Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Gjest Vampen]

Jeg lurer også veldig på dette. Hadde det ikke vært bedre med keisersnitt? Denne ventetiden og selve fødselen kan umulig gjøre dette bedre for Sobril eller andre det skjer med.

Som AB skriver, så langt det er mulig, så ønsker de en naturlig fødsel. Det er det beste for kroppen, mtp på risiko og eventuelle komplikasjoner, men det er også viktig mtp sorgprosess. Ventetiden, som Sobril er midt oppi nå, er ubarmhjertig og vond. Og for min del var også tanken på fødsel skremmende. Men i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde det. Det er på en måte det siste man kan gjøre for barnet. Man føder det. I ettertid var det for meg godt å tenke på at jeg hadde født gutten min. Jeg bar ham, og jeg fødte ham. Han kom inn i denne verden på samme måte som de fleste andre barn. Jeg tror heller ikke jeg hadde skjønt hva som skjedde, og kommet i gang ordentlig med sorgprosessen, om han hadde blitt tatt med KS. Det tar tid å ta dette innover seg. Når man først får beskjeden, så får man sjokk. Etter det går man egentlig rundt i en døs, uten helt å skjønne hva som skjer. Fødselen gjør det mer virkelig. På godt og vondt.

[tr.heimspia83]

Sender dere varme tanker! Håper alt går greit med fødselen og at dere får skapt noen minner med lille engelen før dere må ta farvel.

Det er så feil at ting skal ende slik!

Ta godt vare på hverandre i sorgen!

Sorgen forsvinner aldri, men man lærer seg å leve med den.....

Lykke til de nærmeste døgnene med det du skal igjennom

[FrøkenMånestråle]

Tenner et lys for deg og dine i kveld, Sobril

[Jasmina]

Kondolerer så mye, kjære Sobril.

Jeg har tent et lys for deres lille engel. Sender mine varmeste tanker til deg og din familie

[Gjest Vampen]

Jeg skulle egentlig ta keisersnitt om i underkant av 7 uker. Det jeg har fått beskjed om er at blodet kan ha vanskelig for å koagulere når man tar keisersnitt og barnet er dødt. Aner ikke hvorfor.

Det stemmer, jeg fikkk samme beskjeden, husker jeg nå. Mye som er borte. Jeg husker ikke i detaljer hva som skjer i kroppen, men det er en endring som bla går utover koaguleringen.

Uansett, jeg krysser alt som krysses kan, for at det skjer noe snart. Ventetiden er fæl. Om det er noen trøst, så kan det skje fort, når det først kommer i gang. Jeg gikk i mer enn 12 timer uten at noe skjedde, etter mange kurer. De begynte også å tro at det kunne gå over i minst neste dag. Jordmor prøvde på et tidspunkt å få i gang åpningsprosessen manuelt, uten egentlig å tro at noe ville skje. Om det var det som gjorde det eller ikke, vet jeg ikke, men rett etterpå startet det. Og da gikk det fra praktisk null åpning, til full åpning, på mindre enn 30 minutter. Fødselen gikk også raskt. Så hold ut. Igangsatte fødsler utvikler seg ofte raskt når de først kommer i gang.

Jeg håper du får sove litt. Om du sliter med det, så burde de kunne gi deg noe å sove på. Jeg fikk både sovemedikamenter og sterke smertestillende, så jeg var slått ut store deler av dagen. Det var egentlig greit..

Endret 4. august 2012 av Vampen

[SemperFi]

Slike ting som dette som får mine tårer til å komme fram.

Klem til dere begge Sobril.

[Gjest Raindrops]

Vil bare sende deg en stor klem, du er i tankene mine Sobril

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig trist på dine vegne. Dette er det utenkelige man aldri tror skal skje en selv. Jeg var "bare" 20 uker på vei når gutten min døde, men den bunnløse sorgen er nok den samme fra det øyeblikket man vet man skal bli mamma.. Vil tipse deg om englesiden, en side for oss som har mistet barn. For meg var det mye hjelp allerede fra dag 1. Man må "søke" om å få bli medlem der, så det er en veldig privat side.

Tenner et lys for jenta di, og samtidig ett for min lille gutt. Mange klemmer!

Anonym poster: 8bdf2583a227e6063d97747308fad7d9

[~white lady~]

Dette var bare helt utrolig trist å lese...sender mange varme tanker til dere

[Fru Duck]

Min dypeste medfølelse.

Sorg går sine egne veier og finner sine egne spor. Den tar den tiden den trenger og er noe man skal leve med. Den kommer ikke jevnt, men i bølger. Noen av bølgene er så krappe at man frykter man skal bli dratt helt til bunns. Andre bølger er roligere, slik at man kan flyte, men havet blir aldri helt stille igjen.

Klem til deg fra meg.

[kisskissbangbang]

Nå har jeg prøvd å formulere noe fornuftig lenge, men ord blir så utrolig fattige og jeg føler ikke at jeg får uttrykt hvor enormt stor medfølelse jeg har for dere nå. Så jeg skal ikke gjøre annet enn å si at jeg tenker på dere. Ta godt vare på dere selv, hverandre og den tøffe lille storesøstra i tiden fremover. Ønsker dere alt godt tross alt det forferdelig vonde dere er og skal gjennom.

Endret 4. august 2012 av kisskissbangbang

[Rainbow]

Utrolig trist. Har tenkt mye på deg i dag. Håper du får mye hjelp og støtte fra dem rundt deg. Kan ikke engang prøve å fatte hvor vondt og vanskelig dette må være, men håper det hjelper littegrann å vite at det finners mange som tenker på deg og syns dette er utrolig trist og urettferdig.

[Tibbie]

Åååååååh :,(

Stakkars dere, det må være helt forferdelig! Spesielt for deg som har fått best kontakt med henne, og som fremdeles må føde henne.

Ønsker dere masse lykke og styrke vidre : )

[skruf]

Det hjelper ikke, men jeg leste engang at sorg er som, i begynnelsen, en firkant som slår rundt og rundt og skaper sår. Etter ei stund så er hjørnene avrundet, sorgen går fortsatt rundt, men hjørnene er borte og det er en sirkel som ikke skader, men "bare" går rundt uten å lage sår og blødninger......

Lillejenta vil alltid være med dere. Hver gang dere kjenner regnet på kinnet, snøfall i håret, sola som varmer om sommeren, så er hun der.

[Marsipan]

Kveldssang

Så rart at dagen alt er over, lille venn,

nå skal jenta sove godt.

Ute er det mørkt og vått.

Bamsen tasser hit og dit.

Mor og far har hatt ei stri,

de har gitt så fin ei tid

til veslebarnet sitt.

Så underlig at kvelden alt er her,

nå skal jenta sove.

Livet er en kronglet vei,

sorgen er så tung og lei.

Snart skal fløyta låte,

det gjør godt å gråte.

Så underlig når natta banker på,

mor og far skal vandre.

Det skal du og det skal jeg

og det skal alle andre.

Natta er vår siste venn,

alle sammen går mot den.

Så rart du har sovna alt

så lita som du er.

Og det er underlig

hvor mye du fikk sagt.

Og tenk at nettopp du

fikk stanse oss ei stund,

og planta nye tanker i vår lund.

Alf Prøysen

[Gjest badeand1]

[Wesla]

Min dypeste medfølelse.

Sorg går sine egne veier og finner sine egne spor. Den tar den tiden den trenger og er noe man skal leve med. Den kommer ikke jevnt, men i bølger. Noen av bølgene er så krappe at man frykter man skal bli dratt helt til bunns. Andre bølger er roligere, slik at man kan flyte, men havet blir aldri helt stille igjen.

Klem til deg fra meg.

Så riktig sagt, takk for at du satte ord på noe som mange føler!

[Gjest loren]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, kan ikke forestille meg den smerten du og dine nære bærer på nå.

Sender deg varme tanker og en god klem.

[Rumle]

[Jolene]

Vil egentlig bare gi deg en stor klem jeg. Sorgen dere føler nå kan jeg ikke sette meg inn i, men ta vare på hverandre i denne tiden. Føler så inderlig med deg kjære Sobril! Har fulgt med på deg en stund, så dette var vond lesing.