Livets mørke sider svart på hvitt.

[Gjest SebraPiken]

Kaffen på bordet, tankene surrer og kreativiteten er så god som død.

HEI forresten!

Hyggelig at nettopp DU stakk innom! Skulle til å lete etter deg nemlig...

Jeg har da bestemt meg for å skrive dagbok, etter en lang tids tenke-tid på hvordan/hvor og når jeg skulle få prakka ned dette surre'huet på "papiret".

Som du kanskje har skjønt, er det ikke alltid positive tanker som flakser rundt i skallen, ganske dystert oppi der. Men det hender at det kanskje kommer noe positivt utav det hele!

Tilstanden min på papiret til de som kaller seg "lege" og "psykologer" kaller det for depresjoner. Jeg liker å kalle meg selv for litt ustabil. Det går opp og ned! Akkurat som kaffen min går inn og ut. Ca like ofte. Og et tankekaos uten like!

Men nok om det!

Kanskje du vil følge med dagboken min?

Har du noen mørke sider og tanker som kanskje du vil dele så må du bare sette igang å skrible de ned, så kan vi kanskje sammen få noe positivt utav de også.

Er du forresten kreativ i tillegg så fortell! Jeg trenger inspirasjon! Driver med maling, tegning, og scrapping. Jeg vet ennå ikke hvordan jeg legger inn bilder her, så om du vil lære meg så kan jeg kanskje vurdere tanken om å kanskje poste et bilde...

[Gjest SebraPiken]

Forresten!

Noen som vet om noen "kurs" eller hva jeg skal kalle det, sånn terapi lignende gruppe opplegg der man bruker kreativitet som maling, tegne eller lignende som terapi?

Synes å ha hørt om det en gang der ei som jeg bodde sammen med på en dps drev med dette...

Endret 5. august 2012 av SebraPiken

[Gjest SebraPiken]

Tilstanden idag: Starter med en dårlig morgen, tok meg selv i å nesten gråte på bussen til byen. Hvorfor? Ikke vet jeg... Fortsatte dagen med en bøtte kaffe, så forsvant tankene litt, tankene om 70 forskjellige ting som ikke var relevant til det jeg gjorde der og da. Noen ganger når folk snakker med meg, må jeg spørre opp igjen; hva sa du igjen? Hva svarte jeg egentlig på?

Jeg kan sitte lenge å snakke med en person, og så; poff! Hvor var jeg? Glemmer nesten at jeg sitter ute blant venner og tar en kaffe... Plutselig er jeg fanget i hodet mitt. Av og til føles det som at jeg drømmer, at jeg sitter å snakker og plutselig blir alt stilt, jeg ser bare munnen til personen bevege seg... Litt som en "black out" bare at jeg er våken. Ser sikkert ut som et esel der jeg sitter og stirrer tomt og ikke sier noe.

Uansett da, bedre nå. Tenker jeg skal ikke gjør noe resten av dagen, siden jeg ikke ble helt ferdig med det i helgen.

God mandag!

[Gjest SebraPiken]

Mørket har nådd bygda, overskyet og små kjølig. Egentlig godt at det går mot høst, da kanskje mine kreative evner dukker opp igjen. Det er så klart den tiden jeg tenker på mer, mer tankekaos da. Men, jeg overlever nok denne høsten også! Holder forresten på å spare til julegave til meg selv, enten et nettbrett, eller en tattoo. Klarer ikke helt å bestemme meg, kanskje begge deler.

Lurer på å stikke innom en hobby butikk imårra, kjøpe meg nye lerret, og kanskje litt maling. Ender sikkert med at jeg kjøper det, og putter det i kassen og lar det ligge til bedre tider... Slik som jeg har gjort med de andre akutt-behovene-for-nye-hobbysaker... Lærer aldri. Føler jeg snakker til en murvegg, egentlig. Litt godt å få skrevet litt. Snålt å lese gjennom senere sikkert. God kveld!

[Gjest Hikken]

Her vil jeg følge med

[Gjest SebraPiken]

Her vil jeg følge med

Hyggelig at du vil det!

[Gjest SebraPiken]

Tilstanden idag: Helt OK.

Tenkte meg til byen igår, å kjøpe diverse malergreier, men jeg kom ikke så langt. Hodet var ikke på denne planeten igår... For mye å tenke på, ikke at jeg har så mye jeg skulle gjort, men det bare baller seg på med tanker. Jeg føler meg ensom. Har liksom ingen å snakke ordentlig med, psykologen min har ferie, selv om jeg kan ringe dem å snakke med noen om det skulle være noe. Men jeg føler ikke så veldig å brette meg selv ut på nytt til en ukjent person. Min kjære sambo vet ikke helt hva han skal gjøre når jeg har det slik, det er liksom ingenting som hjelper..

Av og til har jeg slike tanker, at han kanskje en gang forlater meg, at han ikke orker mer. Noen ganger sitter jeg faktisk på finn.no å ser etter hybler eller leiligheter, bare for å se for meg i hodet mitt hvordan jeg skal møblere, for å sjekke priser på dem... Ganske ekkel følelse å ha...

Det føles av og til ut som om jeg er for mye bry, at jeg tar enorm plass, at jeg er så lei hele tiden, ustabil og egoistisk. Det er jo mange som har det mye verre enn jeg, jeg har det bare psykisk liksom... At jeg synes synd på meg selv, kutter meg for oppmerksomhet, gråter for å få oppmerksomhet, lager det verre for meg selv meg vilje. Det er jo ikke det jeg gjør? Jeg føler meg nesten slem, føler meg ubrukelig, teit og lat... ARGH!

Hvorfor kan man ikke bare bli kvitt alt det her med medisiner? Har du halsbetennelse får du penicillin for det og blir frisk på 1-2-3, klart, man kan jo klare å stabilisere psyken, men liksom å aldri bli kvitt det? Det er ganske... jeg vet ikke jeg, skummelt? I hvertfall ganske fjernt å tenke på, at kan kanskje må leve med det resten av livet...

Tenker av og til på hva jeg kunne gjort annerledes for å ikke få det slik... Jeg husker ikke engang når det begynte, hva som var "utløseren" til alt. Det er jo selvfølgelig ting jeg vet som har skjedd som kan være en grunn til at det ble verre, men hva startet det liksom... Hva gjorde jeg galt?

Ja, ja... Sånn går jo dagene av og til, idag har jeg det litt bedre. Kanskje jeg skal prøve noe kreativt, eller slenge på en film. Noe i hvertfall. (Hvorfor får jeg rød strek under <<hvertfall<<?? Iriiterer meg...)

Han fin onsdag!

[Gjest Hikken]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen din, men kjære deg: Å slite psykisk er hardt! Du er syk, du gjør ikke dette for oppmerksomhet. Kutting, grining, det å føle at man bare tar opp plass.. det er en helt forferdelig følelse jeg kjenner så alt for godt til. Ikke minst blir alt 1000 ganger vanskeligere hvis man ikke har noen som forstår som man kan dele det med.

Jeg syns du skal gå og finne på noe som kan få tankene dine på noe annet. Se en film, les en bok, spis litt sjokolade kanskje? Glem for all del ikke at du har like stor rett på å være her som alle andre. Du er verdifull ( Huff, nå ble det litt for mey kosemoseprat )

Hvor lenge har du og samboeren din vært sammen? Jeg er sikker på at han ikke drar fra deg så lett

Hvis du noensinne trenger å snakke litt dypere om ting så må du bare sende meg ett lite pling på PM!

[Gjest SebraPiken]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen din, men kjære deg: Å slite psykisk er hardt! Du er syk, du gjør ikke dette for oppmerksomhet. Kutting, grining, det å føle at man bare tar opp plass.. det er en helt forferdelig følelse jeg kjenner så alt for godt til. Ikke minst blir alt 1000 ganger vanskeligere hvis man ikke har noen som forstår som man kan dele det med.

Jeg syns du skal gå og finne på noe som kan få tankene dine på noe annet. Se en film, les en bok, spis litt sjokolade kanskje? Glem for all del ikke at du har like stor rett på å være her som alle andre. Du er verdifull ( Huff, nå ble det litt for mey kosemoseprat )

Hvor lenge har du og samboeren din vært sammen? Jeg er sikker på at han ikke drar fra deg så lett

Hvis du noensinne trenger å snakke litt dypere om ting så må du bare sende meg ett lite pling på PM!

Åh, takk for gode ord, gode du!

Vi har vært sammen i snart 2 år, han sjønner at ting kan bli tøft for meg, men jeg tror ikke han helt vet hva han skal gjør for å få meg i bedre humør... Og jeg (som alle andre sikkert) sier jo så klart, jojo, det går bra med meg! Typisk, er det ikke vell..?

Og ja, jeg skal finne på noe, heh, snart igjen kanskje... Klarer ikke gjøre bare en ting om gangen, helst 14 ting, vaske litt klær, sette meg å male, så blir jeg lei, leser en bok, blir ukonsentrert, tar en røyk, setter på en film, blir lei av den, and so on...

Tusen takk for at du er så snill!

[Gjest Hikken]

Ja, friske mennesker skjønner seg ikke alltid på sånne som oss. Vi vil så gjerne bare rope ut " Se meg for faen! " samtidig som man smiler og sier at ting går bra og de trenger ikke bekymre seg.

Haha, kjenner meg igjen der. Man vil gjøre tusen ting på en gang. Selv setter jeg veldig ofte på en film på morran, pauser den hundre ganger gjennom dagen til jeg til slutt får sett ferdig de siste 10 minuttene på natta

[Gjest SebraPiken]

Ja, friske mennesker skjønner seg ikke alltid på sånne som oss. Vi vil så gjerne bare rope ut " Se meg for faen! " samtidig som man smiler og sier at ting går bra og de trenger ikke bekymre seg.

Haha, kjenner meg igjen der. Man vil gjøre tusen ting på en gang. Selv setter jeg veldig ofte på en film på morran, pauser den hundre ganger gjennom dagen til jeg til slutt får sett ferdig de siste 10 minuttene på natta

Ja ikke sant, blir nesten en egen folkegruppe, "de som ingen sjønner seg på"

Om jeg hadde skulle prøvt å forklare hvordan jeg har det, eller hva som skjer i hodet mitt, så hadde han sikkert sett ut som en dinosaur som var utgått på dato... Og jeg hadde sikkert sett ut som en Alien for han Ikke det at "det er så sabla avansert det som foregår oppi skallen", men det blir liksom, ALT på en gang, blandet med mye urelevant og urealistisk... Og det å forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør, det tror jeg ikke alltid jeg vet selv en gang...

Og ja! Satte på en film igår, står fremdeles på pause, og har holdt på i 10 minutter og 37 sekunder før jeg satte den på pause, så'eh... Jeg vet ikke en gang hva den handler om

[Gjest Hikken]

Haha, nei jeg er heller ikke sikker på hva som foregår oppi skallen på meg til enhver tid. Iblandt så må jeg bare koble ut hjernen min fordi jeg ikke takler mer av kaoset

[Gjest SebraPiken]

Haha, nei jeg er heller ikke sikker på hva som foregår oppi skallen på meg til enhver tid. Iblandt så må jeg bare koble ut hjernen min fordi jeg ikke takler mer av kaoset

Skulle av og til ønske meg en av-og-på knapp, eller en "minnepenn" som jeg selv kunne bestemt når den skulle plasseres inn i hodet

[Gjest Hikken]

Noe sånt hadde vært virkelig bra. Eventuelt kunne vi bare skrudd av oss hodet som en lyspære, satt det igjen på bordet hjemme og gått ut døra uten bekymringer Men hvordan hadde vi sett hvor vi gikk da?

[Gjest SebraPiken]

Noe sånt hadde vært virkelig bra. Eventuelt kunne vi bare skrudd av oss hodet som en lyspære, satt det igjen på bordet hjemme og gått ut døra uten bekymringer Men hvordan hadde vi sett hvor vi gikk da?

Eller eventuelt koble ut hjernen og legge den fra oss

[Gjest Hikken]

Ja det hørtes helt klart bedre ut For ikke no hode ikkeno munn og da kan jeg ikke spise is

Endret 8. august 2012 av Hikken

[Gjest SebraPiken]

Ja det hørtes helt klart bedre ut For ikke no hode ikkeno munn og da kan jeg ikke spise is

Og ingen sjokolade!

[Gjest Hikken]

Og ingen sjokolade!

Ingen Stratos Dobbel, Freia melkesjokolade eller Crispo! :cry:

[Gjest SebraPiken]

Ingen Stratos Dobbel, Freia melkesjokolade eller Crispo! :cry:

...eller japp, eller snickers, eller milky way, eller caramello, eller kinder maxi, eller kinder bueno osvosv :sjokkbla:

[Gjest Hikken]

...eller japp, eller snickers, eller milky way, eller caramello, eller kinder maxi, eller kinder bueno osvosv :sjokkbla:

Buæææææææ!! :grine: :grine: