Forsvinningstips?

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig stort behov og ønske om å forsvinne, både fysisk og mentalt.

Men; jeg kan ikke dø og jeg kan ikke forsvinne helt – altså reise bort over lang tid uten å gi beskjed, livstegn m.m. Jeg har foreldre og venner som er glad i meg, og jeg ønsker ikke de noe vondt.

Dessuten har jeg forpliktelser som jeg må følge opp; slik som jobb og ulike verv.

Jeg trenger bare å bli borte en periode. Forsvinne litt, og få alt og alle litt på avstand, så jeg senere kan komme tilbake med mer livsgnist og pågangsmot.

Så; noen som har noen gode forsvinningstips til meg: noe som kan veie opp for det å forsvinne sånn i virkeligheten?

Enste forslagene jeg har er å kutte ut alt av sosiale medier, være mye ute i skogen (der er det ikke folk) eller være inne i leiligheten (der er det heller ingen andre enn meg, siden jeg bor alene), slanke meg (da forsvinner jeg jo delvis, haha).

Andre forslag?

Anonym poster: 85c2eede5eca07c122d8446e23f1b4e3

[Tabris]

Si fra deg alle vervene for en stund, og planlegg f.eks årets ferie på en fjelltur, reis alene til en stillehavsøy eller noe annet som frister slik at du kan komme deg bort litt.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk tenkt meg ut på en lang fjelltur - alene. Vet ikke helt om jeg er egnet til det (sånn erfaringsmessig har jeg ikke vært på så fryktelig mange fjellturer), men gleder meg utrolig mye til å være alene på fjellet. Er jeg heldig blir jeg kanskje stående fast, haha

(veldig svart humor her)

Kan desverre ikke si opp vervene mine: jeg er alt for opptatt av å følge opp når jeg har påtatt meg noe. Men jeg prøver nå og ikke påta meg noe nytt i hvert fall.

Andre forslag?

Anonym poster: 6550cd5aaf88332b77a992c3760e7bd8

[Gjest Maneater]

Jeg har et veldig stort behov og ønske om å forsvinne, både fysisk og mentalt.

Men; jeg kan ikke dø og jeg kan ikke forsvinne helt – altså reise bort over lang tid uten å gi beskjed, livstegn m.m. Jeg har foreldre og venner som er glad i meg, og jeg ønsker ikke de noe vondt.

Dessuten har jeg forpliktelser som jeg må følge opp; slik som jobb og ulike verv.

Jeg trenger bare å bli borte en periode. Forsvinne litt, og få alt og alle litt på avstand, så jeg senere kan komme tilbake med mer livsgnist og pågangsmot.

Så; noen som har noen gode forsvinningstips til meg: noe som kan veie opp for det å forsvinne sånn i virkeligheten?

Enste forslagene jeg har er å kutte ut alt av sosiale medier, være mye ute i skogen (der er det ikke folk) eller være inne i leiligheten (der er det heller ingen andre enn meg, siden jeg bor alene), slanke meg (da forsvinner jeg jo delvis, haha).

Andre forslag?

Anonym poster: 85c2eede5eca07c122d8446e23f1b4e3

Slå av telefonen/ telefonene.

Ikke gå på sosiale medier.

Sov mye.

[charactouy]

Sett av tid til å være helt alene

[Gjest Gjest]

Søken etter miljøskifte, kjenner meg godt igjen. "Borte bra, men hjemme best". Hvor befinner du deg i livet? Dersom du er relativt ung, kan du kanskje søke deg på en høyskole eller universitet? Hvis det ikke er aktuelt, kan du reise avsted på egenhånd. Det er kanskje litt dristig, men tør du, så gjør det. Reis og bli borte noen måneder eller år. Alle har godt av å endre på vaner. Det kan kanskje også kalles en form for selvrealisering. Å finne seg selv på nytt igjen. Jeg flyttet fra alt, begynte å studere og traff mange flotte mennesker. Alltid godt å komme hjem igjen, men fra jeg flyttet har jeg endret meg til det bedre. Dagene ser lysere ut, og jeg er blitt mer klok på meg selv og folk rundt meg. Lykke til.

[AnonymBruker]

Søken etter miljøskifte, kjenner meg godt igjen. "Borte bra, men hjemme best". Hvor befinner du deg i livet? Dersom du er relativt ung, kan du kanskje søke deg på en høyskole eller universitet? Hvis det ikke er aktuelt, kan du reise avsted på egenhånd. Det er kanskje litt dristig, men tør du, så gjør det. Reis og bli borte noen måneder eller år. Alle har godt av å endre på vaner. Det kan kanskje også kalles en form for selvrealisering. Å finne seg selv på nytt igjen. Jeg flyttet fra alt, begynte å studere og traff mange flotte mennesker. Alltid godt å komme hjem igjen, men fra jeg flyttet har jeg endret meg til det bedre. Dagene ser lysere ut, og jeg er blitt mer klok på meg selv og folk rundt meg. Lykke til.

Ja, det kan hende det er nettopp et miljøskifte jeg trenger. Føler for en endring, noe nytt, komme meg bort og forsvinne fra det jeg har nå - i hvert fall for en periode.

Jeg er ikke så ung lenger Men studerer enda. Fikk nettopp tilbud om en traineestilling i utlandet, søkte litt på impuls i våres, og har nå takket ja.

Kanskje det er det som ska til: totalt miljøskifte for en periode.

Sove gjør jeg nok av Kan faktisk sove 13 timer om dagen om jeg har tid! Helt sinnsykt egentlig, haha Men den som sover er i hvert fall borte!

Anonym poster: 6550cd5aaf88332b77a992c3760e7bd8

[AnonymBruker]

Ja, det kan hende det er nettopp et miljøskifte jeg trenger. Føler for en endring, noe nytt, komme meg bort og forsvinne fra det jeg har nå - i hvert fall for en periode.

Jeg er ikke så ung lenger Men studerer enda. Fikk nettopp tilbud om en traineestilling i utlandet, søkte litt på impuls i våres, og har nå takket ja.

Kanskje det er det som ska til: totalt miljøskifte for en periode.

Sove gjør jeg nok av Kan faktisk sove 13 timer om dagen om jeg har tid! Helt sinnsykt egentlig, haha Men den som sover er i hvert fall borte!

Anonym poster: 6550cd5aaf88332b77a992c3760e7bd8

Så det du treng er ein pause frå deg sjølv?

Anonym poster: e71af87a1b53c3572bea421492fd46a0