Gå til innhold

Inneholder poteten virkelig SÅ lite kalorier?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det hun sa var ikke heeelt riktig, poteten skal avkjøles, gjerne over natten i kjøleskapet og ikke varmes opp igjen. Da krystalliseres noe av stivelsen og blir ufordøyelig.

For min del gir jeg blanke. Bakt potet er nydelig!

Anonym poster: 5e393835ff10164bfc461d6339e84143

Da så. Skjønte ikke helt det der med at stivelsen gir opp ...:fniser:

Og potet er godt ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Siden lav-karbogreia som folkedille er forholdsvis ny, så er det vel heller den som bør "få skylden" for samfunnets generelle vektøkning. :-)

Trodde du folk begynte å legge på seg for 10 år siden? Vi legger ikke på oss fordi vi drikker mindre brus, spiser mindre sjokolade og holder oss unna kakefatet. Det er vel heller motsatt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lav-karbogreia som folkedille er forholdsvis ny, så er det vel heller den som bør "få skylden" for samfunnets generelle vektøkning. :-)

Skal man følge logikken din med ny diett, så er det lavfett som bør "få skylden" for samfunnets generelle vektøkning. Lavkarbo myyye eldre enn lavfett. Lavfett kom for fullt sånn rundt åttitallet. Var det ikke da vi begynte å legge på oss? ;) Selv om vi har spist feil en stund, så er det mange folkeslag som spiser LCHF og har gjort det i alle år. De har ikke våre livsstilssykdommer. Men når disse folkeslagene blir påvirket av vestlig kosthold får de livsstilssykdommene våre de også.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke poteten som er problemet, hvorfor skal du fortsette med den propagandaen?

Det at noen går opp i vekt, er fatisk så lett at de undervurderer hvor mye de får i seg. Lever de på roede, eller hva slags fanken diett så teller de kalorier. Etter endt diett tenker man "nei, nå trenger jeg ikke å vite hvor mye som er i matvarene lenger, nå kan jeg spise det jeg føler for".

Se den britiske dokumentarserien "Secret Eaters". Folk legger på seg, fordi man ofte ubevisst stapper i seg ting man ikke klar over. Folk skal ikke sky karbohydrater, og ikke noe av det du sier vil endre på at karbohydrater faktisk ikke er farlig å få i seg.

Anonym poster: b3b89d9e01ecdfa6af9b508ba5bfa9f7

Jeg vet ikke hvorfor du tror at kroppen er en simpel forbrenningsmotor. Den er mer avansert enn vi skjønner. Hadde kroppen vært så enkel som du vil ha det til, så hadde det ikke vært overvektige mennesker. Hvis det faktisk hadde vært så enkelt som å spise mindre og trene mer altså. Men det er det ikke.

Og nei, alle teller ikke kcal. Jeg gikk ned 25 kg uten å telle kcal, bare spise riktig mat når jeg var sulten og spise meg passelig mett. Veiet bare enkelte varer de første to ukene for å få inn i fingrene hvor mye karbohydrater de inneholder.

Jeg synes denne var fin. Når man kommer til den lysegrønne, det er da man har fått laget om kostholdet. Når man spiser riktig mat inuitivt. Ikke fordi andre sier at du bør, men fordi man vil og har lyst på slik mat.

Jeg er ikke ute etter å omvende deg eller noen andre. Jeg er ute etter å gi konstruktive bidrag til debatten så får folk velge selv hvem de vil tro på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det falt deg inn at det kanskje ikke er så simpelt som kcal inn, kcal ut ? At kroppen er mer kompleks enn som så? At kcal inn påvirker kcal ut og kcal ut påvirker kcal inn? At forskjellige næringsstoffer gjør at kroppen reagerer forskjellig? Et tre har mange kalorier, men du blir ikke feit av å spise sagspon akkurat. Spiser du mye karbohydrater (og særlig lett nedbrytbare slik som fra sukker og stivelse) så må kroppen produsere mye insulin. Insulin er vårt viktigste fettlagringshormon... Å slanke seg og spise mye poteter (eller korn eller sukker) er som å kjøre bil med håndbrekket på. Det kan gå fremover hvis du trykker hardt nok på gassen, men det er ikke bra for bilen.

Det er en grunn til at poteten ikke regnes som "fem om dagen" lenger. Hvis noen kaller poteten for en god karbohydratkilde, så vet de ikke hva de snakker om. Karbohydratene er i potet er hovedsaklig stivelse. Stivelse er en lang kjede med glukosemolekyler (sukkermolekyler). Tygg en potet (eller brødskive) og fortsett å tygge. En stund etterpå smaker den søtt. Enzymer i spyttet bryter ned stivelsen til sukker. Lar du poteten ligge lenge nok i munnen (mener det skal være snakk om noen minutter) smaker den altså søtt. Varmebehandlet stivelse påvirker blodsukkeret brytes mye fortere ned enn ubehandlet stivelse. De aller fleste spiser potet varmebehandlet. Potet har altså høy GI. Mat med høy GI er ikke noe å anbefale. Dessuten har poteten lite vitaminer og mineraler i forhold til kaloriene.

Ok, at du snakker om GI beviser at du ikke veit hva du prater om i det hele tatt. Du bør ikke gi noen råd her.

Jeg tror du bør forstå basics før du fabler om at "kroppen er mer avansert enn vi forstår". Det er tydelig at du ikke forstår, men vi andre har faktisk forstått en hel del om hvordan kroppen fungerer.

Hvis du ikke klarer å fatte at totale kaloritallet er eneste som betyr noe når det gjelder vekt ned- eller oppgang så er du helt ute å kjøre.

Du kan spise 1500 kcal, alt fra majones på 1 en dag å gå ned i vekt.

Du kan spise alt fra kyllingfilet å gå ned i vekt.

Hva som er best for blodårer, eller hva som gir mest stabilt blodsukker er en helt annen diskusjon.

Jeg anbefaler Fredrik Paulun for de som vil forstå basics.

Litt om poteten: http://www.livestrong.com/article/372003-why-are-potatoes-good-for-bodybuilding/

http://www.dailymail.co.uk/health/article-1206765/Why-potatoes-suprising-health-benefit-key-lasting-weight-loss.html

Endret av chrisklipping
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest barista

Poteten består hverken av mye kalorier eller fett. Grunnen for at noen påstår potet ikke er bra, er pga. høy GI, og av den grunn stiger blodsukkeret Og jo kjappere det stiger, jo kjappere faller det igjen, og forårsaker sult, også spiser vi større mengder.

Dersom du ikke liker poteten kald, kan du vente til den nås ca. romtemperatur. Det gjør at blodsukkeret stiger 36 % saktere enn om poteten var varm

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Folk må bare få GI ut av hodet. Det de ikke skjønner er at alle GI beregninger har blitt gjort under faste. Det tar ikke hensyn til at all annen mat du spiser, både det du har spist timer før og det du spiser sammen i måltidet påvirker opptaket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, at du snakker om GI beviser at du ikke veit hva du prater om i det hele tatt. Du bør ikke gi noen råd her.

Jeg tror du bør forstå basics før du fabler om at "kroppen er mer avansert enn vi forstår". Det er tydelig at du ikke forstår, men vi andre har faktisk forstått en hel del om hvordan kroppen fungerer.

Hvis du ikke klarer å fatte at totale kaloritallet er eneste som betyr noe når det gjelder vekt ned- eller oppgang så er du helt ute å kjøre.

Du kan spise 1500 kcal, alt fra majones på 1 en dag å gå ned i vekt.

Du kan spise alt fra kyllingfilet å gå ned i vekt.

Hva som er best for blodårer, eller hva som gir mest stabilt blodsukker er en helt annen diskusjon.

Jeg anbefaler Fredrik Paulun for de som vil forstå basics.

Litt om poteten: http://www.livestron...r-bodybuilding/

http://www.dailymail...eight-loss.html

Folk må bare få GI ut av hodet. Det de ikke skjønner er at alle GI beregninger har blitt gjort under faste. Det tar ikke hensyn til at all annen mat du spiser, både det du har spist timer før og det du spiser sammen i måltidet påvirker opptaket.

Jeg synes du bommer grovt her. Du beskylder andre for å ikke vite hva de snakker om når du påstår at det ikke spiller noen rolle hvor energien kommer fra. Kun totalt inntak. Uavhengig av hva de består av.

Da skulle man tror at man vil legge på seg betraktelig mer vekt om man bytter ut 500gram karbohydrater med 500gram bensin (11,3 kcal per gram).

Jeg tror du må fatte det at måten kroppen nyttegjør seg av de forskjellige makronæringstoffene alene og i kombinasjon med andre har mer å si enn et konkret energitall. Som forresten ikke lar seg beregne nøyaktig nok til at det skal være av verdi.

Du har rett i at GI er blodsukkerstigning målt etter faste sammenlignet med 50 gram glukose. Det har en stor nytteverdi spesielt for insulinresistente og diabetikere for å forstå hvordan ulike matvarer isolert påvirker blodsukkeret. For å fastslå insulindose for dem som trenger det brukes det mye oftere glykemisk belastning som tar for seg bs-stigning i sammensatte måltider.

Det snakkes også om insulinindeks (les mer her: http://www.friskogfunksjonell.no/insulinindeks/).

Tilbake til kcal-telling. Les denne og kom med kritikk:

http://eatingacademy.com/nutrition/do-calories-matter

Den påstår at det er forskjell på om du spiser mye fett og lite karbohydrater vs lite fett og mye karbohydrater.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, at du snakker om GI beviser at du ikke veit hva du prater om i det hele tatt. Du bør ikke gi noen råd her.

Jeg tror du bør forstå basics før du fabler om at "kroppen er mer avansert enn vi forstår". Det er tydelig at du ikke forstår, men vi andre har faktisk forstått en hel del om hvordan kroppen fungerer.

Hvis du ikke klarer å fatte at totale kaloritallet er eneste som betyr noe når det gjelder vekt ned- eller oppgang så er du helt ute å kjøre.

Du kan spise 1500 kcal, alt fra majones på 1 en dag å gå ned i vekt.

Du kan spise alt fra kyllingfilet å gå ned i vekt.

Hva som er best for blodårer, eller hva som gir mest stabilt blodsukker er en helt annen diskusjon.

Jeg anbefaler Fredrik Paulun for de som vil forstå basics.

Litt om poteten: http://www.livestron...r-bodybuilding/

http://www.dailymail...eight-loss.html

Angående GI... Dette er tatt fra link nr 2 fra deg:

"Pure glucose scores 100. The lower the rank, the longer it takes for the food to be absorbed, and the longer we feel satiated after eating it.

This is why
a diet of low GI foods is recommended to those wanting to lose weight.
"

og

"Floury potatoes can become light and fluffy when cooked and are high in starch.

They tend to have a high GI therefore, as starch has a profound effect on blood glucose levels. This can be lowered to a medium GI by mashing them and adding olive oil-based spread or skimmed milk.

Waxy potatoes, such as new potatoes like Charlotte and Nicola, are medium GI foods. They are high in moisture and sugar, but low in starch, hence they will have a more minor effect on blood sugar levels."

På link nr 1 stod det ikke mye relevant for denne saken. Det er snakk om å gå ned i vekt, og så snakker du om bodybuildere? Det er mer interessant hva de fleste bodybuildere gjør for å "deffe". Lavkarbo!

En foreleser på et medisinstudie startet semesteret ved å si:

"Halvparten av det jeg skal lære dere i dette faget er feil. Dessverre vet vi ikke hvilken halvdel."

Men du vet kanskje bedre?

Hvis kun kcal teller, hvorfor legger mus på seg av sukker+fett men ikke av protein+fett? Med samme kcalinntak. Den opprinnelige artikkelen er borte, så jeg linker til Lena Beatrice sin blogg som omtaler den i stedet. Fra artikkelen:

Forskerne testet ut forskjellige kosthold.

  1. Lavfettdiett med mindre kalorier enn de andre
  2. Fett- og sukkerdiett
  3. Fett- og proteindiett

I fett- og proteindietten ble sukkeret byttet ut med proteiner, men ellers var antall kalorier i gruppe 2 og 3 det samme.

Resultatet?

  1. Lavfett- og lavkalorigruppen hold seg slanke
  2. Fett- og sukkergruppen ble kanonfeite
  3. Fett- og proteingruppen la ikke på seg i det hele tatt

Lise Madsen sier:

- De musene som spiste proteiner og fett måtte spise syv ganger så mange kalorier for å legge på seg ett gram fett i forhold til de som spiste sukker og fett. Her skal du få det helt nøyaktig, sier Madsen og leser i papirene sine:

- Proteingruppen måtte ha 468 kilokalorier for å legge på seg ett gram, mens musene som spiste sukker kun trengte 68 kilokalorier for å legge på seg ett gram fett.

Hva mener Lise Madsen om dette:

- Vi tror at samspillet mellom hovednæringsstoffene kanskje er viktigere enn mengden, og ikke minst hvordan de innvirker på sultsignalet cAMP, forklarer Madsen.

Det som skjer når cAMPen er høy, er at kroppen får beskjed om her er det matmangel – det må produseres energi. Enkelt fortalt så blir fettsyrer fra fettvevet transportert til leveren som omdanner dem til energi, mens proteinene omdannes til sukker. Hjernen må ha sukker, og dersom det ikke blir tilført via kostholdet, produserer kroppen det selv.

- Vi tror det er denne prosessen der leveren lager sukker som er enormt energikrevende, avslutter Lise Madsen.

Nå sier jeg ikke at disse tallene kan overføres direkte til mennesker, men det er jo veldig sannsynlig at prinsippet er det samme hos mennesker. Altså at det ikke bare er antall kcal som betyr noe, men hva slags kalorier man spiser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer jo fra menneske til menneske, men de fleste jeg kjenner har en viss naturlig begrensing akkurat når det gjelder potet. Det gjør at potet for mange kan være like greit å ha i kostholdet som ris og pasta. Jeg kan spise en monsterporsjon med spagetti, men jeg tror aldri jeg har spist mer enn tre poteter i mitt liv, vanligvis blir det to mellomstore (at jeg kan spise en kilo pommes frites er en annen sak!). Og det gjør ikke at jeg blir kjempefort sulten, jeg har jo flere ting i middagen som metter, som regel masse grønnsaker.

Mitt beste potettips er å lage hjemmelaget potetmos med halvparten søtpotet, evt. litt gulrot hvis man liker det. Jeg bruker å lage 50/50 potet/søtpotet, det gir mer næring. Jeg mener at man må finne ut hvilke matvarer som passer for en selv. Jeg merker for eksempel at når jeg har potet spiser jeg mer grønnsaker og generelt mindre kalorier enn når jeg spiser pasta, hvilket gjør at 'bivirkningene' fra poteten lett overgår den o-så-farlige stivelsen jeg får i meg. Dessuten slipper man fristelsen med å strø en neve ost over!

Anonym poster: 4a896a2761ba76f13b5f03e407ace89c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående GI... Dette er tatt fra link nr 2 fra deg:

"Pure glucose scores 100. The lower the rank, the longer it takes for the food to be absorbed, and the longer we feel satiated after eating it.

This is why
a diet of low GI foods is recommended to those wanting to lose weight.
"

og

"Floury potatoes can become light and fluffy when cooked and are high in starch.

They tend to have a high GI therefore, as starch has a profound effect on blood glucose levels. This can be lowered to a medium GI by mashing them and adding olive oil-based spread or skimmed milk.

Waxy potatoes, such as new potatoes like Charlotte and Nicola, are medium GI foods. They are high in moisture and sugar, but low in starch, hence they will have a more minor effect on blood sugar levels."

På link nr 1 stod det ikke mye relevant for denne saken. Det er snakk om å gå ned i vekt, og så snakker du om bodybuildere? Det er mer interessant hva de fleste bodybuildere gjør for å "deffe". Lavkarbo!

En foreleser på et medisinstudie startet semesteret ved å si:

"Halvparten av det jeg skal lære dere i dette faget er feil. Dessverre vet vi ikke hvilken halvdel."

Men du vet kanskje bedre?

Hvis kun kcal teller, hvorfor legger mus på seg av sukker+fett men ikke av protein+fett? Med samme kcalinntak. Den opprinnelige artikkelen er borte, så jeg linker til Lena Beatrice sin blogg som omtaler den i stedet. Fra artikkelen:

Forskerne testet ut forskjellige kosthold.

  1. Lavfettdiett med mindre kalorier enn de andre
  2. Fett- og sukkerdiett
  3. Fett- og proteindiett

I fett- og proteindietten ble sukkeret byttet ut med proteiner, men ellers var antall kalorier i gruppe 2 og 3 det samme.

Resultatet?

  1. Lavfett- og lavkalorigruppen hold seg slanke
  2. Fett- og sukkergruppen ble kanonfeite
  3. Fett- og proteingruppen la ikke på seg i det hele tatt

Lise Madsen sier:

- De musene som spiste proteiner og fett måtte spise syv ganger så mange kalorier for å legge på seg ett gram fett i forhold til de som spiste sukker og fett. Her skal du få det helt nøyaktig, sier Madsen og leser i papirene sine:

- Proteingruppen måtte ha 468 kilokalorier for å legge på seg ett gram, mens musene som spiste sukker kun trengte 68 kilokalorier for å legge på seg ett gram fett.

Hva mener Lise Madsen om dette:

- Vi tror at samspillet mellom hovednæringsstoffene kanskje er viktigere enn mengden, og ikke minst hvordan de innvirker på sultsignalet cAMP, forklarer Madsen.

Det som skjer når cAMPen er høy, er at kroppen får beskjed om her er det matmangel – det må produseres energi. Enkelt fortalt så blir fettsyrer fra fettvevet transportert til leveren som omdanner dem til energi, mens proteinene omdannes til sukker. Hjernen må ha sukker, og dersom det ikke blir tilført via kostholdet, produserer kroppen det selv.

- Vi tror det er denne prosessen der leveren lager sukker som er enormt energikrevende, avslutter Lise Madsen.

Nå sier jeg ikke at disse tallene kan overføres direkte til mennesker, men det er jo veldig sannsynlig at prinsippet er det samme hos mennesker. Altså at det ikke bare er antall kcal som betyr noe, men hva slags kalorier man spiser.

Det er jo det du baserer mye av det du lirer ut av deg på, hva som blir gjort med DYR. Vi er IKKE mus, er det forstått?

Anonym poster: b3b89d9e01ecdfa6af9b508ba5bfa9f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På link nr 1 stod det ikke mye relevant for denne saken. Det er snakk om å gå ned i vekt, og så snakker du om bodybuildere? Det er mer interessant hva de fleste bodybuildere gjør for å "deffe". Lavkarbo!

Ville bare dra ut en ting. Deffing er langt mer heftig enn bare lavkarbo, og de bruker det ikke som livsstil men klargjøring før konkurranser hvor de skal få vist mest mulig muskler. Det de holder på med krever mye psykisk styrke og kan ikke sammenlignes med et livslangt kosthold.

Anonym poster: 5e393835ff10164bfc461d6339e84143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skal man følge logikken din med ny diett, så er det lavfett som bør "få skylden" for samfunnets generelle vektøkning. Lavkarbo myyye eldre enn lavfett. Lavfett kom for fullt sånn rundt åttitallet. Var det ikke da vi begynte å legge på oss? ;) Selv om vi har spist feil en stund, så er det mange folkeslag som spiser LCHF og har gjort det i alle år. De har ikke våre livsstilssykdommer. Men når disse folkeslagene blir påvirket av vestlig kosthold får de livsstilssykdommene våre de også.

Den "logikken" var egentlig bare ment som tull, men ok, enig i at den var lite gjennomtenkt. Men hvilke folkeslag er du viser til egentlig? Jeg er matantropolog, så dette er interessant for meg. Så vidt meg bekjent så er de aller aller aller fleste kosthold basert på 1-2 karbohydratrike hovedelementer (staple), men tilbehør av fett og protein.

Eksempelvis: ris i sørøst-Asia, ris/brø mange muslimske/hinduistiske land, cous cous i nord Afrika, yams/foufou/plantains Afrika sub-Sahara, brød/polenta Latin-Europa, brød/potet slavisk Europa, yams/semule Papua Ny Guinea, platanos/bønner/ris/mais Latin-Amerika osv osv osv...

Finnes noen unntak, men det er primært de sirkumpolare områdene hvor tilgang på karbohydratrik føde har vært vanskelig. Der har feks tørket fisk/kjøtt vært staple, og man har brukt dette som "brød". Levealder/helse i de sirkumpolare områder har tradisjonelt sett ikke vært mye å skryte av.

Den såkalte "steinalderdietten" er også nokså komisk mht feks forventet levealder

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Ville bare dra ut en ting. Deffing er langt mer heftig enn bare lavkarbo, og de bruker det ikke som livsstil men klargjøring før konkurranser hvor de skal få vist mest mulig muskler. Det de holder på med krever mye psykisk styrke og kan ikke sammenlignes med et livslangt kosthold.

Anonym poster: 5e393835ff10164bfc461d6339e84143

Kroppsbyggere gjør alt ekstremt så det er få som orker å leve slik. Poenget mitt var at de spiser karbohydrater når de skal vokse, men da vokser både muskler og fett. Etterpå vil de prøve å beholde musklene og bli kvitt mye av fettet og da spiser de lavkarbo. Selv om de kjører en ekstremvariant hvor de teller hver eneste gram og har et strengt program med matveiing, streng næringsfordeling til hvert måltid, fast måltidsfrekvens og så videre, så kan man ikke avfeie det bare fordi de gjør en variant der de har sykt kontroll på alt i en kort periode. De færreste hadde orket å leve så strengt hele livet. Streng LCHF er barnemat i forhold til de begrensningene kroppsbyggerne har når de "deffer". Men så har LCHF fokus på langvarig kosthold mens kroppsbyggerne har dårlig tid og skal ha resultater kjapt. Begge ønsker å beholde muskler og gå ned i fettprosent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "logikken" var egentlig bare ment som tull, men ok, enig i at den var lite gjennomtenkt. Men hvilke folkeslag er du viser til egentlig? Jeg er matantropolog, så dette er interessant for meg. Så vidt meg bekjent så er de aller aller aller fleste kosthold basert på 1-2 karbohydratrike hovedelementer (staple), men tilbehør av fett og protein.

Eksempelvis: ris i sørøst-Asia, ris/brø mange muslimske/hinduistiske land, cous cous i nord Afrika, yams/foufou/plantains Afrika sub-Sahara, brød/polenta Latin-Europa, brød/potet slavisk Europa, yams/semule Papua Ny Guinea, platanos/bønner/ris/mais Latin-Amerika osv osv osv...

Finnes noen unntak, men det er primært de sirkumpolare områdene hvor tilgang på karbohydratrik føde har vært vanskelig. Der har feks tørket fisk/kjøtt vært staple, og man har brukt dette som "brød". Levealder/helse i de sirkumpolare områder har tradisjonelt sett ikke vært mye å skryte av.

Den såkalte "steinalderdietten" er også nokså komisk mht feks forventet levealder

Gah, her hadde jeg skrevet et langt innlegg og så kræsjet nettleseren da jeg skulle til å trykke svar og så så jeg at tiden hadde løpt fra meg og jeg måtte skynde meg avgårde og når jeg hadde tid neste gang var autolagringen borte.

Spennende yrke du har! Rett gjerne på meg hvis jeg skriver noe feil.

Jeg viser til folkeslag som for eksempel inuitter og masaier. Inuittene hadde knapt diabetes, overvekt, hjertesykdom, kreft og slike sykdommer og plager som vi plages med i stor grad. MEN nå spiser de fleste inuittene vestlig og gjett hva - de har også fått disse sykdommene. Og så tenker jeg på de folkeslagene dr Weston Price dokumenterte da han reiste rundt i hele verden (selv om han fokuserte på tannhelse).

Nå nevnte du flere matvarer jeg ikke har hørt om før engang, hehe. Men yams har ganske lav GI. Faktisk bruker lavkarbofolk yams i stedet for poteter når noe spesielt skal lages. Og korn har tidligere vært gjæret. Gjæringen bryter ned antibeitestoffer slik at kornet ikke er giftig for mennesket. Japanere f.eks. har brukt gjæret ris. De muslimske brødene er de flate gjærede med et rart navn jeg aldri husker.

Og de spiser ikke så mye som 55-60% karbohydrater, gjør de? Bortsett fra japanerne da. De fleste tradisjonelle kosthold ligger på rundt 40% karbohydrater etter det jeg har sett. 40% karbohydrater er ikke lavkarbo, men det er lite nok til at de aller fleste holder seg slanke og friske. Men skal man ned i vekt og gjøre opp for ubalansene som har kommet av høykarbo så må man som regel lavere enn 40% karbohydrater.

Angående levealder/helse så blir det veldig feil å sammenligne direkte uten å ta hensyn til levevilkår, teknologi, medisin og så videre. Det blir riktigere å sammenligne slik som dr Weston Price gjorde. Han sammenlignet menneskegrupper som var veldig like (like gener, lik tilgang på helsevesen, lik teknologi og sånt), men hadde forskjellig kosthold.

Vi har moderne teknologi som gjør at vi kan ringe etter hjelp nesten uansett hvor vi er.

Vi har moderne medisin med antibiotika, blodprøver, røntgen og sånt og ikke er det så langt unna heller i nøden.

Vi bor varmt og trygt i hus hvor vi kan slappe av og ikke frykte at det kommer farlige dyr inn i leiren om natta eller at vi sliter med å holde varmen.

Vi trenger ikke å jakte på farlige dyr med primitive våpen.

Og så videre og så videre.

Og så forventes det at kostholdet skal klare å veie opp for alt dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Potet er ikke fetende. Bare ett slankehysteri!

2 mellomstore poteter er ca. 150 gram.

Jeg er glad i poteter og pleier å ha 150-200 gram poteter til en vanlig norsk middag. 110-150 kcal.

Det du kan gjøre dersom du tenker på stivelsen, er å vente til poteten er lunken (ikke kald), da har mye av stivelsen gitt seg.

Evt. kjenner jeg flere som koker poteter opp i forkant for å varme de opp i mikro eller lignende.

Problemet er løst :D

Stivelsen har gitt seg??? Den inneholder vel like mange karbohydrater om den er varm eller kald? Hørtes veldig rart ut,,,,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stivelsen har gitt seg??? Den inneholder vel like mange karbohydrater om den er varm eller kald? Hørtes veldig rart ut,,,,,

Det har blitt forklart tidligere i tråden. Det er snakk om resistent stivelse. Stivelse er bare en lang kjede med sukkermolekyler. La en potet ligge i munnen og etter en liten stund smaker den søtt fordi nedbrytelsen av stivelse til sukkermolekyler starter allerede med spyttet. Varm stivelse brytes lett ned til sukker og påvirker derfor også blodsukkeret kjapt. Kald potet har lavere GI enn varm potet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint spise sunt og gå ned i vekt selv om man spiser potet! Blir gal av alt dette hysteriet om karbohydrater. Folk var normale i kroppen på 70-80-tallet, skal love dere de spiste mye potet på den tiden. Poteten er ikke problemet, det er alt annet dritt vi putter i oss! Om du vil ha en potet til middag for å bli ekstra mett, spis en potet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...