Gå til innhold

Hvilke vanskelige ting har dere opplevd i livet?


Gjest TS

Anbefalte innlegg

Første forhold med en som var notorisk utro.

Andre forhold med en som var lett psykopat, og tvang meg til abort.

Så fikk jeg ME, hadde det i 8,5 år.

Mannen min ble spilleavhengig, løy, nektet og sviktet. Så vi ble skilt, men fulgte med stor gjeld, og jeg sliter fortsatt med denne gjelden 4 år etterpå.

Vært to år i forhold med en mann jeg falt så hardt for, men han er egoistisk og umoden, men nekter samtidig å gi slipp på meg. Og jeg slites mellom drømmen om oss, og drømmen om å finne noe bedre.

Begge mine foreldre er døde, jeg har ikke familie og lite nettverk.

Har to fantastiske barn.

Og nå tar jeg videregående fag, og får strålende karakterer.

Så jeg er på vei til å få en utdannelse, forsørge meg selv, komme vekk fra nav og gjeld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vel blitt et par ting etterhvert...-dog ikke i kronologisk rekkefølge, men alt etter fylte 18.

  • mistet jobben (rasjonalisering)
  • strøket til en viktig eksamen
  • gått arbeidsledig (heldigvis ikke i årevis, men det holdt med de månedene som var)
  • blitt "mistenkt" for å ha leukemi (2 ganger…)
  • hatt mye trøbbel med en ansettelse
  • møtte nesten veggen pga stort arbeidspress
  • gjennomgått et brudd som utviklet seg til flerårig depresjon
  • blitt utredet for en hissig form for brystkreft
  • flyttet til en annen kant av landet og tilbragt flere år i ensomhet (ingen venner i nærmiljøet)
  • mistet min far pga akutt sykdom (for øvrig bare 2 måneder etter min egen brystkreftutredning - det ble i grunnen nok det året)
  • blitt drapstruet

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fylte 18 - det vanskelegaste har vel vore det å mislykkast med familielivet. Ingenting vart som eg hadde trudd/ynskja; å få barn vart meir vanskeleg og tungt enn fint, ekteskapet vart etterkvart uutholdeleg og skilsmissa vart eit knusande nederlag. På andreplass kjem alle utfordringane ift min kroniske sjukdom/funksjonshemming.

Elles har eg gått gjennom vanskelegheitar ift jobb/utdanning/vener/kjærastar, men det er ting dei aller fleste må gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Seajewel

Høres ut som en bagatell sammenlignet med mange andre her, men håper jeg slår solbrentheten (hehe):

Jeg ble en gang skjelt ut av en foreleser i femten sammenhengende minutter på grunn av en misforståelse, og det verste var at medstudentene mine kom til meg i pausen og sa at de hadde jo forstått meg riktig, liksom for å trøste - men de sa jo faen ingenting da foreleseren holdt på med tordentalen sin, de bare satt der og lot meg ta all dritten! Jeg har forsåvidt opplevd verre ting, men dette var det mest unødvendige, synes jeg. Feige jævler.

...Og han som skjelte meg ut, han hette GEIR!!!!!

(sorry, klarte bare ikke la være! :fnise: )

((Syns bare at det som skjedde deg, var kjedelig, men det er ikke noe sammenlignet med hva de andre her har opplevd.))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Brudd med en jeg fremdeles elsker :tristbla:

- Selvskading

- Depresjon

- Økonomi

- Dårlige venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først en god :klemmer: til alle:)

Min far døde da jeg var 18 år.

Giftet meg med en mann som banket meg gul og blå i 7 år.

Forsøkt å begå selvmord 2 gange, grunnet en livskrise/depresjon.

Har aldri hatt nær forhold til min familie, altid blitt unnlatt.

Min sønn er infantil autist. (var veldig hardt, da han fikk sin diagnose)

Jeg lot min eksmann (grunnet deres farmor skulle være med) ta 2 av våres barn med til Thailand i 2011, hvor han kjøpte prostiturerte til våres 12 årige autistiske sønn og drakk han full daglig. Lillesøster på 10 år var også med å var vitne til alt. Politi anmeldte i det sekundet barna fortalte meg det. Pr. Dags dato er saken stadigvekk under efterforskning. Mitt hjerte er knust etter dette og jeg kan med hånda på hjertet si, at jeg virkelig dypt og inderligt hater min eksmann!

Puha...ble helt trist av denne jo:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herregud, stor klem til dere alle sammen. :klemmer:

Dere er jammen tøffe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Beskjeden om at jeg er steril. Det var, og er fremdeles vanskelig å godta at jeg aldri kommer til å bli gravid.

- Min gode venn som druknet under en festival som vi var på sammen.

Jeg har opplevd andre vanskelige ting også som spiseforstyrrelser, angst, kjærlighetssorg, og ensomhet. Men dette opplever de aller aller fleste, og er en helt naturlig del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd andre vanskelige ting også som spiseforstyrrelser, angst, kjærlighetssorg, og ensomhet. Men dette opplever de aller aller fleste, og er en helt naturlig del av livet.

så da kan det ikke kvalifiseres som vanskelig da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg er en ensom taper som jenter flest ikke gidder å bruke tid på

- Har følt meg deprimert i omtrent 4 år

- Er alltid alene om problemene mine

- Skuffer av og til meg selv med dårlige avgjørelser og feil ved min personlighet som jeg skulle ønske jeg ikke hadde

- unødvendig tap av penger (60 000 jeg hadde tjent med hardt arbeid)

- har tatt en bachelor grad i noe jeg ikke vil jobbe med, og hadde atpåtil store utfordringer med å fullføre bacheloren. Det er nesten et lite mirakel at jeg klarte meg, og det gjorde jeg helt alene fordi jeg i det minste ville fullføre. Det var en tid med mye stress og angst for meg.

- Ser lite mening i livet, har egentlig lyst til å melde meg ut av samfunnet og bo i en hule eller noe, men har jobb og skal ta en ordentlig utdanning så familien min ikke skal bekymre seg for meg

- Jeg har gått lei mine gamle hobbyer, som før var nesten det eneste som gledet meg. Nå ser jeg nesten ingen glede ved livet.

- Jeg fortsetter framover, til tross for en meningsløs tilværelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så da kan det ikke kvalifiseres som vanskelig da eller?

Det er ikke opp til meg eller noen andre å kvalifisere hva som oppleves vanskelig for folk. Noe som oppleves vanskelig for noen kan være lettere for andre. Det er så individuelt. Jeg ville bare få frem at det er helt vanlig å gå igjennom tunge ting. Selv om det føles veldig ensomt, så er vi ikke alene om å ha det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærlighetssorg som tok meg et år å komme over.

Sammenbrudd pga gamle spøkelser og år for å klare å kvitte meg med de.

Blitt alene med to små barn hvor far brøt avtaler og gjorde det som passet ham. Elendig økonomi og ingen muligheter til å jobbe pga et kronisk syk barn.

Skadet i en ulykke og måtte bryte studier. Sto på bar bakke økonomisk og helsemessig sett.

Blitt trakassert av sjefen.

Dødsfall i nærmeste familie.

I løpet av 2,5 mnd så skjedde det 4 alvorlige hendelser. En av de var mulig kreftdiagnose.

Fått en kronisk sykdom som gjør at jeg aldri kan jobbe 100%, men heldigvis noe.

Nei, livet ble ikke som jeg trodde. Allikevel så er stå¨påviljen der og jeg gjør det beste ut av det som skjer. Jeg finner gleden i de små tingene. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

En har hatt sin kvote med utfordringer, men jammen er jeg her fortsatt :)

Kan nevne de verste kneikene jeg har måttet jobbe meg gjennom:

- Lå i separasjon fra eksmannen samtidig som moren min døde av kreft. Hadde to små barn å ta vare på oppe i det hele.

- Brudd med samboer, noe som i og for seg var en positiv ting, da han drev psykisk terror mot meg i nesten 3 år. Var temmelig knekt etter den perioden.

- Begge barna mine har hatt en del issues som unge voksne, og som mor har det vært tøft å stå midt oppe i det, og ikke klare å fikse alt slik man vil og ønsker.

- Faren min har hatt både kreft og firedobbel bypassoperasjon, men han lever da enda :)

- Økonomi har alltid vært en utfordring for en enslig mamma, men jeg har klart meg gjennom mange trange tider.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva slags vansker har dere kommet ut for etter at dere ble myndige?

Ingenting enda. Blir 20 år om 2 uker. Det verste som har skjedd meg er et jeg strøk på matteeksamen i fjor. :fnise:

Tror jeg er ganske heldig. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Og han som skjelte meg ut, han hette GEIR!!!!!

(sorry, klarte bare ikke la være! :fnise: )

((Syns bare at det som skjedde deg, var kjedelig, men det er ikke noe sammenlignet med hva de andre her har opplevd.))

Nei, det sa jeg jo selv også. Men det var så unødvendig. Andre vanskelige ting har gjerne hatt mål og mening, som f.eks. trang økonomi det året jeg var heltidsstudent for å bli fort ferdig. Så da var det liksom ikke så ille likevel, om du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Jeg har kommet gjennom en alvorlig depresjon, og flere suicidforsøk.

-Jeg er blitt psykisk terrorisert av min bror gjennom hele livet.

-Jeg har mistet min mor efter alvorlig sykdom.

-Jeg har opplevet at folk rundt meg har tatt sitt liv.

-En jeg var gandske nær en periode av livet blev myrdet på en særdeles brutal måde.

-En slektning jeg var nært knyttet til drakk seg i hjel i ung alder på grund av seksuelt misbruk.

-Jeg er blitt manipulert og delvis truet av familiemedlemmer.

-Jeg har erkjendt at jeg overhode ikke kjender min far, til trods for at vi bodde sammen i 16 år.

-Jeg har opplevet at hele min familie smuldret vekk, og har ingen kontakt med noen av dem.

-Jeg har opplevet grovt svik fra folk jeg stolte på.

-Jeg har opplevet å miste mitt livs kjærlighed.

Og allikevel har jeg mine ben på bakken, og tror jeg ikke er et så aller verst menneske.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

-Å bli alvorlig syk.

-Å bli forlatt av den beste mannen i verden,etter mange fine år sammen, fordi han ikke ville være sammen med noen med en kronisk og alvorlig sykdom.

-At familie og venner gled fra meg, eller jeg gled fra dem, siden jeg ikke klarer å takle nevnte sykdom.

-Å gå fra å være en godt likt jente som stadig fikk komplimenter for både oppførsel og utstråling, til å bli en stakkarslig skikkelse, og de eneste komplimentene jeg får er for mine "fine blodårer" fra de som tar blodprøvene mine. Dette illustrerer en viss forandring.

Det går ikke en dag der jeg ikke ønsker meg tilbake til det som var.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobbet 3år på u-skolen. Ikke skjønner jeg hvorfor. Men det har fått meg til og slite med dårlig selvbilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet tre av mine aller nærmeste- og gikk litt nede i kjellern i en periode.. Var svært overvektig, arbeidsledig, ødela tennene mine.. Og generelt bare spilte dataspill, drakk cola og røykte en pakke eller to om dagen. Slet med sterk irrasjonell angst!

Nå: I jobb jeg trives godt med, fikset tenner, gått ned 35 kg, sluttet å røyke og drikker mye mindre cola... Men ikke minst møtt den store kjærligheten på ny og venter førstefødte.. :) så ting snur og livet smiler på ny- men måtte ya meg selv i nakkeskinnet+ at et par lojale venner stilte opp med både støtte og spark bak. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg fylte 18?

*Hadde en kjæreste (veldig god venn nå) med alvorlig epilepsi. Jeg har i perioder, sittet ukesvis på sykehus, og levde i frykt om at han skulle dø.

*Brudd med han over, som jeg trodde var mitt livs kjærlighet. Jeg hadde aldri vært så knust før.

*Mitt oppi denne vanskelige tiden, døde en veldig god venn av oss begge, og jeg satt i begravelse på min egen 19-årsdag.

*Tredje året jeg gikk på universitetet, ble en av mine klassevenner skutt og drept av sin kjæreste, PÅ skoleplassen.

*En langvarig sak med en medstudent som ikke var skikket. Tøff prosess, i tillegg har denne personen lagt meg for hat pga bekymringsmeldingene jeg og mine andre medstudenter skrev, snakker dritt om meg til folk som ikke kjenner meg + at jeg ble hengt ut på bloggen h*ns.

*Trang økonomi med påfølgende håpløse situasjoner - men alt ordnet seg!

*Dødsfall i familien.

*Mye mageproblemer, (ja, dette kan faktisk ødelegge mye av en persons hverdag!) og generelt plager med ben/rygg som ikke funker som de skal.

*Har en par veldig gode venner med sterke, psykiske lidelser som skremmer vettet av meg. Redd for å miste dem, og jeg har helt vondt av dem :(

*Min mor favoriserer storebroren min. Noe som gjør at jeg aldri har hatt tro på meg selv. Sliter enda med dette.

Men ellers har jeg det bra!

Endret av fridr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...