Skal jeg si det

[Gjest Birgit]

Hei KG,

Jeg har en crush på en i et vennepar. Det er lenge siden jeg har følt noe som ligner dette her, og det tar alle tankene mine om dagen.

Jeg er sammen med en, og disse to mannfolka er forholdsvis nyetablerte kompiser, og min mann ønsker å ha mer kontakt med venneparet.

Det jeg lurer på er: bør jeg si noe til gjenstanden for crushet, og på den måten få "hjelp" til å komme over det? Enten ved at han sier at det er gjensidig, og kanskje gjør at de trekker seg unna. Kjenner nå at det kan komme til å bli vanskelig for meg å sosialisere med disse to.

Jeg er også usikker på hvor jeg vil med han jeg er sammen med. Vi har prøvd før, og det funket ikke så bra. Prøver igjen nå, og jeg kjenner at jeg sliter med de samme greiene som var, selv om vi har snakket mye om det. Han tredjemann var slett ikke med i beregningen, og jeg må få ham ut av hodet på ett eller annet vis..

Hjelp?

[Gjest Birgit]

TS her. Det var at han skulle si at det IKKE var gjensidig, da... Noe jeg regner med at det ikke er

[Gjest Gjest]

Hvis du skal fortelle det til noen syns jeg det bør være til mannen din.

Det beste, hvis du vil fortsette i forholdet du er i, er å ikke si det til noen og satse på og jobbe for at det går over.

Vil du ut av forholdet, syns jeg allikevel at du bør ha så pass respekt for venneparet at du holder deg unna.

Dette er de fornuftige tankene.

[AnonymBruker]

Hvis denne mannen er singel, så bør du gjøre det klart for han at du er interessert. Hvis interessen er gjensidig, så bør du gjøre det slutt med mannen din og gå for han i stedet. Livet er for kort til å være sammen med andrevalg.

Anonym poster: 68be0b3b99398bb7c0f96947d963953b

[Gjest Birgit]

Hvis du skal fortelle det til noen syns jeg det bør være til mannen din.

Det beste, hvis du vil fortsette i forholdet du er i, er å ikke si det til noen og satse på og jobbe for at det går over.

Vil du ut av forholdet, syns jeg allikevel at du bør ha så pass respekt for venneparet at du holder deg unna.

Dette er de fornuftige tankene.

Ja, har vært innom alle de også. Og det beste er sikkert å ikke si noe. Hvis man følger fornuften. Men hvis jeg nå skulle velge å fortsette i forholdet jeg er i, tror jeg det kan bli vanskelig framover, da min halvdel liker disse menneskene og vi kommer til å sosialisere mye med dem. Tenkte at hvis jeg sa det til han jeg er betatt av, og han avviser meg er det raskere å komme over det.

Men jeg skal innrømme at hjernen min ikke fungerer noe særlig på fornuftssiden om dagen..

[Gjest Birgit]

Hvis denne mannen er singel, så bør du gjøre det klart for han at du er interessert. Hvis interessen er gjensidig, så bør du gjøre det slutt med mannen din og gå for han i stedet. Livet er for kort til å være sammen med andrevalg.

Anonym poster: 68be0b3b99398bb7c0f96947d963953b

Det har jeg også tenkt.

Men mannen er ikke singel. Tror ikke forholdet er av de beste, men det er vel egentlig irrelevant..

Men tenk hvis vi hadde vært førstevalgene til hverandre, bare at ingen av oss vet det fordi ingen sier noe?

[AnonymBruker]

Da forteller du han at dersom han var singel, så ville du vært interessert

Anonym poster: 68be0b3b99398bb7c0f96947d963953b

[AnonymBruker]

Huff, har det litt av det samme. Er sammen med en, men har begynt å tenke på x-en igjen. Det gjør det jo enda "verre" iom at x-en nok har brukt lang tid på å komme over meg da vi slo opp.

Er jo en helt dust situasjon da men.

Kunne jo tenkt meg å si det til x-en. Men føler det blir litt dumt, dårlig gjort å drive å si sånt mens jeg er sammen med han andre. Det må jo i så fall holdes ganske hemmelig.

Og hvis x-en sier Nei, hadde jeg ikke klart å holde kontakten med han lenger. Det hadde liksom ødelagt alt. Flaut, og rart....

Men jeg vurderer å møte x-en, bare som venner, og se hvordan han oppfører seg rundt meg. Kanskje vi kan dra litt på fylla og noe buser ut av han. Et hint. Kanskje du kunne gjort noe lignende selv?

Jeg vet ikke. Det er jo en dust situasjon uansett, så å såre noen/gjøre noe dumt gjør man nok uansett. Med mindre man driter i begge to

Anonym poster: 6665bcf0eb15b5111337fcba0739fa52

[AnonymBruker]

Det er ikke dårlig gjort å dynge typen hvis du liker en annen bedre. Husk, du er ikke sammen med han for hans skyld

Anonym poster: 68be0b3b99398bb7c0f96947d963953b

[Majott]

Gjør det nå slutt med mennene deres hvis det er sånn at dere absolutt må prøve dere på andre menn.

Istedet for hemmelighold og at dere må gå bak ryggen deres for å kunne utforske nye muligheter!

[AnonymBruker]

Sier meg enig med Majott.

Anonym poster: 68be0b3b99398bb7c0f96947d963953b

[Gjest Birgit]

Gjør det nå slutt med mennene deres hvis det er sånn at dere absolutt må prøve dere på andre menn.

Istedet for hemmelighold og at dere må gå bak ryggen deres for å kunne utforske nye muligheter!

Det er vel ikke akkurat slik at det er snakk om å prøve seg på andre menn?

[Gjest Hjertego`]

Det er lett å bli betatt og ikke like lett å bli forelsket. Kanskje det er noe som vil gå over? Jeg syns ikke du skal si noe til noen om det før du eventuellt vet at dette er noe som ikke går over. Av og til møter en slike personer som en blir helt betatt av mens så går det kanskje over og en rister på hodet over at en i det hele tatt tenkte slik.

[Anonymine]

1. Hvis det er slik at du kunne vurdert å velge han du nå er betatt av hvis han var interessert i dag fremfor nåværende kjæreste, da slår du opp med kjæresten din og holder deg langt unna alle sammen. Kjæresten din fortjener en som bare vil ha ham!

2. Hvis du faktisk bare er betatt som du sier du er, og vil være med kjæresten din, og du bare ser på det som litt følelser som blusset opp uten dypere grunnlag sier du ingenting til noen. Du sier det ikke til han du er betatt av, da dette bare vil føre til sårede følelser og tullball. Du sier det ikke til kjæresten din, da det bare ville vært for a lette egen samvittighet, og derfor unødvendig og egoistisk. Du kan til nød fortelle det til en god venninne for å komme over det raskere, men det er det.

Lykke til

[Gjest Birgit]

Det er lett å bli betatt og ikke like lett å bli forelsket. Kanskje det er noe som vil gå over? Jeg syns ikke du skal si noe til noen om det før du eventuellt vet at dette er noe som ikke går over. Av og til møter en slike personer som en blir helt betatt av mens så går det kanskje over og en rister på hodet over at en i det hele tatt tenkte slik.

Jeg er enig. Og det hadde vel ikke vært noe problem heller, hadde det ikke vært såpass mye sosialt sammen med disse. Men - kanskje det er en fordel, og at han etterhvert viser seg å være en dust...

[Gjest Hjertego`]

Jeg er enig. Og det hadde vel ikke vært noe problem heller, hadde det ikke vært såpass mye sosialt sammen med disse. Men - kanskje det er en fordel, og at han etterhvert viser seg å være en dust...

Ja jeg ser den at konteksten dere møtes i ikke akkurat er den mest ideelle når du er betatt av ham. Men hva føler du egentlig for han du er sammen med nå?

Kan ihvertfall snakke for meg selv, i den tiden jeg har vært sammen med min samboer så er det vel kanskje to menn som jeg har møtt som jeg var litt betatt av og samtidig så passet vi bra sammen på flere plan. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet overfor samboeren min over at jeg i det hele tatt tenkte og følte slik om andre menn. For jeg er utrolig glad i samboeren min. Men det gikk over etterhvert, men jeg bestemte meg for å "velge" samboeren min. Men det har på en måte bekreftet at det er ikke bare en og bare den ene mannen som er den store kjærligheten, en vil alltid møte andre som en finner tiltrekkende på flere måter. Og kanskje viss en var singel så hadde det kanskje blitt noe mer- kanskje ikke. Viss en har kjæreste fra før må en finne ut hvor en står i forhold til det forholdet, det gjorde jeg og fant ut at jeg har egentlig funnet en jeg fint kunne ha delt resten av livet mitt med allerede.

[Gjest Birgit]

Ja jeg ser den at konteksten dere møtes i ikke akkurat er den mest ideelle når du er betatt av ham. Men hva føler du egentlig for han du er sammen med nå?

Kan ihvertfall snakke for meg selv, i den tiden jeg har vært sammen med min samboer så er det vel kanskje to menn som jeg har møtt som jeg var litt betatt av og samtidig så passet vi bra sammen på flere plan. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet overfor samboeren min over at jeg i det hele tatt tenkte og følte slik om andre menn. For jeg er utrolig glad i samboeren min. Men det gikk over etterhvert, men jeg bestemte meg for å "velge" samboeren min. Men det har på en måte bekreftet at det er ikke bare en og bare den ene mannen som er den store kjærligheten, en vil alltid møte andre som en finner tiltrekkende på flere måter. Og kanskje viss en var singel så hadde det kanskje blitt noe mer- kanskje ikke. Viss en har kjæreste fra før må en finne ut hvor en står i forhold til det forholdet, det gjorde jeg og fant ut at jeg har egentlig funnet en jeg fint kunne ha delt resten av livet mitt med allerede.

Jeg er veldig glad i han jeg er sammen med, men jeg har en stund vært usikker på om det er kjærestefølelser eller bare vennefølelser. Jeg står i en situasjon nå hvor jeg må velge enten å bli hos ham eller bli singel igjen - uavhengig av han andre, altså.

Kjæresten er verdens snilleste, på mange måter, men jeg føler - og har egentlig følt i lengre tid - at vi ikke passer så godt sammen. Han ser ikke det, han tror alle ulikhetene bare må jobbes med, mens jeg tenker at da kommer alltid en av oss til å gå på akkord med seg selv, nesten samme hva vi planlegger. Og kjæresten er nok ikke riktig så flink til å jobbe med seg selv som han liker å tro. Og det er sikkert ikke jeg heller....

Han jeg nå har blitt litt betatt av er mye mer lik meg, føler jeg. Og det er det som får meg til å tenke. Jeg tenker at forholdet jeg er i kanskje ikke er det ideelle for meg, og at jeg bør finne en som er lik meg, og at motsetninger kanskje ikke er så tiltrekkende likevel.

På den annen side, så har jeg også vært inne på tanken om å "sette alle kluter" til i forholdet jeg er i, og skyve tvilen tilside og ta et valg om å bli og å stå for det. Og det hadde kanskje gått, hadde det ikke vært for han andre. Derfor har jeg vært inne på tanken om å si det til han andre, slik at han kan avfeie det i begynnelsen og kanskje hjelpe til med å holde avstand. På et vis.