Når et forhold tar slutt - men følelsene er der likevel...

[AnonymBruker]

... det er en lang og komplisert historie. Vi startet som en one night-stand. Kollegaer og komplisert. Så begynte vi et forhold i smug, kjærester, eksklusive med hverandre, men vi ble enige om å holde det skjult for jobben fram til vi visste om dette var noe å satse på eller ikke. Det satte i gang mange store samtaler der vi tidlig måtte finne ut om vi kunne se oss selv i et forhold om mange år. Var dette verdt å eventuelt risikere jobben for (Vi var ikke sikker på om sjefen ville la oss jobbe sammen hvis han fant ut vi var et par) ? Jeg konkluderte etter hvert med at vi kanskje var for ulike til at dette ville vare i mange år. Han var ikke så glad i friluftsliv som jeg er og ..... ja, hva mer? Han stemte på et annet politisk parti. I ettertid føles dette som bagateller. Uansett ble vi enige om å gå fra hverandre etter 6 mnd sammen.

Det gikk noen uker og etter et lite uskyldig klin (med en som dessverre også jobbet på samme arbeidsplass) begynte jeg å savne HAN mer og mer. Jeg savnet armene hans, følelsen av å være hjemme, følelsen av å passe sammen som "hånd i hanske" selv om vi på papiret var ulike. Jeg merket at han savnet meg også. Han flørtet med meg på jobb, vi sendte hverandre lange blikk. En lønningspils var alt som skulle til og vi var sammen igjen.

Men denne gangen måtte jeg fortelle han noe jeg var redd han ville håndtere dårlig - nemlig det at jeg hadde klina litt med noen han kjente i perioden det var slutt. Det ble starten på slutten for oss. Han ble veldig såret og lei seg, men ønsket å fortsette å prøve med meg likevel. Det fungerte i 1-2 måneder, men en dag så sa han til meg at det klinet mitt med han andre spiste han opp innvendig, og at han ikke klarte å fortsette med meg likevel. Han var sint på meg, såret og klarte ikke å glemme tankene om meg og han andre. Så da gikk han fra meg. Dette skjedde i perioden jeg kom til en erkjennelse av at jeg elsket han og at jeg var klar til å vise hele verden (inkludert jobb) min kjærlighet for han, så fikk jobben bære eller briste.

Etter han gikk fra meg var jeg mildt sagt knust. Men så har vi møttes på jobb i ny og ne (Vi jobber turnus, så det er ikke alle dager vi møtes) og hver gang så oppstår det sterke ting mellom oss. Lange blikk, smil, flørt... Så jeg har tenkt litt med meg selv at det kanskje kan bli noe? Ved de to anledningene vi har vært alene etter det ble slutt har det endt med armkrok, holdt hender, pratet om alt og ingenting og en gang også sex. Alt føles riktig med han. Her om dagen hadde vi oss en lang prat, der han sa at han syntes det var vanskelig å omgås meg fordi han fortsatt hadde følelser for meg, og at han hadde lyst å gjøre kjæresteaktige ting med meg og det skremte han. Han var også redd for å gi meg falske forhåpninger. Jeg syns det stadig er en ambivalens i det han sier, for han gir uttrykk både for at det er slutt og for at han fortsatt elsker meg han også.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det føles helt tragisk å gå fra hverandre når begge fortsatt har følelser, og jeg blir helt fysisk kvalm av tanken av å møte han og ei anna jente ute på byen, eller ved å selv skulle være sammen med en annen gutt enn han. Det tok meg 6 måneder å innse at han var den rette, men nå klarer jeg ikke å forestille meg andre enn han, men så har jeg allerede ødelagt alt pga et klin som absolutt ikke var verdt det. Alt føles meningsløst, og jeg går egentlig rundt og er lei meg hele tiden.

Hva skal jeg gjøre? Nå skal jeg og han jobbe to nattvakter sammen, og etter det skilles våre veier for nesten 6 uker fordi vi begge skal ut i ferie...

Jeg er så lei meg.... :-(

- Jente 28

Anonym poster: 7a4bddad43afae39b8a942221f416515

[AnonymBruker]

Hvis han gir opp så lett, bare pga. en helt uskyldig "tabbe" mens dere ikke engang var sammen, da hadde dere virkelig aldri fått det til uansett.

Anonym poster: 38e0d3b5270d21e8954674c1a9cf5d52

[pita27]

Kanskje han er usikker på hvor mye han betydde for deg når du klinte med noen andre så raskt etter at det ble slutt. Kanskje du kan vise ham denne tråden, og han vil forstå mer?

[Testosteron]

Du må velge om du skal prøve å få ham tilbake eller ikke. Hvis du ikke lykkes å få ham tilbake, så må du før eller senere innse at det ikke blir deg og ham, og når du har innsett det, så må du holde fast ved beslutningen din. Hvis du stadig driver å tenker at han kanskje kan bli din likevel, så blusser bare følelsene dine for ham opp igjen. Du må "drepe" følelsene dine ved å tenke fornuftig hver gang tankene om at du kanskje kan få ham tilbake dukker opp. Da må du tenke at han har valgt deg bort for godt og at det derfor ikke blir dere igjen.

[AnonymBruker]

Jeg vil jo helst få han tilbake, da. Jeg bare vet ikke helt hvordan? Han vet hvor jeg står, og han sier at han fortsatt har mye følelser for meg og at han savner meg, men at han er usikker på om vi kan funke likevel..

- TS

Anonym poster: c4b0e0a216e2db14de7d0a181bd7fb86

[Askerladden]

Ikke gi opp! Ta initiativ. Hvis dere begge har ferie nå, så gjør noe sammen utenfor jobb. Send kjærlighetserklæringer på sms f.eks. og foreslå å treffes i ferien om mulig