Antifeminismens fortropp

[Gjest Gjest]

En penis er nemlig ikke alltid hard og stiv, men for det meste er den slapp og uvirksom. Den pirres lett av det feminine, og i den seksuelle leken reiser mannens kjønnsorgan seg som slangen i paradiset og frister kvinnen. Hun blir åpen, fuktig og mottagende, og befruktning kan skje.

Det er lite av disse livssaftene, duftene og lidenskapen i diskusjonen om kvinners rettigheter, og blant dem som marsjerer under det maskuline slagordet; kvinnekamp. Og det taler sitt tydelige språk når symbolet for Venus, med sirkelen over korset, som viser at kjærlighet står over fornuft, er blitt tilføyd en knyttneve.

Kvinnelig statsminister, kvinner i politikken, næringslivet, militæret, politiet og i fotball, typiske mannsarenaer, har ikke forandret kjønnsrollene, men kun gjort tilgangen på dem lik for begge kjønn. Det er veldig demokratisk, men naturen har andre planer. I Danmark er de allerede kommet langt, her er en tredjedel av befolkningen enslige, og en tredjedel av alle par kan ikke få barn.

Tiltrekningen mellom kjønnene er på et slikt lavmål, og kjønnsforvirring så stor, at sædcellene vet ikke lenger hva de vil. Kvinnekampens endelige seier er ikke langt unna; kjønnslikhet på alle områder, såvel i himmelen så og i sengen. Ingen skal føre i livets dans, ingen skal erobre kvinner, det vil være dominerende, og ingen skal gi seg hen til en mann, det vil være underkastende og tap av kontroll.

Det er et interessant eksperiment, men det kan bli som kirurgens uttalelse; “operasjonen var vellykket, men pasienten døde.”

[Jalp]

Cuntzilla:

Jeg antar du mener jeg tilhører gruppen for ekstrem antifeminist er. Jeg registrer ihvertfall at vi titt og ofte tørner sammen og av en eller annen grunn greier du å få meg sint. Men kanskje jeg lar meg provosere for mye av form? Kanskje... Uansett skal du ha ros for tråden fordi den gir noen muligheter til avklaringer.

Hva er så mitt ståsted? Mener jeg at kvinner skal tilbake og pendle mellom barselssenga og kjøkkebenken? Nei, og jeg mener ikke at "likestillingen" har gått for langt. Tvert imot. Men jeg mener at etterslepet er stort, spesielt på mannssiden. For øvrig har jeg selv vært med å kjempe fram kvinnesak i praksis i mange år. Partipolitisk er jeg meget moderat, men jeg har en rekke ankepunkter til hvordan alt som har med likestilling har foregått og foregår på.

En av de største manglene med dagnes likestilling er den manglende evnen til å se mann og kvinne i sammenheng. Det som etter min oppfatning burdte ha vært en smarbeidsprosjekt der både kvinneperspektivet og mannsperspektivet hadde vært like mye verdt, har i for stor grad vært et ensidig prosjekt som nesten bare har hatt kvinnens kår som fokus. Derfor har menn også i stor grad blitt satt på gangen når viktige spørsmål har blitt debattert og på mange måter har vi blitt utstøtt allerede i starten da vi ble definert som selve problemet. Dette synet har ikke lenger særlig stort gehør, men mange menn bærer fortsatt på kollektiv skyldfølelse på grunn av dette.

Jeg tror uansett at menn flest ønsker å være med å gi likestillingen et større moment framover. Men en del av oss er sinte. Men hvorfor skal ikke vi kunne være like sinte og utålmodige som en del feminister er og var? Dette handler faktisk om kamp mot en opplevd urettferdighet. Men vi er ikke ekstreme, slik det skrives en del om for tiden. Jeg er ihvertfall stolt over at jeg har bidratt til en del seire for kvinner opp gjennom åra, men samtidig er jeg skuffet fordi jeg opplever at de kvinnene som burdte være glade for den innsatsen, ofte bare fnyser når jeg bringer en del helt adekvate mannsperspektiv til den samme arenaen. Jeg oppfatter at mange kvinner svikter når det kommer til den uretten som rammer menn. Det hadde jeg ikke ventet fordi idealene har blitt holdt svært høyt av feminismen.

Jeg tror menn ønsker flere arenaer der man kan debattere og jobbe med kjønnsbetinget urettferdighet uten å måtte høre at man sutrer og at problemene bagatelliseres. Men i motsetning til tagens praksis med kjønnsisolerte kvinnegrupper, ønsker menn fora der begge kjønn kan delta på egen premisser. Med likeverd. Dette mangler i stor grad idag.

Jeg vet ikke om du mener det er noe som helst i det jeg skriver her som gjør meg ekstrem antifeminist. Jeg mener jo at det ikke er det. Men er det noe jeg er sikker på, så er det at den sikreste veien til flere ekstremister går gjennom bagatellisering og latterliggjøring av menns kampsaker. Hver gang det sies at menn sutrer om dette, skapes det flere ekstremister.

I bunn og grunn er det faktsik veldig enkelt. Menn ønsker å bli inkludert i det som handler om å bekjempe kjønnsbetinget urettferdighet og vi ønsker at det ikke bare skal skje på kvinners premisser. Det handler altså om at det lyttes også når menn opplever kjønnsrelatert urettferdighet. Enn hvis vi en dag hadde kommet så langt at det ble helt vanlig å spørre menn om hva de mener om disse tingene? Og at det samtidig også ble stuerent for menn å mene noe som ikke alltid går i kvinners favør.

[darth Vader]

Jeg er antifeminist i den forstand at jeg er motstander av enhver form for kvotering og særregler som skal "eliminere oppfattet urettferdighet" eller "resultatlikhet". Med det mener jeg mennesker som har et absurd og forkvaklet menneskesyn der de fullstendig ignorerer individets selvråderett og biologiske forskjeller.

I tillegg er statlig justert likestilling fullstendig absurd, all den tid staten ikke evner å være dynamisk, nøyaktig og treffende i dets forsøk på regulering.

Det beste eksemplet på absurd kjønnskamp er kvotering.

[Gjest BM2]

Veldig bra skrevet Jalp! Og det er vel den følelsen jeg som mann har hver eneste gang en feminist åpner munnen, som et problem. Når den feminiserte verden anser mannen som verdiløs, eller i bestefall som en bruksgjenstand, er det da rart at det dukker opp mange frustrerte menn? Og om en som mann påpeker urettferdighet så får en høre hvor slemm emnn alltid har vert og hvordan det er på tide at kvinner får ta igjen.

[Gjest Cuntzilla]

Hva legger du i at det høres bra ut på papiret? At det ikke er praktisk gjennomførbart og stå for sine egne meninger og ignorere ekstremister? Feminister gjør det hele tiden. De fleste gjør det hele tiden. Når man ønsker å stå for noe eller argumentere for noe kan man ikke hele tiden ta innover seg at man kanskje har mindre sympatiske meningsfeller i andre miljøer, da kommer man aldri noen vei.

Det jeg la i det var at det er en helt fin tanke å bare la dem holde på, men det er ikke å gjøre noe med problemet. Det finnes der og det forsvinner ikke om du ignorerer det, årene har vist at det bare vokser. Tiden hvor vi tror vi kan skyve ekstreme holdninger under teppet eller tie dem ihjel er forbi. Menn som er opptatt av likestilling må ikke la disse typene få styre debatten og virkelighetsbildet.

Direkte løgner om feminisme eksisterer ikke kun i disse marginale miljøene, men de spres ut og blir trodd på av Ola Dunk. Feministstat har f,eks. nærmest blitt et vanlig begrep, når det jo er en hatefull vrangforestilling som først dukket opp i ekstreme miljøer.

Klart det er praktisk gjennomførbart å ignorere dem, spørsmålet er bare om det er så veldig smart.

Når man ser på ekstremister som et problem (noe sier meg du ikke gjør det) så er det iallefall klart at å ignorere ikke er en løsning.

Om jeg er i fagmiljøet eller ikke er vel helt irrelevant, men selvsagt innser man at det iblant kan være en god ide å debattere noe som "fanger" for å skape interesser rundt debatten. Jeg kan si så mye som at formidling i forskning er noe mange fagmiljøer setter et visst fokus på. Noen ganger tas det i mer tradisjonelle kanaler, andre ganger forsøker man å mane til debatt i media, og skal man få til det kan man iblant tillate seg å være litt "populistisk".

Og igjen, jeg ser helst at du unngår å spekulere om min person i det hele tatt. Det får deg bare til å fremstå som useriøs og er i beste fall ganske uredelig.

Jeg synes du fremstår som useriøs og uredelig selv når du uttaler deg med stor bravur om ting du ikke kan noe om, så det ble middelet for å ta deg i løgnen. Jeg bryr meg ikke om bakgrunnen din eller om du tilhører et fagmiljø eller ei, det er som du sier ikke relevant. Og jeg synes veldig lite om å spekulere i person selv, så jeg beklager den. Som sagt var ikke hvem du er poenget, men bare at du tok fullstendig feil.

Sånn til informasjon: akkurat dette fagmiljøet er pinlig LITE opptatt av eller gode på formidling. Det er en av grunnene til at det var helt krise at Eia på mystisk vis etter hundre telefoner klarte å overtale noen av dem til å troppe opp på "Hjernevask" - og de som satt der og stammet og dreit seg totalt ut og ikke klarte å forklare noe som helst var liksom den medievante delen av fagmiljøet Jeg har vært på fagseminarer hvor de desperat prøver å sette fokus på det og gi forskerne medietrening og lære dem å formidle forskningen andre steder enn i fagjournaler. Men de fleste er mest glad i å skrive artikler om noe så uinteressant for allmennheten at selv mødrene deres ikke gidder å lese dem engang. Og de er iallefall ikke interessert i å gjøre en catchy medie-oppsummering av den.

"Sinte menn" er bare et helt naturlig fenomen å diskutere for alle som er interesserte i kjønn, og så enkelt er det.

For å si det kort: Først kommer ekstremistene, deretter de moderate. Når den moderate delen av debatten tradisjonelt har fått lite fokus så er en naturlig konsekvens at de ekstreme fremstår som mer synlig. Men jeg mener dette vil endre seg.

Ja, det tror jeg også. Polemikken på bl.a. Dagbladet i kjølvannet av Berge-saken er jo diskusjoner mellom fornuftige, moderate menn. De blir lokket frem av ekstremistene, for å som mann ta avstand til Berge (ser du, det er ganske normal ting å gjøre), analysere fenomenet, kritisere, diskutere. Men dette er jo en slags elite, historien er litt annerledes i de tilhørende kommentarfeltene/trådene.

[Gjest BM2]

"Sinte menn" er bare et helt naturlig fenomen å diskutere for alle som er interesserte i kjønn, og så enkelt er det.

Der de fleste kvinner med hån i stemmen responderer med "Skjerp deg den bittre taper" til enhver sint mann som prøver famlende å få frem budskapet om sin frustrasjon. Det blir ikke mye diskusjon, forståelse og opplysning rundt temaet av slik.

[Gjest Cuntzilla]

Cuntzilla:

Jeg antar du mener jeg tilhører gruppen for ekstrem antifeminist er. Jeg registrer ihvertfall at vi titt og ofte tørner sammen og av en eller annen grunn greier du å få meg sint. Men kanskje jeg lar meg provosere for mye av form? Kanskje... Uansett skal du ha ros for tråden fordi den gir noen muligheter til avklaringer.

Du pleier å irritere livskiten ut av meg også, men dette innlegget var godt skrevet og jeg er langt på vei enig.

Bortsett fra den greia som kom på slutten da, hvor jeg mener du og BM2 setter menn litt vel mye i offerposisjon:

Det handler altså om at det lyttes også når menn opplever kjønnsrelatert urettferdighet. Enn hvis vi en dag hadde kommet så langt at det ble helt vanlig å spørre menn om hva de mener om disse tingene? Og at det samtidig også ble stuerent for menn å mene noe som ikke alltid går i kvinners favør.

Jeg mener jo det er fullstendig stuerent for menn å mene noe som ikke alltid går i kvinnens favør. Jeg VET det er stuerent. Jeg ser det skje hele tiden.

Men grunnen til at jeg er enig med deg nå er at du skrev en hel haug med diplomatiske, nærmest intetsigende greier. Men med en gang du og jeg virkelig går til til bunns i detaljene, ned til essensen, down to the nitty-gritty, så ryker vi på hverandre for da er det virkelig ikke særlig med diplomati å spore.

Om jeg kan ta meg den frekke frihet til å mene noe om deg så ser jeg absolutt ikke på deg som noen ekstremist. Jeg ser på deg som en antifeminist. Opprinnelig av den mildere sorten, men nå er du fanget i skjærsilden og har en liten fot i ensporet-ekstremist-helvete. Det virker for eksempel egentlig ikke som du har noen verdens ting imot kvinner, men så er vi plutselig litt onde likevel som ikke vil høre på deg og dette er bare kvinners feil og gjelder samtlige kvinner. Sånne ting.

Innleggene mine er på mange måter skrevet til deg. For du slår meg som veldig oppegående og reflektert, men så stopper det helt opp for deg på dette punktet. Ekstremistene har et lite grep på deg. Og jeg er typen som vil redde folk. Det hører med arroganse og å tro at man alltid har rett.

[Capt. Obvious]

Det jeg la i det var at det er en helt fin tanke å bare la dem holde på, men det er ikke å gjøre noe med problemet. Det finnes der og det forsvinner ikke om du ignorerer det, årene har vist at det bare vokser. Tiden hvor vi tror vi kan skyve ekstreme holdninger under teppet eller tie dem ihjel er forbi. Menn som er opptatt av likestilling må ikke la disse typene få styre debatten og virkelighetsbildet.

Direkte løgner om feminisme eksisterer ikke kun i disse marginale miljøene, men de spres ut og blir trodd på av Ola Dunk. Feministstat har f,eks. nærmest blitt et vanlig begrep, når det jo er en hatefull vrangforestilling som først dukket opp i ekstreme miljøer.

Da får du redegjøre og sannsynliggjøre at "Ola Dunk" tar til seg disse ekstrimistiske meningene på generelt grunnlag. Jeg syntes du er ute på syltynt grunnlag her nå, at ekstremister har fått et visst spillerom tilsier ikke nødvendigvis at menn generelt trykker dette til sitt bryst.

Klart det er praktisk gjennomførbart å ignorere dem, spørsmålet er bare om det er så veldig smart.

Når man ser på ekstremister som et problem (noe sier meg du ikke gjør det) så er det iallefall klart at å ignorere ikke er en løsning.

Å la ekstremister tale for døve ører er ikke nødvendigvis noen dårlig taktikk. Når man henger seg opp i det, slik media gjør nå, så fortoner dette seg som bensin på bålet for de med ekstreme meninger. Da får de oppmerksomheten de urettmessig søker og initiativ til å fortsette videre.

Jeg synes du fremstår som useriøs og uredelig selv når du uttaler deg med stor bravur om ting du ikke kan noe om, så det ble middelet for å ta deg i løgnen. Jeg bryr meg ikke om bakgrunnen din eller om du tilhører et fagmiljø eller ei, det er som du sier ikke relevant. Og jeg synes veldig lite om å spekulere i person selv, så jeg beklager den. Som sagt var ikke hvem du er poenget, men bare at du tok fullstendig feil.

Da får du tørre å si hva du mener jeg er jeg ikke kan istedet for å insinuere på en nedrig måte, og så kan man ta det derfra. Du er igjen på syltynn is når du beskylder folk for løgn når du ikke begrunner hvorfor du mener jeg lyver.

Sånn til informasjon: akkurat dette fagmiljøet er pinlig LITE opptatt av eller gode på formidling. Det er en av grunnene til at det var helt krise at Eia på mystisk vis etter hundre telefoner klarte å overtale noen av dem til å troppe opp på "Hjernevask" - og de som satt der og stammet og dreit seg totalt ut og ikke klarte å forklare noe som helst var liksom den medievante delen av fagmiljøet Jeg har vært på fagseminarer hvor de desperat prøver å sette fokus på det og gi forskerne medietrening og lære dem å formidle forskningen andre steder enn i fagjournaler. Men de fleste er mest glad i å skrive artikler om noe så uinteressant for allmennheten at selv mødrene deres ikke gidder å lese dem engang. Og de er iallefall ikke interessert i å gjøre en catchy medie-oppsummering av den.

"Sinte menn" er bare et helt naturlig fenomen å diskutere for alle som er interesserte i kjønn, og så enkelt er det.

Hvilket fagmiljø? Det er vel egentlig et løst begrep, og jeg kan ikke tenke meg at alle innen fagmiljøet mener det samme, spesielt utenfor Norge. Men i den grad man kan forutsette at meningene innenfor "fagmiljøet" er relativt like så lar man jo med andre ord folk utenfor fagmiljøet diktere motstanden mot antifeminisme, altså har man en situasjon der lekfolk fronter debatter som egentlig burde blitt tatt av fagmiljøet selv. Men joda, jeg kjenner godt til dette fenomenet selv. Mange forskere er fint lite interessert i å skrive populistisk, gjerne fordi de mener det blir for upresist og for lettfattelig. Problemet ditt i denne tråden er jo at du refererer til et mediavennlig innlegg og benytter dette som noe av premisset i debatten, og når du samtidig mener at fagmiljøet egentlig ikke er interessert i å diskutere i media, så svekker dette argumentene dine da det lett kan tolkes til at meningene som fremkommer i media ikke nødvendigvis er fagmiljøets egne.

Ja, det tror jeg også. Polemikken på bl.a. Dagbladet i kjølvannet av Berge-saken er jo diskusjoner mellom fornuftige, moderate menn. De blir lokket frem av ekstremistene, for å som mann ta avstand til Berge (ser du, det er ganske normal ting å gjøre), analysere fenomenet, kritisere, diskutere. Men dette er jo en slags elite, historien er litt annerledes i de tilhørende kommentarfeltene/trådene.

Det er vel noe vi kan være enig i så lang, ja.

Endret 7. august 2012 av Capt. Obvious

[Gjest Cuntzilla]

Der de fleste kvinner med hån i stemmen responderer med "Skjerp deg den bittre taper" til enhver sint mann som prøver famlende å få frem budskapet om sin frustrasjon. Det blir ikke mye diskusjon, forståelse og opplysning rundt temaet av slik.

Famlende? Er det din versjon av hendelsenes forløp? Jeg kan si mye om deg BM2, men famlende er vel et av de siste ordene jeg ville brukt.

Jeg synes du fremsetter meningene dine rett frem og aldri så lite brutalt. Så kommer en brutal kvinne og svarer med akkurat samme mynt. Da kan du ikke sette deg i offerrolle, selv ikke med argumentet om at det er ut fra frustrasjon. Når jeg blir frustrert her så blir jeg en nebbete bitch, og da vet jeg at jeg får et illsint svar tilbake. Dette er bare å forvente, du kan ikke spytte folk i trynet og så klage på at de ikke gir deg en klem.

Forøvrig så synes jeg ikke det er fint å kalle menn bitre, men du lokker det ordet litt til deg mann

Du skriver gjerne at du har blitt såret og tråkket på så mange ganger at du har gitt opp de fæle kvinnene for alltid. Dette er selve ordbok-definisjonen på bitter.

[Gjest BM2]

Forøvrig så synes jeg ikke det er fint å kalle menn bitre, men du lokker det ordet litt til deg mann

Du skriver gjerne at du har blitt såret og tråkket på så mange ganger at du har gitt opp de fæle kvinnene for alltid. Dette er selve ordbok-definisjonen på bitter.

Det kan så være. Men som sint mann og anti-feminist vil jeg si at når en mann legger frem sin frustrasjon, og ofte fortvilelse, i forhold til hvor fullstendig på sidelinjen han føler seg så er responsen en har størst sjangs for å få lite til hjelp. Nesten alle kvinner responderer med "Herregud skjerp deg!" Gjerne etterfulgt "Er ikke du mann da?"

Mangler vi har i det feminiserte Norge er lov for en mann å rekke opp hånden og si at han føler seg ensom. Lei, sliten, føler seg missforstått og verst av alt, uttrykker et ønske om å være elsket. En mann som sier noe som dette høyt er ikke lenger en mann i kvinners øyne. Det er i vår feminiserte verden større krav en noen sinne til at en mann skal være suksessrik både sosialt og materielt for at han skal bli ansett som mann og ikke en lite spennende veiking. Dette i en verden der budskapet som kommuniseres til unge menn og gutter er at de IKKE skal dyrke sine maskuline sider der det å være sterkt ofte er en naturlig ting. For da er en slem mann...

Denne dobbelkommunikasjonen og dette foreldede kravet om at menn ikke er menn om de viser følelsesmessig svakhet er tema som nektes debbaert i feministenes kretser. Dette igjen bidrar kraftig til å produsere menn som ikke har noe å tape lenger. Disse menn vil aldri få herken respekt eller kjærlighet fra en kvinne, så hvorfor skal disse menn bry seg om kvinner? Denne mekanismen finner man i alt her i verden. Den som ikke har noe å tape bryr seg ikke lenger.

I debatten rundt ekstreme anti-feminister ser en også dette klassiske bildet der mannen er slem og kvinnen offer. For det er menn sin feil at disse ekstremistene gfror frem. Siden ingen menn taler dem imot. Så endringene i samfunnet etter feministene har overhode ikke noe å si her? Nei, jeg tror polariseringen mellom kjønnene vil bare øke til den dagen medisinen, selvsagt utviklet av menn, finner frem til metoder der medisinering fjerner behovet for tilhørighet fullstendig.

[Jalp]

Men grunnen til at jeg er enig med deg nå er at du skrev en hel haug med diplomatiske, nærmest intetsigende greier. Men med en gang du og jeg virkelig går til til bunns i detaljene, ned til essensen, down to the nitty-gritty, så ryker vi på hverandre for da er det virkelig ikke særlig med diplomati å spore.

Innleggene mine er på mange måter skrevet til deg. For du slår meg som veldig oppegående og reflektert, men så stopper det helt opp for deg på dette punktet. Ekstremistene har et lite grep på deg. Og jeg er typen som vil redde folk. Det hører med arroganse og å tro at man alltid har rett.

OK. Jeg kan gjenngjelde den. Du er oppegående nok til å skrive uten disse kraftordene som irriterer meg og så på mange måter kamuflerer budskapet ditt. Men jeg skjønner da at du studerer faget og at du vet mye om teorier m.m. Men jeg synes det blir alt for mye norm og alt for lite nysgjerrig undring fra din side. Jeg mener du er for lite kritisk til teoriene når vi jevnlig parkerer gamle dogmer som myter uten særlig rot i sannhet. Problemet er at disse mytene danner basis for den politiske dagsordenen.

Men av og til gremmer jeg meg om at du er fraværende i enkelte debatter, og antakeligvis bør du ta det som et kompliment. Det var ikke ment som kritikk fra min side.

Sannheten er uansett at jeg ikke legger skylden på kvinner for alt som er galt. Men jeg kunne tenkt meg mer drahjelp for å bekjempe problemene. Jeg sliter for øvrig mye med de jeg ikke fikk reddet, de jeg mener gikk dukken bl.a. på grunn av kjønnsbetinget urettferdighet. Selv mener jeg at jeg forsøker å bekjempe ekstremisme ved å få andre ikke-ekstreme til å forstå at man må samarbeide istedenfor å hetse hverandre.

Jeg er for øvrig ikke et øyeblikk i tvil om at jeg hadde gått godt overens med de aller fleste kvinner her inne, hvis vi hadde vært omgangsvenner. Jeg har ikke en eneste fiende av hunkjønnet i det virkelige liv fordi jeg evner å balansere og nyansere. Men disse nyansene blir ofte borte i de skrevne debattene.

[Gjest Ludovie]

Jeg blir fullstendig matt av menn som Eivind Berge. Og jeg blir dessuten temmelig provosert over at det er "kvinner" som får skylda for menns misere. Jeg er selvfølgelig helt på det rene med at det er flere menn enn kvinner som opplever seg selv som tapere i dagens samfunn, men at det er feminister eller kvinner som har all skyld for at det er slik, går jeg rett og slett ikke med på; det er langt mer sammensatte årsaker til dette enn som så. For eksempel kunne man få få tiår siden få seg jobb på fabrikk som 15-årig gutt, eller man kunne dra til sjøs, noe som ofte i stor grad bidro til å styrke selvfølelsen. Dessuten var det å ha forsørgerevne i stor grad nok til at man var aktuell som ektemann (OK, det at det siste ikke lenger gjelder er i stor grad feministers "skyld", ettersom kvinner nå krever helt andre ting av menn enn akkurat dette, men samtidig synes jeg jo det er ethvert menneskes rett å gifte seg med noen man tenner på og som man trives med, sånn at det er helt fair at forsørgerevne ikke lenger er nok til å få seg kjæreste. PLUSS at det som regel er positivt for familier at man har to inntekter.)

Jeg er dessuten dødslei av antifeministiske menn i nettdebatter som kommer med negative innlegg om kvinner, og som, når de får saklige motinnlegg, påstår at kvinner ikke vil ta debatten, når det er nettopp det de gjør. Det ser dermed ut til at det disse mennene ønsker er å belære og få alle sine innlegg stå uimotsagt, noe som jo unektelig er håpløst.

Mangler vi har i det feminiserte Norge er lov for en mann å rekke opp hånden og si at han føler seg ensom. Lei, sliten, føler seg missforstått og verst av alt, uttrykker et ønske om å være elsket. En mann som sier noe som dette høyt er ikke lenger en mann i kvinners øyne.

Dette er bare så totalt feil og så totalt bullshit, og det verste er at du vet det selv. Mange kvinner ønsker å være omsorgspersoner, og slike utsagn trigger nettopp dette behovet hos dem. Det har du jo også sett selv her på KG, hvor det finnes massevis av damer som vil være snille mot deg.

For øvrig, de gangene du får negative tilbakemeldinger (og dem finnes det jo også en del av), så kommer det nok av måten du ordlegger deg på, og det som av mange oppfattes som kvinnehat.

[jabx]

Kom over et interessant debattinnlegg på DB om den ekstreme mannsbevegelsen vi ser overalt på nettet, blant annet i debatter på KG.

Du diskvalifiserer deg selv ved å linke til en artikkel skrevet av ekstremisten Marte Michelet.

Eivind Berge er en patetisk tulling, men det vet jo alle. At det finnes grupper av mennesker som hater hva det skal være er også en kjent sak. Hva er så spesielt med antifeminister?

[Gjest Ludovie]

Videre er jeg 100% overbevist om at menn og kvinner, observert som gruppe, viser klare kjønnsbaserte mentale og fysiske forskjeller som kvantifiseres. Dette er biologisk og ikke kulturelt betinget. Det er ikke tilfeldig at kvinner dominerer i omsorgsyrker og menn i tekniske yrker. Dette er biologisk betinget, ikke kulturelt.

Jeg tror de aller fleste vil være enig med deg i at det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene. Og det er da helt greit! Et slikt syn blir først problematisk når man som kvinne blir forventet å skulle bli sykepleier, og at man som mann blir forventet å skulle bli ingeniør. Det finnes nemlig en enorm variasjon innenfor begge kjønn (slik det gjør innenfor alle grupper). Poenget er at det er selvfølgelig helt greit for menn å bli sykepleiere og for kvinner å bli ingeniører, og at det finnes massevis av menn som er mer egnet for sykepleieryrket enn det en del kvinner (deriblant meg) er, og omvendt.

Så hvis en ikke skriker Female Power Hallelulja så har en kvinneforakt? Det er slike argumenter feminister bruker for å nekte menn å delta i kjønnsdebatten på likt nivå. Mannen er den onde, kvinnen er offeret Skal vi beegynne å diskutere hva som er rettferdig?

Har da vitterlig fått inntrykk i mange debatter her, at det er DU som er offeret.

Jaså? Han framstår som ein god gamaldags tradisjonell floksel for min del. "Kvinner er sånn og menn er slik".

Nemlig.

Der de fleste kvinner med hån i stemmen responderer med "Skjerp deg den bittre taper" til enhver sint mann som prøver famlende å få frem budskapet om sin frustrasjon. Det blir ikke mye diskusjon, forståelse og opplysning rundt temaet av slik.

Kanskje du kan se litt på hvordan du ordlegger deg i slike debatter?

[Cuckold]

Men sånn uansett. Det ender jo med at man her på KG for eksempel møter en vegg med hat og motvilje i disse debattene. Dette hatet og motviljen ligger bare hos noen få, som popper inn her og der og kaller oss stygge, horer, kjønnsfascistiske femnazismarxister e.l. og gir feminismen skylden for alt fra flom til at Jesus døde på korset. Men sammen med de mer moderate, som ikke hater kvinner (men kanskje feminismen), så lager de en stor ugjennomtrengelig vegg hvor det er vanskelig å skille den ene fra den andre. For alle er like umulige å diskutere med, og alle er tilsynelatende enige da de ikke tør diskutere innad. Ekstremistene får en stilltiende aksept, kanskje til og med et pluss.

Behovet for et mannlig samhold, og ønsket om at det de skriver skal gjelde alle menn, har sågar medført at når en mann inntrer debatten og er uenig med en (ekstrem) antifeminist så kan han bli kalt homse eller beskyldt for å bare ville dra damer. En viss mannlig bruker som ikke er her lenger ble til og med beskyldt for å være kvinne flere ganger, og opplevde at hans synspunkt slett ikke var velkomment når antifeminismene skulle erklære hva som var det mannlige perspektivet på ting.

Nå regner jeg meg som sagt ikke som antifeminist, og derfor føler jeg heller ikke behov for å korrigere antifeministenes image. Men jeg hadde nok gjort det om jeg hadde tilhørt gruppen på samme måte som jeg ville sett behovet for å korrigere muslimenes image om jeg hadde vært muslim.

Det jeg derimot kjenner meg igjen i er at man i nettdebatter lett blir mer opptatt av de store linjer og å angripe motstandernes hovedargumenter enn å rette på og irettesette folk som angriper den samme ideologi eller institusjon fra en litt annen vinkel. Selv om man ikke alltid er enig i alle argumentene som fremføres.

Dette gjelder ikke bare i debatter om likestilling, debatter som for øvrig nesten alltid ender opp som guttene-mot-jentene, altså rene fronter der også kvinnene i stor grad holder sammen og avstår fra å kritisere hverandre. Ja, siden dette er Kvinneguiden og kvinnene er i flertall vil man jo ofe merke dette kvinneflertallet ved at selv de mest håpløse og usaklige innlegg får masse plusser så lenge de er skrevet av en kvinne og går i strupen på de mannlige debattantene. Det er noe du som kvinne kanskje ikke like lett legger merke til.

Men samme tendens ser vi også i innvandringsdebatter og i debatter om ytringsfrihet eller kritikk av islam, bare for å nevne et par eksempler. Det danner seg raskt konstellasjoner av mennesker på hver side av en slags midtlinje, og selv om det ikke er noen grunn til å tro at alle på "samme side" er helt enige men tvert imot helt åpenbart forfekter ulike syn og baserer seg på ulike argumenter, ser vi sjelden at man i stedet for å skyte over midtlinjen snur seg mot en av "sine" for å fokusere på uenigheten "innad" på samme side.

Dette kan jo rett og slett henge sammen med at fokus i slike tråder tross alt er hovedmostanderen og at man frykter at det ville avspore debatten om man skulle bruke tid på å refse folk som kritiserer det samme med det du oppfatter som dårligere argumenter. Det er jo også noe med å respektere at vi mennesker synger med hvert vårt nebb og at det av og til kan være god mening bak en ikke altfor godt formulert kritikk.

Vi kan alle snuble i våre egne ben fra tid til annen og komme i skade for å ty til argumenter som egentlig ikke er holdbare, det er jo ekstra lett om man føler seg tråkket på og føler at man er maktesløs og at meningene man forfekter ikke blir godtatt i det offentlige ordskifte. Er man frustrert i utgangspunktet er det lett å ta et par skritt for langt i en retning og overdrive, noe jeg ofte må jobbe med meg selv for å unngå når jeg lar meg rive med i en debatt og adrenalinet pumper i årene.

Tilhører man en gruppe som føler seg maktesløs, noe som jo ikke er uvanlig på nett da debattforaene på nett jo på mange måter er de maktesløses arena, en debattarena der man riktignok kan finne meninger vi ikke så ofte hører fra våre etablerte politikere eller i debatter på Litteraturhuset, men der dette samtidig er anonyme debattanter, mennesker som i den grad de får være anonyme kan tillate seg å si Roma midt imot og utfordre det kulturelle og politiske establishments normer og grenser for hva man kan mene uten å blir stigmatisert og få sitt rykte og kanskje til og med sin karriere ødelagt, tilhører man en gruppe meningsfeller som føler at man har for liten innflytelse i offentligheten vil man naturlig være enda mindre lysten på å hakke på meddebattanter som har noenlunde samme retning på argumentasjonen. Selv om man skulle være uenig i noe av det som blir sagt.

Endret 8. august 2012 av Cuckold

[Gjest BM2]

Dette er bare så totalt feil og så totalt bullshit, og det verste er at du vet det selv. Mange kvinner ønsker å være omsorgspersoner, og slike utsagn trigger nettopp dette behovet hos dem. Det har du jo også sett selv her på KG, hvor det finnes massevis av damer som vil være snille mot deg.

For øvrig, de gangene du får negative tilbakemeldinger (og dem finnes det jo også en del av), så kommer det nok av måten du ordlegger deg på, og det som av mange oppfattes som kvinnehat.

Du mener nok det, jeg er dypt uenig med deg. Er det noe som ikke har endret seg siste hundre år så er det rom for menn å være svake.

Jeg tror at om vi ser bak tallene for selvmord, psykiske lidelser og grov voldskriminalitet så vil en finne at utøveren føler seg fanget i en verden der det å vise indre svakhet er en skam og har en fordømmelsegrad utover det en blir møtt med etter å ha utført handlingene nevnt her. Det er ennå slik i vår verden, sett i et overordnet perspektiv, at menn blir gående alene med skammen mens kvinnen møter støtte og forståelse både i samfunet generelt og i det profesjonelle støtteapparatet.

Dette mener jeg er en av de viktigste faktorer å løfte opp og frem om vi ønsker å gi menn en følelse av verdi i dagens gjennomfeminiserte samfunn.

Når det kommer til "kvinner som ønsker å være snille med meg" så er dette også ensånn missforstått greie. Det blir litt sånn når e uforskamet rike dollarmilliardærene ha dyre middager og ball for å skrape sammen noen tusenlapper til de som lever i rennesteinen. Det pynter litt på samvittigheten, men det løser ikke det faktiske problem. Det mange anti-feminister etterlser er ikke noen som er snille med dem. Men respekt, likeverd og å bli hørt.

[Gjest BM2]

Jeg tror de aller fleste vil være enig med deg i at det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene. Og det er da helt greit! Et slikt syn blir først problematisk når man som kvinne blir forventet å skulle bli sykepleier, og at man som mann blir forventet å skulle bli ingeniør. Det finnes nemlig en enorm variasjon innenfor begge kjønn (slik det gjør innenfor alle grupper). Poenget er at det er selvfølgelig helt greit for menn å bli sykepleiere og for kvinner å bli ingeniører, og at det finnes massevis av menn som er mer egnet for sykepleieryrket enn det en del kvinner (deriblant meg) er, og omvendt.

Har da vitterlig fått inntrykk i mange debatter her, at det er DU som er offeret.

Nemlig.

Kanskje du kan se litt på hvordan du ordlegger deg i slike debatter?

Enig i første avsnitt.

Offer... Tja, på sett og vis så kanen fint defineres som offer for flere feministiske tanker. Dessverre ikke tanken om selbestmt abort, men dog. F.eks. det å vokse opp med en ubrukelig mor som saboterte og lagde et rent helvete for min biologiske far. Ei ubrukelig mor som i egne øyne er totalt ufeilbarlig og som med feministisk tankegods i offentlige etater og lovverk effektivt fikk satt en stopper for at min far fikk være far.

Når det kommer til ordlegging så er den preget og formet av det å ha blitt pisset på av kvinner gjennom et langt liv. Det er kun hus kvinner en har blitt møtt med hån, verbal trakkasering, fysisk og mental vold og latterliggjøring. Så da er troen på å bli tatt på alvor av kvinner heller tynnslitt. Rett og slett ikke-eksisterende. Det er mange lange lerret igjen å bleke før en kommer dit at dette endres. Faktisk, aller aller første gangen jeg (med vanntro) følte jg ble tatt på alvor av et hunkjønn var i forbindelse med en heller opphetet diskusjon rundt min første bruker her på KG da jeg klagde på noe Mette her hadde gjort og hun gav meg medhold. Det var ALLER første gangen i HELE mitt liv jeg har opplevd en kvinne har sagt til meg at hun tok feil.

[Gjest Cuntzilla]

Det kan så være. Men som sint mann og anti-feminist vil jeg si at når en mann legger frem sin frustrasjon, og ofte fortvilelse, i forhold til hvor fullstendig på sidelinjen han føler seg så er responsen en har størst sjangs for å få lite til hjelp. Nesten alle kvinner responderer med "Herregud skjerp deg!" Gjerne etterfulgt "Er ikke du mann da?"

Mangler vi har i det feminiserte Norge er lov for en mann å rekke opp hånden og si at han føler seg ensom. Lei, sliten, føler seg missforstått og verst av alt, uttrykker et ønske om å være elsket. En mann som sier noe som dette høyt er ikke lenger en mann i kvinners øyne. Det er i vår feminiserte verden større krav en noen sinne til at en mann skal være suksessrik både sosialt og materielt for at han skal bli ansett som mann og ikke en lite spennende veiking. Dette i en verden der budskapet som kommuniseres til unge menn og gutter er at de IKKE skal dyrke sine maskuline sider der det å være sterkt ofte er en naturlig ting. For da er en slem mann...

Denne dobbelkommunikasjonen og dette foreldede kravet om at menn ikke er menn om de viser følelsesmessig svakhet er tema som nektes debbaert i feministenes kretser. Dette igjen bidrar kraftig til å produsere menn som ikke har noe å tape lenger. Disse menn vil aldri få herken respekt eller kjærlighet fra en kvinne, så hvorfor skal disse menn bry seg om kvinner? Denne mekanismen finner man i alt her i verden. Den som ikke har noe å tape bryr seg ikke lenger.

Enig i mye.

Bortsett fra at du har helt feil gjerningsmann her. Feministene er veldig opptatt av alt det du skriver, flere bøker og forskningsrapporter er utgitt om "dette foreldede kravet om at menn ikke er menn om de viser følelsesmessig svakhet", så her har du helt feil kilder!

Feminister vil at folk skal få leve som de vil uten forventninger mtp kjønn knyttet til seg. De har f.eks. lang historie med å jobbe sammen med homofile, lesbiske, transer, alle som vil leve ut kjønn på en annen måte eller ha en annen type familie. Feminister vil jo at kjønn i all dens symbolske betydning omtrent skal opphøre å eksistere.

Summa sumarum: At feminister nekter å diskutere dette er ren og pur løgn og feilinformasjon av den type ekstremister prøver å spre og som jeg prøver å bekjempe med kunnskap.

Jeg kan gi deg noen linker om du er interessert, men et kjapt Google-søk (eller Google Scholar) vil gi deg så mange treff at du vil ramle av stolen.

Og har en kvinne sagt til deg "Er ikke du mann da?" så er hun ikke en feminist.

Jeg skjønner det er vanskelig å vokse opp som mann mellom det tradisjonelle og det mer moderne, maskulinitetsidealene er så mange og så forskjellige. Dette er et veldig interessant tema, hadde du vært litt mer interessert i feminisme så kunne du også lest mye om det

[Capt. Obvious]

Enig i mye.

Bortsett fra at du har helt feil gjerningsmann her. Feministene er veldig opptatt av alt det du skriver, flere bøker og forskningsrapporter er utgitt om "dette foreldede kravet om at menn ikke er menn om de viser følelsesmessig svakhet", så her har du helt feil kilder!

Feminister vil at folk skal få leve som de vil uten forventninger mtp kjønn knyttet til seg. De har f.eks. lang historie med å jobbe sammen med homofile, lesbiske, transer, alle som vil leve ut kjønn på en annen måte eller ha en annen type familie. Feminister vil jo at kjønn i all dens symbolske betydning omtrent skal opphøre å eksistere.

Summa sumarum: At feminister nekter å diskutere dette er ren og pur løgn og feilinformasjon av den type ekstremister prøver å spre og som jeg prøver å bekjempe med kunnskap.

Jeg kan gi deg noen linker om du er interessert, men et kjapt Google-søk (eller Google Scholar) vil gi deg så mange treff at du vil ramle av stolen.

Og har en kvinne sagt til deg "Er ikke du mann da?" så er hun ikke en feminist.

Jeg skjønner det er vanskelig å vokse opp som mann mellom det tradisjonelle og det mer moderne, maskulinitetsidealene er så mange og så forskjellige. Dette er et veldig interessant tema, hadde du vært litt mer interessert i feminisme så kunne du også lest mye om det

Joda, at en del i fagmiljøene tar denne problematikken (tradisjonelt vs. moderne maskulinitet) på alvor er jo fint, men spørsmålet da er jo hvorfor dette ikke kommer tydeligere frem i media enn det gjør i dag. Slik det er nå er det jo den "gammeldagse" feminismen som får råderett i media, og gjerne også de med litt mer ekstreme meninger.

Altså sliter jo feminismen selv med mye av det antifeminismen gjør; det er ikke nødvendigvis uttalelser fra fagfolk som kommer noe særlig til uttrykk.

[Gjest BM2]

Enig i mye.

Bortsett fra at du har helt feil gjerningsmann her. Feministene er veldig opptatt av alt det du skriver, flere bøker og forskningsrapporter er utgitt om "dette foreldede kravet om at menn ikke er menn om de viser følelsesmessig svakhet", så her har du helt feil kilder!

Feminister vil at folk skal få leve som de vil uten forventninger mtp kjønn knyttet til seg. De har f.eks. lang historie med å jobbe sammen med homofile, lesbiske, transer, alle som vil leve ut kjønn på en annen måte eller ha en annen type familie. Feminister vil jo at kjønn i all dens symbolske betydning omtrent skal opphøre å eksistere.

Summa sumarum: At feminister nekter å diskutere dette er ren og pur løgn og feilinformasjon av den type ekstremister prøver å spre og som jeg prøver å bekjempe med kunnskap.

Jeg kan gi deg noen linker om du er interessert, men et kjapt Google-søk (eller Google Scholar) vil gi deg så mange treff at du vil ramle av stolen.

Og har en kvinne sagt til deg "Er ikke du mann da?" så er hun ikke en feminist.

Jeg skjønner det er vanskelig å vokse opp som mann mellom det tradisjonelle og det mer moderne, maskulinitetsidealene er så mange og så forskjellige. Dette er et veldig interessant tema, hadde du vært litt mer interessert i feminisme så kunne du også lest mye om det

Mine kilder er det offentlige rom. Jeg vil tro det er et høyaktuelt sted for den jevne mann å se, lete og identifisere seg i forhold til?

Du skriver "Feminister vil at folk". Min klare opplevelse fra dag til dag gjennom livet er "Feminister vil at kvinner". Da er vi tilbake til et kjernespørsmål når det kommer til oss anti-feminster. Hvorfor opplever vi verdenslik? Hva er det i samfunnsbildet som gjør at vi opplever feminismen som et direkte angrep på det maskuline kjønnet? Det i seg selv er verdt en debatt der forskerne bør ta noen steg tilbake og se på feminismen og dens fremtoning og fremferd.

Når det kommer til feminisme så har jeg gitt opp den ideologien for mange mange år siden. Det har ALDRI komet en innspill fra feministene som har et snev av innhold ala "Hei! Dette er jo blodig urettferdig for menn, det må vi gjøre noe med". I stede kommer det utsagn etter utsagn om hvor fælt menn har behandlet kvinner og hvor fæle menn er. Sexkjøpsloven er en slik sak. Unnfallenheten i forhold til verneplikt en annen. Samme med den motstanden feministene viste da menn krevde å få DNA teste barn for å få avgjort farsskap. Så jeg har ingen interesse av feminisme som ideologi, jeg er mer glad i diskusjoner rundt rettferdighet og menneskeverd. Der kan ingen ekskludere den andre i kraft av sitt kjønn.