Jeg er introvert

[Gjest HunterLady]

Jeg er også introvert, har alltid vært det og kommer nok også til å fortsette å være det så lenge jeg lever.

Jeg har dog selvtillit, så jeg hopper ut i ting selv om de kan føles ubehagelige. Og av og til får jeg noen rare blikk eller noen krasse kommentarer til ting jeg sier, men jeg har innsett at det ikke nødvendigvis er noe feil med meg av den grunn. Alle mennesker er litt rare, og kan si rare ting innimellom. Ikke vær så redd for å drite dere ut. De aller fleste er uansett så egosentrisk at de bryr seg ikke så mye om hva du sier, men tenker mer på hva de selv skal si.

Og husk at det er viktig at du innser at ikke alle MÅ like sosiale tilstelninger. Det er ingenting galt i å ikke like de.

[Chocoholic]

Jeg er også introvert og jeg er storfornøyd med det Viktigste er egentlig å akseptere hvem man er som person. Jeg vil gjerne anbefale ei bok som heter "Quiet: The power of introverts in a world that can't stop talking" av Susan Cain. Den er absolutt fantastisk og den setter på en måte ord på hva det vil si å være introvert, hva det innebærer og hva det har å si for oss som personer og hva vi kan gi til samfunnet når samfunnet fremelsker ekstroverter. Jeg hadde allerede akseptert hvem jeg er som person da jeg begynte å lese denne, men artig lesning er det likevel Anbefaler også denne til alle som jobber med mennesker og særlig barn da det hjelper med forståelsen av andre mennesker og deres reaksjoner.

[Myosotis]

Har du kilden på dette? Hørtes virkelig ikke ut som noe Freud ville sagt. Da jeg googlet det fikk jeg et tonn av treff som hevdet det var fra forfatteren William Gibson, men ingen sikre kilder.

Nei har ingen sikre kilder på at det faktisk er en Freud quote. Jeg så det skrevet på en plakat en gang for lenge siden, ved siden av et Freud foto. Men kan godt hende den tilhører noen andre. Det vet jeg ikke helt sikkert!

[anita871]

Jeg har det også sånn. Etter nesten tre år er jeg enda ikke blitt ordentlig venn med kompisene til samboeren, for jeg sier jo nesten ikke en døyt når gjengen er samlet. Har ingenting spesielt å bidra med på jobb heller, prater hovedsaklig om jobbrelaterte ting. Hvordan jeg skal klare å få meg flere venner skjønner jeg ikke. :gjeiper:

Akkurat samme her...

[Strikkemamma]

selv om jeg ikke unner andre å ha det slik så er det godt å vite at det ikke bare er meg!

[Gjest Isberg]

Introvert er vel ikke det samme som at man er ukomfortabel i sosiale sammenhenger? Correct me if I'm wrong?

Trodde jeg var introvert, etter å ha sett definisjonen på det tidligere. Mulig jeg husker litt feil altså.

Blir mentalt sliten av å være mye rundt andre mennesker, og trenger svært mye 'meg-tid'. Men når jeg først er ute, er jeg sosial og utadvendt.

Det finnes alltid ting som er 'galt' med alle mennesker, men livet blir mye lettere om du aksepterer at det er slik du er skrudd sammen - og heller presse seg selv litt utenfor komfortsonen innimellom

[AnonymBruker]

Jeg er også introvert og kjenner meg igjen i mye dere skriver her. Kjente meg veldig igjen i det Tabris skrev om å bli mentalt sliten av enkelte samtaler. Etter å ha hatt noen dager hvor jeg har vært veldig sosial, må jeg rett og slett slappe helt av uten å ha kontakt med noen på en dag eller to.

Når jeg er med vennene mine er jeg veldig utadvent, men vi kan godt være stille lenge uten at det er rart. Og det syns jeg er deilig. Men så snart jeg treffer nye mennesker/eller dater noen, så er det på en måte forventet at man skal være utadvent og snakke mye, ellers blir det "pinlig stillhet".

Jeg sliter derfor endel når jeg treffer gutter jeg liker. Jeg har i tillegg litt dårlig selvtillit og blir stresset over å hele tiden tenke at "nå burde du si noe interessant", så jeg klarer ikke å vise frem hele personligheten min. Huff. Skulle ønske jeg var mer utadvent.

Som du sier Lykke, så unner ikke jeg heller noen å ha det slik, men jeg også synes det var godt å høre om noen som har det på samme måte.

Anonym poster: c7fc1c0e72e8aca15fb4a684f8f2cdb1

[Honnikorn]

Tror det blir litt blanding av introverthet og lav selvtillit blant innleggene til folk her jeg.

Jeg er ekstremt introvert og trives best for meg selv eller i "små" settinger. Det betyr ikke at jeg ikke kan takle store settinger, å holde f.eks foredrag ellers kurs. Men et rom fullt av mennesker som prater og omgås gir meg ingenting, det tapper meg. Store sosiale settinger drenerer meg for energi og jeg pleier å sky det. Jeg har ingen interesse av å diskutere for diskusjonens skyld, prate om selvsaktheter eller å prate om f.eks en film man nettopp har sett. Hvorfor skal man det? Gruppejobbing, tankesoler og idèmyldring er drepen for en som er introvert. Og dessverre er dette svært populære arbeidsmetoder rundt om. Enda en grunn til nært forestående omskolering slik at jeg kan få jobbe i fred.

Endret 4. juli 2012 av Honnikorn

[Gjest villrev]

Samme her.. uansett om det kalles introvert eller lav selvtillit. Men jeg har nok begge deler.

Tror det blir litt blanding av introverthet og lav selvtillit her jeg. Jeg er ekstremt introvert og trives best for meg selv eller i "små" settinger. Det betyr ikke at jeg ikke kan takle store settinger, å holde f.eks foredrag ellers kurs. Men et rom fullt av mennesker som prater og omgås gir meg ingenting, det tapper meg. Store sosiale settinger drenerer meg for energi og jeg pleier å sky det. Jeg har ingen interesse av å diskutere for diskusjonens skyld, prate om selvsaktheter eller å prate om f.eks en film man nettopp har sett. Hvorfor skal man det? Gruppejobbing, tankesoler og idèmyldring er drepen for en som er introvert. Og dessverre er dette svært populære arbeidsmetoder rundt om. Enda en grunn til nært forestående omskolering slik at jeg kan få jobbe i fred.

Sånn føler jeg og det, sånne sosiale situasjoner gir meg ingenting. Eller de gir meg lav energi og kanskje enda dårligere selvtillit.

[Kronbladet]

Å være introvert er ikke i seg selv negativt! En person er introvert eller ekstrovert! Dette handler om hvilke preferanser man har får å hente energi og lade batteri! Noen må ha mennesker rundt seg, må tenke høyt og konversere, mens andre trenger sin stille tid! Jeg er selv introvert, men jeg har god selvtillit og godt miljø rundt meg! Men jeg kan være stille og "for meg selv" for å klarne tanker,

Slappe av og hente meg inn!

Det går også an å være utadvendt introvert og innadvendt ekstrovert!

Det som i denne tråden snakkes mest om er selvtillit og selvfølelse ! Dette er noe helt annet, hvor innadvendtheten(?) har hentet en inn, o man er usikker og ukomfortabel i sosiale setninger! Men dette er fullt mulig å jobbe med;) jeg selv har hatt mange år i mørket, med dårlig selvfølelse og svarte tanker om meg selv! Men dette handler ofte om urealistiske tanker man opparbeider seg om Jeget, og det er tolkningen av hendelser og tanker som er litt på villspor! Men fortvil ikke, dette kan taes tak i og rettes opp - for å komme tilbake og være en selvsikker introvert!!!

Lykke til:)

[Petra75]

Introvert er vel ikke det samme som at man er ukomfortabel i sosiale sammenhenger? Correct me if I'm wrong?

Trodde jeg var introvert, etter å ha sett definisjonen på det tidligere. Mulig jeg husker litt feil altså.

Blir mentalt sliten av å være mye rundt andre mennesker, og trenger svært mye 'meg-tid'. Men når jeg først er ute, er jeg sosial og utadvendt.

Det finnes alltid ting som er 'galt' med alle mennesker, men livet blir mye lettere om du aksepterer at det er slik du er skrudd sammen - og heller presse seg selv litt utenfor komfortsonen innimellom

Slik er jeg også

[Elizia]

Har alltid vært innadvendt, sjenert og introvert. Blandet med en god del dårlig selvtillit. Blir fort sliten og tappet av energi når jeg omgås mange mennesker, selv om det er mennesker jeg kjenner. Tidligere følte jeg at det meste jeg sa hørtes dumt ut og kunne i ettertid angre på hvorfor jeg sa det ene og det andre. Trives vel egentlig best i en liten gruppe med mennesker jeg kjenner godt (og det er det få av) Har vel 5 nære venner som jeg føler jeg kan være meg selv sammen med. Ute på byen blir jeg fort stille og tilbaketrukket dersom vi plutselig havner på bord sammen med mange ukjente. Senest på byen i går spurte en mann venninna mi hvorfor jeg var så stille. Men jeg blir så overveldet når det er så mye som foregår, og det gir meg veldig lite å snakke med fulle folk. I tillegg hører jeg litt dårlig, og det gjørt det ikke bedre.

Men samtidig har jeg lært å akseptere at det er sånn jeg er. Jeg er flink i jobben min og har alltid fått gode tilbakemeldinger ift faglig dyktighet, har ikke problemer med å holde foredrag f.eks. Trives godt med mine kollegaer og har min lille vennekrets. Og trives heldigvis godt i eget selskap. Er 40 år nå og har innsett at jeg aldri blir den spennende,utadvendte, ekstroverte og selskapelige personen jeg ønsket å bli for 20 år siden.

[MiniMjau]

Jeg er også introvert, og det plaget meg fryktelig.....tidligere. Inntil jeg leste denne artikkelen: http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/reportasje/pratesjuk-/

Foredrag (!) med Susan Cain som er omtalt kan du også se her:

Å være introvert er ikke det samme som å være mindreverdig, sosialt utfordret, sjenert etc. Det er rett og slett en måte å være på/mennesketype som burde vært verdsatt like mye som ekstroverte. Å være introvert i vårt samfunn som favoriserer ekstroverte i alle sammenhenger, bidrar til å gi oss dårlig selvtillitt.

[Zinnia]

Jeg kjenner meg så mye igjen i mange av svarene her, det er godt å vite at det ikke bare er/har vært meg! Heldigvis trives jeg og aksepterer meg selv mye mer nå enn før, og er også blitt flinkere og mer komfortabel i de fleste sosiale settinger, selv om det av og til kan låse seg enda.

Om noen av dere holder til i Bergen og kunne tenke dere flere venner/treffe liksesinnede, si ifra

[Chocoholic]

Jeg er også introvert, og det plaget meg fryktelig.....tidligere. Inntil jeg leste denne artikkelen: http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/reportasje/pratesjuk-/

Foredrag (!) med Susan Cain som er omtalt kan du også se her:

Å være introvert er ikke det samme som å være mindreverdig, sosialt utfordret, sjenert etc. Det er rett og slett en måte å være på/mennesketype som burde vært verdsatt like mye som ekstroverte. Å være introvert i vårt samfunn som favoriserer ekstroverte i alle sammenhenger, bidrar til å gi oss dårlig selvtillitt.

Igjen, anbefaler å lese boka hennes

[MiniMjau]

Igjen, anbefaler å lese boka hennes

Å, jeg har ikke lest gjennom hele tråden. Ja, kunne gjerne tenkt meg å lese boken hennes. Har ikke funnet den i bokhandelen, men får kanskje bestille den på nett. Fikk mange aha-opplevelser bare av det lille jeg har lest av utdrag samt den Dagsavisen-artikkelen.

[AnonymBruker]

Hadde det på lik måte som mange av dere før. Tørte ALDRI å si noe i samlinger, og hvis jeg sa noe så hadde jeg tenkt så lenge på at "nå skal jeg si det" så når jeg hadde sagt det var emnet ferdigsnakka, og da følte jeg meg bare superteit. Litt som en person som ler av en vits 5 minutter etter at alle andre er ferdige med å le.

I løpet av VGS forandret det seg for meg, jeg tenkte "nei faen, sånn her gidder jeg ikke å være!" Begynte med at jeg ikke lot meg tenke igjennom det jeg skulle si i 10 minutter, før jeg sa det. Tenkte kanskje på det i 1-2 minutter, bare. Og deretter gikk det lettere og lettere, og i tillegg fikk jeg gode karakterer på skolen så jeg snakka mye i timene om ting jeg følte jeg hadde god kontroll over. Så fikk jeg jobb, deretter begynte jeg å jobbe på ett kundesenter og MÅTTE snakke med kunder hele tiden, og nå sliter jeg ikke med dette lenger i det heletatt. Innimellom tenker jeg faktisk at "jeg bør kanskje tenke litt før jeg snakker". Jeg er nå en av de jeg kjenner som har lettest for å ha en smalltalk med ukjente mennesker. På jobben f.eks., med helt ukjente kunder, kan jeg plutselig havne i en samtale om ett fantastisk feriested og lignende.

Det er håp, du må bare ha ett ønske om å forandre det!

Lykke til!

Anonym poster: c0ffd98bfdcbc7551e7370161ecee314