Å bli far mot sin vilje (ny vinkling)

[waco]

Stått opp på feil fot eller?

Jeg luftet mine tanker om temaet og tok ikke en konkret stilling verken for eller i mot. Dersom du ikke makter å diskutere det uten å komme med sleivete bemerkninger så la det heller være.

Ja, man bare lufter spøsmålsstillingene og blir beskyldt for og være fiende av menneskeheten.. !

[Silfen]

Lufter den daglig, om og om og om igjen, år ut og år inn. Bitter much?

[Gjest Gjest]

Nå skjønner jeg hvorfor mange kvinner skammer seg for at man er på dette forumet, denne livmorsfeminismen tåler sannelig ikke dagens lys. En del forskjellsfeminister (altså livmorsfeminister) osv. er ikke så veldig begeistret for menns inntog i omsorgen for barn, slikt betyr mindre penger i kassa og da blir det bæljing.

Menn er i dag rettsløse når man tenker på dette med samværsretten og så sitter det enda kvinner og synes så veldig synd på det svake kjønnet som trenger fri rettshjelp for å bekjempe den store stygge ulven som skal ta fra henne barna (og penga).

Noe slikt hadde neppe skjedd uten feminisme, nei, men jeg tror ikke vi skal lukke øynene for at ganske vesentlige strømninger blant feminister er ganske negative til å se også barneomsorg med et likestillingsperspektiv. Mange av dem sitter i SV og mange av dem sitter i barne- og familiedepartementet, og svært få av dem fremstår som "ekstremister".

Jeg trodde de fleste kvinner ikke er feminister, og at de mislikte feministenes beskrivelse av tilstanden at kvinner i Skandinavia er undertrykkte, bare at de vet ikke om det.

Skal si jeg er glad for at jeg fant KG og fikk rettet opp i denne ukorrekte antagelsen

[Gjest "gjest"]

Gud så teit.

[AnonymBruker]

Da tror jeg vi lar det være, for denne diskusjonen er tåpelig. Mister troen på den mannlige delen sv befolkningen hver gang jeg logger på KG. Heldigvis vet jeg at det finnes ansvarsfulle menn også som ikke bare tenker med det de har mellom bena for så å komme sutrende til KG når de skal bli pappa.

Ærlig talt. Skjerp deg. Ikke gadd du en gang lese HI, men å miste troen på andre det kan du ja. Diskusjonen er langt i fra tåpelig. Det som er tåpelig er voksne mennesker som nærmer seg 30 som fortsatt har en diskusjonsteknikk på tennåringstadiet og ikke en gang "gidder" å sette seg inn i det de kommenterer, Les HI, kom tilbake.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

[Gjest Daisuke]

Gud så teit.

Det virker som du har en tendens til å la være å forklare deg... Kanskje du burde grunnlegge utbruddene dine ? Hvorfor er det så teit ? Virker som du selv ikke har noen argumenter å komme med. Å si "Hold kjeft mann" og "Gud så teit" i et forum.. Vel, du har ikke noe her å gjøre.

Endret 29. juli 2012 av Daisuke

[Gjest Vampen]

Ok, om vi nå er ferdig med ranten om livmorsfeminister, så venter jeg fortsatt i oppriktig interesse på forslag på tiltak som kan rette opp denne skjevheten. Disse debattene har en tendens til å bli en eneste lang øvelse i å klage på urettferdighet og feminisme. Hva med å faktisk prøve en ny vinkling, og diskutere hva som kan gjøres?

[Gjest _Blomsten_]

Ærlig talt. Skjerp deg. Ikke gadd du en gang lese HI, men å miste troen på andre det kan du ja. Diskusjonen er langt i fra tåpelig. Det som er tåpelig er voksne mennesker som nærmer seg 30 som fortsatt har en diskusjonsteknikk på tennåringstadiet og ikke en gang "gidder" å sette seg inn i det de kommenterer, Les HI, kom tilbake.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

*gjesp*

[Ciara]

Jeg forstår det som at urettferdigheten består i at mannen ikke kan bestemme over barnets skjebne allerede fra befruktningen, mens kvinner har helt fram til uke 12 til å ta en avgjørelse.

Hvordan ser dere som er på den ufrivillige fars side for dere at dette skal kunne gjøres rettferdig innenfor dagens abortlov? For å endre denne grunnleggende urettferdigheten må det jo nødvendigvis bli slik at det står igjen to alternativer:

1) Kvinnen skal heller ikke få bestemme etter befruktningstidspunktet.

2) Mannen skal få bestemme helt fram til uke 12, han også.

Er konsekvensene av disse alternativene til å leve med?

[Gjest Gjest]

Egosentriske foreldre med åpenbare empatiproblemer, som bruker barnet for alt det er verdt i kampen mot den andre forelder. Ofte får disse narsissistisk forstyrrede mennesker støtte fra det system som skal garantere barnets beste. I en rekke saker ser man at barnevern, psykologer og dommere manipuleres til å tro at de ved å hindre den normale forelder kontakt med barnet, hjelper barnet. I virkeligheten hjelper dette systemet, en syk forelder med å ødelegge barnet for livstid!

Når en normal person i retten beskriver frykt, så antar retten at grunnlaget for frykt er til stede. Når en person fremviser angst i retten så antar retten grunnlaget for angst er til stede. Retten vil derfor, på bakgrunn av de emosjoner (eks. bekymringer) som en person fremviser legge til grunn at det er et grunnlag for disse emosjoner. Problemet er bare at emosjonen som så, fremstår lik, enten den bygger på et reelt grunnlag eller den bygger på et falskt grunnlag eller et sykelig grunnlag. Utad ser retten en bekymret forelder, mens grunnlaget for denne bekymring i slike saker ofte handler mer om egne udekte behov enn den andre forelders omsorgsevne.

Barneloven skal og må handle om barnas rettigheter, ikke om foreldrenes bitre kamp etter et samlivsbrudd. Barneloven sier at dersom barnets foreldre ikke var gifte, går omsorgsretten med dertil påfølgende hovedvekt av samvær automatisk til mor. Mor kan riktignok – etter eget ønske og gjerne i samråd med far – gi fra seg både halvparten av omsorgen og samværet, men en dommer i retten vil sjelden trosse mors ønsker om det motsatte skulle være tilfelle.

Med lovens hjelp er mors vilje høyt hevet over barnets behov og rettigheter, og her er roten til mye vondt mellom foreldre som av ulike grunner har valgt å ikke leve sammen lenger.

Frem til i dag har ikke loven gitt åpning for en lik fordeling av samværet og omsorgen, og i praksis er det nesten alltid barnets mor som vinner frem med sine synspunkter, dersom konfliktnivået er av en viss størrelse. Retten tar faktisk stort hensyn til selve konfliktnivået, som i seg selv blir brukt som et tungtveiende argument for at mors meninger skal vinne frem. Jeg vil hevde at dette er selve kimen til det høye konfliktnivået i svært mange barnefordelingssaker. Rettspraksisen er et stort paradoks, og det er langt ifra gitt at konfliktnivået mellom uenige foreldre blir mindre bare fordi mors preferanser om samvær blir mest tilgodesett.

Med lovens hjelp tviholder norske mødre på holdninger som tilhører en annen tid. Og far maser og maser om mer samvær, noe som fra mors side gjerne tolkes som bensin på bålet i allerede svært tilspissede konflikter. Det er et selvdrivende maskineri, dette – og har svært lite med barns rettigheter etter et samlivsbrudd å gjøre.

Den moderne fraskilte pappaen er faktisk fullstendig rettsløs i Norge i dag, så lenge han ikke har en eks som makter å skille mellom egne behov og barnets rettigheter og behov. Og det snakkes sjelden eller aldri høyt om konsekvensene der mødre gjør det de kan for å begrense samværet med pappa til et minimum.

Nå er det riktignok en del fedre her til lands som løper fra ansvaret sitt etter både ønskede og uønskede graviditeter, men nå må ikke disse fedrene lenger få lov til å være premissleverandører for praktiseringen av barneloven. Det er fremdeles mange av oss fedre som ønsker å være den pappaen barna fortjener, men som er prisgitt utdaterte holdninger, og et lovverk som kjemper for mødrene, ikke for barna.

Noen mødre er rett og slett forstyrra og selv høyesteretten er tydeligvis ikke nok til at en far kan være med sine barn -> http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2510281.ece

Snakk om å ha et totalt forkvakla menneskesyn.... dette er rett og slett forkastelig.

[AnonymBruker]

Sex er ingen menneskerett.

Ubeskyttet sex er ingen menneskerett.

Sex er en aktiv handling som innebærer at partene utsetter seg for en viss risiko for både kjønnssykdommer og graviditet. På samme måte som alle andre avgjørelser du tar i livet kan du aktiv beskytte deg mot denne risikoen, eller du kan kysse fingrene og håpe på at det går bra.

Du sykler med hjelm, bruker bilbelte, følger fartgrensene osvosv. Men kondom - DET er for mye å be om?

Og til dere som snakker som om dette er en feministisk konspirasjon;

Hadde en jente skrevet ett innlegg her om at han hadde hatt en flyktig opplevelse med en mann og fått en kjønnssykdom - selv om han hadde sagt at han ikke hadde noe, da hadde hun blitt møtt med 1) hvorfor insisterte du ikke på kondom og 2) hvorfor stoler du på noen du akkurat har møtt?

= akkurat de samme argumentene som blir brukt mot menn.

Jeg forstår ikke at menn er så lite bevist på sitt ansvar. Og istedet griner for at kvinner har en prinsipiell mulighet til å "angre" i 12 uker mer.

Anonym poster: 150c6f88d61686cb577e6689d1fa0f9f

[Gjest RompeRusk]

Hva ER egentlig problemet, mannfolk??

Vil du ikke ha barn - BRUK KONDOM!

Idioter

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke sikre seg mot graviditet i utgangspunktet??????????

Er ikke det mye lettere enn å syte over konsekvensene i ettertid??

Jeg har en kamerat som alltid sykler uten hjelm. Så gikk det som det måtte gå, han så ikke ett vei hull, falt og fikk hjerneblødning. Og hva han har tatt med seg fra ulykken aka "det store problemet" - veivesenet. Fordi de ikke har asfaltert ordentlig.

Sin egen rolle i det - og hvor enkelt han kunne ha unngått hjerneblødningen med den påfølgende sykemeldingen og delvis uførdiagnosen - det nekter han å innse. Akkurat som hylekoret her.

Bruk hjelm! Bruk kondom!

Anonym poster: 150c6f88d61686cb577e6689d1fa0f9f

[Gjest Gjest]

Du sykler med hjelm, bruker bilbelte, følger fartgrensene osvosv. Men kondom - DET er for mye å be om?

Jeg er enig i dette, men når man snur på flisa og bruker samme retorikk angående voldtekt (hvor det som oftest blir påstand mot påstand) så blir det stille i fjøset -> http://forum.kvinneg...howtopic=601628

[Gjest Raggy]

Noe som slo meg i alle diskusjonene om menns rettsvern angående barn er den totalt motvijen til å se dette fra en manns synspunkt. "Livet er ikke rettferdig" "voksen nok til å ha sex, voksen nok til å ta konsekvensene" (selv om kvinner dog har 12 måneders angrerett og full rett til å slippe unna konsekvensene om de vil. I dag er det kun menn som er bundet til graviditeten.). Men hvordan tror dere menn som fatisk ikke ønsker barn føler det? Min favoritt var forøvrig "i det mannen befrukter kvinner samtykker han"....Er det virkelig mulig å overse andres interesse og umyndiggjøre noen på den måten?

Tenk om han vet med seg selv at han aldri kan bli en god nok far, fordi han ikke har kjærlighet, omtanke og omsorg nok for barnet. En kvinne i dette tilfelle kan velge det bort, det kan ikke han. Han vet han vil være en skuffelse for barnet og at barnet mest sansynlig vil vokse opp med forakt for han, ha mange spørsmål om hvorfor han ikke var det osv. Tenk dere selv å måtte ta dere av en unge dere vet dere tar av plikt, som dere ikke har energi eller følelser nok til å gi annet enn det helt nødvendig som mat og tak over hode. Tenk dere å måtte leve opp til å føle seg som en totalt fiasko i sitt barns øyne. Kanskje har faren rusproblematikk, kanskje er han deprimert, har følelsesmessige problemer eller manglende kjærlighet og kunnskap nok om hva det vil si å være en kjærlig foresatt for sitt barn. I alle slike tilfeller ville et vilket som helst empatisk mennske aldri satt et barn til verden med disse forutsetningene. Ingen vil gi et barn en sånn urett. Tenk dere så å bli påtvunget dette ansvaret, der den eneste nytten du kan yte er å gi økonomisk støttet. Å punge ut til noen som aldri kan elske deg, fordi du ikke elsker den. Samvittigheten vil ligge der å plage en hele livet. Det blir et dypt sår i både barn og faren, som ingen kan rette på. Tenk dere hvilket følelsesmessig overgrep dette ville føltes for dere. Å være den byrden for det barnet du aldri ville ha.Hvor ond og slem en måtte føle seg for å ikke klare å kytte seg følelsesmessig til sitt eget barn, og bli påminnet dette hver måned når kontoen tømmes for bidragspengene?

De fleste menn vil ikke slippe unna farskap fordi de er kyniske og ansvarsløse. De fleste menn vil ikke ha barn fordi de ikke har det nødvendige. Et barn de selv ville ha, et barn født av kjærlighet, et barn de begge var enige om å få. I stedet blir de en kontoslave for det samtykke kvinnen mente han ga. Nesten litt som en voldtektsmann som påstår at kvinnen som ombestemte seg ga samtykke da de begynte å rote og totalt valgte å overse hennes tårer og avvisninger.

En annen bruker nevnte det. Dette minner mer om reproduskjonskontroll for kvinner, mer enn om likestilling eller rett til å bestemme over egen kropp. Graviditeten gir kvinner retten til å tenke hva hun skal gjøre, mens mannen bare kan undre på hva som skjer. Dette forklare med naturlig biologi. Gravide kvinner som kan velge eller vrake, mens menn (som faktisk ikke er gravide) bare kan gjette på sin egen sjebne? Det er hvertfall ikke slik det ville foregått i naturen. Løvinnen som blir gravid går ikke rundt å bestemmer om hannen skal bruke de neste årene på valpeoppdrett. Det er faktisk hun som må bli mor og kan håpe på at han stiller opp. Gitt at løvinner ikke oppdrar barna alene da. Så biologi er altså lov å bruke som argument i kvinners favør her, men absolutt ikke mot dem, da det faktisk er de som er gravid og venter et barn mens mennene for lengs kunne ha stukket av om de følte for det, sett fra et naturperspektiv.

Barnets interesser blir selvfølgelig også tatt i bruk som argument. At det kommer først. Men en kvinne som ikke kan oppdra et barn alene, mot farens ønske, og er avhengig av mannen tenker vel først og fremst ikke på ungens beste, men sine egne ønsker. Kvinners interesser og barnets interesser er omtrent sidestilte her, og det er hip som hap hva som kommer først, men det som er klart er at mannens interesser står på bunn og taes minst, eller rettere sagt null hensyn til. I tillegg er det helt ok for kvinner å leke gud og dommer over fosterets sjebne, men totalt forkastelig at menn skulle fraskrive seg ansvar for det fosteret som etterhvert blir barnet. Hennes barn i hennes kropp, deres felles ansvar når det er ute.

Hva tenker dere egentlig om dette? På hvilken måte er ikke dette et overtramp og totalt overseelse av mannen i bilde?

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

Gravide damer hander ikke alltid utifra "fornuft, de blir veldig styrt at den biologiske prosessen samt av hormoner. Husk at naturen har lagd oss slik at vi skal ønske å reprodusere oss. Jeg tror disse instinktene og kreftene er sterkere enn vi aner.

Sånn botsett fra det så synes jeg det du skriver er helt bak mål.. Skal det komme et barn er da et hvert menneskets ønske at den lille skal få det god, alle kan velge å engasjere seg i sine barns liv, så enkelt er det!

[Gjest Raggy]

Når skal folk innse at verden ikke er rettferdig? Om man liker det eller ikke, så er det kvinnen som sitter med makta ang. graviditet. Mannen er prisgitt hennes ønske.... Om mannen vil ha barnet, men ikke kvinnen, så blir det abort. Om mannen ikke vil bli far, men kvinnen vil bli mor, ja da mannen far mot sin vilje. Face it!

Hovedbudskapet er at menn aldri må stole på en kvinne når det kommer til disse spørsmålene. ALDRI! Bruk kondom og ta ansvar for egen situasjon.

Verden er dødelig urettferdig. Noen er rike andre et fattige. Noen er friske andre er syke. Sånn er det, og sånn vil det alltid bli.

Er ikke verden rettferdig??? for en patetisk påstand!!! Vi er lagd som vi er og vår forplantningsevne er som den er, det er temmelig nyttesløst å suttre over realiteter...

Mannen må passe snabelen sin om han ikke ønsker evt følger, eller blir det for vanskelig???

[Gjest Gjest]

Skal det komme et barn er da et hvert menneskets ønske at den lille skal få det god, alle kan velge å engasjere seg i sine barns liv, så enkelt er det!

Nei, det er det så aldeles ikke

http://bloggingblue....ead-in-sand.gif

[Gjest Gjest]

Nei, det er det så aldeles ikke

http://bloggingblue....ead-in-sand.gif

Ops feil link, var denne -> http://www.aftenpost...icle2510281.ece

[Ananas.]

Jeg tror de fleste kvinner har sympati med menn som havner i en situasjon der de blir ufrivillig far, kanskje med unntak av de situasjonene der man ikke har benyttet beksyttelse av noe slag, og ikke har blitt lurt til å tro at det har blitt brukt. Der man f.eks har lent seg på å "hoppe av i svingen", er det nok et flertall, inkludert meg, som mener man kan takke seg selv, uavhengig av kjønn.

Abortdiskusjonen er kompleks, og jeg har stor forståelse for at mannen føler seg mindreverdig på grunn av kvinnens suverene rett til å bestemme. Men hvilke løsninger finnes egentlig på dette problemet? Jeg klarer personlig ikke å se noen som er bedre enn dagens, men er veldig villig til å høre på forslag til løsning. Ville menn følt seg bedre om ikke kvinnene heller hadde mulighet til å velge abort de heller? Hvor mange ufrivillige fedre hadde man ikke hatt da? Ønsker man å stille opp ved sengekanten med et ansvarsfraskrivelsesskjema, der man begge signerer for at dersom det blir barn, så blir det abort? Usexy? Definitivt. Men hadde det vært en optimal løsning så hadde det vært flott. Men det er det ikke. Hva når kvinnen går på p-piller, ikke savner mensen, og etter 14 uker oppdager at hun er gravid? Hvem rammes hardere enn barnet av at far da har rett til å ikke stille opp? Hun har ikke lenger mulighet til å ta abort, og hele forpliktelsen faller på henne, selv om hun ikke ønsket det heller. Hva når kvinnen skjønner at hun er gravid, men venter til etter uke 12 med å fortelle det fordi hun opplever tilknytning og/eller frykt for egen helse? Kan det bevises? Skal mannen kunne "slippe unna" når barnet faktisk blir født? Jeg mener nei. Det er mors dårlige valg, men det er barnet som rammes hardest. At kvinnen evt. får det tøft økonomisk eller som alenemor generelt bryr meg ikke, men at barnet ikke får oppfylt alle sine behov, både behovet for en far og kanskje ikke mer praktiske ting som baserer seg på økonomi, bryr meg.

Skal kondom være billetten til å slippe unna? Hva da om den sprekker?

Skal man bestemme 50/50? Hva gjør da utslaget? Den som har best argumenter, eller sånn som i dag, kvinnen som risikrer komplikasjoner ved å ta abort. Neida, at man blir alvorlig syk eller dør er ikke veldig sannsynlig, men det kan skje, og skal man måtte utsette seg for det fordi mannen hadde best argumenter for abort? Nei. Og sånn kan man fortsette.. Men igjen, har noen en god løsning så lytter jeg gjerne, for jeg har forståelse for mannens frustrasjon.

Det jeg ikke har forståelse for er at når vi alle vet realitetene så er det så mange som kommer drassende med urettferdigheten og hatet etterpå. Både mannen og kvinnen vet at når man har sex, kan det bli barn. Kondomen ryker, p-pillene svikter, kvinnen lyver etc. Det nytter ikke å komme i ettertid for å klage når man vet hvordan det er. Man vet at om det blir graviditet så har kvinnen per i dag suveren rett til å bestemme, uansett omstendighet. Mange, både menn og kvinner, vet ikke hvordan det føles å få barn. En kvinne som aldri har vært gravid før kan ikke sverge dyrt og hellig på at hun "selvfølgelig" skal ta abort, uten å være sikker på å ikke oppleve anger. Plutselig innser man at man har et levende vesen i magen, og hva det innebærer, hva slags valg man må ta. En mann kan heller ikke sverge på at han ønsker abort, når han ikke vet hvordan hjernen reagerer på at han har vært med på å skape et liv. Man kan selvfølgelig trumfe igjennom med "Du sa det, og da blir det sånn", men er det etisk riktig, uansett kjønn?

Mange av oss har sex og håper å slippe å komme i situasjonen der vi må ta et valg, eller for menn, at kvinnen man hadde sex med må ta et valg. Det er i det store og hele en avskyelig situasjon å havne i dersom den ene vil ha barn og den andre ikke, uansett om det er partner eller ONS det er snakk om. Men realiteten er at har man sex, kan det bli barn. Og er man kvinne og vet at mannen ikke ønsker barn, men at man allikevel har sex så mener jeg at man skal avstå dersom man på forhånd mener at abort er helt uaktuelt. Men igjen, man kan ikke overse at ting kan endre seg når virkeligheten går opp for en og man fakitisk må velge. Ønsker man ikke barn så får man gjøre det man kan for å beskytte seg, enkelt og greit. Går det allikevel galt så er jeg av den oppfatning av at man bør ha vært såpass voksen at man har valgt en seksualpartner man kan finne en løsning med, uansett hva man velger. Har man sex så får man bare ta innover seg realitetene, de kan være urettferdige og brutale, men det er ingenting man ikke visste på forhånd, uansett kjønn. Ved å utføre handlingen går man med på premissene, rett og slett..

[AnonymBruker]

Ops feil link, var denne -> http://www.aftenpost...icle2510281.ece

Menn er ikke alltid så lett å ha med å gjøre i samværssaker de heller;

http://www.ba.no/nyheter/krim/citypark-drapet/article897110.ece

Anonym poster: 150c6f88d61686cb577e6689d1fa0f9f