Forelsket i en på 30

[Alice123]

Nei, da er det bedre å leve på luft alene.Bitter much? Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Jeg er overhodet ikke bitter. Har mannen i mitt liv med min side, og nesten akkurat det livet jeg ønsker å ha.

Det er lov å være realistisk uten å være bitter.

Jeg vet hvor fantastisk det er å være 17 år og forelsket. Men den følelsen varer ikke for evig. En dag kommer hverdagen, og hva da?

[AnonymBruker]

Jeg er overhodet ikke bitter. Har mannen i mitt liv med min side, og nesten akkurat det livet jeg ønsker å ha.

Det er lov å være realistisk uten å være bitter.

Jeg vet hvor fantastisk det er å være 17 år og forelsket. Men den følelsen varer ikke for evig. En dag kommer hverdagen, og hva da?

Må man være 17 for at det skal skje?

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

[nissejenta]

Modenheten på en 30-åring og en 17-åring bør være ganske stor!!! Om den ikke er det mest sannsynlig 30-åringen som ikke har modnet normalt, og ligger etter.

Vet om flere menn som liker veldig unge jenter og alle sammen er det ett eller annet rart med. Enten er de veldig naive, uerfarne, usikre eller er kun ute etter sex.

[Alice123]

Nei, man må ikke være 17 og 30 år for at et forhold skal gå skjeis.

Men hverdagen til en 17 åring og en 30 åring er ganske stor, og det kan skape vanskeligheter. 17 åringen kan også, som en annen også nevnte, bli den "underlegne" i forholdet, med tanke på økonomi, livserfaring/modenhet og kunnskap.

En normal 17åring bor hjemme hos mor/far og er halveis i VGS. Hun kan ikke kjøre bil, ikke drikke lovlig, kommer ikke inn på utesteder, kan ikke dra på ferie uten å spørre mor/far, må ha tillatelse til det meste og gleder seg til å bli russ neste år. Hun er faktisk ikke gammel nok til å kunne bestemme over eget liv (ref. myndighetsalderen).

En vanlig 30 åring har bil, hjem, utdannelse og et eget, voksent liv.

[AnonymBruker]

En vanlig 30 åring har bil, hjem, utdannelse og et eget, voksent liv.

Som h*n ikke ønsker å inkludere noen andre i?

Hele tankerekken din er at personer er forskjellige pga alder. Du glemmer at personer også kan være forskjellige pga kultur og likevel få det til å fungere. Først og fremst må det kjærlighet til.

For øvrig kan en 17-åring fint manipulere voksne personer. Barn gjør det hver dag med sine foreldre.

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

[AnonymBruker]

Som h*n ikke ønsker å inkludere noen andre i?

Hele tankerekken din er at personer er forskjellige pga alder. Du glemmer at personer også kan være forskjellige pga kultur og likevel få det til å fungere. Først og fremst må det kjærlighet til.

For øvrig kan en 17-åring fint manipulere voksne personer. Barn gjør det hver dag med sine foreldre.

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Ja, og det avslører vi ikke?

Anonym poster: 22c4b5cddff962471f55cde0c61bc543

[Alice123]

Som h*n ikke ønsker å inkludere noen andre i?Hele tankerekken din er at personer er forskjellige pga alder. Du glemmer at personer også kan være forskjellige pga kultur og likevel få det til å fungere. Først og fremst må det kjærlighet til.For øvrig kan en 17-åring fint manipulere voksne personer. Barn gjør det hver dag med sine foreldre. Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Jeg har aldri nevnt noe om manipulasjon. Jeg vet ikke hva du referer til.

Det er større skjangs for at det går galt med forholdet om jeg, som født og oppvokst i norge, blir sammen med en muslim i Egypt. Enn om jeg blir sammen med naboen, også født og oppvokst i Norge.

[AnonymBruker]

Det er større skjangs for at det går galt med forholdet om jeg, som født og oppvokst i norge, blir sammen med en muslim i Egypt. Enn om jeg blir sammen med naboen, også født og oppvokst i Norge.

Nei. I Egypt er det nemlig ikke lov for kvinnen å ta ut skilsmisse. Så det trenger du ikke frykte.

Uansett, så lenge det ikke er noen kjærlighet i bildet så er det samme hvilken av de to du blir sammen med. Kjærligheten er det eneste som gjør at forholdet fungerer.

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

[Alice123]

Nei. I Egypt er det nemlig ikke lov for kvinnen å ta ut skilsmisse. Så det trenger du ikke frykte.Uansett, så lenge det ikke er noen kjærlighet i bildet så er det samme hvilken av de to du blir sammen med. Kjærligheten er det eneste som gjør at forholdet fungerer. Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Det er ingen som snakker om mangel på kjærlighet annet enn deg, jeg forstår ikke hvor du tar det fra.

Det er snakk om at et forhold kan bli veldig vanskelig om partene er ulike og er i forskjellige stadier av livet/modenhetsnivå. Slik som en på 17 og en på 30.

[AnonymBruker]

Det er ingen som snakker om mangel på kjærlighet annet enn deg, jeg forstår ikke hvor du tar det fra.

Det er snakk om at et forhold kan bli veldig vanskelig om partene er ulike og er i forskjellige stadier av livet/modenhetsnivå. Slik som en på 17 og en på 30.

Da vet du ikke hva kjærlighet er, ganske enkelt. Det er vanskelig for en å være sammen med en annen som er blitt sterkt handikappet i en ulykke. Men elsker man hverandre slutter man ikke å være sammen eller å elske bare fordi den ene er blitt pleietrengende og trenger hjelp bare med å få dusje. Forholdet blir vanskelig og krevende for begge parter, både for den som må gi så mye men også for den som må ta i mot så meget hjelp.

Men å slutte å være sammen bare fordi den ene trenger hjelp fra den andre er bare vondt. For begge parter. Som sagt, kjærligheten opphører jo ikke. Gjør den det så slutter den "fordi" og da oppsto den også "fordi". Da er det ikke kjærlighet og har aldri vært det.

Å være sammen med noen er alltid en utfordring. Det være seg om det er noen man har vokst opp sammen med eller noen fra andre siden planeten vår. Det er det som er så positivt, det er en måte å slipe vekk de skarpe kanter vi mennesker har.

Men uten kjærligheten vil ikke noe forhold fungere. Det være seg om det skiller ti år eller om begge er født samme dag, samme tid og samme minutt. Uten kjærlighet er det bare to venner som lever sammen.

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

[Alice123]

Da vet du ikke hva kjærlighet er, ganske enkelt. Det er vanskelig for en å være sammen med en annen som er blitt sterkt handikappet i en ulykke. Men elsker man hverandre slutter man ikke å være sammen eller å elske bare fordi den ene er blitt pleietrengende og trenger hjelp bare med å få dusje. Forholdet blir vanskelig og krevende for begge parter, både for den som må gi så mye men også for den som må ta i mot så meget hjelp.Men å slutte å være sammen bare fordi den ene trenger hjelp fra den andre er bare vondt. For begge parter. Som sagt, kjærligheten opphører jo ikke. Gjør den det så slutter den "fordi" og da oppsto den også "fordi". Da er det ikke kjærlighet og har aldri vært det.Å være sammen med noen er alltid en utfordring. Det være seg om det er noen man har vokst opp sammen med eller noen fra andre siden planeten vår. Det er det som er så positivt, det er en måte å slipe vekk de skarpe kanter vi mennesker har.Men uten kjærligheten vil ikke noe forhold fungere. Det være seg om det skiller ti år eller om begge er født samme dag, samme tid og samme minutt. Uten kjærlighet er det bare to venner som lever sammen. Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Jeg er uenig med deg, og da vet jeg selvfølgelig ikke hva jeg snakker om. Fantastisk argumentasjonsteknikk.

[Gjest Gjest]

Hyggeig å høre! Men hvordan er du? Er du en oppegående person (her er svaret selvsagt ja...), og hva jobber du med? Har du utdannelse?

TS

Anonym poster: 2c104e03eac86934d9149fca97ee2e77

Jeg er jurist og jeg har vært utvekslingsstudent ved et av verdens beste universiteter så jeg er oppegående og har ting på stell. Jeg har mange venner og har bra drag på damene. Jeg tror jeg er mere etisk bevist ovenfor kvinner jeg dater enn menn flest. Jeg er veldig nøye med å ikke forlede noen til å tro at det handler om mere enn sex når det ikke gjør det, noe jeg vet svært mange menn gjør. Jeg har også stort sett latt være å ha sex med damer jeg vet er i forhold og jeg prøver å behandle folk bra. Hvis jeg hadde følt at du ikke egentlig var klar for sex eller at du var mentalt yngre enn en 17 åring normalt er så hadde jeg sagt nei. Jeg ser definitivt jenter jeg vet er på din alder, men som FØLES for unge. Også er det en del som ikke føles slik. Jeg ville lyttet til den følelsen. Så ja, du kan finne menn som er oppegående på alle måter og som ville vært hensynsfulle ovenfor deg. Men, jeg ville vært forsiktig var jeg deg og jeg ville droppet tanken på forhold med en så gammel mann totalt. Vent til du blir 20 så funker det bedre.

[Armitage]

Jeg vil gjerne like å tro at mennesker kan finne sine sjelefrender på tvers av alder. Men realiteten er som regel noe annet.

Ei i min familie ble sammen med en på 26år da hun var 15år. Hun ble gravid med ham og fikk unge da hun fylte 16. I mange år virket det som at de hadde et solid samliv med eget hus og barn. Men etterhvert som hun ble eldre og begynte å ville mer, så viste kjæresten hennes seg fra sin stygge side.

Hun fikk seg en god jobb etter hun ble ferdig med utdanningen sin. Hun var dyktig i jobben og tjente bra. Plutselig ble han sykelig sjalu og kontrollerende. Likte ikke at hun jobbet sammen med andre menn. Likte ikke at hun tjente mer enn han. Ville heller at hun skulle gå å stelle hjemme.

Til slutt ble han voldelig mot henne og hun flyttet fra ham. Dette er bare et eksempel på et forhold som ikke er likeverdig. Nettopp fordi hun var ung og påvirkelig. Maktbalansen var skjev fordi han var så mye eldre. Det var tydelig at han var ute etter unge jenter fordi de var lettere å styre. Og da hun ble eldre og mer sikker på seg selv og hva hun ville så gikk det skeis.

Så ta deg i akt TS. Jeg sier ikke at dette er noe du automatisk vil oppleve. Men pass deg for å ikke miste deg selv i dette forholdet.

[Gabler]

Hva gjør jeg nå? Lurer litt på om han ser på meg som en dame og kjæresteevne, eller om han bare ser på meg som et barn. Foreldrene til venninna mi møttes da hun var 16 og han 31, så det finnes jo slike tilfeller. Hvordan ser 30-årige menn egentlig på 17-årige jenter? Blir der glade om en lekker ungjente liker dere, eller er det bare latterlig? Det skal sies at jeg er oppegående til å være 17 år. (Ikke vits i å pirke på skrivefeil eller noe for å ta meg på dette, gidder ikke å lese igjennom :PP Ser det er om å gjøre å "ta" folk her på forumet)

Anonym poster: 2c104e03eac86934d9149fca97ee2e77

Jeg liker 17-årige jenter. Er 30. Og oppegående.

Anonym poster: 2c104e03eac86934d9149fca97ee2e77

Vel, fordi jeg er lege vil jeg kunne påstå at jeg er ganske så oppegående. Og går bare etter oppegående jenter - enten de er 30 eller 17. (Regner med masse hets nå, etter som jeg påstår at leger er oppegående...)

Anonym poster: 2c104e03eac86934d9149fca97ee2e77

Er det bare jeg som synes det er litt merkelig at disse to innleggene har samme anonym-id som TS? Det er vel ikke alle som er så moden for alderen som de utgir seg for å være..

[Armitage]

Er det bare jeg som synes det er litt merkelig at disse to innleggene har samme anonym-id som TS? Det er vel ikke alle som er så moden for alderen som de utgir seg for å være..

Alle som poster anonymt havner under samme brukerid.

[Gjest test123]

Godt observert gabler.

[AnonymBruker]

Alle som poster anonymt havner under samme brukerid.

Nei

Anonym poster: 4ebbc6acd5ce4f872630321fb460a630

[AnonymBruker]

Er du forelsket eller bare betatt? Viktig å ikke lure han. Eldre personer legger ofte litt mer i forhold enn tenåringer.

Anonym poster: 0342a5a8b04123217c6ea786f546d38e

[Gjest gjest]

Nei, da er det bedre å leve på luft alene.

Bitter much?

Anonym poster: d2a457702d0ccbf7bbe59e0141d01896

Elsker disse "blablabla much?"-kommentarene fra enkelte her inne. Lite oppegående much?

[Armitage]

Nei

Anonym poster: 4ebbc6acd5ce4f872630321fb460a630

Det gjorde det før. Beklager om jeg ikke er oppdatert.