og at alt går bra eller

Mindre kjekt å lese at du slet deg gjennom eksamen idag, men at du klarte gjennomføre og alt var jo veldig bra!! Flink du er

Og herlig med ferie kan jeg tenke meg !!

Glad på dine vegne at alt er bra, og regner med du er spent på å fortelle foreldrene dine den store nyheten!

Hvordan tror du reaksjonen vil komme til å bli?

Håper du får en fin uke

Jeg er lykkelig over at jeg klarte å fullføre! I alle fall siden formen min ble forverret dagen etter eksamen... Skulle jeg tatt eksamen et par dager senere, tror jeg det ville gått dårlig. Jeg klarer ikke å spise noe, alt kommer opp igjen. Brekker meg i tide og utide. Drikker vann da, og et par ritz-kjeks er det eneste som holder seg nede. Trodde aldri jeg skulle komme meg hjem dagen etter eksamen! Det er en kjøretur på endel timer... Brukte 1,5t lengre enn vanlig, måtte stoppe og besøke grøfta titt og ofte.

Kjøpte meg mat på turen også. Hadde ikke lyst på noe, men kjøpte meg slottspoteter siden jeg ville ha noe varmt, og jeg husket at det var godt for 10 år siden. Ble fly forbanna da jeg åpnet pakken og det stinket KARRI av potetene! Brakk meg, slang pakken bak i bilen og kjørte sinna av gårde. Måtte stoppe og kaste den senere, den stinket sånn! Hvor skal dette ende?

Jeg tror foreldrene mine kommer til å bli veldig glade! De har mast om dette en liten stund

[Gjest roseduft]

Jeg er lykkelig over at jeg klarte å fullføre! I alle fall siden formen min ble forverret dagen etter eksamen... Skulle jeg tatt eksamen et par dager senere, tror jeg det ville gått dårlig. Jeg klarer ikke å spise noe, alt kommer opp igjen. Brekker meg i tide og utide. Drikker vann da, og et par ritz-kjeks er det eneste som holder seg nede. Trodde aldri jeg skulle komme meg hjem dagen etter eksamen! Det er en kjøretur på endel timer... Brukte 1,5t lengre enn vanlig, måtte stoppe og besøke grøfta titt og ofte.

Kjøpte meg mat på turen også. Hadde ikke lyst på noe, men kjøpte meg slottspoteter siden jeg ville ha noe varmt, og jeg husket at det var godt for 10 år siden. Ble fly forbanna da jeg åpnet pakken og det stinket KARRI av potetene! Brakk meg, slang pakken bak i bilen og kjørte sinna av gårde. Måtte stoppe og kaste den senere, den stinket sånn! Hvor skal dette ende?

Jeg tror foreldrene mine kommer til å bli veldig glade! De har mast om dette en liten stund

Hehehe, måtte trekke litt på smilebåndet nå

Ser deg for meg irritert og alene i bilen der, slenger potetene bak!

Synd dem ikke falt i smak da, og kjedelig at du har vært så dårlig. Men på den positive siden, så er du gravid og alle tegn er en slags bekreftelse vil jeg tro?

Ønsker deg en fin dag

[finkel]

Forrige uke ble mildt sagt elendig, så nå håper jeg bare denne uka blir bedre! Var en tur hos legen i dag siden jeg har hatt mild feber i 6-7 dager, samt at jeg ikke har fått i meg noe mat. Det aller meste har kommet i retur, så jeg har gått ned nesten tre kilo på under en uke... Jeg fikk Postafen for å dempe kvalmen når den er som verst, så håper jeg klarer å unngå de største kvalmebygene. Kanskje jeg får litt mer matlyst også, så jeg klarer å få ned litt mer mat innimellom. Jeg prøver å småspise på noe så ofte som mulig, ristet brød, mandler, tørre kjeks og å suge på appelsinbåter. Men det er ikke noe å bli mett av, og middagen har som oftest bestått av ristet brød med smør på, eller en babyporsjon med ukrydret kylling + ris. Jeg som egentlig elsker mat som smaker mye!

[Gjest roseduft]

God bedring håper formen bedre seg etterhvert og at Postafen hjelper på