Er det greit å dra på ferie uten stebarnet/barna?

[AnonymBruker]

En familie skal bestille ferie og må ta stilling til følgende:

- stebarna/barnet har anledning og lyst til å være med, men vet ikke om ferien enda. De kommer

dog til å få vite om den når den er bestilt, enten de skal være med eller ikke.

- fellesbarn skal være med på ferien, slik at det er en familieferie og ikke en "voksenferie"

- og for de det måtte bety noe for; stebarna/barnet er friske og greie barn som ikke medfører

noen stor "belastning", tvert imot kan de hjelpe til med mindre barn.

Er det greit å bestille ferien uten stebarna/barnet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Stebarna hører også til i familien, alle barn skal være med på ferie,så kan evt de voksne ta seg en liten ferie alene.

Anonym poster: 49a72d77ab2372b9dcc710b96d1d70c1

[AnonymBruker]

En familie skal bestille ferie og må ta stilling til følgende:

- stebarna/barnet har anledning og lyst til å være med, men vet ikke om ferien enda. De kommer

dog til å få vite om den når den er bestilt, enten de skal være med eller ikke.

- fellesbarn skal være med på ferien, slik at det er en familieferie og ikke en "voksenferie"

- og for de det måtte bety noe for; stebarna/barnet er friske og greie barn som ikke medfører

noen stor "belastning", tvert imot kan de hjelpe til med mindre barn.

Er det greit å bestille ferien uten stebarna/barnet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hadde det vært greit for deg om det var dine barn som ble utelatt fra en ferie?

Anonym poster: 49a72d77ab2372b9dcc710b96d1d70c1

[Gjest "gjest"]

Sitat slettet.

Hvis jeg hadde vært mann og min nye "whatever" hadde foreslått at de barna jeg såg minst ikke fikk være med på ferie pga det blir for dyrt, så hadde det veldig hurtig berst rett ut. Uten fellesbarnet. Jeg hadde ikke gadd ei sli skitkjerring i hus.

Endret 14. juni 2012 av Sulosi

[kirstiJ]

Kunne ikke falt meg inn å reise på sydenferie med sønnen min, men uten bonusdatter!

Jeg synes faktisk det er litt rart at noen har ferie å ta ut der de ikke har barn fra tidligere forhold.

Man har jo fem uker ferie i løpet av et år, vi pleier hvertfall alltid å ha samboerens datter her når vi har ferie, bortsett fra en gang før vi fikk barn sammen, da var vi en uke i syden bare voksne.

Jeg tror heller ikke at sønnen min blir sjalu om søsteren får to sydenturer eller to tusenfrydturer på en sommer. Man snakker da med barna sine, det er forskjell på hva hun gjør med oss og hva hun gjør med moren sin..

Når det er sagt prøver vi å planlegge litt, er lixom ikke noe vits å reise til dyreparken i Kristiansand uka etter at hun har vært der med moren sin..

[Gjest lurer]

Jeg startet denne tråden, og det har vært en del interessant lesing (og en del uinteressante spesielle problemstillinger) Konklusjonen min er at det er uakseptabelt å reise uten stebarn, så lenge man drar på en familieferie. Voksen ferie kan man ta uten stebarn, men da er jo heller ikke fellesbarnet med. Dersom det ikke finnes noe fellesbarn, får man gjere ta en voksenferie, så lenge man ikke bare prioriterer dette.

Vil til slutt si til enkelte stemødre:

Har du tenk over hva som kommer til å skje når stebarna blir store og kanskje bærer nag til far for at de ikke ble inkludert i hans familie? Da har du en far som føler seg tynget av dette og angrer som en hund på at han var konfliktsky og satte husfreden høyest. Hvem tror du far kommer til å bære nag til da?

[la Flaca]

Har du tenk over hva som kommer til å skje når stebarna blir store og kanskje bærer nag til far for at de ikke ble inkludert i hans familie? Da har du en far som føler seg tynget av dette og angrer som en hund på at han var konfliktsky og satte husfreden høyest. Hvem tror du far kommer til å bære nag til da?

Da går du ut fra at disse mannfolka blir presset av stemor til å eksludere barna sine? Men jeg tror faktisk veldig mange menn har en egen evne til å glemme de førstefødte og prioritere nye barn. Ikke fordi de er konfliktsky, men følelsesmessig distanserte og litt "enkle" i hodet sitt. Ut med det gamle inn med det nye liksom.

[Gjest vilja]

Jeg startet denne tråden, og det har vært en del interessant lesing (og en del uinteressante spesielle problemstillinger) Konklusjonen min er at det er uakseptabelt å reise uten stebarn, så lenge man drar på en familieferie. Voksen ferie kan man ta uten stebarn, men da er jo heller ikke fellesbarnet med. Dersom det ikke finnes noe fellesbarn, får man gjere ta en voksenferie, så lenge man ikke bare prioriterer dette.

Vil til slutt si til enkelte stemødre:

Har du tenk over hva som kommer til å skje når stebarna blir store og kanskje bærer nag til far for at de ikke ble inkludert i hans familie? Da har du en far som føler seg tynget av dette og angrer som en hund på at han var konfliktsky og satte husfreden høyest. Hvem tror du far kommer til å bære nag til da?

Veldig riktig, min nærmeste venninne ble nedprioritert av sin egen far fordi han var konfliktsky og stemor helst skulle sett at bonusbarnet ikke eksisterte. For første gang på 15 år fikk venninna mi (i en alder av 19) bli med på deres sydentur i fjor, etter hun hadde tatt et oppgjør med far og nettopp skværet opp etter ikke å ha snakket sammen på 8 måneder. Har han forbedret seg? Nope.

[Gjest "gjest"]

Da går du ut fra at disse mannfolka blir presset av stemor til å eksludere barna sine? Men jeg tror faktisk veldig mange menn har en egen evne til å glemme de førstefødte og prioritere nye barn. Ikke fordi de er konfliktsky, men følelsesmessig distanserte og litt "enkle" i hodet sitt. Ut med det gamle inn med det nye liksom.

Da er det hvertfall opp til den samtidige damen at bonusbarna er der, fordi det kan jo skje at hennes eget barn blir overflødig også.

[kankankan]

Folk virker jo helt primale om de ikke evner å inkludere "ikke-biologiske" barn i sin egen familie. Jesus.

[Gjest Gjest]

Folk virker jo helt primale om de ikke evner å inkludere "ikke-biologiske" barn i sin egen familie. Jesus.

Blod er alltid tykkere enn vann

[Gjest "gjest"]

Folk virker jo helt primale om de ikke evner å inkludere "ikke-biologiske" barn i sin egen familie. Jesus.

Blod er alltid tykkere enn vann

Slik kan fars neste kone også tenke.

[kankankan]

Blod er alltid tykkere enn vann

Jeg vet at blod er tykkere enn vann, det gjør det ikke mindre primalt av den grunn. Virker som sviktende empati overfor det barnet som til syvende og sist ender opp med å tape i sånne situasjoner. Og folk med manglende empati overfor barn har jeg lite til overs for.

[AnonymBruker]

Hvis FAR vil ha med sine barn, har FAR med sine barn.

Hvis FAR er tafatt og ikke greier å tenke så langt, så kan det hende FARS barn blir igjen.

Uansett hvordan FAR skjøtter sitt ferdreskap, er det ikke nødvendigvis og altid STEMOR sin skyld.

Jeg tror faktisk ste-familier der det er mor og stefar er mye bedre tilrettelagt. Som stemor ser jeg så mange slike problemstillinger som jeg ville handtert helt anderledes hvis det var opp til meg.

Vi har stadig vekk diskusjoner som:

- men er det ikke best om jenta/gutten var med

- er det ikke best om vi henter henne

- kanskje mor burde være først

- jeg ville nok spurt mor først, før du avtale med henta/gutten

- osv osv

Jeg tror dette også er årsaken til at det er så mange frustrerte stemødre og så få frustrerte stefedre. Kvinner liker å ha logistikk-kontroll, menn liker det ikke. Fedre vil derfor oftere skape "frustrasjoner" hos temødre, mens mødre legger forholdene godt til rette for stefedre.

Vet jeg generaliserer, men ofte skulle jeg ønske at jeg var FAR, og at min mann var ste - for da hadde det blittlitt enklere for oss begge to....

Anonym poster: e6f2f187ab908165d4e3f3c12522805b

[AnonymBruker]

Vil til slutt si til enkelte stemødre:

Har du tenk over hva som kommer til å skje når stebarna blir store og kanskje bærer nag til far for at de ikke ble inkludert i hans familie? Da har du en far som føler seg tynget av dette og angrer som en hund på at han var konfliktsky og satte husfreden høyest. Hvem tror du far kommer til å bære nag til da?

Mine barn's far gjorde nettopp dette, i mange år var det kun hans nye "familie" som betydde noe...

i dag sitter han uten kone, barna kaller han med navn og har minst mulig kontakt med han, og de har fjernet etternavnet hans.

Anonym poster: 9e21a5ae0d5622245019a3c519695cd2

[Gjest Set]

Mor til mine stebarn reiser konsekvent på ferie uten barna sine. Det er helt forferdelig trist å se hvordan hun sårer de hver gang. Hun bryr seg bare om seg selv, men fordi hun har født barna kan hun gjøre som hun vil virker det som.

Når det er snakk om å ikke ta med stebarn på ferie er det et stort FY virker det som, men at mor dropper egne barn er greit?

Jeg kunne aldri tenke meg å dra på ferie uten de og vi har de alltid med, men jeg syns også det er helt greit at de ikke blir med en annen gang.

Hadde mamman deres tatt de med på ferie hadde de jo fått dobbelt opp, som er en av fordelene ved å være skilsmissebarn.

[Gjest Annaires]

Mor til mine stebarn reiser konsekvent på ferie uten barna sine. Det er helt forferdelig trist å se hvordan hun sårer de hver gang. Hun bryr seg bare om seg selv, men fordi hun har født barna kan hun gjøre som hun vil virker det som.

Når det er snakk om å ikke ta med stebarn på ferie er det et stort FY virker det som, men at mor dropper egne barn er greit?

Jeg kunne aldri tenke meg å dra på ferie uten de og vi har de alltid med, men jeg syns også det er helt greit at de ikke blir med en annen gang.

Hadde mamman deres tatt de med på ferie hadde de jo fått dobbelt opp, som er en av fordelene ved å være skilsmissebarn.

Er vel ingen som har sagt at det er greit at mor konsekvent utelater ungene fra ferie. Det er jo bare trist, på lik linje som om det hadde vært far og stemor som hadde utelatt barne fra ferie.

Å kalle det med dobbelt opp av ferie som en fordel... Det syns jeg bare blir dumt. Barn har godt av å være på ferie med begge foreldrene, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. I de tilfellene hvor foreldrene ikke kan dra på ferie sammen, ja da blir det kanskje to ferier da. Men å kalle det en fordel... Nei det er det ikle.

[AnonymBruker]

Mor til mine stebarn reiser konsekvent på ferie uten barna sine. Det er helt forferdelig trist å se hvordan hun sårer de hver gang. Hun bryr seg bare om seg selv, men fordi hun har født barna kan hun gjøre som hun vil virker det som.

Hadde mamman deres tatt de med på ferie hadde de jo fått dobbelt opp, som er en av fordelene ved å være skilsmissebarn.

Det sa x'n og hans nye kone om meg også.. men jeg var alene med barna mer eller mindre 100% og hadde ikke økonomi til å dra på dyr ferie med 3 barn, men de få helgene jeg var uten barn.. benyttet jeg muligheten til å gjøre voksen ting.

Vi var på ferie barna og jeg, men det var campingferie. Mens x'n og hans nye kone tok med seg deres felles barn flere ganger i året til syden etc... Det var ikke kult for mine barn å føle seg som utenforstående av sin egen far!

Og det er forskjell på å reise uten barn- kontra å velge kun ta med "fellesbarn" mens "stebarna" ikke får være med slik tråden startet, det er jo slemt!

Ser ingen fordeler med å være skilsmissbarn jeg da....

Anonym poster: 9e21a5ae0d5622245019a3c519695cd2

[Gjest Gjest]

Hvis FAR vil ha med sine barn, har FAR med sine barn.

Hvis FAR er tafatt og ikke greier å tenke så langt, så kan det hende FARS barn blir igjen.

Uansett hvordan FAR skjøtter sitt ferdreskap, er det ikke nødvendigvis og altid STEMOR sin skyld.

Jeg tror faktisk ste-familier der det er mor og stefar er mye bedre tilrettelagt. Som stemor ser jeg så mange slike problemstillinger som jeg ville handtert helt anderledes hvis det var opp til meg.

Vi har stadig vekk diskusjoner som:

- men er det ikke best om jenta/gutten var med

- er det ikke best om vi henter henne

- kanskje mor burde være først

- jeg ville nok spurt mor først, før du avtale med henta/gutten

- osv osv

Jeg tror dette også er årsaken til at det er så mange frustrerte stemødre og så få frustrerte stefedre. Kvinner liker å ha logistikk-kontroll, menn liker det ikke. Fedre vil derfor oftere skape "frustrasjoner" hos temødre, mens mødre legger forholdene godt til rette for stefedre.

Vet jeg generaliserer, men ofte skulle jeg ønske at jeg var FAR, og at min mann var ste - for da hadde det blittlitt enklere for oss begge to....

Anonym poster: e6f2f187ab908165d4e3f3c12522805b

Dette har jeg også tenkt mange ganger! Jeg er både mor og stemor.

Når det gjelder ferieavvikling så synes jeg stebarna mine kommer godt ut. De har skikkelig ferie både med oss og med mammaen sin. De får alltid skikkelig høstferie og vinterferie, og de har alltid lang juleferie. Fellesbarna får jo ikke like mange opplevelser sånn sett, men men, hvem bryr seg?- i det lange løp er det andre ting som teller mer enn hvor mange julegaver man får eller hvor mange sydenturer man har vært på.

Trygghet, forutsigbarhet, tilhørighet, grensesetting, leggetider - det er langt viktigere enn alskens materielle goder. I det perspektivet er det nok lettere å være fellesbarn og bli skikkelig oppdratt enn å være "halvsøsken" og "annenhver-uke -barn" med snille og ettergivende foreldre og steforeldre som lister seg rundt på tå av redsel for å såre noen.

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mvh Sulosi.