Å bli far mot sin vilje (ny vinkling)

[AnonymBruker]

Noe som slo meg i alle diskusjonene om menns rettsvern angående barn er den totalt motvijen til å se dette fra en manns synspunkt. "Livet er ikke rettferdig" "voksen nok til å ha sex, voksen nok til å ta konsekvensene" (selv om kvinner dog har 12 måneders angrerett og full rett til å slippe unna konsekvensene om de vil. I dag er det kun menn som er bundet til graviditeten.). Men hvordan tror dere menn som fatisk ikke ønsker barn føler det? Min favoritt var forøvrig "i det mannen befrukter kvinner samtykker han"....Er det virkelig mulig å overse andres interesse og umyndiggjøre noen på den måten?

Tenk om han vet med seg selv at han aldri kan bli en god nok far, fordi han ikke har kjærlighet, omtanke og omsorg nok for barnet. En kvinne i dette tilfelle kan velge det bort, det kan ikke han. Han vet han vil være en skuffelse for barnet og at barnet mest sansynlig vil vokse opp med forakt for han, ha mange spørsmål om hvorfor han ikke var det osv. Tenk dere selv å måtte ta dere av en unge dere vet dere tar av plikt, som dere ikke har energi eller følelser nok til å gi annet enn det helt nødvendig som mat og tak over hode. Tenk dere å måtte leve opp til å føle seg som en totalt fiasko i sitt barns øyne. Kanskje har faren rusproblematikk, kanskje er han deprimert, har følelsesmessige problemer eller manglende kjærlighet og kunnskap nok om hva det vil si å være en kjærlig foresatt for sitt barn. I alle slike tilfeller ville et vilket som helst empatisk mennske aldri satt et barn til verden med disse forutsetningene. Ingen vil gi et barn en sånn urett. Tenk dere så å bli påtvunget dette ansvaret, der den eneste nytten du kan yte er å gi økonomisk støttet. Å punge ut til noen som aldri kan elske deg, fordi du ikke elsker den. Samvittigheten vil ligge der å plage en hele livet. Det blir et dypt sår i både barn og faren, som ingen kan rette på. Tenk dere hvilket følelsesmessig overgrep dette ville føltes for dere. Å være den byrden for det barnet du aldri ville ha.Hvor ond og slem en måtte føle seg for å ikke klare å kytte seg følelsesmessig til sitt eget barn, og bli påminnet dette hver måned når kontoen tømmes for bidragspengene?

De fleste menn vil ikke slippe unna farskap fordi de er kyniske og ansvarsløse. De fleste menn vil ikke ha barn fordi de ikke har det nødvendige. Et barn de selv ville ha, et barn født av kjærlighet, et barn de begge var enige om å få. I stedet blir de en kontoslave for det samtykke kvinnen mente han ga. Nesten litt som en voldtektsmann som påstår at kvinnen som ombestemte seg ga samtykke da de begynte å rote og totalt valgte å overse hennes tårer og avvisninger.

En annen bruker nevnte det. Dette minner mer om reproduskjonskontroll for kvinner, mer enn om likestilling eller rett til å bestemme over egen kropp. Graviditeten gir kvinner retten til å tenke hva hun skal gjøre, mens mannen bare kan undre på hva som skjer. Dette forklare med naturlig biologi. Gravide kvinner som kan velge eller vrake, mens menn (som faktisk ikke er gravide) bare kan gjette på sin egen sjebne? Det er hvertfall ikke slik det ville foregått i naturen. Løvinnen som blir gravid går ikke rundt å bestemmer om hannen skal bruke de neste årene på valpeoppdrett. Det er faktisk hun som må bli mor og kan håpe på at han stiller opp. Gitt at løvinner ikke oppdrar barna alene da. Så biologi er altså lov å bruke som argument i kvinners favør her, men absolutt ikke mot dem, da det faktisk er de som er gravid og venter et barn mens mennene for lengs kunne ha stukket av om de følte for det, sett fra et naturperspektiv.

Barnets interesser blir selvfølgelig også tatt i bruk som argument. At det kommer først. Men en kvinne som ikke kan oppdra et barn alene, mot farens ønske, og er avhengig av mannen tenker vel først og fremst ikke på ungens beste, men sine egne ønsker. Kvinners interesser og barnets interesser er omtrent sidestilte her, og det er hip som hap hva som kommer først, men det som er klart er at mannens interesser står på bunn og taes minst, eller rettere sagt null hensyn til. I tillegg er det helt ok for kvinner å leke gud og dommer over fosterets sjebne, men totalt forkastelig at menn skulle fraskrive seg ansvar for det fosteret som etterhvert blir barnet. Hennes barn i hennes kropp, deres felles ansvar når det er ute.

Hva tenker dere egentlig om dette? På hvilken måte er ikke dette et overtramp og totalt overseelse av mannen i bilde?

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

[AnonymBruker]

12 ukers* skulle det stå.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

[Silfen]

Ingen ny vinkling. Gå og legg deg.

[Gjest Quake]

Ingen ny vinkling. Gå og legg deg.

Akkurat, ingen ny vinkling.

Du kan vri og vende på det så mye som du bare vil, men om du ikke ønsker barn overhodet så tar du ansvar for deg selv og bruker kondom.

[Samosa]

Du setter det litt på spissen innimellom, men skjønner akkurat hva du mener og er helt enig.

Likestilling går begge veier - det er ikke kvinnen (eller mannen forsåvidt) som skal ha mest å si her. Barnet er like mye mannens som kvinnens.

Tenker ikke disse vordende mødrene på at barna kommer til å få vite hvordan de ble unnfanget en gang? At faren deres egentlig ikke ville ha de, men de var desperate etter barn så derfor ble de født? Det er ganske sårende - har vært der selv.

Jeg mener ærlig talt at hvis faren er inne i bildet (ikke død, ikke forsvunnet osv) så skal han ha like mye å si for om barnet blir født eller ikke. Det er ikke bare faren som må ta konsekvensene, men også barnet.

[AnonymBruker]

Ingen ny vinkling. Gå og legg deg.

Akkurat, ingen ny vinkling.

Du kan vri og vende på det så mye som du bare vil, men om du ikke ønsker barn overhodet så tar du ansvar for deg selv og bruker kondom.

Morsomt at dere begge kan påstå det da jeg satt og skumleste gjennom rett etter at jeg postet (leser overhode ikke tregt) og dere to hadde svart før jeg var ferdig. Ingen av dere har vel lest mer enn første avsnitt tenker jeg.

Ny vinkling eller ikke. Det er hvertfall mer utdypende, og viser hvordan det vil føles å motta et barn man ikke ville ha. Og hvorfor dette absolutt kan anses som et brudd på enkeltindividets hensyn og interesser.

Foreslår at dere to går å legger dere. så kan vi som vil diskutere gjøre det. Ingen av dere skriver noe nytteverdig uansett.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

[Gjest Søgni]

Du setter det litt på spissen innimellom, men skjønner akkurat hva du mener og er helt enig.

Likestilling går begge veier - det er ikke kvinnen (eller mannen forsåvidt) som skal ha mest å si her. Barnet er like mye mannens som kvinnens.

Tenker ikke disse vordende mødrene på at barna kommer til å få vite hvordan de ble unnfanget en gang? At faren deres egentlig ikke ville ha de, men de var desperate etter barn så derfor ble de født? Det er ganske sårende - har vært der selv.

Jeg mener ærlig talt at hvis faren er inne i bildet (ikke død, ikke forsvunnet osv) så skal han ha like mye å si for om barnet blir født eller ikke. Det er ikke bare faren som må ta konsekvensene, men også barnet.

Man trenger jo ikke å være desperat etter barn for å velge å beholde i stedet for å ta abort, om man blir gravid ufrivillig.

Jeg skjønner ikke de som drar "likestillingskortet" og nekter å se forskjellene på abort og "abort", og fremstiller det som at det er akkurat det samme. For meg blir det absurd, siden det er to totalt ulike situasjoner.

Og det jeg har lest i alle disse trådene om "selvbestemt abort for menn", er jo nettopp at en del mennesker tenker på barnet når de påpeker det som er problematisk med et sånt forslag, og mener at et barn er like mye farens ansvar som morens. Stikk i strid med ditt inntrykk, altså.

---

Det er ikke snakk om å være avhengig av en mann for å beholde et barn, men at et barn har rett til å bli forsørget, når det først er født. Det er greit at et del ikke har oversikt over hva sosiale ulikheter har å si for oppvekst og videre forutsetninger i livet, men sett dere inn i det før dere fremstiller det nærmest som et vikarierende argument mot menns rettigheter. Det er INGEN som har påstått at det er "rettferdig", dette med graviditet.

Ja, jeg kan forstå at det kan føles både sårt og vondt å være forelder til et barn man ikke har forutsetninger til å oppdra. Men jeg er ikke overbevist om at denne følelsen ville blitt så veldig annerledes om man som mann "tok abort" heller, siden det fortsatt ville vært et barn der ute man var "forelder til", og vissheten om det ikke hadde forsvunnet.

[Gjest Vampen]

Jeg mener ærlig talt at hvis faren er inne i bildet (ikke død, ikke forsvunnet osv) så skal han ha like mye å si for om barnet blir født eller ikke. Det er ikke bare faren som må ta konsekvensene, men også barnet.

Dette blir kardemommebyetikk. Fint og flott i teorien at begge skal ha like mye å si, men fullstendig uholdbart i praksis. Det vil nemlig medføre at andre skal få retten til å bestemme om du skal gjennomgå et inngrep, som som alle andre inngrep, medfører både smerter og risiko. I tillegg blir spørsmålet, hvem skal avgjøre hva som skjer der foreldrene er uenig? Skal staten være dommer i forhold til hvilke barn som blir født? På toppen av det hele kommer den psykiske belastningen som vil følge det å mot sin vilje bli tvunget til å gjennomføre et inngrep, og fjerne et foster mot ens vilje, Eventuelt også beholde et mot sin vilje Graviditet er ikke nødvendigvis enkelt, er det noe kvinner skal kunne pålegges å gjennomgå ufrivillig? Det er et system som i tillegg til å være etisk tvilsomt, på ingen måte er et moderne demokrati verdig. Og hva ville det ha kunne ført til av praksis? At kvinner som blir gravide, og ønsker å beholde, må "gå under jorda"?

På dette punktet er det så enkelt som at det er forskjell på menn og kvinner. Kvinner blir gravide, ikke menn. Altså vil kvinner ha andre rettigheter enn menn på dette området. Og en ide om at kjønnene skal ha like mye å si i om barnet blir født eller ikke, er uholdbar i praksis. Det lar seg ikke gjøre uten store etiske og praktiske problemer.

Når det har sagt, jeg har sympati med menns opplevelser. Jeg har ingen problemer med å forstå at det er kjipt å skulle bli far mot sin vilje. Jeg ville ikke ha likt å bli tvunget til å bli mor. Av den grunn er min subjektive holdning at jeg personlig ikke ville ha beholdt et barn som er uøsnket av faren. Ikke for min egen del, ikke for barnets del og ikke for hans del. Men jeg har også full forståelse for at å skulle ta abort er uaktuelt for enkelte. Men å rable om lik bestemmelsesrett i om barnet blir født eller ikke, er en fordumming av debatten.

Det man eventuelt heller må se på, er hva slags rettigheter far skal og kan ha i disse tilfellene. Er det noen praktiske løsninger som er mulig å gjennomføre? Jeg vet mange nevner at man skal slippe økonomisk ansvar, og ha mulighet til å fraskrive seg barnet. Det er greit nok for min del. Men det endrer ikke det faktum at man blir far. Jeg synes ikke HI gir en ny vinkling.. Det er det samme greiene igjen. Om man vil ha en ny vinkling, så kom med noen forslag på tiltak som er mulig å gjennomføre. Gjerne utover den økonomiske delen, siden den allerede er debattert opp og ned i mente. Er det andre tiltak menn savner? Som er etisk og paktisk mulig å gjennomføre? Og ja, jeg anser som sagt å tvinge noen til abort som uaktuelt.

Og til syvende og sist, så dreier dette seg også om forebygging. Jeg vet mange menn ikke vil høre dette, men det er i deres egen interesse. Beskytt dere. Om dere ikke er klar for å bli far, om den tanken er helt grusom, og dere ønsker å ha sex med en kvinne dere ikke vil ha barn med? Ikke legg ansvaret for din fremtid i andres hender. Jeg kjenner flere av dem som har blitt far mot sin vilje, et særdeles høyt antall av dem droppet kondom fordi "hun sa hun gikk på pilla". Vil du ikke ha barn med henne, så ta tak for selv å beskytte deg. Bruk kondom. Det er ikke 100%, men det minsker sjansen for uønsket graviditet betraktelig. Pass på deg selv. Ikke la andre være ansvarlig for hva som skjer med ditt liv. Du har også ansvar for dine handlinger. Om du har sex uten kondom, og blir akutt deprimert ved tanken på å få barn med dama du knuller, så har du også gjort deg selv en bjørnetjeneste. Det er lov å tenke, også når det kommer til sex.

Endret 29. juli 2012 av Vampen

[Sulosi]

Hør på Vampen

[Gjest "gjest"]

Ny vinkling? Hold da kjeft mann.

[Gjest Tidssone]

Noe som slo meg i alle diskusjonene om menns rettsvern angående barn er den totalt motvijen til å se dette fra en manns synspunkt. "Livet er ikke rettferdig" "voksen nok til å ha sex, voksen nok til å ta konsekvensene" (selv om kvinner dog har 12 måneders angrerett og full rett til å slippe unna konsekvensene om de vil. I dag er det kun menn som er bundet til graviditeten.). Men hvordan tror dere menn som fatisk ikke ønsker barn føler det? Min favoritt var forøvrig "i det mannen befrukter kvinner samtykker han"....Er det virkelig mulig å overse andres interesse og umyndiggjøre noen på den måten?

Tenk om han vet med seg selv at han aldri kan bli en god nok far, fordi han ikke har kjærlighet, omtanke og omsorg nok for barnet. En kvinne i dette tilfelle kan velge det bort, det kan ikke han. Han vet han vil være en skuffelse for barnet og at barnet mest sansynlig vil vokse opp med forakt for han, ha mange spørsmål om hvorfor han ikke var det osv. Tenk dere selv å måtte ta dere av en unge dere vet dere tar av plikt, som dere ikke har energi eller følelser nok til å gi annet enn det helt nødvendig som mat og tak over hode. Tenk dere å måtte leve opp til å føle seg som en totalt fiasko i sitt barns øyne. Kanskje har faren rusproblematikk, kanskje er han deprimert, har følelsesmessige problemer eller manglende kjærlighet og kunnskap nok om hva det vil si å være en kjærlig foresatt for sitt barn. I alle slike tilfeller ville et vilket som helst empatisk mennske aldri satt et barn til verden med disse forutsetningene. Ingen vil gi et barn en sånn urett. Tenk dere så å bli påtvunget dette ansvaret, der den eneste nytten du kan yte er å gi økonomisk støttet. Å punge ut til noen som aldri kan elske deg, fordi du ikke elsker den. Samvittigheten vil ligge der å plage en hele livet. Det blir et dypt sår i både barn og faren, som ingen kan rette på. Tenk dere hvilket følelsesmessig overgrep dette ville føltes for dere. Å være den byrden for det barnet du aldri ville ha.Hvor ond og slem en måtte føle seg for å ikke klare å kytte seg følelsesmessig til sitt eget barn, og bli påminnet dette hver måned når kontoen tømmes for bidragspengene?

De fleste menn vil ikke slippe unna farskap fordi de er kyniske og ansvarsløse. De fleste menn vil ikke ha barn fordi de ikke har det nødvendige. Et barn de selv ville ha, et barn født av kjærlighet, et barn de begge var enige om å få. I stedet blir de en kontoslave for det samtykke kvinnen mente han ga. Nesten litt som en voldtektsmann som påstår at kvinnen som ombestemte seg ga samtykke da de begynte å rote og totalt valgte å overse hennes tårer og avvisninger.

Barnets interesser blir selvfølgelig også tatt i bruk som argument. At det kommer først. Men en kvinne som ikke kan oppdra et barn alene, mot farens ønske, og er avhengig av mannen tenker vel først og fremst ikke på ungens beste, men sine egne ønsker. Kvinners interesser og barnets interesser er omtrent sidestilte her, og det er hip som hap hva som kommer først, men det som er klart er at mannens interesser står på bunn og taes minst, eller rettere sagt null hensyn til. I tillegg er det helt ok for kvinner å leke gud og dommer over fosterets sjebne, men totalt forkastelig at menn skulle fraskrive seg ansvar for det fosteret som etterhvert blir barnet. Hennes barn i hennes kropp, deres felles ansvar når det er ute.

Hva tenker dere egentlig om dette? På hvilken måte er ikke dette et overtramp og totalt overseelse av mannen i bilde?

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

Enig med deg. Husk kondom!

[AnonymBruker]

Det nytter ikke å diskutere dette her med damer. Men kunne ikke du eller dere som mener det samme som TS postet dette på diskusjon.no? Der er det flest menn og jeg er intressert i hva de mener om dette. Er ikke registrert selv der.

Anonym poster: 69337d3f983df71ae1e5ef98c4ea05f0

[AnonymBruker]

Det er kvinnen somblir gravid, så det er hun som må kunne ta valget om abort eller ikke. Likevel er det trist med barn som ikke er ønsket. det er ikke alle graviditeter som er planlagt og foreldrene blir glade i barnet likevel.Jeg tror det har litt med innstilling å gjøre. Dere menn som ikke vil bli fedre har på en måte bestemt dere på forhånd for at dette barnet er bare en byrde. Jeg tror dere kan bli glad i barnet selv om det var uplanlagt.Jeg selv vil ikke ha barn og er glad for at mannen min er enig.

Anonym poster: 670b4baf15f709e0a935d85d5286f087

[Gjest Tiger]

Når skal folk innse at verden ikke er rettferdig? Om man liker det eller ikke, så er det kvinnen som sitter med makta ang. graviditet. Mannen er prisgitt hennes ønske.... Om mannen vil ha barnet, men ikke kvinnen, så blir det abort. Om mannen ikke vil bli far, men kvinnen vil bli mor, ja da mannen far mot sin vilje. Face it!

Hovedbudskapet er at menn aldri må stole på en kvinne når det kommer til disse spørsmålene. ALDRI! Bruk kondom og ta ansvar for egen situasjon.

Verden er dødelig urettferdig. Noen er rike andre et fattige. Noen er friske andre er syke. Sånn er det, og sånn vil det alltid bli.

[Gjest Jacob]

Liker innlegget ditt.

Jeg som svarer er en godt voksen mann. Jeg har også sett den andre tråden her (Barn med feil dame).

Synes begge tråder tar opp vikitge tema og tar opp at menns rettsvern er lik null på dette området.

Hvorfor noen blander inn abort ovs.vet jeg ikke.

Det begge tråder tar opp er mannensvalgmulighet slik som kvinnen har.

Håper noen svarer seriøst på begge tråder for der er noen ordentlige svar inn i mellom.

[Silfen]

Vi har svart seriøst hundre millioner ganger; bruk kondom, steriliser deg, avstå fra sex. Menn har mange valg. De gidder bare ikke benytte seg av dem. Slutt med den hersens sutringen!

[Larsern]

Vi har svart seriøst hundre millioner ganger; bruk kondom, steriliser deg, avstå fra sex. Menn har mange valg. De gidder bare ikke benytte seg av dem. Slutt med den hersens sutringen!

Det skal to til for å få barn, likevel så mener du at befruktelsen er mannens ansvar, mens abort er kvinnens rettighet. Stemmer dette?

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å mene dette, men hvorfor så uhøflig og nedlatende mot de som vil diskutere det?

Når du i tillegg sier "Vi har svart seriøst hundre millioner ganger...", så hold deg istedet utenfor diskusjonen da, ingen som tvinger deg til å måtte slite deg igjennom enda en. La så istedet de som vil få diskutere det. OK?

Endret 29. juli 2012 av Larsern

[Gjest imli]

Var dette ei NY vinkling sa du? Dette var samma gamle leksa...

[AnonymBruker]

Jeg har sympati for menn som blir påtvunget ett barn. Selvfølgelig!

Men - og dette er ett stort men - graviditet er 100% unngåelig. Både for kvinner og menn.

Det er flere måter for en mann å sikre seg 100% å unngå å bli far;

1) Avholdenhet

2) Sterilisering

3) Analsex og/eller oralsex istedet for vaginalsex.

I tillegg finnes flere metoder å redusere risikoen på;

1) kondom

2) sædrepende krem

3) redusere frekvensen

4) selektiv med sexpartneren

Ta gjerne i bruk flere av metodene samtidig!

Å bli forelder er uten tvil den hendelsen som har størst påvirking på ett menneske gjennom et helt liv. Det har følelsesmessig betydning, det har praktisk betydning og ikke minst økonmisk betydning. Og likevell synes menn fullstendig fornøyd med å legge alt ansvaret over på kvinnen. Det er først i ettertid når graviditeten er et faktum de kommer på banen. For lite for sent.

De vanlige argumentene - kvinnens kropp, det etiske ved abort, barnets beste osv er allerede tatt opp. Så jeg vil forsøke å vinkle det på en annen måte.

1) Alle kvinner bruker ikke hormonprevansjon

2) Alle kvinner tåler ikke hormonprevansjon.

3) Alle kvinner bruker ikke hormonprevansjon riktig. (P-piller er nesten 100% sikkert - ved RIKTIG bruk. Problemet er at feilbruk er svært vanlig. Det er slurt, det er forglemmelser, "det går sikkert fint" og det kan skje at andre medisiner påvirker. Husker du alltid alt? Aldri glemt mobilen hjemme, eller forsovet deg på jobb? Newsflash: SHIT HAPPENDS. Mennesker er ikke perfekte, de gjør feil - også med prevansjon)

4) Noen kvinner lyger. Noen kvinner sier de bruker prevansjon uten at det gjør det - kansje de ikke bryr seg. Kansje de vil ha barn, med eller uten ditt samtykke. Newsflash: alle mennesker vil ikke ditt beste. Slå på nyhetene: folk mishandler, dreper og voldtar hverandre - og du blir overrasket over at folk lyger??

Du møter en kvinne. Sør musikk oppsår. ONS. Hun sier hun bruker prevansjon. Kansje gidder du ikke spørre en gang. Så lenge du får sex og/eller slipper å bruke kondom er du fornøyd.

= Du gir en vilt fremmed dame ansvar for om du om 9måneders tid vil ha en lite sønn eller datter og barnebidragsplikt de neste 18+ årene.

Jeg regner med du hadde latt samme kvinner skrive og levere selvangivelsen din dersom hun sa hun var revisor? Eller gitt henne bankkort og bankkoden din? sannsynligvis mindre kr der, enn det er barnebidrag du måå ut med i 18+ år. Og du hadde vel latt henne ta avgjørelsen på hvilket hus du skal kjøpe? Eller bil? Eller om du skal si opp jobben?

Nei, sier du. Men hvorfor lar du henne da potensielt ta avgjørelsen på om du vil bli far eller ikke?? Den desidert viktigste beslutningen i hele livet ditt har du gitt fra deg av bekvemmelighetshensyn, og ett øyeblikksnytelse.

Blind tillit til fremmede mennesker er idioti!

Og selv når det er mennesker du kjenner og er i ett forhold med betyr det heller ikke at du må gi dem blind tillit. Det er lov å se folk litt an!

Jeg har diabetes, og må ta insulinsprøyter. Har tatt ansvar for det selv hele livet. Jeg hadde ALDRI kunne gitt min mann ansvaret for det. Han er for distre. Selvom jeg vet uten tvil at han elsker meg - så hadde han nok glemt det. Selv der konsekvensen er at jeg kan død.

Anonym poster: 150c6f88d61686cb577e6689d1fa0f9f

[Jade]

Hvis en mann blir gravid, kan han selv bestemme om han vil ta abort eller ikke. Hvis ikke, må han overlate det til den som faktisk er gravid.

Både graviditet, fødsel/keisersnitt og abort kan være farlig for den som er gravid. Det er derfor det er den gravide som får ta avgjørelsen om svangerskapet skal gjennomføres eller avsluttes i løpet av de første 12 ukene.

Vi har alle en mulighet til å beskytte oss mot et uønsket svangerskap. "Jammen, jeg trodde at hun..." er bare fjas og tull. Kan man ikke bli far, så bruker man kondom. Er det ikke godt nok, så bruk hånden istedet!