HAn var utro

[AnonymBruker]

Kjære du som svar,

I dag fant jeg ut at min kjæreste gjennom 6 år var utro mot meg forrige fredag. Jeg fant det ut ved å lese en melding på mobilen hans. Det har vært klart at de har opprettholdt kontakt siden den dagen og sendt flørtete meldinger til hverandre. Jeg har aldri følt sånn smerte før. Det var som om hjertet mitt brast i tusen biter. Da kan kom hjem, konfronterte jeg han med det og han valgte å innrømme veldig fort. Det har vært tårer og krangling fra begges side. Jeg føler meg sveket på alle mulige nivå. Ødelagt. Hvordan går jeg videre vel vitende om at han har hatt sex med en annen? Selvtilliten min er på bånn og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg sammen. Jeg vet at vi har slitt de siste to årene, jeg har ikke gitt han alt han har ønsket. Sexlivet har vært fraværende en stund og et evig samtaleemne, men en av grunnene til det har vært fordi han ikke har gikk meg komplimenter, rost meg og kanskje til og med satt pris på meg. Det har vært en evig sirkel med konflikter, men for en måned siden tok vi oss sammen, og begynte å jobbe med forholdet. Jeg spurte han opptil flere ganger om han følte at ting gikk bedre, og det gjorde de, helt fram til i dag.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg finner det i meg å tilgi han for hans feil. Han har tilgitt meg før i likende situasjon før da jeg kysset en annen gutt, det er lenge siden vel å merke, men likevel. Derfor klarer jeg å finne en plass i hjertet mitt for å tilgi han, men hvordan går jeg videre? Hvordan får jeg opp selvfølelsen? Hvordan skal jeg våge å stole på han igjen? Jeg elsker han, elsker han av hele mitt hjertet, og den "glippen" har ikke endret mine følelser for han, men den har iallfall gjort ting veldig komplisert. Hvordan skal jeg klare å ta på han uten å tenke eller sammenligne meg selv med den jenta? Hjelp meg å forstå mine følelser for akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg kommer meg videre.

Er det mulig å overkomme utroskap? Jeg vet at mye ligger i mine hender, som det å ikke minne han på at han har vært utro, ikke bruke det imot han, men Gud, så vanskelig det er. Jeg prøver å tenke reflektert, men akkurat nå brister hele jeg.

Anonym poster: fd2770d24f2f242213ea9647781e7344

[Gjest Heaven**]

Jeg har desverre ikke så mye å komme med, men etter å ha lest dette innlegget fikk det meg til å skjønne hvorfor jeg har hatt så utrolig dårlig selvfølelse så lenge! Nettopp fordi at kjæresten min tuklet med en annen jente mens vi hadde en pause.... Shitt...

Håper dere får ordnet opp i dette. Mitt tips vil være å prate om det NÅ, for så å legge det bak dere. Helt bak dere og ikke dra det frem mer. På den måten blir det enklere og fortere å komme over det. Men tillit er noe som tar tid å bygge opp igjen....

[Gjest SnowLeopard]

Jeg er av den oppfatning at dersom han har vært utro EN gang, så er terskelen lavere for gang nummer to. Jeg tilgir ikke utroskap, men det er opp til deg hva du gjør.

[AnonymBruker]

Once a cheater..

Jeg har ingen sympati for utroskap, det er rett og slett utilgivelig. Han hadde gått på "hue og rævva" ut hadde det vært meg

Anonym poster: d2e74d5386ca73efe05b2c48908dd713

[AnonymBruker]

Det er kanskje lettere sagt enn gjort å gå på flekken. Jeg skulle ønske jeg hadde det i meg, men jeg har et stort hjerte, og tilgir. Mest fordi jeg vet at jeg og kommer til å begå il, ikke nødvendigvis utroskap, men feil som trenger tilgivelse fra den andre parten. Det er bare de bildene i hodet mitt som gnager så mye. Tanker om hvorvidt jeg er bra nok, attraktiv nok.... Han har beklaget seg på liv og død, og bedt om tilgivelse. Ham gråt og sa han ikke visste hvorfor han gjorde det, men det er fortsatt en likning som ikke går opp..... Hvordan skal dette forholdet overleve? Når kommer tilliteten? Når kommer nærheten? Jeg føler meg helt sønderknust. Har ingen flere tårer å felle. Føler som tom. Ikke sint nødvendigvis, men sveket på et utrolig personlig nivå....

Anonym poster: 99b5b79635fc2cba152b28f434191825

[kristian82]

Kjære du som svar,

I dag fant jeg ut at min kjæreste gjennom 6 år var utro mot meg forrige fredag. Jeg fant det ut ved å lese en melding på mobilen hans. Det har vært klart at de har opprettholdt kontakt siden den dagen og sendt flørtete meldinger til hverandre. Jeg har aldri følt sånn smerte før. Det var som om hjertet mitt brast i tusen biter. Da kan kom hjem, konfronterte jeg han med det og han valgte å innrømme veldig fort. Det har vært tårer og krangling fra begges side. Jeg føler meg sveket på alle mulige nivå. Ødelagt. Hvordan går jeg videre vel vitende om at han har hatt sex med en annen? Selvtilliten min er på bånn og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg sammen. Jeg vet at vi har slitt de siste to årene, jeg har ikke gitt han alt han har ønsket. Sexlivet har vært fraværende en stund og et evig samtaleemne, men en av grunnene til det har vært fordi han ikke har gikk meg komplimenter, rost meg og kanskje til og med satt pris på meg. Det har vært en evig sirkel med konflikter, men for en måned siden tok vi oss sammen, og begynte å jobbe med forholdet. Jeg spurte han opptil flere ganger om han følte at ting gikk bedre, og det gjorde de, helt fram til i dag.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg finner det i meg å tilgi han for hans feil. Han har tilgitt meg før i likende situasjon før da jeg kysset en annen gutt, det er lenge siden vel å merke, men likevel. Derfor klarer jeg å finne en plass i hjertet mitt for å tilgi han, men hvordan går jeg videre? Hvordan får jeg opp selvfølelsen? Hvordan skal jeg våge å stole på han igjen? Jeg elsker han, elsker han av hele mitt hjertet, og den "glippen" har ikke endret mine følelser for han, men den har iallfall gjort ting veldig komplisert. Hvordan skal jeg klare å ta på han uten å tenke eller sammenligne meg selv med den jenta? Hjelp meg å forstå mine følelser for akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg kommer meg videre.

Er det mulig å overkomme utroskap? Jeg vet at mye ligger i mine hender, som det å ikke minne han på at han har vært utro, ikke bruke det imot han, men Gud, så vanskelig det er. Jeg prøver å tenke reflektert, men akkurat nå brister hele jeg.

Anonym poster: fd2770d24f2f242213ea9647781e7344

Syns det er så rart at man kan elske en som gjør sånn. Å tror du virkelig han ELSKER deg når han ( 1 gang som du vet om..lett flere ganger) puler en annen dame mens du sitter hjemme, for så å returnere med et inkl. sykdsomrisiko og løgn til deg? Det er en handling som representerer tiltalende egenskaper hos personen? Endrer du aldri synet på en person ut i fra hvordan han handler/hva han har gjort?

I tillegg hadde han tydeligvis ingen planer om å fortelle deg dette før han ble ferska.

Endret 20. juni 2012 av kristian82

[Auroressa]

Du må gå langt inn i deg selv og se om du vil bli eller om du vil gå, blir du må du og klare å tilgi, går du må du å vite at du gjør det rette for deg.

Men nei tror ikke på det med once a cheater always a cheater.

Du må gjøre det som er riktig for D E G.

[lashara]

altså, nå blir jeg nok halshugget her. Men om du ikke har gitt han sex så skjønner jeg at han har gått til andre. Som kjæreste så har en ett ansvar for å tilfredstille hverandre. På alle måter.

[lashara]

altså, nå blir jeg nok halshugget her. Men om du ikke har gitt han sex så skjønner jeg at han har gått til andre. Som kjæreste så har en ett ansvar for å tilfredstille hverandre. På alle måter.

[Auroressa]

altså, nå blir jeg nok halshugget her. Men om du ikke har gitt han sex så skjønner jeg at han har gått til andre. Som kjæreste så har en ett ansvar for å tilfredstille hverandre. På alle måter.

Du må ha slått hodet ditt i noe veldig hardt noe

[lashara]

Du må ha slått hodet ditt i noe veldig hardt noe

Har nok ikke det.

Du får prøve med din (fremtidige) type å se hva som skjer.

[Auroressa]

Har nok ikke det.

Du får prøve med din (fremtidige) type å se hva som skjer.

Du er virkelig på bærtur vist du har den innstillingen der.

[Vellykket_Mann]

Er det mulig å overkomme utroskap? Jeg vet at mye ligger i mine hender, som det å ikke minne han på at han har vært utro, ikke bruke det imot han, men Gud, så vanskelig det er. Jeg prøver å tenke reflektert, men akkurat nå brister hele jeg.

Det kommer an på. I mitt tilfelle, nei. Tror svært få glemmer. Noen tilgir.

Smerten som man blir påført ved utroskap er av en slik karakter at jeg tror neppe de "skyldige" vet hva de gjør.

Hvorfor trenger du å tilgi? En annen ting. Utroskap er ofte, ikke alltid, men ofte et symptom på at alt er ikke topp i heim. Enten det er skjevhet i "maktforholdet", sex, oppmerksomhet osv.

[Gjest Mysticgirl]

Du må ha slått hodet ditt i noe veldig hardt noe

Hvorfor det? Synes hun har et godt poeng jeg. Det er begge partner sin oppgave å holde liv i kjærligheten, og da spiller sexualiteten en stor rolle! Blir det lite sex og intimitet så daler følelsene av og man er mer mottakelig for oppmerksomhet fra andre og lettere kan falle for fristelsen og være utro. Sånn er det jo bare og det må man innse først som sist, begge kjønn

[Gjest Anna]

jeg har forsøkt å tilgi og glemme utroskap. Etter noen år ga jeg opp og gjorde det slutt. Det har jeg ikke angret på, jeg har funnet meg en trofast mann med integritet, og eksen er utro mot sin nåværende samboer.

[Flanør]

altså, nå blir jeg nok halshugget her. Men om du ikke har gitt han sex så skjønner jeg at han har gått til andre. Som kjæreste så har en ett ansvar for å tilfredstille hverandre. På alle måter.

Uenig. At hun ikke har gitt ham sex er ingen forklaring eller unnskyldning for det han har gjort. I hans sko hadde jeg dumpet henne pga. hun kysset en annen, men sviket hans er verre. Utilgivelig.

[AnonymBruker]

altså, nå blir jeg nok halshugget her. Men om du ikke har gitt han sex så skjønner jeg at han har gått til andre. Som kjæreste så har en ett ansvar for å tilfredstille hverandre. På alle måter.

Begge har et ansvar for å få et sexliv til å fungere. Det er ingenting i teksten til TS som sier at hun har nektet ham sex. Men det ser ut til at det har blitt en ond sirkel, der hun ønsker mer bekreftelse og positive tilbakemeldinger og så er det mye krangling. Man har ikke så forferdelig lyst til å ha sex med en som du bare krangler med og som ikke gir deg noe positivt tilbake. Jeg sier ikke at han har gjort det her... men det skal to til for IKKE å ha sex. Det er ikke bare damens ansvar. At er forhold skranter og det er lite sex, rettferdiggjør IKKE det at han har hatt sex med en annen.

For hvis det virkelig var kjæresten din du hadde lyst til å ligge med, så er det MYE du kan gjøre for å fremkalle lyst.. men det tar kanskje litt lenger tid og energi og godvilje enn å bare finne seg en å pule.

Det blir en aaalt for lettvint unnskyldning..

Anonym poster: d5811a5451629fd9bf375ad878ab3394

[nissejenta]

Kjære du som svar,

I dag fant jeg ut at min kjæreste gjennom 6 år var utro mot meg forrige fredag. Jeg fant det ut ved å lese en melding på mobilen hans. Det har vært klart at de har opprettholdt kontakt siden den dagen og sendt flørtete meldinger til hverandre. Jeg har aldri følt sånn smerte før. Det var som om hjertet mitt brast i tusen biter. Da kan kom hjem, konfronterte jeg han med det og han valgte å innrømme veldig fort. Det har vært tårer og krangling fra begges side. Jeg føler meg sveket på alle mulige nivå. Ødelagt. Hvordan går jeg videre vel vitende om at han har hatt sex med en annen? Selvtilliten min er på bånn og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg sammen. Jeg vet at vi har slitt de siste to årene, jeg har ikke gitt han alt han har ønsket. Sexlivet har vært fraværende en stund og et evig samtaleemne, men en av grunnene til det har vært fordi han ikke har gikk meg komplimenter, rost meg og kanskje til og med satt pris på meg. Det har vært en evig sirkel med konflikter, men for en måned siden tok vi oss sammen, og begynte å jobbe med forholdet. Jeg spurte han opptil flere ganger om han følte at ting gikk bedre, og det gjorde de, helt fram til i dag.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg finner det i meg å tilgi han for hans feil. Han har tilgitt meg før i likende situasjon før da jeg kysset en annen gutt, det er lenge siden vel å merke, men likevel. Derfor klarer jeg å finne en plass i hjertet mitt for å tilgi han, men hvordan går jeg videre? Hvordan får jeg opp selvfølelsen? Hvordan skal jeg våge å stole på han igjen? Jeg elsker han, elsker han av hele mitt hjertet, og den "glippen" har ikke endret mine følelser for han, men den har iallfall gjort ting veldig komplisert. Hvordan skal jeg klare å ta på han uten å tenke eller sammenligne meg selv med den jenta? Hjelp meg å forstå mine følelser for akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg kommer meg videre.

Er det mulig å overkomme utroskap? Jeg vet at mye ligger i mine hender, som det å ikke minne han på at han har vært utro, ikke bruke det imot han, men Gud, så vanskelig det er. Jeg prøver å tenke reflektert, men akkurat nå brister hele jeg.

Anonym poster: fd2770d24f2f242213ea9647781e7344

Kanskje på tide å gå videre? Høres jo ikke ut som at forholdet deres var liv laga i utgangspunktet...?

[Gjest Maneater]

Hvorfor det? Synes hun har et godt poeng jeg. Det er begge partner sin oppgave å holde liv i kjærligheten, og da spiller sexualiteten en stor rolle! Blir det lite sex og intimitet så daler følelsene av og man er mer mottakelig for oppmerksomhet fra andre og lettere kan falle for fristelsen og være utro. Sånn er det jo bare og det må man innse først som sist, begge kjønn

Dessverre så er det nok slik som du sier at dersom en partner som har seksuelle behov men ikke får dekket de så er det nok en meget stor risiko for utroskap.

PS Men Mysticgirl; riktig norsk er seksualitet og ikke sexualitet.

Det har irritert meg litt før også i dine innlegg.

[Gjeste mann]

Hei, jeg er mann som også har opplevd utroskap. Jeg er i en prosess der jeg har valgt å prøve å tilgi og gå videre. Jeg vet godt hvordan du har det, det er så vondt at kun de som har opplevd det selv kan forstå.

Du er innstillt på å prøve å tilgi. Da bør du først av alt gjøre det klart for kjæresten din at dette kommer til å ta tid. Du må få lov til å snakke om det så lenge du har behov for det, gjerne stille de samme spørsmålene om og om igjen. Han må nødt til å være tålmodig med deg, det må være et krav.

Du trenger ikke bestemme deg her og nå for om du vil gå. Gi det litt tid. Føler du at han er åpen og ærlig, har lagt alle kortene på bordet, har forståelse for deg og ønsker å kjempe for forholdet? Det er helt avgjørende for om dere skal lykkes. Det blir sikkert en tung prosess men er dere heldige så kan dere kommet styrket ut av det. Men det er avgjørende at begge tar ansvar og ønsker å gå videre. Lykke til!