Skriketrollet og surpompen

[Gjest Skriketrollet]

Det har seg sånn at jeg føler at det er litt på tide med andres synspunkter. Jeg er som regel den som lager middag hjemme. Samboeren min blir alltid oppgitt om jeg sier at jeg syntes han kan lage mat for en gangs skyld. Han begrunner med at han ikke klarer det og at det er vanskelig osv. Jeg tilbyr meg å forklare ham skritt for skritt hba han skal gjøre, men likevel setter han seg ofte på bakbeina og nekter... Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig, men likevel syntes jeg at man kan gi det et forsøk. Det er heller ikke snakk om veldig avanserte greier.. De gangene han har laget mat ser jeg jo at han kan.. Jeg prøver å være forståelsesfull så langt jeg kan, men dette klarer jeg bare ikke å skjønne. Blir ofte sånn at vi blir enige om at jeg lager maten og han tar oppvasken.. Men han utsetter den i flere dager før det blir gjort. Føler at det blir litt urretferdig. Det er også flere episoder jeg reagerer på.. Vet dette blir litt rotete, men bær over med meg. :-P Jeg laget frokost en dag. En skikkelig ordentlig frokost.. Men da jeg vekker ham er han sur og gretten fordi jeg ikke vekte ham før, ennå han sier han hørte meg lage mat. Da kunne han vel bare ha stått opp? Videre sier han surt: du har vel spist opp all frokosten du. Nei, sier jeg. Jeg laget frokost til oss to... Han fortsetter å være sur og jeg blir sint på ham. Ikke noe hyggelig å bli møtt med sure miner når jeg har stått på litt for å være hyggelig mot ham. Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg har slitt veldig med sinne etter jeg ble sammen med ham og ofte kan jeg miste helt kontrollen. Grunnen til at jeg blir så sint er at jeg føler det har vært altfor mange av disse episodene. Jeg føler at jeg anstrenger meg mens han glir lett gjennom det hele. Men uansett, det er selvfølgelig ingen unnskyldning til å bli et skrikende troll. Jeg må også legge til at han har adhd og sier han syntes det er vanskelig å starte på ting. Jeg mistenker kanskje at han er deprimert også. Jeg er selv deprimert og sliter med angst og jeg er sikkert ikke enkel å leve med jeg heller. Er det noen som har råd eller tips til hva vi kan gjøre for at dette skal bedre seg?

[Gjest Sevastra]

Det første jeg tenker er at du blir et "skriketroll" fordi du går på akkord med deg selv, du havner i situasjoner hvor han behandler deg dårlig og urettferdig og du blir tråkka på. Han er vell voksen? Hva skulle han ha gjort om han var singel? Spist pizza hver dag? Kan han ikke lage mat??

Når han skal lage mat, lar du han gjøre det selv, uten å blande deg inn? Jeg vet at mange av mine venninner blander seg inn når kjæresten lager mat og alt skal gjøres på kvinnfolket sin måte hvis ikke blir det ikke "rett". Hvis det er sånn mellom dere skjønner jeg at han ikke vil gjøre noe, men nå vet ikke jeg hvordan det er mellom dere da..

Jeg synes uansett du burde sette foten ned. Ikke finn deg i å ha ei skjev fordeling av husarbeid hvis du ikke liker det. Si ifra til han, du er ikke moren hans.