Usikker på forholdet

[Gjest Tullerusk!]

Jeg har vært i et forhold i mange år, og jeg vet at min samboer elsker meg og ikke kunne tenke seg noen andre enn meg. Allikevel har jeg i mange år tvilt, det er som om jeg vet innerst inne at det ikke skal være oss, at et sted på veien kommer det til å bli slutt. Nå har jeg forelsket meg i en annen, og da er selvføgelig denne tvilen blitt enda sterkere. Jeg vet at en forelskelse går over, at gresset er grønnere på den andre siden og alt det der. Men er det noen som har noen erfaringer eller gode spørsmål som jeg kan stille meg selv? Alt er bare kaos for tiden.

[AnonymBruker]

Nei. Har det akkurat på samme måte selv.

Trenger vel egentlig at noen sier til meg at jeg skal gjøre det slutt og at det går bra! Men det skjer ikke, tror jeg....

Anonym poster: c9b4a2600f7f005b8dbef8b3f3e41d2c

[Gjest Mog]

Jeg har vært i et forhold i mange år, og jeg vet at min samboer elsker meg og ikke kunne tenke seg noen andre enn meg. Allikevel har jeg i mange år tvilt, det er som om jeg vet innerst inne at det ikke skal være oss, at et sted på veien kommer det til å bli slutt. Nå har jeg forelsket meg i en annen, og da er selvføgelig denne tvilen blitt enda sterkere. Jeg vet at en forelskelse går over, at gresset er grønnere på den andre siden og alt det der. Men er det noen som har noen erfaringer eller gode spørsmål som jeg kan stille meg selv? Alt er bare kaos for tiden.

Er det slik at du er helt sikker på at samboeren din elsker deg? Gir han deg fortsatt oppmerksomhet, og lytter til deg? Spør om hvordan dagen din har vært? Bryr han seg såpass mye om deg fortsatt slik at han for eksempelvis kan overraske deg med blomster eller en fin middag på en restaurant?

Hvis det er slik at du har tvilt så mange år. Har du i den perioden gitt noen hint til samboeren om dette? Eller rettere sagt snakket med han om hvordan du har det følelsesmessig? Er det noe som du kan sette fingeren på som gjør at du faktisk tviler på forholdet? Samt er det barn med i bildet her?

Har flere spørsmål, og i denne sammenhengen hadde det vært en fordel med en tilbakemelding først, hvis vi på KG kan hjelpe deg videre.

[post-it]

Det er lov å være forelsket, og å se på andre, men om man handler på følelsene må man ta et oppgjør med seg selv. Kan det være at du kjeder deg? - ønsker mer spenning i forholdet deres. Kanskje litt mer uforutsigbarhet i luften?

Når man blir forelsket ser man bare de gode sidene, aldri de dårlige, de kommer frem etterhvert. Hvis du skal ha en fot på hver side kan du risikere å brenne alle broer hos begge for godt. Da vil ingen stole på deg.

Om du virkelig vil være singel, så har du jo unnskyldningen din nå. Men det er det du må huske. DU velger SINGELLIVET først og fremst. Hva som skjer med han du er forelsket i, vel det finnes ingen garantier for at han vil være i et forhold. Det vil tiden vise. Så slå opp = singel (+ dating). Ikke forvent at han du er forelsket i vil ha noe mer, handling sier mer enn tusen ord.

Slår du opp er du singel. Slår du ikke opp er du i et forhold. Du kan heller ikke komme løpende tilbake når du ombestemmer deg til alle, selvsagt noen. Men det blir aaaldri det samme igjen.

Så da må du velge. Singel, eller ikke-singel? - velg på bakgrunn av rette motiver. Hvis ikke vil du angre. Aldri velg noe slikt basert på en trendjepart som er med i bilde.

ps: Jeg ville bare latt den forelskelsen gli i ditt tilfelle.

[Gjest Tullerusk!]

Er det slik at du er helt sikker på at samboeren din elsker deg? Gir han deg fortsatt oppmerksomhet, og lytter til deg? Spør om hvordan dagen din har vært? Bryr han seg såpass mye om deg fortsatt slik at han for eksempelvis kan overraske deg med blomster eller en fin middag på en restaurant?

Hvis det er slik at du har tvilt så mange år. Har du i den perioden gitt noen hint til samboeren om dette? Eller rettere sagt snakket med han om hvordan du har det følelsesmessig? Er det noe som du kan sette fingeren på som gjør at du faktisk tviler på forholdet? Samt er det barn med i bildet her?

Har flere spørsmål, og i denne sammenhengen hadde det vært en fordel med en tilbakemelding først, hvis vi på KG kan hjelpe deg videre.

Ja, jeg er sikker på at han elsker meg. Dette fordi jeg for noen uker siden fortalte om min tvil. Før det var jeg nok ikke sikker, nettopp fordi han ikke har visst meg i hverdagen at han setter pris på meg. Jeg har nok vært framdriveren for romantiske middager o.l., men jeg synes vel ikke de har blitt særlig romantiske. Jeg har i løpet av årnene ikke direkte sagt at hva jeg føler, bare prøvd å sette ut ulike "tiltak" i forholdet, men har følt at jeg er den eneste som jobber for de, men sånn er kanskje vi jenter, litt for udirekte i forhold til hva det virkelig gjelder. Når han nå vet at jeg tviler, og har tvilt lenge vet jeg at han ser at han har tatt meg for gitt.

Det er vanskelig for meg å tenke klart for tiden, fornuften sier jo at man bør jobbe for forholdet når man har vært sammen så lenge, men så er det en stemme inni meg som sier at vi ikke skal være sammen. Men tiden vil vel gjøre at man ser litt klarere. Vi har også begynt i parterapi, så får vi se om det hjelper. Jeg er bare redd for at selv om vi får ryddet opp i det som plager meg, så skal tvilen fremdeles være der!

Han vet også at jeg er betatt av en annen. Det er ingen barn inni bildet.

[AnonymBruker]

Min erfaring er nok at når magefølelsen i lang tid har sagt at dette egentlig ikke er rett, så er det best å gå. Jeg var sammen med min ekssamboer i omtrent ni år, det føltes aldri 100 % rett selv om det i perioder var bra. Nå var det ikke bare "følelsen", men at vi ikke klarte å behandle hverandre som vi burde - jeg tror definitivt også en kan jobbe med egen innstilling, og innstillingen som par, for å løse store problemer. Har vennepar som har vært nesten sikre på at de burde gå fra hverandre, men som har endt med å bli mer forelska og lykkelig velfungerende enn noensinne.

Anonym poster: dda91160b149e05f92032bc00909acc9

[Gjest Mog]

Ja, jeg er sikker på at han elsker meg. Dette fordi jeg for noen uker siden fortalte om min tvil. Før det var jeg nok ikke sikker, nettopp fordi han ikke har visst meg i hverdagen at han setter pris på meg. Jeg har nok vært framdriveren for romantiske middager o.l., men jeg synes vel ikke de har blitt særlig romantiske. Jeg har i løpet av årnene ikke direkte sagt at hva jeg føler, bare prøvd å sette ut ulike "tiltak" i forholdet, men har følt at jeg er den eneste som jobber for de, men sånn er kanskje vi jenter, litt for udirekte i forhold til hva det virkelig gjelder. Når han nå vet at jeg tviler, og har tvilt lenge vet jeg at han ser at han har tatt meg for gitt.

Det er vanskelig for meg å tenke klart for tiden, fornuften sier jo at man bør jobbe for forholdet når man har vært sammen så lenge, men så er det en stemme inni meg som sier at vi ikke skal være sammen. Men tiden vil vel gjøre at man ser litt klarere. Vi har også begynt i parterapi, så får vi se om det hjelper. Jeg er bare redd for at selv om vi får ryddet opp i det som plager meg, så skal tvilen fremdeles være der!

Han vet også at jeg er betatt av en annen. Det er ingen barn inni bildet.

Godt å høre at han bryr seg fortsatt om deg, og elsker deg selv etter det som har skjedd. Det kunne ha gått riktig galt. Tror at det aller viktigste vil være å fortsatt være ærlige mot hverandre, og helst ikke holde noe tilbake. Dere er jo et "team" som jeg regner med ønsker å gjøre hverandres hverdag så positiv som mulig.

Vel, dette er jo noe du selv må vurdere. Om du fortsatt med "kniv i hjertet" _vil_ at dette skal fungere, så regner jeg med at du i tilfelle vil gå laaaangt for å få dette til. Faktisk så var par-terapi noe jeg tenkte på, og det er bra at dere går dit. Skal nok tro at begge kanskje får noen "aha" opplevelser der. Dette burde forhåpentligvis løse noen floker.

Igjen, ærlighet varer lengst. Hvordan han takler dette med at du er betatt av en annen, kan jeg bare spekulere på. (Håper han ikke er sjalu i tilfelle.)

Så det store spørsmålet, hvis dere ønsker barn sammen, er jo om du i fremtiden kunne tenke deg å stifte en familie med han eller kanskje vurdere en annen partner. Mye kommer jo an på personligheten hans også. Er han en mann som du tror kan ta seg av barn, og viser ansvar?

Kan jeg spørre om hva er det som er selve essensen i at du har blitt betatt av en annen mann? Har det noe med noe nytt og spennende å gjøre? Kan du se for deg at typen din kan erstatte han som du er betatt av på en lignende eller lik måte?

[Gjest Tullerusk!]

Godt å høre at han bryr seg fortsatt om deg, og elsker deg selv etter det som har skjedd. Det kunne ha gått riktig galt. Tror at det aller viktigste vil være å fortsatt være ærlige mot hverandre, og helst ikke holde noe tilbake. Dere er jo et "team" som jeg regner med ønsker å gjøre hverandres hverdag så positiv som mulig.

Vel, dette er jo noe du selv må vurdere. Om du fortsatt med "kniv i hjertet" _vil_ at dette skal fungere, så regner jeg med at du i tilfelle vil gå laaaangt for å få dette til. Faktisk så var par-terapi noe jeg tenkte på, og det er bra at dere går dit. Skal nok tro at begge kanskje får noen "aha" opplevelser der. Dette burde forhåpentligvis løse noen floker.

Igjen, ærlighet varer lengst. Hvordan han takler dette med at du er betatt av en annen, kan jeg bare spekulere på. (Håper han ikke er sjalu i tilfelle.)

Så det store spørsmålet, hvis dere ønsker barn sammen, er jo om du i fremtiden kunne tenke deg å stifte en familie med han eller kanskje vurdere en annen partner. Mye kommer jo an på personligheten hans også. Er han en mann som du tror kan ta seg av barn, og viser ansvar?

Kan jeg spørre om hva er det som er selve essensen i at du har blitt betatt av en annen mann? Har det noe med noe nytt og spennende å gjøre? Kan du se for deg at typen din kan erstatte han som du er betatt av på en lignende eller lik måte?

Jeg vet ikke om jeg "med kniv i hjerte" vil at det skal fungere, men det vil han. Jeg trodde vi begge var i dette forholdet på grunn av tryggheten det innebærer, men han er her på grunn av meg.

Han synes nok det er vanskelig at jeg er betatt av en annen, spesielt siden han også er betatt av meg, og vi har snakket om det. Han føler seg sviktet, og det forstår jeg veldig godt.

Jeg har vært usikker på det med barn med han, av ulike grunner, men jeg tror noen av de grunnene nå han "forsvinne" gjennom terapien vi går til, men jeg er redd for å få barn med en jeg er usikker på følelsene i forhold til!

Jeg tror litt av essens med at jeg er betatt av en annen er usikkerheten som alledere ligger der, og at den andre aldri har lagt skjul på at han liker meg. Så har vi i tillegg en veldig god tone, og jeg fikk en samtalepartner som jeg kanskje mangler.

[SemperFi]

Som en bruker her inne skrev forleden; gresset er grønnere på den siden du vanner/steller det.

[Gjest Mog]

Jeg vet ikke om jeg "med kniv i hjerte" vil at det skal fungere, men det vil han. Jeg trodde vi begge var i dette forholdet på grunn av tryggheten det innebærer, men han er her på grunn av meg.

Han synes nok det er vanskelig at jeg er betatt av en annen, spesielt siden han også er betatt av meg, og vi har snakket om det. Han føler seg sviktet, og det forstår jeg veldig godt.

Jeg har vært usikker på det med barn med han, av ulike grunner, men jeg tror noen av de grunnene nå han "forsvinne" gjennom terapien vi går til, men jeg er redd for å få barn med en jeg er usikker på følelsene i forhold til!

Jeg tror litt av essens med at jeg er betatt av en annen er usikkerheten som alledere ligger der, og at den andre aldri har lagt skjul på at han liker meg. Så har vi i tillegg en veldig god tone, og jeg fikk en samtalepartner som jeg kanskje mangler.

Hmm, så hvis jeg forstår deg rett, så virker det som om han er sammen med deg fordi han selv ikke ønsker å være ensom(les singel)?

Kan godt forstå at du er usikker på om du vil være sammen med han for å oppdra et barn sammen. Det i seg selv er veldig mye ansvar, og da kommer det an på om han selv takler dette?

Tja, det at han nye ikke nødvendigvis legger skjul på at han liker deg eller betatt av deg, betyr ikke faktisk at han ønsker et fast forhold. Det kommer mye an på hvor godt du kjenner denne mannen. Hans fortid, og ikke minst hans hensikter. Kun en moro flørt i sommer eller noe seriøst? Tror du må kjenne litt på magefølelsen om han er oppriktig eller kun ønsker noe annet.

Som det har blitt nevnt tidligere så kan du brenne to broer her, og da sitter du der helt alene i lengden. Er du villig til å ta sjansen?

Da jeg kun spekulerer her, så mener jeg du seriøst bør tenke deg om hva du vil gjøre. Det er kun du som har fasiten her, og derfor tror jeg du bør tre forsiktig videre.

Kanskje denne sammenligningen passer bedre i andre sammenhenger, men det er enklere å ødelegge noe enn å bygge opp noe trygt og stabilt over tid.

[Gjest Tullerusk!]

Hmm, så hvis jeg forstår deg rett, så virker det som om han er sammen med deg fordi han selv ikke ønsker å være ensom(les singel)?

Kan godt forstå at du er usikker på om du vil være sammen med han for å oppdra et barn sammen. Det i seg selv er veldig mye ansvar, og da kommer det an på om han selv takler dette?

Tja, det at han nye ikke nødvendigvis legger skjul på at han liker deg eller betatt av deg, betyr ikke faktisk at han ønsker et fast forhold. Det kommer mye an på hvor godt du kjenner denne mannen. Hans fortid, og ikke minst hans hensikter. Kun en moro flørt i sommer eller noe seriøst? Tror du må kjenne litt på magefølelsen om han er oppriktig eller kun ønsker noe annet.

Som det har blitt nevnt tidligere så kan du brenne to broer her, og da sitter du der helt alene i lengden. Er du villig til å ta sjansen?

Da jeg kun spekulerer her, så mener jeg du seriøst bør tenke deg om hva du vil gjøre. Det er kun du som har fasiten her, og derfor tror jeg du bør tre forsiktig videre.

Kanskje denne sammenligningen passer bedre i andre sammenhenger, men det er enklere å ødelegge noe enn å bygge opp noe trygt og stabilt over tid.

Det ble litt dårlig formulert i sted så jeg. Han er i forholdet fordi han elsker meg, jeg er usikker på om jeg elsker han, eller "bare" glad i han, og at jeg er redd for å være alene.

I forhold til den andre, vet jeg at han er ute etter et forhold, og at han er oppriktig interessert i meg, men hvordan et forhold med han vil være vet jeg jo ikke, og jeg vil vel heller ikke at han skal være avgjørende i forhold til beslutningen jeg tar i forhold til mitt nåværenede forhold. Derfor prøver jeg å ikke ha kontakt med den andre nå, men det er vanskelig!

Vanskelig når alt hviler på meg, og har vel innsett at jeg må ta meg tid, ikke forvente at løsningen ligger klar foran meg nå som jeg er så midt opp i det følelsesmessig...

[Gjest Mog]

Det ble litt dårlig formulert i sted så jeg. Han er i forholdet fordi han elsker meg, jeg er usikker på om jeg elsker han, eller "bare" glad i han, og at jeg er redd for å være alene.

I forhold til den andre, vet jeg at han er ute etter et forhold, og at han er oppriktig interessert i meg, men hvordan et forhold med han vil være vet jeg jo ikke, og jeg vil vel heller ikke at han skal være avgjørende i forhold til beslutningen jeg tar i forhold til mitt nåværenede forhold. Derfor prøver jeg å ikke ha kontakt med den andre nå, men det er vanskelig!

Vanskelig når alt hviler på meg, og har vel innsett at jeg må ta meg tid, ikke forvente at løsningen ligger klar foran meg nå som jeg er så midt opp i det følelsesmessig...

Vel, da blir det jo en annen sak. Håper jeg forstår deg rett nå, og gjerne gi beskjed om jeg tolker dette på en merkelig måte. Så da er det slik at du selv vil være i et forhold, og dette kan teoretisk sett være samboer eller han nye?

Kan forstå at du strever med å velge slik situasjonen er. Er det daglige meldinger eller kanskje at dere ringer hverandre? Facebook eller muligens Skype? Hva slags kommunikasjon har dere i mellom?

For å være ærlig med deg, så hviler alt på dine skuldre. Det er jo du som har tanker hvor du vurderer ny kjæreste. Har du også snakket med en bestevennine om dette, og hvilke råd gir hun deg i dette tilfellet?

Alternativt så kan du tenke litt rasjonelt, og vurdere objektive argumenter for og i mot om hva som du selv ønsker, og hva som dekker dine behov kort- og langsiktig.

[Gjest Tullerusk!]

Vel, da blir det jo en annen sak. Håper jeg forstår deg rett nå, og gjerne gi beskjed om jeg tolker dette på en merkelig måte. Så da er det slik at du selv vil være i et forhold, og dette kan teoretisk sett være samboer eller han nye?

Kan forstå at du strever med å velge slik situasjonen er. Er det daglige meldinger eller kanskje at dere ringer hverandre? Facebook eller muligens Skype? Hva slags kommunikasjon har dere i mellom?

For å være ærlig med deg, så hviler alt på dine skuldre. Det er jo du som har tanker hvor du vurderer ny kjæreste. Har du også snakket med en bestevennine om dette, og hvilke råd gir hun deg i dette tilfellet?

Alternativt så kan du tenke litt rasjonelt, og vurdere objektive argumenter for og i mot om hva som du selv ønsker, og hva som dekker dine behov kort- og langsiktig.

Teoretisk sett er det jo det, men samtidig vet fornuften min at jeg nok ikke bør hoppe inn i et nytt forhold, men ta det litt rolig hvis det jeg satser på han nye.

Det er ikke daglige meldinger mellom oss, det har vært noen meldinger i helgene, og litt på facebook, men jeg har sagt jeg trenger tid, og at jeg må ha han litt på avstand. Han vil gjerne ha kontakt, men respekterer at jeg trenger avstand. Derfor er det per i dag ikke noe kontakt. Tenker at det trengs for å få et ærlig blikk på mitt nåværende forhold...

Jeg har nok ingen bestevenn som kjenner meg veldig godt, men har snakket med ett søsken, min mor og en vennine. Det er litt ulikt, mitt søsken kjenner jo min kjæreste og mener jeg bør satse fullt og helt på han, min mor er vel mer tilbakeholden med sine meninger, og mener må lytte til mine følelser, bruke tid og så vil jeg finne mitt valg til slutt.

Har vel tenkte at jeg må bruke litt tid for meg selv i sommer, og sortere tankene og rett og slett skrive ned litt!

Så har jeg jammen meg glemt å si takk! Godt å bare få luftet alt jeg har i hodet litt!

[Gjest Mog]

Teoretisk sett er det jo det, men samtidig vet fornuften min at jeg nok ikke bør hoppe inn i et nytt forhold, men ta det litt rolig hvis det jeg satser på han nye.

Det er ikke daglige meldinger mellom oss, det har vært noen meldinger i helgene, og litt på facebook, men jeg har sagt jeg trenger tid, og at jeg må ha han litt på avstand. Han vil gjerne ha kontakt, men respekterer at jeg trenger avstand. Derfor er det per i dag ikke noe kontakt. Tenker at det trengs for å få et ærlig blikk på mitt nåværende forhold...

Jeg har nok ingen bestevenn som kjenner meg veldig godt, men har snakket med ett søsken, min mor og en vennine. Det er litt ulikt, mitt søsken kjenner jo min kjæreste og mener jeg bør satse fullt og helt på han, min mor er vel mer tilbakeholden med sine meninger, og mener må lytte til mine følelser, bruke tid og så vil jeg finne mitt valg til slutt.

Har vel tenkte at jeg må bruke litt tid for meg selv i sommer, og sortere tankene og rett og slett skrive ned litt!

Så har jeg jammen meg glemt å si takk! Godt å bare få luftet alt jeg har i hodet litt!

Ok, så da vil det i tilfelle bli en periode da du tar alt med ro, og selv setter fokus på hva dine egne tanker er.

Helt klart så er det viktig å se alt i et større perspektiv enn å bare hoppe i noe nytt, spennende og ukjent hvor man senere ser at kanskje dette burde man ha tenkt seg litt bedre om.

Vel, teoretisk sett om alt skjærer seg, så har du alltids familen å gå tilbake til som kan støtte deg. Dette mener jeg er en viktig faktor i det store og hele bildet. Uansett om man er i et forhold eller bare flørter rundt generelt.

Ja, det høres ut som om du bør vurdere dette ganske nøye. Gjerne tilbring litt tid alene i naturen, og slapp av slik at tankene kan vandre fritt og hvor du i lengden kommer fram til en fornuftig konklusjon i ditt dilemma.

Ingen årsak. Er glad for at jeg kan hjelpe noen andre her inne på KG. :-)