Eskil Pedersen

[2shy]

Jeg tenker at denne moren er i like stor sorg som alle andre, og dessverre bruker media i sin bearbeidelse. Det er veldig trist - og hun glemmer at også Eskil Pedersen er et menneske - slik som endel her inne i disse kvalme trådene også virker å glemme.

Veldig riktig!

[AnonymBruker]

Som sagt, noen mennesker blir preget av sjokk og skrekk, og mister all evne til å tenke rasjonellt.

Her må du presisere? Hva er poenget?

Det er greit at han gjorde som han gjorde, men da bør han i ettertid trekke seg. Både i respekt for døde og pårørende, og fordi han er en dårlig leder!!

Mennesker som reagerer på den måten du beskriver bør holde seg unna lederroller! <br /><br /> Anonym poster: e12b2868e378dc0b510160b127182105

[Gjest Gjest]

Eksperter i krise- og sorgpsykologi advarer mot at mange etterlatte vil slite med at stedet der deres kjære ble drept skal gjenreises som en et politisk leirsted allerede nå.

http://www.nrk.no/ny...norge/1.8314096

[Gjest Squill]

Alle vet at en kaptein på et skip forlater skuta sist av alle. Dette vet kapteinen aller best, fordi han har tatt ansvaret for mannskapet ombord på en båt. Det er stor sannsynlighet for at en båt synker, det har skjedd til alle tider. Kapteinen har tatt på seg ansvaret for skute og mannskap, og vet at det alltid er risikofyllt å være på sjøen.

En politisk leder har aldri tatt på seg ansvaret for å holde alle "under seg" i live, han har ikke skrevet under på at han som politisk leder bør ofre eget liv. Ingen, absolutt ingen, kunne se Utøyamassakren komme. Eskil Pedersen hadde ingen våpen, i likhet med alle andre. De var forsvarsløse hele gjengen. Hva skulle han gjort? Blitt igjen, og løpt mot morderen for å ofre eget liv? Dødd en meningsløs død? Hva hadde vært poenget? Skjønner dere selv hva dere sier?

Det var ingen som kritiserte kongen eller statsministeren for at de rømte til England under 2. verdenskrig. De var ledere, som fungerte best i rollene sine der hvor de var. Det første journalistene lurte på da regjeringsbygget ble bombet 22. juli, var om statsministeren var i trygghet. Det er naturlig for en leder å komme seg i sikkerhet, så han kan fortsette i rollen sin som nettopp leder.

Jeg lurer virkelig på hva som går av folk. Det er helt i orden å kritisere en politisk leder for å gjøre en dårlig jobb. Men å kritisere en ung mann for ikke å gjøre seg til meningsløs martyr i en ekstrem situasjon, det er så til de grader lavmål at jeg ikke får sagt det.

[AnonymBruker]

Jo, men de pårørende er ikke bare foreldre. De pårørende er også søsken/venner som selv var på Utøya.

Støttegruppa, som ledes av en en APpolitiker som selv mistet sønnen sin der motsetter seg jo ikke planene. Det er altså delte meninger.

Jeg tenker at denne moren er i like stor sorg som alle andre, og dessverre bruker media i sin bearbeidelse. Det er veldig trist - og hun glemmer at også Eskil Pedersen er et menneske - slik som endel her inne i disse kvalme trådene også virker å glemme.

Eksil Pedersen er et menneske, og en leder.

Som leder må man tåle å bli gjenstand for kritikk, oppmerksomhet, forventninger og selvfølgelig også de positive sidene som ros.

Det kan ikke være slik at kun rosende omtale skal få slippe til, og de negative ordene skal sensureres, bare fordi lederen kun er et menneske.

Har man blitt leder, følger det en rekke ting med lederskapet og blant annet tingene er det ansvar. Eksil Pedersen reagerte som et menneske da han flyktet, men hadde tid til å vurdere saken underveis i ferjen. Han kontaktet politiet, noe som var viktig og riktig, men mye av det han har gjort og sagt i ettertid er jeg kritisk til. Og det har jeg lov til å være. Dog så lenge det er saklig, og til nå har jeg vært saklig i min kritikk mot Eksil Pedersen, og det forholder jeg meg retten til i fortsettelsen også å være. Men selvfølgelig på saklig vis.

At du mener at denne og andre tråder er kvalm, får stå for din regning. Jeg oppfatter det som en høyst subjektiv mening fra din side, og det er lov, men jeg kan ikke se noen steder (bortsett fra brukeren som trakk inn Eksil Pedersens kroppsspråk og holdning, som jeg oppfattet var usaklig) at det har fremkommet noen "kvalme" holdninger eller meninger.

Akkurat som Siv Jensen, eller Henrik Aasheim etc må tåle at folk kan ha negative (saklig) meninger og oppfatninger om dem, deres lederskap og politikken deres, så må det tåles at det også menes noe om Eksil Pedersens lederskap etc.

Anonym poster: 0392058a80460c72be965e8681980fac

[Gjest norah]

Eksil Pedersen er et menneske, og en leder.

Som leder må man tåle å bli gjenstand for kritikk, oppmerksomhet, forventninger og selvfølgelig også de positive sidene som ros.

Det kan ikke være slik at kun rosende omtale skal få slippe til, og de negative ordene skal sensureres, bare fordi lederen kun er et menneske.

Har man blitt leder, følger det en rekke ting med lederskapet og blant annet tingene er det ansvar. Eksil Pedersen reagerte som et menneske da han flyktet, men hadde tid til å vurdere saken underveis i ferjen. Han kontaktet politiet, noe som var viktig og riktig, men mye av det han har gjort og sagt i ettertid er jeg kritisk til. Og det har jeg lov til å være. Dog så lenge det er saklig, og til nå har jeg vært saklig i min kritikk mot Eksil Pedersen, og det forholder jeg meg retten til i fortsettelsen også å være. Men selvfølgelig på saklig vis.

At du mener at denne og andre tråder er kvalm, får stå for din regning. Jeg oppfatter det som en høyst subjektiv mening fra din side, og det er lov, men jeg kan ikke se noen steder (bortsett fra brukeren som trakk inn Eksil Pedersens kroppsspråk og holdning, som jeg oppfattet var usaklig) at det har fremkommet noen "kvalme" holdninger eller meninger.

Akkurat som Siv Jensen, eller Henrik Aasheim etc må tåle at folk kan ha negative (saklig) meninger og oppfatninger om dem, deres lederskap og politikken deres, så må det tåles at det også menes noe om Eksil Pedersens lederskap etc.

Anonym poster: 0392058a80460c72be965e8681980fac

Det er det ingen som sier eller mener.

Problemet er at disse debattene konsekvent tar utgangspunkt i en isolert hendelse; nemlig hva som skjedde på Utøya, under en massakre ingen av oss i vår fjerneste fantasi kan sette oss inn i.

Det er jo underlig at ingen diskuterte hans lederskap før Utøya, og ingen har diskutert hans lederskap på noen andre områder overhodet.

At noen mener man skal gå av fordi man ikke klarte tenke rasjonelt og forstå hva som skjedde når man står midt i en massakre - og i tillegg forutsetningen for dette rasjonelle kravet er at man selv skal dø - da har man noen ganske urimelige forutsetninger for hva som utgjør god ledelse, og hva som kan forventes i ekstreme situasjoner.

Dere som diskuterer disse tingene har hverken emosjonell, medmenneskelighet innsikt eller særlig god vurdering av hva som skjer med et menneske under ekstreme kriser og traumer.

Den dagen jeg oppfatter at noen av debattantene har det, da skal jeg gjerne delta i diskusjonen.

Om du vil diskutere Eskil Pedersen lederskap kan du ta utgangspunkt i tusen andre ting har har foretatt seg over årene utover hva som skjedde på Utøya. Men det regner jeg ikke med så mange hverken kan eller evner grunnet minimalt med innsikt i saken.

[daemonia]

En ting er hva som burde vært gjort og hvordan han teoretisk burde reagert.

En annen ting er hva en gjør på rent instinkt når en kommer opp i en slik situasjon.

Kan noen kritikere her med hånden på hjertet si at de vet med 100% sikkerhet at de ville gjort noe annerledes?

[Cuckold]

Alle vet at en kaptein på et skip forlater skuta sist av alle. Dette vet kapteinen aller best, fordi han har tatt ansvaret for mannskapet ombord på en båt. Det er stor sannsynlighet for at en båt synker, det har skjedd til alle tider. Kapteinen har tatt på seg ansvaret for skute og mannskap, og vet at det alltid er risikofyllt å være på sjøen.

En politisk leder har aldri tatt på seg ansvaret for å holde alle "under seg" i live, han har ikke skrevet under på at han som politisk leder bør ofre eget liv. Ingen, absolutt ingen, kunne se Utøyamassakren komme. Eskil Pedersen hadde ingen våpen, i likhet med alle andre. De var forsvarsløse hele gjengen. Hva skulle han gjort? Blitt igjen, og løpt mot morderen for å ofre eget liv? Dødd en meningsløs død? Hva hadde vært poenget? Skjønner dere selv hva dere sier?

Det var ingen som kritiserte kongen eller statsministeren for at de rømte til England under 2. verdenskrig. De var ledere, som fungerte best i rollene sine der hvor de var. Det første journalistene lurte på da regjeringsbygget ble bombet 22. juli, var om statsministeren var i trygghet. Det er naturlig for en leder å komme seg i sikkerhet, så han kan fortsette i rollen sin som nettopp leder.

Jeg lurer virkelig på hva som går av folk. Det er helt i orden å kritisere en politisk leder for å gjøre en dårlig jobb. Men å kritisere en ung mann for ikke å gjøre seg til meningsløs martyr i en ekstrem situasjon, det er så til de grader lavmål at jeg ikke får sagt det.

Nå er det vel ikke slik at alle kritiserer Eskild Pedersen for ikke å ha blitt "meningsløs martyr", noen nøyer seg med å kritisere at han ikke sørget for å holde igjen fergen til man i det minste hadde fyllt opp båtens kapasitet. Fergen kunne ta 50 passasjerer og la likevel fra land med bare 9 personer om bord. Dette var en gammel pansret ferge man hadde fått fra Forsvaret, det burde vært mulig å legge seg et stykke fra land og ventet og sett om man kunne plukket opp andre. For det var neppe ukjent for Eskild Pedersen at det fantes flere ungdommer på øya.

Når det er sagt er det jo lenge siden våre politiske ledere selv var i kampsonen og kjempet side ved side med sine menn. Og selv den gang dette var del av kongens rolle passet man nok ofte på at han var godt beskyttet. Et av Anders Behring Breiviks forbilder, Rikard Løvehjerte av England skal ha vært et unntak i så måte, hans mot var legendarisk og han vant stor respekt blant sine fiender for måten han selv førte seg i slag.

Men i vår tid har lederne større sikkerhet enn sivilbefolkningen og sitter trygt i sine bunkere når fotsoldatene dør på slagmarken. Det er denne kulturen Eskild Pedersen er oppvokst i, så det er kanskje ikke så rart at han ikke tenkte på annet enn egen sikkerhet. Hadde han handlet annerledes ville utøyamassakren gitt ham en sjelden autoritet, men det gjorde han ikke, og det må både han og vi forholde oss til.

Selvsagt vil sørgende ofte bære på mye aggresjon og være lette å fornærme og tirre; når man har mistet noen man var glad i på en meningsløs måte vil man ofte rette sinnet mot de som måtte dukke opp og på ulike måter opptre feil eller krenkende. Men Eskild Pedersens autoritet er nok ikke så stor at han vil kunne få gjennom en "ta tilbake Utøya"-strategi uten at en del etterlatte reagerer høylytt.

[Capt. Obvious]

Helt enig!

Hadde EP hatt det minste snev av anstendighet så hadde han trukket seg som AUF-leder den 23.07.11.

Men han har jo lært av mentoren sin, Jensemann, at måten å ta ansvar på er å bli sittende. Ikke bare snakker han på samme måte, han har også gått på samme nikke-kurs som sin store helt!

Jeg kan fortelle deg litt om anstendighet, og det innebærer hvertfall ikke å sitte på et forum og slenge med leppa om en som i det minste har prøvd å opptre med verdighet og komme seg videre. Ja, politisk sett er det mulig han burde gått av som leder for å tilfredsstille Ola dunks søken etter en syndebukk. Det jeg aldri ser argumenter for er hva man egentlig skulle oppnådd med det bortsett fra å ha noen å skylde på.

Uansett hvordan man vrir og vender på det så syntes jeg han har opptredt bra i etterkant på en måte der han finner en god balanse mellom å "ta utøya tilbake" samtidig som man også jobber for å komme seg videre.

Det blir også meningsløst å tildele han noe skyld for det som skjedde på utøya. Ja, man har et ansvar som leder, men dette var en situasjon med en fiende som var bevæpnet, og det var ingen på øya som hadde våpen eller var rustet for å konfrontere gjerningsmannen. Det er også umulig å forutse hvordan man reagerer på livsfarlige situasjoner, de fleste stikker halen mellom beina og løper, men det er først når det skjer man finner ut hvem man er.

I det hele tatt å skulle "ta Utøya tilbake" er for meg ubegripelig. Øyen er dynket i blod og det er respektløst både overfor de som ble drept og alle etterlatte/pårørende å skulle bruke øyen igjen.

Skjønner rett og slett ikke tankegangen til AUF i denne saken!

Det blir for dumt å bruke argumentet om at Breivik har vunnet hvis Utøya ikke blir samlingsted for AUF i fremtiden.

Det handler ikke bare om å ta utøya tilbake, men det er viktig å vise at man ikke lar frykt styre fremtiden sin som organisasjon. Å flytte fra utøya vil være en fallitterklæring - det handler ikke så mye om Breivik - det handler om at man i så fall viker for tragiske hendelser og konfrontasjoner. Som en politisk gruppe mener jeg AUF har et ansvar for å unngå nettopp dette. Hadde det vært en hvilken som helst annen gruppering uten sterke partipolitiske tilknytninger så kunne jeg forstått logikken i at man flytter, men som ungdomspartiet og rekrutteringsbasen til et av landets største partier så har man et symbolsk ansvar for å vise at man ikke lar frykten vinne.

Det skrives så mye om at folk ønsker å se ansvar og lederskap, men det er nettopp det som gjøres når AUF bestemmer seg for å bli på Utøya som alltid har vært sommerleierens base.

[AnonymBruker]

Det er det ingen som sier eller mener.

Problemet er at disse debattene konsekvent tar utgangspunkt i en isolert hendelse; nemlig hva som skjedde på Utøya, under en massakre ingen av oss i vår fjerneste fantasi kan sette oss inn i.

Det er jo underlig at ingen diskuterte hans lederskap før Utøya, og ingen har diskutert hans lederskap på noen andre områder overhodet.

At noen mener man skal gå av fordi man ikke klarte tenke rasjonelt og forstå hva som skjedde når man står midt i en massakre - og i tillegg forutsetningen for dette rasjonelle kravet er at man selv skal dø - da har man noen ganske urimelige forutsetninger for hva som utgjør god ledelse, og hva som kan forventes i ekstreme situasjoner.

Dere som diskuterer disse tingene har hverken emosjonell, medmenneskelighet innsikt eller særlig god vurdering av hva som skjer med et menneske under ekstreme kriser og traumer.

Den dagen jeg oppfatter at noen av debattantene har det, da skal jeg gjerne delta i diskusjonen.

Om du vil diskutere Eskil Pedersen lederskap kan du ta utgangspunkt i tusen andre ting har har foretatt seg over årene utover hva som skjedde på Utøya. Men det regner jeg ikke med så mange hverken kan eller evner grunnet minimalt med innsikt i saken.

Det er ufin hersketeknikk du benytter deg av, ved å tilegge de som er kritiske til EPs vurderinger, slike egenskaper.

Eksil Pedersen er blitt tatt opp ved andre anledninger tidligere, og ikke kun som følge av Utøya, blant annet husker jeg at han var gjenstand for kritikk/ debatt omkring en sak om rasisme (og DER var jeg enig med EP), og han har også frontet en del saker som har skapt debatt, så jeg skjønner ikke helt hvor påstanden din om at EP ikke er blitt "sett" før.

Nå dreier temaet seg om en etterlatt som kritiserer EP, og delvis om hvorvidt det er lurt å ta tilbake Utøya eller ikke, og ikke om noe annet. Det virker som du forsøker å diktere hva som skal diskuteres eller ikke, et tema er et tema og jeg forbeholder meg retten til å holde meg til tema og ikke begynne å avspore den bare fordi det blir oppfattet som ubehagelig av enkelte brukere.

Så dersom du starter en tråd om EP og et utspill han hadde før 22.07, eller noe, da skal jeg med glede delta i en slik tråd. Hittil en slik tråd blir startet, så holder vi til denne saken som blir tatt opp i HI.

Jeg er kritisk til Eksil Pedersen fordi jeg mener at han burde ha fått fergen til å plukke opp ungdommene som var ute i vannet, kapteinen på fergen ville faktisk dra tilbake, men ble nektet av de andre å dra tilbake. Det er jeg særlig kritisk til. Men ikke for at han flyktet, ettersom det er en høyst menneskelig reaksjon. Det må jeg understreke.

Men imidlertid, det er først i etterkant, hva han har sagt og gjort, jeg er særlig kritisk til, og det forholder jeg, som sagt, retten til å være. Og jeg understreker: det er lederen EP jeg er kritisk til, ikke mennesket.

Og vennligst ikke tillegg meg og andre som er kritiske egenskaper som jeg (og andre) ikke har, kun fordi du finner temaet ubehagelig.

Og til sist; du vet absolutt ingenting om meg, og hva jeg evt har opplevd av evt traumatiske opplevelser eller evt alvorlig krise eller evt direkte livstruende situasjoner, så kutt ut med å insinuere slike ting. Hold deg til tema!

Anonym poster: 0392058a80460c72be965e8681980fac

[AnonymBruker]

Jo, men de pårørende er ikke bare foreldre. De pårørende er også søsken/venner som selv var på Utøya.

Støttegruppa, som ledes av en en APpolitiker som selv mistet sønnen sin der motsetter seg jo ikke planene. Det er altså delte meninger.

Jeg tenker at denne moren er i like stor sorg som alle andre, og dessverre bruker media i sin bearbeidelse. Det er veldig trist - og hun glemmer at også Eskil Pedersen er et menneske - slik som endel her inne i disse kvalme trådene også virker å glemme.

Helt feil. Det er IKKE ens enighet i støttegruppen om planene. De har kun sagt seg enig i minnesmerket, ikke uttalt seg om noe annet offentlig enda.

Det er svært delte meninger i gruppen om videre bruk av Utøya.

Anonym poster: bde551f07acf84dc684eabdbf1c7f8ac

[Gjest SmurfeLurfen]

Har aldri skjønt det der sytet fra folk om at ledere må gå av med en gang noe skjer. Enten det er auf, statsminister, politi osv.

Ingen kan være 100 % forberedt på noe sånt som dette, og i stede for å sparke folk og tro man kan gjøre en så jævla mye bedre jobb sjøl, så må heller lederne som var på jobb ettermiddagen 22. juli 2011, få være ledere videre sånn at andre kan lære av dem hva som skjedde den dagen. Hva ble gjort og selvfølgelig hva som kunne vært gjort bedre! At folk skal gå av fører jo ikke til noe. Da kommer det kanskje en ny fersk leder som aldri har opplevd noe i nærheten av dette og da er dem jo ikke nødvendigvis noe bedre!

Lær heller av de som var på jobb den dagen og tiden etter. Det er alltid noe som kunne vært gjort bedre, og det skal man lære av demmes erfaringer.

[Gagaen]

I denne saken finnes det bare EN reell syndebukk og har sitter i forvaring . Å finne andre syndebukker som folk prøber her , er meningsløst .

Og for de som mener Hr.Pedersen var feig ; nøyaktig HVA kunne han utrettet mot en mann som plaffet ned alle han så ? Ingen var forberedt på en slik situasjon og ingen hadde på noen måte noen plan for hva en skulle gjøre. JEG ser ingenting som hadde blitt bedre om Pedersen ble på øya . Bare EN ting hadde vært anderledes ; AUF hadde nok hatt en DØD leder ..

[Gjest norah]

Det er ufin hersketeknikk du benytter deg av, ved å tilegge de som er kritiske til EPs vurderinger, slike egenskaper.

Eksil Pedersen er blitt tatt opp ved andre anledninger tidligere, og ikke kun som følge av Utøya, blant annet husker jeg at han var gjenstand for kritikk/ debatt omkring en sak om rasisme (og DER var jeg enig med EP), og han har også frontet en del saker som har skapt debatt, så jeg skjønner ikke helt hvor påstanden din om at EP ikke er blitt "sett" før.

Nå dreier temaet seg om en etterlatt som kritiserer EP, og delvis om hvorvidt det er lurt å ta tilbake Utøya eller ikke, og ikke om noe annet. Det virker som du forsøker å diktere hva som skal diskuteres eller ikke, et tema er et tema og jeg forbeholder meg retten til å holde meg til tema og ikke begynne å avspore den bare fordi det blir oppfattet som ubehagelig av enkelte brukere.

Så dersom du starter en tråd om EP og et utspill han hadde før 22.07, eller noe, da skal jeg med glede delta i en slik tråd. Hittil en slik tråd blir startet, så holder vi til denne saken som blir tatt opp i HI.

Jeg er kritisk til Eksil Pedersen fordi jeg mener at han burde ha fått fergen til å plukke opp ungdommene som var ute i vannet, kapteinen på fergen ville faktisk dra tilbake, men ble nektet av de andre å dra tilbake. Det er jeg særlig kritisk til. Men ikke for at han flyktet, ettersom det er en høyst menneskelig reaksjon. Det må jeg understreke.

Men imidlertid, det er først i etterkant, hva han har sagt og gjort, jeg er særlig kritisk til, og det forholder jeg, som sagt, retten til å være. Og jeg understreker: det er lederen EP jeg er kritisk til, ikke mennesket.

Og vennligst ikke tillegg meg og andre som er kritiske egenskaper som jeg (og andre) ikke har, kun fordi du finner temaet ubehagelig.

Og til sist; du vet absolutt ingenting om meg, og hva jeg evt har opplevd av evt traumatiske opplevelser eller evt alvorlig krise eller evt direkte livstruende situasjoner, så kutt ut med å insinuere slike ting. Hold deg til tema!

Anonym poster: 0392058a80460c72be965e8681980fac

Hvordan har det seg at du slenger om med "hersketeknikk" og "forsøk på å diktere debatt"(du burde forøvrig lese definisjonen på hersketeknikk om du har tenkt å bruke begrepet) - istedetfor å liste opp hvilke lederegenskaper du er kritisk til, og hvordan du tenker de kunne blitt løst bedre innenfor et ledelsesperspektiv?

Og nei; ikke innenfor militærledelse hvor man er satt til å håndtere livsfarlige situasjoner, men ledelse i politikk og organisasjon.

Jeg venter i spenning.

[Silfen]

Det er vel kapteinen på båten som må beskyldes for å gå fra land. Ikke Eskil? Eller kjørte Pedersen båten?

[AnonymBruker]

Akkurat som om ikke alle andre hadde gjort akkurat det samme. Vi er programmert til å prøve å overleve. Jeg er veldig glad i å puste, og hadde hvert fall ikke insistert på å snu båten slik at de som overlevde på båten også hadde blitt drept.

At folk døde er ingen annens skyld enn den jævla nissen som sitter i fengsel for det.

Anonym poster: f1ed2ff010688c5f02b152d9764bd52c

[Brimi]

Herregud, det blir for teit å si at han burde blitt igjen. Tenker dere like kaldt når det skjer noe skummelt og det er stor fare for å bli drept? Tror dere ikke ALLE ( mange ihvertfall) som overlevde føler skyldfølelse fordi de ikke ble igjen og prøve å redde fler? Hadde alle prøvd å redde alle så hadde alle eller flere dødd.

[AnonymBruker]

Alle vet at en kaptein på et skip forlater skuta sist av alle. Dette vet kapteinen aller best, fordi han har tatt ansvaret for mannskapet ombord på en båt. Det er stor sannsynlighet for at en båt synker, det har skjedd til alle tider. Kapteinen har tatt på seg ansvaret for skute og mannskap, og vet at det alltid er risikofyllt å være på sjøen.

En politisk leder har aldri tatt på seg ansvaret for å holde alle "under seg" i live, han har ikke skrevet under på at han som politisk leder bør ofre eget liv. Ingen, absolutt ingen, kunne se Utøyamassakren komme. Eskil Pedersen hadde ingen våpen, i likhet med alle andre. De var forsvarsløse hele gjengen. Hva skulle han gjort? Blitt igjen, og løpt mot morderen for å ofre eget liv? Dødd en meningsløs død? Hva hadde vært poenget? Skjønner dere selv hva dere sier?

Det var ingen som kritiserte kongen eller statsministeren for at de rømte til England under 2. verdenskrig. De var ledere, som fungerte best i rollene sine der hvor de var. Det første journalistene lurte på da regjeringsbygget ble bombet 22. juli, var om statsministeren var i trygghet. Det er naturlig for en leder å komme seg i sikkerhet, så han kan fortsette i rollen sin som nettopp leder.

Jeg lurer virkelig på hva som går av folk. Det er helt i orden å kritisere en politisk leder for å gjøre en dårlig jobb. Men å kritisere en ung mann for ikke å gjøre seg til meningsløs martyr i en ekstrem situasjon, det er så til de grader lavmål at jeg ikke får sagt det.

Jeg er enig i det du skriver her, og mener ikke at Pedersen skulle ofret livet sitt, men samtidig kjenner jeg at jeg blir oppgitt over de som var i den båten, hvorfor kunne f.eks ikke kapteinen gått tilbake til Utøya og tatt ombord ungdom på Utøya. Kapteinen visste jo at det kun var en mann som var bevæpnet, og det var denne falske politimannen som hadde fulgt med båten til Utøya som begynte å skyte folk når han var kommet til øya.

Anonym poster: e8d4525c3169a6b116522f85ba5e3d77

[Muscae]

Utøya er et sted der mange har gode minner fra. De aller, aller fleste som har vært der har gode minner. Mange ønsker å skape flere gode minner der, og at ikke øya for all fremtid kun handler om det som skjedde 22. juli, men også om sommerflørt, politisk engasjement, vennskap og samhold. De fleste som ble skutt på/mot, og overlevde, ønsker å ta øya tilbake. Jeg synes at deres meninger skal veie tyngre enn de etterlattes. Det kan godt hende at de som ble drept ville sagt det samme.

Når det blir skutt på skoler, i kinosaler osv så fortsetter man å bruke lokalene. Man må også kunne fortsette å bruke Utøya.

[Muscae]

Og om USA kommer under angrep, så er presidenten den første som stikker av (blir evakuert). Synes ikke man skal forvente av en leder av et ungdomsparti at du er nødt til å være rede til å dø for partiet/medlemmene. Da tror jeg det hadde vært veldig vanskelig å få noen til å bli ledere.

Ikke en gang i barnehagen jeg jobber kan noen kreve at jeg går inn i en brennende bygning, og setter eget liv på spill, for å redde et barn. (Jeg ville nok kanskje gjort det, men ingen kan kreve det av meg.)