Mafalda peiser på

[dreia]

Eg trur eg burde ha slengt på nokre fleire "lykke til". Det hørtes ut som ein særdeles travel og slitsom 17. mai! Eg er vel omtrent på din alder, og kan vel seia at me var milevis unna treretters i går. Hos oss blei det pølser på termos, med ferdigkjøpte pølsebrød og det nødvendige (ferdigkjøpte, så klart) tilbehøret, inntatt på ein benk i barnehagen. Picnic var stor suksess hos pjokken.

Men så lurer eg på: Kva er oppskrifta på fornøyd baby som sprellar i berre bodyen i vogna? *noko misunnelig der eg svettar med sjalet og stråleovn-baby på brystet*

[SmallTalk]

Eg trur eg burde ha slengt på nokre fleire "lykke til". Det hørtes ut som ein særdeles travel og slitsom 17. mai! Eg er vel omtrent på din alder, og kan vel seia at me var milevis unna treretters i går. Hos oss blei det pølser på termos, med ferdigkjøpte pølsebrød og det nødvendige (ferdigkjøpte, så klart) tilbehøret, inntatt på ein benk i barnehagen. Picnic var stor suksess hos pjokken.

Men så lurer eg på: Kva er oppskrifta på fornøyd baby som sprellar i berre bodyen i vogna? *noko misunnelig der eg svettar med sjalet og stråleovn-baby på brystet*

Bare tottiser!

Eller, det er ihvertfall det som skal til for at knerten spreller fornøyd i vogna si. Han kan fint ha tynn ullbody i varmen bare han slipper noe på beina.

Jeg er vel noen år yngre enn deg og Mafalda, men det var ikke akkurat noen tre-retters her i går heller. Hjemme-stekte kyllingvinger, ris, saus og salat til middag, og jordbær, blåbær og is til dessert. Samt kaffe og kaker hos svigers sammen med foreldrene mine og brodern.

Jeg trodde jevnt over at de fleste har en enkel middag på 17. mai, jeg, for de fleste med barn har jo tettpakket program at det nesten er umulig å lage noe som tar tid, og de uten barn er som oftest i dårlig form og har mest lyst på junk food.

I dag har det vært deilig ute! 36 grader i sola i ettermiddag, bikini, is, knerten som plasket i bassenget sitt og koset seg i vogna i bare bodyen og med bare tær når han var lei bassenget. Nesten som å være i syden, det, bare at jeg fint kunne droppe solkremen nå...

[Gjest Tekola]

Herrejemini, kvinne! Fuck urkvinne, du er tidsklemmemamma, det er veldig mye mer imponerende!

Vi stod midt på torget i Trondheim, midt i folkemengden da vesla begynte med samme "Hvooooor er puppen? Hvoooooor er puppen?". Dermed ble det amming på en trapp under Herr Tekolas dressjakke (som takket være varmen nærmest hadde en bedøvende effekt på babyen )

Pølser har vært fast 17. mai-meny selv etter at vi begge var ferdige med grunnskolen. Dog, i går var vi invitert på middag og fikk servert biffsalat. Da innså jeg at jeg er på god vei til å bli voksen! (Og så var det jo dette med å bytte på å spise og å ta vare på baby da, burde vel også gi litt voksenpoeng )

[Gjest pysepusen]

Woooow, blir svett bare av å lese om dagen deres, jeg!

Her er det forresten heller ikke noen treretters 17. mai. Vi fikk middag hos mamma som vi får hvert år, og vi hadde halvtørr skive med Sjokade til kvelds Her regnet det også så vi gadd ikke noe arrangement noen steder. Var kun hos hu mor og nøyt service!

[Gjest Nikki09]

Herregud! Trodde jeg var stressa på 17.mai, men innser jo at jeg bare kan ti stille! Vi hadde en sørgelig enkel dag i år! Største problemet var å komme tidsnok til å se eldstemanns første gang i barnetog.

Vi er så heldige at vi har en baby som er nogenlunde punktlig stort sett hver dag. Våken til 6 for å få pupp, halvsove til 7 for å så starte dagen. Men den ENE gangen vi må opp tidlig og jeg tydeligvis ikke hører klokka så sover hun til åtte! Krise!! Vi skal være pyntet og ute av huset til senest halv ni! Hadde det bare vært meg og babyen så hadde det sikkert gått fint, men mannen... Han er sannsynligvis tidenes treigeste! Jeg kom med noen velvalgte gloser og han furtet. Når han endelig får dratt seg opp av senga så forteller han at han må dusje før vi drar!

Samtalen foregikk omtrent sånn her:

Meg: "dusje?! Nå?! Er du gal blitt?! Hvordan mener du at vi skal rekke det?!

Han: "jammen..."

Meg: "jammen hva da?! Du skulle dusje før du la deg i går! Hvorfor i allverden dusjet du ikke da?!"

Han: "jammen du skjønner at jeg hostet så fælt, så da orket jeg ikke å gå ned og dusje..."

Meg: "hostet?! HOSTET?! Jeg skal gi deg hostet jeg vel! Hvis ikke du er ferdig på et kvarter så drar jeg uten deg!!"

Han rakk det akkurat og fikk blitt med og sett sin eldste håpefulle i tog for første gang. Rimelig stolt pappa baby var pyntet med kjole og 17.mai sløyfe og var fornøyd med å få masse oppmerksomhet. Så alt i alt så ble dagen ganske bra

[Ciara]

Det hørtes hektisk ut, Mafalda. Men drevne som dere er taklet dere jo det også.

Kanskje jeg blir den første som legger meg i en krok i skolegården og hulker?

Her hadde vi lagt lista på akkurat riktig høyde i år.

Det ble tog fra nærmeste skole om morgenen, og vi fikk alle fire pyntet og ut av huset til riktig tidspunkt.

Eldstemann var i grunnen lykkelig allerede i det han hadde fått flagg, sløyfe og fløyte. Toget var stas - vi hørte litt på korpset og gikk med toget i sånn ca hundre meter før han og kompisen vi slo følge med oppdaget blomster i veikanten, da ble det plukking i stedet. Så gikk vi hjem til lekeplassen vår, tok med pølser ut. Også stas. Og da isen ble servert var ungen overlykkelig og sliten. Det var minstemann og vi også. Så vet dere hva vi gjorde? Vi gikk inn og sov, hele gjengen. Utrolig deilig.

Så kom familie på middag. Eldstemann fikk dagens andre is ("Mamma, skal jeg få en is til?!").

Og så var det kveld.

Vi får kose oss i årene framover før 17. mai slutter å være lek og blir blodig alvor

[Ciara]

...minstemann har forresten bare våknet én gang om natta de siste to nettene! I natt våknet han ikke før klokka fire, da tok han seg en rask sup og sov igjen til klokka åtte. Det er faktisk kanskje et år siden sist jeg sov så godt (siste halvdel av svangerskapet var en prøvelse søvnmessig). Håper det fortsetter!

[Mafalda]

Så herlig, Ciara! Håper han er inne på et godt spor, for det er jammen deilig å få sove ordentlig!

Skavisse... *ramse opp* dreia, pysepusen, tekola, jammen godt å lese at det er flere som ikke la ut instagrambilde av hummer, champagne og rålekker pyntet kake på Facebook. Som sagt hadde jeg inntrykk av at "alle" lager en kjempestor deal av 17.maimiddagen, men sannheten er kanskje at det kun er de som virkelig flesker til som legger det ut i øst og vest? Mulig jeg skal lage opprør neste 17.mai og ta bilde av hentepizza eller lignende. Skjønt, neste år har vi jo "fri" på 17.mai (les: hele pakka med tog og leker i skolegården, men vi skal ikke arrangere- hurra!), så kanskje jeg skulle satse på en middag a la SmallTalk i hvert fall? Det var vel den som minnet mest om insta-middag- skikkelig dessert og det hele

Tekola: å passe baby må definitivt gi noen voksenpoeng, ja! Det er ikke helt det samme som da man kunne slenge på seg bunaden og være ferdig med det- nå er det en annen liten person som tilkjennegir sine behov på de mest upassende steder og tider, og alt blir hakket mer krevende. Men moro også da!

Vi var på Plantasjen i solværet på søndag, sammen med halve Oslo. Gadd ikke ta med vogna, så Susain, Gubben og jeg byttet på å bære Smule rundt. Og jammen får hun oppmerksomhet! I kjølvannet av vårt lille familieopptog hørte vi hvisking og tisking "Åh, så du den babyen?" "Så liten!" "Så søt!". Synd hun ikke får med seg alt oppstyret hun skaper, når hun endelig er stor nok til å skjønne det er det ingen som legger merke til henne lenger

dreia- det hørtes varmt ut med stråleovn på brystet! Nå har jo temperaturen roet seg noen hakk, men det kan bli varmt i sommer hvis tassen insisterer på henge på brystet. Som SmallTalk sier, bare tær hjelper på humøret når det er varmt, men ellers har jeg ikke noen gode tips egentlig. Smule har likt å ligge for seg selv (i alle 19 dagene hun har levd, hehe- litt tidlig å si at det er et personlighetstrekk, kanskje? ), både i bag'en sin og på sofaen. Noen ganger er hun selskapssyk, og da sier hun tydelig i fra, men sånn i utgangspunktet er det ingen vogn-allergi å spore og jeg må innrømme at det er litt deilig. Det kan jo hende det bare er en fase for lillegutt? At han blir mer interessert i å ligge for seg selv etter hvert?

Samtalen foregikk omtrent sånn her:

Meg: "dusje?! Nå?! Er du gal blitt?! Hvordan mener du at vi skal rekke det?!

Han: "jammen..."

Meg: "jammen hva da?! Du skulle dusje før du la deg i går! Hvorfor i allverden dusjet du ikke da?!"

Han: "jammen du skjønner at jeg hostet så fælt, så da orket jeg ikke å gå ned og dusje..."

Meg: "hostet?! HOSTET?! Jeg skal gi deg hostet jeg vel! Hvis ikke du er ferdig på et kvarter så drar jeg uten deg!!"

Men jammen godt dere rakk toget! Ser for meg at det kunne blitt litt krise, enten for gutt eller mann (eller begge) dersom dere gikk glipp av den første 17.mai-marsjen.

Og du har all min sympati. Jeg er selv gift med en , eh, tidsoptimist, for å si det forsiktig. Bare for å ha sagt det: Gubben er en super mann, på nesten alle områder. Men når det kommer til dette å beregne tid... Selv hater jeg å være ute i siste liten, for ikke å snakke om å komme for sent! Så med Gubben, og to ungdommer, og en surrete guttunge i hus har jeg begynt å omtale meg selv som "klokkebitchen". Det er en slags spesialisering av mamma-generalen, Ciara, og hun snakker om mulig enda litt mer glefsete. Men uten henne hadde det gått dårlig her, altså. Et godt eksempel var en mandag for en stund siden, da to gutter skulle på hver sin trening og Susain hentes etter sin. Gubben har påtatt seg å lage middag og alt skulle sånn sett vært fryd og gammen, helt til jeg kommer hjem fra jobben og finner han stående foran komfyren. Oppå står en kjele og putrer... med et fiskehode oppi.

Fiskehode til middag?

Neida, men han hadde så lyst på fiskesuppe, må vite, og fiskesuppe lager man selvsagt fra bunnen av. Dette var bare kraften, faktisk, så bare vent kjære, den kommer til å bli god.

I sånne tilfeller burde jeg telt ikke til ti, men til hundre, men som sagt hadde vi dårlig tid i utgangspunktet. Så det ble med et glefs og et par velvalgte gloser om at absolutt alle kjøkkenmaskinene vi har har klokkedisplay, så hvis han hadde giddet å kaste et blikk på dem ville han skjønt at en snau halvtime er litt for lite til å lage fiskesuppe fra bunnen av. For ikke å snakke om å spise den!

Så klokkebitchen har travle dager, opptatt med å dra tidsoptimistene og surrehuene ned på jorda hva gjelder tid og beregning av denne. Og jeg tror nok- innerst inne- at de er glade for at hun gjør jobben, både Gubben, Susain, NaniRonaldo og SnillVimsen...

Så nikki, du er ikke alene! Og hosting er kanskje den dårligste grunnen jeg noen gang har hørt for å la være å dusje

Kanskje jeg blir den første som legger meg i en krok i skolegården og hulker?

Pøh, jeg er sikker på at du møter med et smil OG ikke-flate rundstykker! Men å kose seg i rolig tempo på 17.mai så lenge dere har mulighet er en god plan. Og en liten lur på alle sammen på etter middagen... herlig!

Og det var deilig med langhelg etter den store dagen, det innrømmer jeg så gjerne! Noe annet er det å ha 17.mai på en tirsdag, og så er det rett på jobb dagen etterpå. Nå fikk vi sovet ut, tatt det med ro, puslet litt i hagen og på terrassen, og ellers bare surret rundt et par dager, og det gjorde godt.

Og så er vi i mål med navnet! For- og etternavn var raskt bestemt etter flertallsprinsippet, men hun skulle ha et fornavn nummer to som gjenspeiler fars utenlandske opphav. Problemet var at vi endte opp med to nydelige alternativer, så det var forferdelig vanskelig å bestemme seg. Men i går kveld skar vi igjennom- hun må jo snart ha pass, og ikke minst: stille seg i kø til musikkskolen... *bitter erfaring* Og da må man ha et navn! Så da er det fikset, den elektroniske veien. Enda en ting i boks (og det navnet som tapte kampen, er skrevet bak øret, sånn just in case... )

Siden vi var inne på Gubben i stad, må jeg til stadighet flire litt over hans småsjenerte forelskelse i Smule. Han skulle egentlig til Dublin med jobben i neste uke, men kom fram til at "det ikke var så mange av hans kunder som skulle være med, så da kan Frode fikse det alene". Tsk tsk. Ikke snakk om at dette handler om kundene, eller om meg (han er vant med at jeg holder fortet på hjemmebane, så det bekymrer ham ikke stort). Dette er rett og slett et utslag av å ikke ville reise fra klumpen som så ofte havner på brystet hans foran nyhetene, selv om han ikke liker å innrømme det. Rare mannen. Han minner litt om Mattis i Ronja Røverdatter: "Du lilla barn, i dina små händer holder du redan mitt rövarhjärte". Og han er selvsagt overbevist om at Smule er ualminnelig smart og intelligent for alderen. Jadda...

Hups, nå knirker det fra sofaen. Smule er klar for frokost (frokost nummer tre, faktisk, men det hører jo med...

Endret 21. mai 2013 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Hobittbabyer! (but what about second breakfast?)

Her tuslet den stolte og forheksede far rundt med ørepropper for magevondtbyssing i går (hvilken tulling innbildte meg at ferske babyer nesten ikke lager lyd?). Mammas byssing er nemlig ikke bra nok når det står på!

[Mafalda]

Hobbitbabyer!

Her er det i ferd med å bli omvendt, til fars store skuffelse. Det er mamma som duger på kvelden, ikke han. Når hun er fornøyd koser hun seg riktignok veldig med pappa, men hvis det er litt typisk kvelds-sutring så er det mamma som er best til å roe...

Men ørepropper, altså! Genialt hvis vesla har satt på maxvolumet!

Her har jeg måttet innse at de rolige dagene snart er en saga blott. Smule rullet to ganger i går, fra mageleie og over til både høyre og venstre. Søren også, snart ryker sofaliggingen og ligg-her-på-benken-mens-mamma-henter-en-bleie, og kampen mot hundehår må intensiveres. Men det var jo fra mage til rygg, så når hun ligger på ryggen kommer hun seg vel ingen steder... ennå.

Hun har fått skikkelig fart på smilinga, da. Moro! Særlig når hun er god og mett kommer det uttrykk som antagelig best kan karakteriseres som fete glis Og lårene og dobbelthaka fylles stadig ut, så her går det fort framover. Hun krabber vel rundt her før jeg får sukk for meg, og det var den nyfødtperioden... *sukk*

Men i dag er det faktisk ikke Smule som dominerer mammahjernen, men eldstejenta. Etter skolen i går forsvant hun ut på joggetur. Hun trener jo to ganger i uka i utgangspunktet, men siden det har vært en del fridager i det siste har det ikke blitt like mye, og nå står Coopertesten for døra. Hun fikk en sekser i gym i fjor, men har hittil i år fått 5 og 5+, og det er visst ikke bra nok. Dette er i seg selv greit, men da hun kun spiste salat til frokost i dag begynte mor å bekymre seg... Handler dette bare om Coopertesten, eller er det et slags fordekt slankeprosjekt? Jeg har veldig og særdeles liten lyst på noen slankegreier hos tenåringsjenta mi, tanken fyller meg med skrekk. Vi snakker om en typisk Flink Pike, med høye ambisjoner og krav til seg selv, og jeg VIL IKKE at hun skal begynne å tulle med maten...

Jeg har vel nevnt det før, men jeg elsker jo baby- og småbarnsperioden. Den er slitsom (til tider fryktelig slitsom), men også enkel. Småbarn krever en dose konsekvens og voksen styring, det er så, men hva som er riktig og galt er på en måte selvforklarende. Nei, vi spiser ikke i stua. Du må vaske hendene etter å ha vært på do. Du kan få fredagsgodtet, men du må vente til etter middagen.

Men unger på vei inn i voksenlivet... jeg har vel aldri vært så i tvil om jeg gjør det rette som jeg er i forhold til de to eldste nå. Når skal man inn og styre, når skal man la dem være? Hva er verdt å ta kamper for, og hva skal man la fare fordi det ordner seg selv? Hva gjør du når du ser at ungen din er lei seg, men ikke vil snakke? Skal du pushe, eller skal du ta dem på ordet? Hvordan takler man sammensatte problemer, dårlig selvtillit, negative tankespiraler og personlighetstrekk du bare vet kommer til å bli slitsomme med tiden...? Da Susain var tre kunne jeg være dautrøtt på slutten av dagen, men jeg satt aldri og følte meg... rådvill, eller hjelpeløs. Stort sett føler jeg at jeg gjør en grei jobb som tenåringsmamma, men det henger nok sammen med at vi ikke har hatt de virkelig store utfordringene ennå. Derimot har jeg flere bekjente som har slitt, og slitt, og slitt med tenåringene sine (enten jenter med utagerende festing, eller gutter med spill-avhengighet), og hvordan de har klart å manøvrere i det farvannet der...

Og så er det lett å feilberegne! Susain er jo svært moden for alderen, tror ikke jeg har måttet mase på lekser en eneste gang, hun tenker og argumenterer som en voksen. Hun tar ansvar for småsøsken og gjør som regel det hun skal her hjemme. Men i en diskusjon rundt internettbruk ba hun meg faktisk om å være masete mamma, for det klarte hun ikke å sette grenser for selv. Og da slo det meg: hun er jo egentlig bare jentungen. Det blir feil å forvente at hun klarer å fikse alt som en voksen person, selv om det er lett å tro det når hun er så flink bestandig (i alle ordets betydninger!).

Huff nei. Det er nok bare jeg som ser spøkelser på høylys dag, jeg har alltid vært fryktelig god til å bekymre meg i tide og ikke minst utide. Coopertesten finner sted neste fredag, så får vi se om trenings- og salatregimet holder seg utover det. Forhåpentligvis er jenta like glad i mat som sine foreldre, slik at det forsvinner av seg selv. Hvis ikke... ja, den tid den sorg. "Hver dag har nok med sin egen plage"- det er et uttrykk jeg prøver å klamre meg fast til når det blir for mye hvisomatte-dersomatte og negativ tankegang

Æsj, regn i dag. Hadde tenkt å ta med Smule til NaniRonaldos kamp i kveld, han har ennå ikke fått vist henne frem live til kameratene sine og har fryktelig lyst. Men vet ikke om vi orker to timer hvis det regner og er kaldt. Ikke har jeg så lyst til å se akkurat denne kampen heller- kikket på tabellen i går, og de skal møte det absolutte bunnlaget. NaniRonaldo & co topper tabellen, det er to andre lag som har lik poengsum, men vi slår dem sønder og sammen på målforskjell. Med andre ord ligger det an til totalslakt og tosifret resultat, og sånne kamper synes jeg alltid er så triste, uansett om vi vinner eller taper. Men sånn går det når en overambisiøs trener eller lagleder melder på laget i feil divisjon... og de er jo så store nå at de ikke spiller kosefotball lenger, her teller hvert eneste mål i innspurten. Så det blir nok brutale greier, kanskje bedre for en småhormonell hønemamma å vente til en annen kamp?

Jeje, jeg får slutte med tankespinnet og heller komme i gang her. Det er fotograf som må kontaktes, FAU som må purres på (er i gang med planlegging av sommerfesten, som takk og pris blir mitt siste arrangement som FAU-leder!), jeg må fikse speiderskjorta til SnillVimsen som har møte i kveld, HK-jentas utstyr til ballettavslutningen i morgen må fikses, og vi er tomme for brød så det må bakes, og... nei, jeg kan ikke si jeg skjønner de som kjeder seg i permisjon. Jeg stresser ikke altså, Smule og jeg har deilige dager, men jeg sitter ikke akkurat og lurer på hva jeg skal ta meg til!

Og etter hvert skal gravidboka stenges, og så får jeg heller åpne en ny i Generell. Tross alt er jeg slett ikke gravid lenger (HK-jenta lurte på om det var en baby i magen i går, og jeg måtte til hennes store skuffelse fortelle at inni magehuset til mamma er det 100% tomt for tiden! ). Men jeg venter litt til, for det hadde vært moro å avslutte boka på samme måte som den startet for omtrent et år siden- ved Middelhavet, med en San Miguel, og vaiende palmer. Og det er jaggu ikke lenge til!

Endret 22. mai 2013 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Hadde far hatt pupper hadde jeg blitt erstattet helt, men det er jo fint å kunne fordele ting.

Jeg tror at hver periode har sine utfordringer og at det næemeste man kommet en fasit på ungsomsårene er god kommunikasjon og et godt forhold med tenåringene. Det var det som reddet oss i hvert fall, og det er jo bare fire år siden jeg sluttet å være tenåring. Godt jeg har noen pr på meg før vesla skal gjennom det samme!

Cooper'n får frem det verste i både lærere og elever, håper det er synderen og at maten går ned på høykant igjen etterpå!

Synes det høres ut som en fornuftig slutt på dagboka! Du får si ifra om du trenger hjelp med stenging eller noe annet av denne (eller vil flytte den).

Høres forresten svært lurt ut å ikke se masakrekampen. Men så satt jeg og gråt av et ps3-spill i går, du er jo ikke nødvendigvis like hormonell som meg

[Ciara]

Jeg forstår godt hva du mener om utfordringene ved å være tenåringsforeldre. Dvs, jeg har jo selvsagt ikke opplevd det, men kan forestille meg at det er slik det er.

For ja, selv om det er slitsomt med to små (selv om jeg ikke synes det er så slitsomt som "alle" skal ha det til - at vi har det slitsomt om dagen er i høyeste grad selvforskyldt siden vi flyttet, og attpåtil valgte oss et oppussingsobjekt), er det ikke de store utfordringene "mentalt", eller hvordan jeg skal formulere det. Det kunne sikkert vært det om for eksempel eldstemann hadde hatt sosiale problemer i barnehagen, men så lenge ungene som nå har det fint er det mest praktisk og fysisk at det er slitsomt. Men allerede synes jeg det begynner å bli lettere, for "Jeg skal gjøre det selv"-fasen er praktisk på den måten at poden nå insisterer på å rydde opp etter seg selv også. Og kle på seg selv. Og pakke selv. Hurra!

Men til det jeg nå skulle si: Jeg er helt sikker på at du takler tenåringsutfordringer forbilledlig også. Du scorer såpass høyt på både hjerne og hjerte at jeg ikke tror Susain kommer til å klandre deg for noe stort når hun har blitt voksen.

Men dette med kropp og selvbilde er vanskelig. Susain høres så fornuftig ut at jeg tenker hun nok ikke vil drive treningen for langt, skjønt man kan selvfølgelig aldri vite. Og det er jo også normalt å teste slanking litt, tenker jeg, hvilke kvinner er det som har kommet seg godt inn i voksenlivet uten å ha forsøkt å gå ned i vekt i perioder? Heldigvis klarer de fleste å holde det på et fornuftig nivå.

Var du flink pike selv? Det var jeg. Og hvis det er en ting jeg ønsker meg for unge flinke piker, så er det at de klarer å senke skuldrene litt og slippe ut håret i blant. Jeg var så alvorlig og engstelig for å gjøre feil eller skuffe noen, jeg skulle ønske jeg hadde gitt mer blanke den gangen jeg faktisk hadde muligheten. Så når mine er ungdommer tror jeg at jeg skal bruke tid på å få fram at det er lov til å ta sjangser og gjøre feil uten at det er krise av den grunn.

Apropos å gjøre feil...

Treåringen blir umåtelig fascinert når vi voksne gjør feil. Når vi snubler. Når vi mister noe i gulvet. Han er kanskje litt glad for at det ikke bare er ham dette skjer med, og at også vi store kan ha uhell? Uansett, her om dagen åpnet mannen min kjøleskapsdøra, og ut raste en bolle med bær rett i gulvet. Det ble selvfølgelig søl ut over hele gulvet. Mannen stod et øyeblikk en smule betuttet (og jeg så han anstrengte seg for ikke å si "Faen i helvete!" ). Treåringen så sjokkert på far, på bærsølet og på far igjen. Så tordner han:

"PAPPA, SE HVA DU HAR GJORT!!!!!!"

[SmallTalk]

Coopertesten, ja... Jeg har noen fæle minner om den fra vgs, og da spesielt med tanke på at jeg stort sett endte opp med å stryke på den pga astmaanfall. Jeg er glad jeg leverte legeattest på astmaen min det siste året på vgs, hvis ikke tror jeg nok at 5'eren min i gym hadde gått føyken

Jeg har astma som blir forverret av pollen og muggsopp, og standarden er jo at denne blir tatt på våren (midt i den verste pollensesongen) og på høsten når muggsoppen sprer seg i lufta. Selv med mer medisin innabords enn anbefalt, så var ikke Cooper min venn, selv ikke når jeg spilte fotball.

Jeg skjønner at du blir litt bekymret når Susain kun spiser salat til frokost og legger ut på løpetur med kun dette innabords, men forhåpentligvis så er Susain såpass oppegående at hun skjønner at hun er nødt til å spise noe mer enn dette for at hun faktisk skal klare å gjennomføre målene sine. En aktiv jente som henne klarer seg ikke lenge på kun grøntfòr før hun merker at det går utover energi og resultater.

---

Her har det skjedd store ting i helgen... Jeg og samboeren (eller, mest meg ettersom det allerede har raslet i pungen hans noen måneder) har faktisk funnet ut at vi har lyst på en knert eller knertine til etter hvert (nærmere bestemt termin i perioden juni-august 2015 for å være mer nøyaktig. Hvis det først skal planlegges, så skal det planlegges nøye. ). Et eventuelt svangerskap blir jo i kategorien høyrisiko med en viss fare for ny runde med sykehusinnleggelse osv, og ettersom jeg like greit kan ta høyde for det og mere til, så er det vel en stor fordel at Knerten har blitt sånn passe selvgående? Og ikke har jeg lyst til å risikere å stå uten barnehageplass, så termin må times inn før 1. september.

Per akkurat nå er jeg ikke sikker på om det er jeg som er gal eller knerten som er utrolig sjarmerende, men jeg klarer faktisk ikke å se for meg at jeg ikke skal få oppleve denne perioden han er inne i nå flere ganger. Nyfødtperioden kunne jeg godt vært foruten, men den perioden som kommer fremover, den tror jeg kan bli artig. Slitsom, ja, men nå begynner ihvertfall godfølelsen å snike seg på, og det er lenge siden den har vært skikkelig tilstede.

[Ciara]

Så hyggelig, SmallTalk! Du var jo ikke den mest barnefrelste i utgangspunktet, så det tyder jo på at livet med Knerten har vist seg å bli bedre enn du forventet

Det er veldig koselig med to. Da har man to fantastiske (såklart) barn, og kjærligheten dem i mellom er nesten som et tredje barn. Kan ikke tenke meg noe søtere enn når eldstemann sitter og ser kjærlig på lillebror mens han sier "Tiss! Bæsj! Promp!" mens lillebror, full av beundring i blikket, sitter og ler og hikster i vippestolen sin.

(Og så har du selvfølgelig tilfeller som i dag, hvor lillebror, helt umotivert, fikk klasket en togskinne i hodet. Da blir jeg sånn ca tilsvarende irritert som jeg blir myk i hjertet når de er søte.)

[Gjest Nikki09]

Mamma forklarte meg at barnebarn er takken for at man ikke har tatt livet av sine tenåringer det sier vel kanskje noe om hvordan hennes tenåringer var...

Tror du klarer deg bra som tenårings-mamma, Mafalda! Det virker jo som om dere har et godt forhold, og det er det viktigste

[Susa]

Jeg ler så godt hver gang jeg leser her! Har blitt høytlesning for mannen mang en gang!

Høres ut dom om dere har noen deilige dager innimellom alt stresset (seriøst, for en 17. mai-maraton!).

Og smule som har begynt å rulle da! Du har nok veldig begavede barn ja, rulla ikke før han var 4 mnd her

SmallTalk: Herlig å høre at du ønsker deg flere barn! Her blir p-pillene kasta i slutten av November, omtrent samtidig med at jeg begynner å jobbe igjen. (Mon tro hva arbeidsgiver syns om meg da, hvis jeg forsvinner igjen bare noen mnd etter at jeg begynner igjen...).

Nikki09: Det kommentaren til mora di var helt genial

Endret 23. mai 2013 av Susa

[Mafalda]

Hadde far hatt pupper hadde jeg blitt erstattet helt, men det er jo fint å kunne fordele ting.

Jeg tror at hver periode har sine utfordringer og at det næemeste man kommet en fasit på ungsomsårene er god kommunikasjon og et godt forhold med tenåringene. Det var det som reddet oss i hvert fall, og det er jo bare fire år siden jeg sluttet å være tenåring. Godt jeg har noen pr på meg før vesla skal gjennom det samme!

Hehe, her hadde jeg nesten ønsket at far faktisk hadde pupper... *sukk*

Smule er så veldig mammajente, det er mamma og puppen som duger hele veien. Og som babyer flest har hun av og til litt urolige kvelder. Det vil si at regnskapet fordeler seg sånn:

Dagtid- snill, sovende baby som har våkne, blide stunder der hun flørter og smiler (da er han på jobb)

Natt- snill, sovende baby som våkner innimellom for litt mat (da sover han)

Kveld- sovende eller urolig baby som helst vil være hos mamma (da blir han... litt skuffet, kanskje? Han vil jo også ha smilene og flørtingen, men det er jeg som er flinkest til å roe henne)

Men jeg vet jo av erfaring at det bare er snakk om en kort nyfødtperiode. Det er ikke lenge før far er helten, det er han som leker (og kjører, og henter, og heier på sidelinja). Men hun er så snill og nydelig på dagtid, synd at han ikke får se det...

God kommunikasjon er nok nøkkelen med tenåringer, ja. Men jeg synes fremdeles det er litt vanskelig å vite når man skal pushe, og når man skal la dem være i fred. For alt jeg vet kan jo tenåringens "La meg være i fred, bare pigg av!" egentlig bety at de ønsker at jeg skal bry meg og være kjip... Men jeg vakler videre i rollen som tenåringsmor og gjør det beste jeg kan. Men det er rart å se hvordan de plutselig har et liv utenfor familien, et liv der venner og interesser og andre ting kanskje er viktigere enn hva vi gjør her hjemme. De begynner rett og slett å bli... sine helt egne mennesker. Hjelpes! Godt jeg har Smule!

Høres forresten svært lurt ut å ikke se masakrekampen. Men så satt jeg og gråt av et ps3-spill i går, du er jo ikke nødvendigvis like hormonell som meg

Vi hadde egentlig nesten bestemt oss for å gå, Smule og jeg, men så bøttet det ned igjen så vi lot være.

Men i forlengelsen av tanken på tenåringer: jeg snakket med NaniRonaldo før kampen, og sa at OK, dere må få flest mulig mål, og på banen er det fotballen som gjelder. Men utenfor banen skal dere ta hensyn til at det ikke er så himla moro å tape med stor margin. Ikke vær bøller, ok?

Og svare jeg fikk varmet virkelig et mammahjerte: "Hvis jeg hører at noen er breiale, eller gnir det inn hvor mye de taper, så bæder jeg helt asså!"

Seriøst, jeg har aldri forstått at foreldre står og jubler og klapper og danser vrikke-på-rumpa-dans når podens lag slår inn 19-0. Idioter. Det handler om å vise et visst minimum av hensyn, og jeg er veldig glad for at sønnen min har forstått helt grunnleggende folkeskikk. Han er kaptein på laget og har stor respekt blant de andre guttene, så det er godt at han går foran med et godt eksempel. Og igjen, jeg kan ikke ha feilet fullstendig når han har dette inne allerede... *puste lettet ut, for en stakket stund*

Apropos å gjøre feil...

Treåringen blir umåtelig fascinert når vi voksne gjør feil. Når vi snubler. Når vi mister noe i gulvet. Han er kanskje litt glad for at det ikke bare er ham dette skjer med, og at også vi store kan ha uhell? Uansett, her om dagen åpnet mannen min kjøleskapsdøra, og ut raste en bolle med bær rett i gulvet. Det ble selvfølgelig søl ut over hele gulvet. Mannen stod et øyeblikk en smule betuttet (og jeg så han anstrengte seg for ikke å si "Faen i helvete!" ). Treåringen så sjokkert på far, på bærsølet og på far igjen. Så tordner han:

"PAPPA, SE HVA DU HAR GJORT!!!!!!"

Der fikk far passet sitt påskrevet, ja! I tilfelle han ikke hadde lagt merke til det selv, liksom...

Småbarn kan være utrolig slagferdige! Og det er jo deilig med en gutt som "kan selv", og lærer seg stadig nye ting som han mestrer på egenhånd.

Noe av det som var krevende med småbarnsfasen, husker jeg (selv om jeg er veldig enig i at det ikke er så slitsomt som mange mener- men det kommer jo an på barnet også), er de 20 millioner gjentakelsene som må til. Kanskje ikke mentalt krevende, men slitsomt likevel. Det går i de samme beskjedene om att og om att, og allikevel tar det tid før det sitter (og hvis du har en sønn som SnillVimsen, så er den fasen lengre enn man skulle tro )

Men dette med kropp og selvbilde er vanskelig. Susain høres så fornuftig ut at jeg tenker hun nok ikke vil drive treningen for langt, skjønt man kan selvfølgelig aldri vite. Og det er jo også normalt å teste slanking litt, tenker jeg, hvilke kvinner er det som har kommet seg godt inn i voksenlivet uten å ha forsøkt å gå ned i vekt i perioder? Heldigvis klarer de fleste å holde det på et fornuftig nivå.

Var du flink pike selv? Det var jeg. Og hvis det er en ting jeg ønsker meg for unge flinke piker, så er det at de klarer å senke skuldrene litt og slippe ut håret i blant. Jeg var så alvorlig og engstelig for å gjøre feil eller skuffe noen, jeg skulle ønske jeg hadde gitt mer blanke den gangen jeg faktisk hadde muligheten. Så når mine er ungdommer tror jeg at jeg skal bruke tid på å få fram at det er lov til å ta sjangser og gjøre feil uten at det er krise av den grunn.

Du har rett angående tenåringer og slankekurer... de fleste prøver vel det en gang eller to. Selv om jeg ikke for mitt bare liv kan skjønne behovet for Susain, som bruker størrelse 34 Hva jeg skjønner eller ikke skjønner, er likevel lite relevant sånn sett- de har sine egne tanker og idealer.

Men jeg skal ikke krisemaksimere. Hun forsynte seg godt av nybakt brød med smør til tomatsuppa, så det handlet kanskje bare om den hersens Cooper-testen, pluss at ungene faktisk liker salat (NaniRonaldo på cup i Barcelona: hele laget bestiller varianter av pizza og kebab, bortsett fra min sønn, som går for tapastallerken og caprese-salat. Sært, men bra!). Men jeg følger med! Det er akkurat kombinasjonen av mat og Flink Pike som bekymrer meg

Og jepp, jeg er Flink Pike selv, men av den litt mislykkede typen, hehe. Vokste opp som et tilnærmet vidunderbarn i en liten bygd (min mattelærer foreslo i fullt alvor at jeg burde bli statsminister når jeg ble stor...), flyttet til storbyen i kjølvannet av en særdeles konfliktfylt og dramatisk skilsmisse og oppdaget til min forskrekkelse at det fantes andre, like flinke eller til og med flinkere piker enn meg der ute. Det tok jeg som et ugjendrivelig bevis på at jeg var totalt mislykket og like gjerne kunne gi opp. Tror ikke jeg gjorde en lekse på videregående, jeg bare jobbet og jobbet på diverse restauranter, men fikk allikevel et snitt over 5 og gikk rett til Blindern der jeg har et nesten ferdig storfag i språk (det ble lagt ned!) og et halvt profesjonsstudium under beltet- for innen da hadde jeg pådratt meg de eldste barna og jobbet så mye som lærervikar at studiene gikk ad undas.

How not to plan a career- et eksempel som burde vært med i læreboka

Så nå sitter jeg med en middels kjedelig jobb, og fem unger som minner mistenkelig om et selvrealiseringsprosjekt. Min liksomtvilling fra videregående sitter med toppkarriere, og er singel og barnløs. Go figure, hehe. Heldigvis er det nok av andre arenaer å være flink på, som for eksempel å arrangere avslutning for NaniRonaldos klasse, og sommerfest for barnehagen. Og noen må jo gjøre det også, selv om det neppe går under fanen for "karriere" og "lønnsforhøyelse".

Jeg ser den Flinke Piken i Susain også, så derfor er jeg nesten glad for at rommet er rotete og hun er sløv med å legge matboksen i oppvaskmaskinen. Hurra, ungdomslatskap! Og jeg er uendelig lettet over at mine ungdommer virker mer harmoniske og happy-og-lucky enn hva jeg selv var. Det betyr at jeg har klart å holde en stabil og trygg omsorgssituasjon gjennom livet deres, og det betyr så veldig mye mer enn hvilken vogn de hadde eller hva slags smokk de brukte eller ikke brukte (igjen et sidespark til Gravidforumet som overfokuserer så voldsomt på de par første årene).

Coopertesten, ja... Jeg har noen fæle minner om den fra vgs, og da spesielt med tanke på at jeg stort sett endte opp med å stryke på den pga astmaanfall. Jeg er glad jeg leverte legeattest på astmaen min det siste året på vgs, hvis ikke tror jeg nok at 5'eren min i gym hadde gått føyken

Jeg har astma som blir forverret av pollen og muggsopp, og standarden er jo at denne blir tatt på våren (midt i den verste pollensesongen) og på høsten når muggsoppen sprer seg i lufta. Selv med mer medisin innabords enn anbefalt, så var ikke Cooper min venn, selv ikke når jeg spilte fotball.

Usj... kombinasjonen av Cooper og astma høres kjip ut.

NaniRonaldo har en slags pollenindusert astma, og går på medisiner for det- men jeg hører og ser at det tar på. Virkelig ikke moro.

Men du har en femmer i gym, altså? Imponerende!

Her har det skjedd store ting i helgen... Jeg og samboeren (eller, mest meg ettersom det allerede har raslet i pungen hans noen måneder) har faktisk funnet ut at vi har lyst på en knert eller knertine til etter hvert (nærmere bestemt termin i perioden juni-august 2015 for å være mer nøyaktig. Hvis det først skal planlegges, så skal det planlegges nøye. ). Et eventuelt svangerskap blir jo i kategorien høyrisiko med en viss fare for ny runde med sykehusinnleggelse osv, og ettersom jeg like greit kan ta høyde for det og mere til, så er det vel en stor fordel at Knerten har blitt sånn passe selvgående? Og ikke har jeg lyst til å risikere å stå uten barnehageplass, så termin må times inn før 1. september.

Per akkurat nå er jeg ikke sikker på om det er jeg som er gal eller knerten som er utrolig sjarmerende, men jeg klarer faktisk ikke å se for meg at jeg ikke skal få oppleve denne perioden han er inne i nå flere ganger. Nyfødtperioden kunne jeg godt vært foruten, men den perioden som kommer fremover, den tror jeg kan bli artig. Slitsom, ja, men nå begynner ihvertfall godfølelsen å snike seg på, og det er lenge siden den har vært skikkelig tilstede.

Næmmen så moro, da! Gratulerer!

Og jeg kjenner igjen tankegangen Det var faktisk ett av mine hovedargumenter mot Gubben sist, da HK-jenta begynte å bli stor. "Skal vi aldri ha en toåring igjen?" "Skal vi aldri ha en treåring igjen?" "Skal du aldri oppleve en fireåring som klemmer pappa og sier at HAN ER BEST igjen?". Det er så mange flotte faser, også for de som ikke elsker nyfødtperioden. Unger er virkelig et eventyr!

Og som Ciara sier, det må jo bety at det er bedre enn forventet. Og livet med to har absolutt sine fordeler. Jeg har en bekjent som måtte reise på absolutt alle ferier i ti år til steder med Bamsehotell (eller hvadetnåheter), fordi jenta deres ikke hadde noen å leke med. Slike bekymringer slipper du med to.

Men (mulig jeg har spurt før, men har gullfiskhukommelse) har du nødvendigvis forhøyet risiko for å få HELLP-symdrom igjen? Eller kan det hende at du får et normalt svangerskap? Uansett tror jeg mange kikker litt på kalenderen når det er snakk om ny baby

Mamma forklarte meg at barnebarn er takken for at man ikke har tatt livet av sine tenåringer det sier vel kanskje noe om hvordan hennes tenåringer var...

Tror du klarer deg bra som tenårings-mamma, Mafalda! Det virker jo som om dere har et godt forhold, og det er det viktigste

Kudos til moren din!

Og jeg tenker det samme, selv om jeg ikke har kommet i noen "vanskelig tenåring"-fase ennå: Når mine eldste er på sitt verste, så har jeg mine yngste å kose med. Og når mine yngste er på sitt verste, så er mine eldste blitt voksne og fornuftige, og kan trøste meg og vise at det går bra til slutt.

Barnebarn får jeg garantert, uansett. Sannsynligvis ganske mange!

Jeg ler så godt hver gang jeg leser her! Har blitt høytlesning for mannen mang en gang!

Høres ut dom om dere har noen deilige dager innimellom alt stresset (seriøst, for en 17. mai-maraton!).

Og smule som har begynt å rulle da! Du har nok veldig begavede barn ja, rulla ikke før han var 4 mnd her

SmallTalk: Herlig å høre at du ønsker deg flere barn! Her blir p-pillene kasta i slutten av November, omtrent samtidig med at jeg begynner å jobbe igjen. (Mon tro hva arbeidsgiver syns om meg da, hvis jeg forsvinner igjen bare noen mnd etter at jeg begynner igjen...).

Nikki09: Det kommentaren til mora di var helt genial

Enig, det var en knallkommentar. Og du begynner å prøve og jobbe igjen samtidig? Lykke til med prøvingen da, og så få arbeidsgiver ta det ansvaret h*n har

Koselig å høre at du flirer godt av dagboka. Det er veldig hyggelig å høre!

Og nå er det fredag og helg! SnillVimsen og Gubben skal på speiderhyttedugnad i morgen, NaniRonaldo skal trene og Susain skal på orkester, men ellers blir det sikkert stille og rolig Og Smule henger med på notene. Hun har fått skikkelig dobbelthake og bollekinn nå- hun er herlig!

[Mafalda]

Åh, Milde moses.

Har nettopp etablert at det er mitt ansvar å skaffe foreldre til barnehagejubileet den 6. juni, og ordne med avslutning til NaniRonaldos klasse, og samtidig har jeg fått fire mailer med diverse avslutningsinfo ("ta med kake og gevinst"). Mesteparten kræsjer, så vi er nødt til å gå på skift i hele juni.

Som jeg i klartekst fortalte min mann (som er lagleder, selvfølgelig): du skal IKKE lage noen sommeravslutning, for helvete! Gi gutta hver sin is etter trening, og det holder i lange baner. Dette med avslutningsfest er fortrinnsvis foreldrenes greie, ungene hadde vært fornøyd uansett.

Og det står jeg ved

[SmallTalk]

Hehe, her hadde jeg nesten ønsket at far faktisk hadde pupper... *sukk*

Hehe!

Jeg er så glad for at Knerten tok flaske allerede på sykehuset, for da var ihvertfall muligheten der for at han og samboeren kunne kose seg på egenhånd et par-tre timer uten meg. Eller noe så enkelt som at jeg lå rett ut på sofaen og slappet av, imens samboeren ga Knerten kveldsflaska hans med melk og vitaminer.

Og jepp, jeg er Flink Pike selv, men av den litt mislykkede typen, hehe. Vokste opp som et tilnærmet vidunderbarn i en liten bygd (min mattelærer foreslo i fullt alvor at jeg burde bli statsminister når jeg ble stor...), flyttet til storbyen i kjølvannet av en særdeles konfliktfylt og dramatisk skilsmisse og oppdaget til min forskrekkelse at det fantes andre, like flinke eller til og med flinkere piker enn meg der ute. Det tok jeg som et ugjendrivelig bevis på at jeg var totalt mislykket og like gjerne kunne gi opp. Tror ikke jeg gjorde en lekse på videregående, jeg bare jobbet og jobbet på diverse restauranter, men fikk allikevel et snitt over 5 og gikk rett til Blindern der jeg har et nesten ferdig storfag i språk (det ble lagt ned!) og et halvt profesjonsstudium under beltet- for innen da hadde jeg pådratt meg de eldste barna og jobbet så mye som lærervikar at studiene gikk ad undas.

"Flink pike" her også, selv om jeg har klart å bli litt mindre flink med årene.

Frem til jeg var ferdig med vgs seilte jeg på klisterhjernen min og "trynetillegg" hos læreren, med et resultat på godt over 5 i snitt. Når jeg så hoppet rett på ingeniørstudier etter vgs uten å eie studieteknikk og var vandt til å flyte på det jeg lærte i timene, så kan man jo si at jeg mildt sagt gikk på en smell og jeg brukte hele det første året på å lære meg å studere og å stå på eksamen (og da var virkelig prioriteten å stå på eksamen slik at jeg ikke havnet bakpå ift. Lånekassen). Men, det løsnet etter hvert, og når hovedprosjektet ble levert på slutten av 3. klasse, så var det 8 av rundt 70 studenter som fikk A på dette, og jeg var en av de. Det var vel første gang jeg følte meg vellykket iløpet av studiene, men den ble virkelig jobbet for også. (At jeg var eneste jente i ei gruppe på 5, og faktisk var den med minst dramaqueen tendenser der gjorde visst også sitt for den karakteren har jeg fått fortalt i etterkant. )

Usj... kombinasjonen av Cooper og astma høres kjip ut.

NaniRonaldo har en slags pollenindusert astma, og går på medisiner for det- men jeg hører og ser at det tar på. Virkelig ikke moro.

Men du har en femmer i gym, altså? Imponerende!

Imponerende og imponerende.... Hvis jeg sier at vi var en nerdeklasse på 15 stk hvor tre personer aldri møtte i gymmen, to personer ikke kunne svømme og et par stk kun møtte opp for å bestå faget, så blir det plutselig ikke så vanskelig å få en god karakter. Ihvertfall når jeg var i rimelig god form sammenlignet med en del andre der og var forholdsvis flink i de tingene læreren synes var mest viktig. Pluss at læreren vi hadde siste året var en halvgammel gris med en forkjærlighet for blondiner.

Næmmen så moro, da! Gratulerer!

Men (mulig jeg har spurt før, men har gullfiskhukommelse) har du nødvendigvis forhøyet risiko for å få HELLP-symdrom igjen? Eller kan det hende at du får et normalt svangerskap? Uansett tror jeg mange kikker litt på kalenderen når det er snakk om ny baby

Takk, takk!

Det har absolutt gått bedre enn forventet, men jeg tror mye av grunnen til dette er at vi har fått et friskt barn. Mange av de bekymringene jeg hadde iforhold til det å få barn har vært i forbindelse med at jeg vet litt for godt hva man kan forvente seg dersom man får et barn som ikke er friskt, og pessimist som jeg er, så forventer jeg heller det verste og blir positivt overrasket når det viser seg å gå bedre enn fryktet.

Men, jo, jeg har 4-5 % risiko for å få HELLP en gang til (mot 1 promille normalt) og jeg tror jeg kan ta høyde for at livmorhalsen min ikke blir noe mer samarbeidsvillig neste gang, så jeg tør ikke akkurat å håpe på et normalt svangerskap, selv om det selvfølgelig kan skje.

Jeg var hos gynekolog for ikke så lenge siden for å få en gjennomgang av risikoer dersom jeg blir gravid på nytt, og da ble livmorhalsen min målt til 2,65 cm, noe som er godt under hva som er vanlig, men per definisjon innenfor normalen (starter på 2,5 cm). Ikke akkurat drømmemålene å få, men jeg kan ikke si jeg er spesielt overrasket.

Uansett så kan jeg anta at det blir et risikosvangerskap med en del ekstra kontroller hos fastlegen, muligens blodfortynnende, ekstra målinger av livmorhals og morkakefunksjon og sannsynligvis tidlig sykemelding. Og ettersom jeg allerede er dypt inne i sjefens kabal på jobben for 2014, så tror jeg ikke at jeg skal blåse fremtidsutsiktene mine et visst sted med å gå hen og bli gravid med termin rundt midten av 2014. Da er det bedre å vente litt...

[Susa]

Jeg var hos gynekolog for ikke så lenge siden for å få en gjennomgang av risikoer dersom jeg blir gravid på nytt, og da ble livmorhalsen min målt til 2,65 cm, noe som er godt under hva som er vanlig, men per definisjon innenfor normalen (starter på 2,5 cm). Ikke akkurat drømmemålene å få, men jeg kan ikke si jeg er spesielt overrasket.

Kan det være at de kan sette på en sånn cerclage? Har ei venninne som fikk førstemann i uke 24+3, pga livmorhalssvikt. I sommer fikk hun en til, men da hadde hun en cerclage som ble tatt av i uke 37, og da fødte hun senere samme dag.

Juni høres ut til å bli en veeeldig travel måned hos deg Mafalda! Er det virkelig nødvendig med så mange avslutninger? Eller er målet at foreldre og barn skal være utslitte til sommerferien? For jeg tror barna blir slitne av alle avslutninger også!

Håper dere får en finfin helg i sola! Her skal vi drive med ved hele helga (nykløvd ved lukter godt ).