Gå til innhold

Steg for steg..


Lucid

Anbefalte innlegg

Spådde riktig ang. min første dagbok her inne, så jeg bestemte meg for å starte på nytt. Denne gangen om noe mer interessant - for min del i allefall.

Jeg har vært syk i mange år, og har på mange måter bare flytt på en jevn strøm av tilfeldigheter. Jeg har hatt hodet langt ned i gjørma, og strevd med ikke å knekke nakken, og nå, endelig er det på tide å ta et par svømmetak igjen. Av en eller annen grunn så har jeg alltid ventet på at noen andre skal gjøre jobben for meg, og det skjer også veldig ofte, så på mange måter kan man jo si at jeg får livet levert ferdig pusla rett i fanget. Misforstå meg rett, jeg har hatt utrolig mange tøffe tak, og det er disse som har lært meg å ta livet mer med ro, fordi "alt løser seg til slutt".

Men jeg har satt meg et par mål, som et slags før-nyttårs-forsett.

1. Kjøre opp til bil.

- Kan egentlig å kjøre, mangler bare litt øvelse med f.eks gir og det å holde bilen i begge hjulspor. Har kjørt scooter i mange år, så jeg er vant til å ligge i høyre hjulspor. Men det fungerer faktisk veldig dårlig med bil, tro det eller ei.

2. Flytte sammen med kjæresten.

- Vi har funnet den perfekte sokkel, men den er ca 30 min unna sentrum og arbeidsplassene våre, noe som betyr at jeg må kjøre opp for å slippe å være avhengig av andre. Den er svinbillig! Problemet er bare at de som bor der nå ikke finner noe annet.

3. Få den operasjonen jeg venter på

- Møkk lei av å bli kjørt gjennom alle mulige ekle prøver og medisiner. Ingenting virker, og ingen kommer noenting nærmere løsning. Jeg vil bare bli ferdig med det, slik at jeg kan starte på nytt! Og denne gangen står jeg på kravene.

4. Ny jobb

- Begynner smått å mistrives i den jeg har nå. Får vondt i magen bare av å tenke på det.

5. Trene.

- Jeg er fornøyd med vekta, 58 - 61kg fordelt på 160-ish-cm er ikke så dumt. Vil bare bli litt fastere i fisken.

Dette blir spennende, ønsk meg lykke til :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så koselig! Velkommen inn i min tekstbaserte verden! :strix:

_____

I dag har jeg fått gjort veldig mye i følge min skala. Normalt sett består dagene mine av; Sove, spise middag, jobb, pc, sove. Eller.. prøver å sove, mersom. Men i dag, sto jeg opp relativt tidlig (igjen, på min skala er klokka 11 tidlig) dro til legen, fikk sykemeldingen min, kjøpte kjole til helgas bryllup, ble med ei venninne på helsestasjonen, dro hjem til venninna mi, lagde middag, så film, bakte cookies og så mer film. Kjempekos!

Jeg har en veldig snill lege, jeg ba egentlig om sykemelding denne uka, fordi jeg har vært mer eller mindre sengeliggende. Og så forklarte jeg at jeg blir veldig sliten av jobben min, så han la like så godt bare til enda en uke. Ufattelig deilig. Det er snålt hvor mye det hjelper å bare ha noen dager "fri". Ikke stresse med middag, ikke være nervøs for jobb, gjøre alt det jeg føler at jeg ikke har tid eller mulighet til ellers. Namnam. Kanskje jeg faktisk greier å gjøre alvor ut av truslene om å begynne å trene en skvett.. :fnise:

Ellers har jeg fått veldig dilla på negledesign! Herregud, jeg er helt hekta på marbledesign. Så snart jeg har gjort ferdig alle neglene er jeg sterkt fristet til å fjerne det og gjøre det en gang til. Men nå har jeg så små negler at det nesten ikke er morsomt en gang. Og når jeg kjøpte en kjempefin kjole til bryllupet MÅTTE jeg jo bare ha neglelakk som står til kjolen også, det sier seg jo selv. Kan legge ut bilder så snart jeg finner ledningen til mobilen..

Edit; Forresten så innså jeg nylig at en av de tingene som virkelig trigger sinne hos meg er buss! Jeg blir ALLTID sint når jeg sitter på buss. Føler alltid at jeg har det kjempetravelt, og at alle andre bare er snegler som står i veien for meg. Jeg har aldri skjønt disse menneskene som løper til bussen, og når de merker at bussjåføren stopper og venter på dem, så slakker de ned farten og går "fort". ARG. Og disse som venter på bussen - HVORFOR finner de ikke frem busskort/penger FØR bussen kommer? Og så har du disse fantastiske menneskene som står i døra og fortsetter samtalen når de egentlig skal av. Why? Hvorfor forventer noen at hele verden skal stanse for deres skyld?

Jadajada, jeg er veldig perfekt. :jolie:

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå.. Jeg har så lyst på katt! Og det er så utrolig mange som gir bort katter nå at jeg får helt hetta. Men et dyr passer dårlig inn i både økonomi og resten av bildet akkurat nå, pluss at kjæresten sier nei. Jeg får vente til etter jul. Hvis han skal inn i militæret kan han jo i grunn ikke nekte meg litt selskap :lur:

___

Jeg begynte å skrive dette innlegget for en time siden, og iløpet av den siste timen har jeg ordnet det slik at jeg kan starte på studiet mitt igjen til neste høst, altså at jeg ikke mister studieplassen, og jeg har funnet ut hvordan jeg får registrert studielånet mitt som sykestipend.

Jeg starta en bachelor på NTNU, høsten 2010, jeg tok magaplask direkte fra vgs, og skjønte ingenting. Var over hodet ikke klar for det, spesielt med tanke på at jeg året før hadde fått diagnosen crohns, og ingen medisiner som virket. Så midt i første semester så ble jeg lagt inn på sykehus og operert. Neste semester lå jeg til sengs med dyp depresjon, og kom meg ikke på bena før høsten 2011. Det som hjalp meg på bena igjen var faktisk kjæresten, som jeg "fant" på nyttårsaften 2010/11. Men det er en historie jeg kan fortelle senere. Jeg studerte av og på et semester til, hadde et nytt sykehusbesøk på høsten 2011 igjen, og starta i ny jobb. Ting så lyst ut, og jeg bestemte meg for å starte studiene på nytt høsten 2012. Men halvveis i 4 semester begynte lånekassen å mase om å få tilbake lånet, og jeg har nå brukt opp siste utsettelse, og måtte derfor ta meg et friår.

Dette har plaget meg lenge, jeg vil jo gjerne fullføre studiet, slik at jeg kommer meg videre. Det har vært mye press på meg, både fra foreldre og kjæresten, og nå kan jeg med stolthet si at jeg ikke mister studieretten min en gang til, og at jeg faktisk kan starte på nytt igjen høsten 2013.

:hoppendeglad:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Stikker snuten innom her jeg også :goodbye:

Så bra at du fikk fikset studieretten da, er vel deilig at ting faller på plass :)

:pasha:

Du kan ikke tenke deg å være fostermor for katter fra FOD da? De dekker mat og kattesand (tror jeg). Du kan selv bestemme hvilke perioder du kan ha katter hjemme hos deg, og du gjør en veldig god gjerning :) Hvis du bor i Trondheim (som jeg antar på grunn av NTNU-studiet), så kan du lese mer på http://fodtrondheim.no/cmsms/ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det ordner seg med studieplass :) Kan jeg spørre hva du studerer?

Edit; Innser at jeg utleverer meg selv litt vel mye her, så i håp om at ikke så veldig mange har lest det så endrer jeg til; Et historierelatert studie :D

Stikker snuten innom her jeg også :goodbye:

Så bra at du fikk fikset studieretten da, er vel deilig at ting faller på plass :)

:pasha:

Du kan ikke tenke deg å være fostermor for katter fra FOD da? De dekker mat og kattesand (tror jeg). Du kan selv bestemme hvilke perioder du kan ha katter hjemme hos deg, og du gjør en veldig god gjerning :) Hvis du bor i Trondheim (som jeg antar på grunn av NTNU-studiet), så kan du lese mer på http://fodtrondheim.no/cmsms/ :)

Etter jul er jeg veldig åpen for å smiske litt mer med kjæresten om p få katt. Akkurat nå har jeg hverken økonomi eller mulighet til å ta meg av en kattepus :(

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte meg løsnegler i dag og har nettop pyntet dem ferdig. Kjempepraktisk måte å gjøre det på. Jeg kjøpte et sett til 30 kroner på nille, limte dem fast til qtips, og lakkerte dem med marbledesign. Synes selv det ble kjempefint!

k9dol.jpg

Har funnet ut at en normal reaksjon på dette er "Å gud, du må være stø på handa!" eller "oi, det der greier ikke jeg, du er flink!" men det er så fantastisk enkelt. Søk på Marble design på youtube, så ser dere hvor enkelt det er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*åndenød* :bond:

HVORFOR ER JEG NERVØS? JEG TRENGER IKKE VÆRE NERVØS! JEG ER NERVØS!

Herregud, bryllup. Det er ikke jeg som skal gifte meg en gang. Jeg har møtt brudeparet én gang før.. MEn har aldri vært i bryllup, iiik. Sist gang, når min søster gikk opp til alters så lå jeg med spysjuka, og kom meg ikke lenger enn to skritt ut på gulvet hvis jeg skulle noe. Endte opp med at jeg bare gikk rundt med ei bøtte under arma. Men for det meste lå jeg i ro.

Men tilbake til dagens, jeg har aldri vært i bryllup, kjenner ikke bruden, det skal være 150 stk der, og jeg kjenner kanskje 9 stk, OG BRUDENS SØSTER HAR SATT MEG SOM FORSANGER MED MICROFON, OG JEG FIKK SE SANGEN FØRST I GÅR!! iiiik! :bond:

Men kjolen min er fin da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge kjolen er fin går alt bra!

Det er faktisk mottoet mitt i bryllup. :P Det kommer til å ordne seg! Forsanger betyr vel strengt talt bare... forsanger. Slå an tonen og la gjestene klare seg på egenhånd om melodien er kjent. Jeg har trua!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På forhånd beklager for eventuelle skrive leif. Lange negler og ipad går i grunn ganske dårlig overens.

Bryllupet gikk veldig bra. Holdt på å ta til tårene et par ganger fordi der var så fint. Men så er jeg litt over gjennomsnittet følsom for tiden. Lurer på hvorfor. Kjæresten ble basjings, som vanlig. Skjønner ikkehvordan det går an. Det irriterer meg at han ikke har noen kontroll når det kommer til alkohol. En gang fant jeg gutten i grøfta på vinters tid. En annen gang våkner jeg klokka fem på mårran av at han ligger og spyr PÅ meg. Men det gikk bra, takk Gud.

Men i dag tok vi et skritt tilbake i forhold tilleilighet. Fikk beskjed om at huseier plutselig har lovt denbort til noen andre. På tross av at jeg og de symbol der nå har hatt muntlig avtale. Bah. Får endelig svar imorgen.. Så bi får lure litt rundt på finn.no. Men de t ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjæresten min eier ingen grenser når det kommer til noe annet enn øl.... Whiskey osv - det går bare ikke. Jeg har gitt han fin beskjed om at jeg ikke gidder å være en del av han når han drar på whiskeyfylla. Han vet selv hvor motbydelig han blir når han drikker noe annet enn øl. Ellers oppfører han seg jo bra.

Lurer på hvor mange ganger jeg har blitt såret når han er på whiskeyfylla... Irriterer meg sinnsykt jeg også når kjæresten blir full, hvorfor eier de ikke kontroll?! :(

Så synd det med leiligheten... Kanskje det kommer et nytt og bedre sted etter hvert? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faen, jeg gløtta rundt på finn.no, og så fant jeg en flott hybel på 70 kvadrat til 7000 i mnd, så jeg viste den til kjæresten og spurte hva han syntes. Så begynner han å kommentere at jeg ikke har råd til det. Gud, jeg vet jo at jeg ikke har råd til det alene. Men når han skal i militæret så har jo jeg Forhåpentlegvis ny Jobb!

Jeg tror ikke de rundt meg forstår hvor mye dette går inn på meg. Jeg føler meg mislykket. Jeg sliter med å jobbe fordi jeg er syk, ergo tjener jeg lite. Og jeg vil ha en Jobb som ikke dreper meg psykisk, men jeg kan ikke bytte Jobb før jeg blir frisk! Det er en ond sirkel. Jeg vil ha noe eget for å bevise at jeg ikke er komplett ubrukelig, men jeg må tjene mer for å kunne flytte.

Det gjør så vondt. Jeg vil så gjerne gi alt, jobbe mer, bli selvstendig, men jeg greier det ikke slik som det er nå!

Hva skal jeg gjøre? :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, ting ser ut til å gå bedre nå. Vi skulle i grunn ha fått beskjed om den første leiligheten allerede i kveld, men siden huseier er så teit så tenkte jeg å bare se på muligheten. Endte opp med å sende ut 8 "søknader" på forskjellige sokler rundt omkring. Fikk svar på to nesten før jeg rakk å sende dem, den ene var utleid, mens den andre ville gjerne at vi skulle komme på visning. Sokkelen er nydelig, relativt billig og er dritstor. Herregud, jeg vet ikke hva vi skal gjøre med alle rommene en gang. 75 kvadrat liksom. Vi har møbler til å fylle 30 kvadrat. Men det gjør ingenting, greier da alltids å samle opp nok skrot til resten også.

Gleder meg skikkelig nå! Får svar i slutten av uka, men har en god magefølelse, følte selv at kjemien mellom oss og huseiere var ganske god. Og når vi var på tur hjem igjen får jeg tekstmelding fra en annen huseier, som likte mailen jeg skrev, og gjerne ville ha oss til visning i morgen. Litt dyrere, litt mindre, men veldig sentralt. Da trenger jeg ikke stresse med bil heller. Det blir spennende.

I morgen skal jeg ta meg en tur ned til sykehuset. Har fått time til CT på onsdag, og må drikke kontrastveske. Problemet ligger bare i smaken - det er en slags gammel lakris-tannkrem-dårlig ånde-lukt/smak på det, så jeg har krampe i over et år etterpå så fort noen som nettop har pusset tennene kommer i nærheten av meg. Så jeg må be om den som er nesten fri for smak. Og så skal jeg få noen til å signere papirene til lånekassen. Så går turen til NAV for å finne ut hvilke rettigheter jeg har ifht sykdommen min, og for å høre om hvilke muligheter vi har for å få hjelp med depositum. Vi er jo tross alt førstegangsutflyttere. Flott ord forresten.

Livet er lysere. Et skritt tilbake og to skritt frem. Hurra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Og to skritt tilbake. Dro på sykehuset, fikk ikke kontrastveske uten smak, og ingen attest ENDA. Travle mennesker. Meh. Ringte lånekassen for å finne ut mer om lånet mitt når jeg innså at jeg ikke kunne få det omgjort til sykestipend, så jeg får KANSKJE rentefritak i stedet. Meh. Dro på NAV for å finne ut om jeg har muligheter til å få hjelp, men ble slått i bakken av ei massiv, ironisk slegge. Kan bare få hjelp hvis husleia er under 5000 - og hvordan i svarte helvete mener folk at det skal være mulig å finne en sokkel/hybel på større enn 3 kvadrat til under 5000? Herregud, jeg har sett hybler på 10 kvadrat gå for 8000 i måneden! Meh.

Og disse forslagene jeg fikk!

Damen; ALLE under 25 år bor jo i kollektiv.

Meg; Nei, jeg trenger ro pga sykdommen min, den er sterkt påvirket av stress. Det er også derfor jeg må flytte nå.

Damen; Javel, du får bo hjemme da.

Meg; blink.png

Damen; De fleste får jo hjelp hjemmefra når de flytter!

Meg; nei, min mor er uføretrygdet, og har akkurat nok til å holde på sin egen leilighet. Ellers hadde jeg ikke hatt behov for hjelp..

Meg; Det går fint de første mnd nå, men kjæresten skal i militæret i januar

Damen; han får vel støtte i militæret?

Meg; Da måtte vi ha bodd der i 4 mnd, og det rekker vi ikke..

Damen; javel. Du får leie ut leiligheten da.

Meg; eh?

Damen; Du må vel flytte da

Meg; :sprettoy:

Takk for det. Så jeg tror jeg skal ringe inn i morgen og se om jeg kan finne en mer fornuftig person som kanskje vet noe om systemet. Med en kronisk sykdom skal jeg vel ha noe rett på f.eks bostøtte? Ifht at jeg ikke greier å jobbe fullt.. Herregud, så vanskelig ting skal være. Gruer meg litt til visning senere i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk oss leilighet! blink.png

Jeg er litt sjokkskadet nå.. Hvis vi ville ha den skulle vi få den, sa huseier.. Hjernen min virker ikke. Vi skal svare i morgen, så da håper jeg at herr dott som har "stjålet" den andre leiligheten kan bestemme seg nå, og at NAV/husbanken/hva enn det er jeg må søke igjennom kan hjelpe oss i gang.. Fikk høre at jeg må søke om bostøtte. Dumme NAV-dame. :glare:

Så i kveld skal jeg kjøre research for alle penga og printe til det ryker på kontoret. For NÅ er jeg bestemt. Muahah.. Og det fine med denne leiligheten er at det er så sentralt at jeg ikke behøver å stresse med bil riktig enda heller. Så nå står alt og faller på kjæresten og NAV. Håper det ordner seg, jeg er meget klar for å flytte nå. Helst i går..

:bolledeig:

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med leilighet-tilbud! :)

Virker som det er mye styr med NAV og sånn når man har en kronisk sykdom :( Ønsker deg all lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med leilighet :) Håper det ordner seg med kjæresten og NAV snart.... Jeg har selv en søknad liggende inne hos NAV(skal søke om støtte for medisiner pga sykdommen min), og jeg går rundt og venter på svar.... Får sikkert ikke støtte, da må jeg enten ut med 1400 pr 3. mnd eller gå rundt med sinnsyke smerter... :( Håper på støtte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...