satse eller ikke?

[Gjest Anonym]

Lurte litt på om jeg skulle poste dette under sex forum, men føler egentlig det hører mer hjemme under realsjoner, da sex også er endel av det.

Jeg har brukt lang tid på å involvere meg i en type, veldig sakte har jeg gått frem. Jeg falt for han med en gang, han det samme for meg, utrolig sterke følelser, men jeg har brukt, og bruker fortsatt lang tid på å bli fortrolig med han. Jeg er "gammeldags" på en måte i forhold til at jeg bruker veldig lang tid på å hengi meg til en mann. Jeg tror forøvrig at å ha sex så kjapt som mange har idag, etter bare noen dater ( sier ikke alle, men en god del...), gjør at man kan bli mer kyniske. Jeg har alltid vært lite påvirket av omgivelsene, kjørt min egen vei hele livet, stolt på egen intuisjon, selv om jeg selvsagt og kan tvile. Sex er og har alltid vært noe som skal være spesielt for meg. Det skal jeg ha med en som er meg kjær, som ja, er spesiell for meg...

Jeg er voksen, men har liten seksuell erfaring. Jeg har ennå ikke hatt samleie med han. Det er flere grunner til at jeg har trekt meg, bl.a at jeg bruker tid på å kunne stole på han. Ja, vet jo at man ikke kan være 100% sikker med noen, men det har vært episoder som har gjort at jeg har problemer med å ha tillit til han rett og slett. Jeg har tatt dette opp med han, men så begynner vi ofte å krangle. Jeg forstår at han også er frustrert av at jeg trekker meg, men jeg føler han må følge opp først, hvis dere skjønner hva jeg mener , FØR jeg har sex med han. Jeg savner og at han kan prøve å stimulere meg på andre måter, det gjør jo jeg med han.

Ellers kan vi ha det veldig bra sammen, jeg elsker selskapet hans! Vi er og svært tiltrukket av hverandre. Det er både lidenskap og sterke følelser ! Jeg føler og at han har blitt veldig glad i meg, og jeg tror han aldri har møtt ei som har gitt han så mye motstand som jeg. Han gir meg og motstand, det skal være sikkert, så det blir ofte mye krangling mellom oss. Vi er begge to sterke personligheter.

Men jeg føler vi er ulike på det at jeg har hatt veldig få partnere, er svært selektiv, han er nok også kresen på hvem han faller for, men tror han har hatt endel før meg, og har et "lettere" forhold til sex , hvis man kan si det sånn. Vi har ellers nokså ulik bakgrunn. Jeg kommer fra en mer ressurssterk familie enn han, virker og som at det har gjort han sterk, han er svært selvstendig og det liker jeg, selvlært , men han har noen trekk jeg stusser ved.

Nå har det kommet til et punkt at jeg må ta et valg om jeg virkelig vil satse på han eller ikke. Det jeg er så redd for, er om han blir kjipere med meg etter at jeg har hatt sex med han, at han da blir ennå vanskeligere å ha med å gjøre? For han kan være nokså manipulerende, og det er dette med om jeg kan stole på han...Eller kan menn bli mer knyttet når de begynner å ha et sexliv til en kvinne?

Jeg føler innimellom at han kan være mannen i mitt liv, han har mange sider jeg leter etter i en mann, men når vi har våre store "fighter", tenker jeg at dette kommer ALDRI til å gå ! Han er veldig sta, og jeg er sta, så står vi der...og steiler mot hverandre, avtalen vi i utgansgpunkt hadde gled ut i sanden...Jeg kan bli så vanvittig sint på han! Noen ganger, føler jeg at vi ikke kommunisrerer i det hele tatt, det er som om jeg snakker til en vegg...

Men så tenker jeg...det er kanskje sånn det er å være i et forhold?

Hadde vært interessant å høre fra menn hvordan dere hadde taklet denne situasjonen.

Kanskje jeg har et urealistisk høyt bilde på hvordan en mann skal være mot meg? Eller har jeg min fulle rett til å fortsatt vente med sex, til jeg føler meg mer sikker? Jeg vet jo at jeg har rett til det, at jeg kan vente så lenge jeg vil, men jeg er jo og redd for å miste han oppi alt dette. Vi har jo nå sett hverandre over ett år ( litt av/på da...)

Jeg har forøvrig sagt til han at det er viktig for meg at jeg kan ha tillit til han, at han respekterer meg...det er her jeg noen ganger synes han svikter...Er det f.eks naturlig å tro/tenke at han noen ganger har hatt sex med andre siden jeg fortsatt trekker meg? Det er noen ganger jeg har følt at noe ikke har stemt..Han nekter selvfølgelig, men hvis så er tilfelle, mener jeg at jeg ikke kan ha tillit til han..? Eller mener andre her at det er en "naturlig reaksjon" fra hans side siden jeg ennå venter?

Jeg synes jo absolutt ikke det, synes det er helt uakseptabelt, er jo å gå bak ryggen min, men hadde vært interessant å høre andres meninger rundt dette.

[AnonymBruker]

Jeg syns det forholdet høres slitsomt ut. Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært kjærester, men generelt syns jeg alltid det er rart når et par krangler mye allerede den første tiden. Da er det kanskje noe som ikke stemmer? Det virker også som om du gjør ting mer komplisert enn de er, blant annet ved å overanalysere, noe som sjelden bidrar til noe fornuftig.

Anonym poster: 0f04a730b0b50e0f18718c3f32488408

[Puremercy]

Kan si meg enig med han over her. Ikke overanalyser ting så mye og ta ting som de kommer. Mye lettere å leve da og man slipper å bære på så mange tanker som ikke er nødvendige. Det er bra du er selektiv, men det virker som om du har latt han vente en god stund nå, og et sted så er det jo kanskje på tide å ta forholdet et steg videre? Jeg vet ikke hvor lenge dere har holdt på men hvis det har foregått i flere måneder uten å komme noe lengre sted og å dele noe så flott med hverandre, så kan jeg skjønne hvis han eventuelt er litt frustrert, haha!

Uansett, så er det å krangle i begynnelsen kanskje ikke så uvanlig. Jeg og kjæresten min diskuterte mye i begynnelsen fordi vi er så ulike, men vi lærte våre grenser og lærte hverandre å kjenne gjennom det.

[Gjest Phiona]

Jeg ville hørt hva hjertet mitt ville det er mye bedre å angre på å ha gjort det enn å sitte lenge å lure på hvordan det kunne vært