Gå til innhold

Mafalda peiser på


Mafalda

Anbefalte innlegg

Seriøst, det å ha barn i forskjellige aldersklasser er ganske utfordrende for både parforhold og ikke minst egen mentalhygiene. Noe av det "gode" ved å være sykemeldt og i crappy form er at jeg får være litt i fred på dagtid, for resten av døgnet er det aldri fred å få. Småbarna sørger for full rulle fra tidlig morgen av (og bedre blir det neppe med Smule i hus, da starter vel dagen klokka fem om morgenen igjen...), senga vår står til alles disposisjon døgnet rundt, og de store slynglene går jo aldri og legger seg... :ler: Kombinert med jobb til vanlig er jeg på nære nippet til å bli gal av mangel på alenetid til tider!

Det skjønner jeg godt! Jeg er veldig glad i alenetid, og synes det er ufattelig deilig med litt pusterom til å hente meg inn igjen. Jeg merker det godt at eldstemann nettopp har sluttet å sove på dagtid. Hittil har vi sørget for at begge ungene har dagsovet samtidig i helgene, og det har jo vært helt skjønt. Nå er det tut og kjør hele dagen. Men samtidig litt deilig å stå friere til å være lengre ute og i det hele tatt slippe å planlegge rundt den sovingen.

Men sexliv, ja, det må være utfordrende å få til når det alltid er noen barn som er oppe. Og den middagssamtalen var jo fantastisk! Nå skrev du mest om HK-jenta, men jeg regner med at kanskje Susain var litt flau, eller? Det er jo helt umulig å tenke på at egne foreldre har et sexliv, det synes jeg faktisk fortsatt :ler: Sprøtt at man nå er i den kategorien selv!

Men jeg skjønner av den praten at ungene deres er vant til å se en mor og en far som kysser og er kjærlige med hverandre da. Sikkert flaut nå, men jeg er overbevist om at det er sunt for dem å se. Eldstemann her følger nå interessert med når jeg og mannen kysser eller koser, eller når vi bare tuller med hverandre. Vi er ennå såpass barnslige at mannen godt kan finne på kile meg på kjøkkenet, og så kilen som jeg er får jeg latterkrampe med en gang og hyler høyt. Det tror jeg er noe av det morsomste eldstemann vet om. "Kile mamma en gang til, pappa!"

Men virkelig: det skal bli godt med litt alenetid (selv om det blir dårlig med cava-drikking denne gangen!), men aller viktigst er at jeg tror at ungene får en virkelig topp ferie! Susain og NaniRonaldo skal halve jorda rundt til et sted de aldri har vært, det kommer til å bli en kjempeopplevelse. SnillVimsen skal få alenetid og masse oppmerksomhet på hytta, før HK-jenta følger etter, og så blir det ski, appelsiner og kos for de minste. Hurra for flott påske for alle ungene!!

Det høres jo helt fantastisk ut for alle! Så spennende for Susain og NaniRonaldo. Og velfortjent med all innsatsen de legger ned på andre områder :)

Og den buksa... kanskje det var samme type vi kjøpte? Maken til elendig kvalitet. Før den sprakk over rumpa, hadde jeg allerede en svær sprekk på kneet etter å ha "falt" på isen (det var ikke hardt i det hele tatt, jeg seg forsiktig ned i knestående og SKVIIIIIERK- der hadde hele kneet revnet). Mistenker H&M for å spekulere i at buksa skal brukes i bare noen måneder :ler:

Mulig det. Jeg hadde faktisk også en annen bukse som revnet. Det var en bukse med slik enorm mammastrikk, og jeg gikk på do på jobben. Så, når jeg skal heise opp buksa igjen, røsker jeg altså av nesten hele j##$"#%%&a strikken. Og som dere vet, uten den er det virkelig ikke mye bukse igjen, og det lille som er igjen henger IKKE godt på. Takk og lov for at jeg hadde en ordenlig lang genser den dagen. Jeg gikk nok litt merkelig og holdt på klærne resten av dagen, og så gikk jeg litt tidlig hjem. Den ekstremt selvbevisste følelsen der er ubehagelig altså - "Ser noen sprekken nå?" "Er det altfor tydelig at jeg holder buksa mi oppe?" "Hvordan skal jeg klare å holde buksa, løfte veska og trykke på stopp-knappen på trikken samtidig?"

:hoho:

Og du må ikke få dårlig samvittighet, altså. Det ante meg nemlig at dette kunne komme til å bli noe kleint, da vi på forrige kurskveld lå strødd som biller på ryggen utover kurslokalet, med beskjed om å puste slik-og-slik og slappe av i bekkenbunnen. Ugh. Det skal bli stort å gjøre slike øvelser med mannlig publikum til stede... :sjenert:

Det som gjorde det litt flaut den gangen var at jeg trodde at det ville bli like flaut da jeg fødte. Slik var det heldigvis ikke. Kongen og Jens og Jonas kunne ha vandret inn på fødestua uten at jeg hadde brydd meg. Fødsel er mye rart, men jeg synes i det minste ikke at det er flaut!

Men du som har vært der: kan mannfolka komme rett fra jobb, i dressjakke og skjorte, eller må Gubben og jeg slåss om det avlagte treningstøyet hans?

Han kan komme i dressjakke :)

:klem:

Det er noe som til stadighet forundrer meg: slike tråder på KG som omhandler antall barn og uenighet rundt det (nå er jo du og mannen egentlig enige, bare kanskje ikke helt allikevel... men du skjønner hva jeg mener). Det er fryktelig mange som kategorisk slår fast at dette er noe man må ha helt klart for seg lenge før det overhodet kommer på tale med giftermål eller noe som helst. Man må være sikker på hva man selv ønsker, og selvsagt være helt på linje med partneren. Hvis ikke er man jaggu ikke voksen nok til å bli mor/far til noe som helst, ikke en chihuahua en gang.

Og sånn kan jeg ikke si at jeg ser på verken morsrollen, eller parforholdet, eller livet i det hele tatt. Det forundrer meg at det skal være en slags dødssynd å ikke sitte med to streker under svaret fra dag 1. Tilværelsen er da mer komplisert enn som så? Og veien blir jo til mens man går- det er ingen som vet nøyaktig hvordan det blir å bli mor eller far, det er ikke rart om ønskene forandrer seg underveis.

Så enig med deg.

For all del, det er noen ting jeg tror er en kjempefordel å ha diskutert på forhånd. For eksempel om man i det hele tatt vil ha barn. Men selv dette har jo par som i utgangspunktet er uenige klart å bli enige om etterhvert. Jeg kjenner for eksempel et par der hun hadde et barn fra før da hun ble sammen med ny mann som ikke ønsket seg barn. Hun ville ha et til. Og han sa lenge nei, helt til han en dag sa: "Tja, kanskje jeg ikke er så fremmed for det likevel." Og handlekraftig og erfaren som denne dama er, stilte hun ham ikke flere spørsmål og maste mer med det, hun dro bare til gynekologen og fikk dratt ut spiralen, og vips! så satt spira der nesten før mannen rakk å reflektere noe særlig over det. Barnet ble født, mannen ble frelst, og halvannet år senere var det han som maste på henne om å få et barn til ;)

Men det er selvfølgelig en solskinnshistorie, ikke alle har det slik.

Men her er det jo slik at vi begge ville ha barn, og begge ville vi ha mer enn ett, og det var ingen dealbreaker for meg å ikke få tre. Tre var bare et "kanskje-tall" jeg hadde i hodet lenge før vi hadde begynt på vår første.

Og så forandrer man seg jo. Hos oss var det slik at mannen hadde mest lyst på barn da vi begynte å prøve på eldstemann, mens jeg var mer "tja, jeg vil jo ha en gang, så hvorfor ikke". Med andremann var det nøyaktig motsatt, jeg hadde veldig lyst på, mens han tenkte "tja, jeg vil jo ha et barn til en gang, så hvorfor ikke." Det er jo litt interessant hvordan det kan utvikle seg? Og begge elsker vi de to guttebassene våre. Men jeg tror mannen synes småbarnslivet er mer slitsomt enn jeg synes.

Vi får se, tenker jeg. Om mannen noen gang får veldig lyst på en liten frøken og er villig til å ta sjansen igjen ;) Og blir det ikke slik er det i orden for meg, det også. Jeg har fått det viktigste - to fine smågutter, og kan virkelig ikke klage. Og det er som sagt noen fordeler med å være ferdig også.

Foreldrene våre er søte da. Svigermor spøkte her om dagen: "Men dere, nå holder dere jo på med hus og baby og alt på en gang. Snart er huset ferdig og minstemann vokser, hva skal dere liksom bruke tiden på da?" Og jeg svarte: "Tja, det er vel da man enten selger det nyoppussede huset og kjøper et enda større oppussingsobjekt, eller får en baby til?", hvorpå hun sier: "Glimrende plan! Det med babyen, altså." Det er tydelig, for besteforeldrenes del kan vi produsere en hel bunch og de vil være superlykkelige :ler:

Selv tror jeg at jeg ikke kommer til å være det minste lei meg når Smule når milepælene etterhvert. Siste babysang, siste barnehagestart- jeg tror at selv jeg (!) er så ferdig med babyer nå, og så overbevist om at det er siste, at det skal gå helt greit. Og det kan du sitere meg på! :ler:

Sitert!

(hø hø)

Det svarer også litt på spørsmålet om noen av dem har bedre kjemi med hverandre. De fungerer på en måte annerledes som en gruppe, enn når to og to er sammen. Generelt går alle bra overens med alle, men guttene har nok et høyere konfliktnivå seg imellom enn jentene. De er jo ganske nære i alder, og ekstremt forskjellige personligheter. En kritisk og perfeksjonistisk storebror med kort lunte, og en sløv, blid og surrete lillebror er ikke drømmekombinasjonen- men det har bedret seg i takt med at de har blitt større og skjønner mer av hverandre. Og jeg blir varm om hjertet når NaniRonaldo tar seg tid til å gjøre ting med lillebror, bare de to, og legger godviljen til. Å ha søsken er også en opplæring i å ta hensyn... SnillVimsen og HK-jenta er sånne jeg tenker på som typiske "søsken". Perlevenner det ene minuttet, og full krangel i neste. Og så gjenforening kort tid etter det. Været skifter fort, men de leker mye sammen og har mange av de samme interessene. Og Susain, ja, hun er den ubestridte sjefen som takler alle like bra. Til gjengjeld får hun mors og fars beundring, og masse frihet.

Ai ai, sånn tror jeg det blir her! :ler:

Det er så interessant å lese om barna dere og gjengen de utgjør tilsammen. Jeg må si det igjen, for en super søskenflokk! Skal bli artig å se hvordan lille Smule har tenkt å komplettere bildet! Hvilken strategi velger h*n for å bli sett av de andre? Og hva slags personlighet har h*n?

Herregud, jeg begynner å bli ordentlig spent på Smules ankomst, jeg nå! Jeg håper du får postet her når h*n er født - ikke med én gang selvfølgelig, du skal få litt tid på deg ;)

De har hvert sitt rom nå, men sånn har det ikke alltid vært. Jeg tror det går helt fint å dele, det er vel egentlig bare tenåringer jeg tror "bør" ha sitt eget rom, eller i alle fall sitt eget lille private hjørne. Smule må vel stappes inn hos HK-jenta i starten, og blir der et par år. Men vi har en hybelleilighet som nå er utleid, og planen er at når Susain virkelig begynner å bli stor, så flytter vi henne ned dit- og da har vi likevel et rom til hver. Selv om jeg på ingen måte tror det er en nødvendighet med eget rom, så har det i det minste en stor fordel: hver unge er ansvarlig for sitt eget rot, og kan ikke skylde på andre! :fnise:

Genialt hus som har hybelleilighet også! Det høres jo ut som en perfekt løsning at Susain kan komme seg dit. Og fem soverom, wow! :)

Vi har et veldig praktisk hus, synes jeg. I andre etasje har vi tre soverom og bad. Vårt soverom er ganske stort, eldstemanns rom er ganske stort og minstemanns rom (som han ikke bruker ennå, men som mannen flykter inn på i blant ;)) er lite. I første etasje har vi gang, vaskerom, kjøkken og stue. I kjelleren er det stor kjellerstue, bad, kontor og boder. Kjellerstua ligger ganske skjermet til fordi trappeløpet er fra gangen oppe, og her har vi planlagt å ha åpen dør for gutta og kompisene etterhvert. Både for å kompensere for at gutterommene ikke er de største, og fordi jeg tror det er en stor fordel å kunne ha vennegjengen hjemme (samtidig som alle har litt privatliv). Sikkert naivt, altså, men et sted må jo tenåringsgjenger henge, og jeg vil mye heller at de spiller litt høy musikk i kjelleren enn at de henger andre steder der jeg ikke har kontroll på dem.

Hehe, lurer på hvordan det der blir, særlig for minstemann. Med en to år eldre bror kommer det nok til å være noen år der hvor han er grisemisunnelig på storebror og kjellerkveldene ;) Det virker veldig fjernt nå at de skal bli tenåringsgutter, det må jeg si.

---

Eldstemann har nå kommet inn i hvorfor-fasen! Det har jeg gledet meg sånn til! Det begynte i går, og i dag har han spurt "Hvorfor det?" sikkert femti ganger. Mulig jeg ikke synes denne fasen er like artig lenger om et par uker, men enn så lenge er det forferdelig gøy med alt han lurer på.

Og så har vi de første spede potteforsøkene. Han har hatt potte i evigheter, men ikke villet sitte på den, og jeg har heller ikke stresset noe med det, bare spurt om han har villet prøve, og tatt et nei for et nei. Men her forleden spurte jeg, og da fikk jeg plutselig "Ja, jeg vil prøve potta, mamma!", og ble så paff at jeg nesten ikke klarte å hente potta ;) Det ble en herlig liten potteseanse. Han satte seg godt til rette på potta.

Han: Hva gjør jeg nå, mamma?

Jeg: Ja, nå kan du prøve å tisse litt.

(stille)

Han: Det var ikke noe tiss der, mamma.

Jeg: Det er helt greit, det. Vi kan prøve igjen en annen gang.

Han: Men jeg vil tisse. Kan jeg låne din?

Jeg: Låne min hva da?

Han: Kan jeg låne din tiss?

Jeg: Hehe. Nei, det kan du ikke, det går ikke an.

Han: Hvorfor det?

:ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Han: Hva gjør jeg nå, mamma?

Jeg: Ja, nå kan du prøve å tisse litt.

(stille)

Han: Det var ikke noe tiss der, mamma.

Jeg: Det er helt greit, det. Vi kan prøve igjen en annen gang.

Han: Men jeg vil tisse. Kan jeg låne din?

Jeg: Låne min hva da?

Han: Kan jeg låne din tiss?

Jeg: Hehe. Nei, det kan du ikke, det går ikke an.

Han: Hvorfor det?

:ler:

NaniRonaldo: Er ikke dere snart for gamle til å kysse?

Jeg: For gamle, nei! Man blir aldri for gammel til å kysse på kjæresten sin! Vi skal holde på til vi er 80.

NaniRonaldo: Æææsj!

Jeg: Skjønner at du tenker det, men når du blir voksen ser du at det er hyggelig å kose med kjæresten. Og få massasje av og til, og..

HK-jenta: Pappa masserer rumpa til mamma!

Jeg: :overrasket:

HK-jenta: ... og hun har ikke truse på...

Gubben: *utstøter rare lyder*

HK-jenta: ... og så danser han sånn... *demonstrere med hoftesving*

Gubben (desperat uttrykk i ansiktet): Nei, hva syns vi om denne lasagneoppskriften, dere?! Litt mye saus, kanskje?

:skratte:

Dæven for noen slagferdige barn dere har da! Men etter å ha lest her gleder (og gruer...) jeg meg til gutten her begynner å prate!

Bare 6 uker igjen! Syns nettopp du ble gravid jeg....Koooose deg masse med alenetid i påska!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg vært skremmende lik en militærleder (oberst? sersjant? general? Hva betyr egentlig disse titlene?) hjemme.

Case:

- Toåringen er sliten. Det tar på at det er vår og flere timer ute i barnehagen hver dag i tillegg til å ha sluttet å sove på dagen. Selv med kortere dager (i dag fra 10-15, for eksempel) er han stuptrøtt når han kommer hjem. Da slår han seg gjerne vrang, vil helst at jeg skal sitte med ham på fanget hele tiden (forståelig, men umulig) og har generelt kort lunte hvis noe går ham i mot.

- Babyen tuller litt med dagsovingen, sannsynligvis på grunn av tenner. De siste fire dagene har han bare sovet én lur om dagen, og det er altfor lite. Altså kort lunte på ham også. Må distraheres, lekes, ammes, koses med omtrent hele tiden når ettermiddagen kommer.

- Far i huset har sluttet å snuse. Foreløpig er vi på dag to, og det gir seg noen virkelig pussige utslag. Latterkrampe og ampre utbrudd om hverandre. Blir plutselig uforklarlig provosert av uskyldige setninger. Synes plutselig uskyldige setninger er rasende festlige. Veksler mellom å være nesegrust takknemlig for at jeg holder ut, til å bli dritsur for at jeg påpeker at han glemte å ta med vottene hjem fra barnehagen. Egentlig er det litt som om han skulle ha regresert til å bli tre år.

Konklusjon: Tre tikkende bomber under samme tak. Konstant fare for at en av dem blir sint på en eller to av de andre. Toåringen blir rasende på babyen fordi han griper etter duplo-brannbilen. Babyen blir sint fordi han vil sitte på fanget. Toåringen blir sint fordi babyen er sint, og klasker etter ham. Far blir sint på toåringen som er sint på babyen som er sint på det meste.

Og da er det altså at mamma, i tillegg til å være Mamma Matfat, Mamma Seng, Mamma Kjæreste, Mamma Hushjelp, Mamma Innkjøper og Mamma Fredsmegler, må bli til Mamma General. Eller hva det nå er.

Tror aldri jeg har slengt ut så mange kommandoer og dirigert så mye i hele mitt liv som i ettermiddag.

-Toåring, du går og leker med duploen i det hjørnet hvor lillebror ikke får tak i deg.

-Far, du går på kjøkkenet en tur og tar deg en tyggis.

-Baby, du kommer hit og spiser.

Osv osv.

:ler:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Herlig, Ciara! :ler:

Faren til en venninne hadde litt av samme greia, men først da alle fire døtrene var tenåringer... Han hadde ikke hode for tid eller datoer, så han ble like sjokkert da det plutselig smalt fra en av dem om morgenen (selv om det alltid kom på samme tidspunkt i måneden... :P ) og da begynte en ukes organisering for ham for å unngå at noen tok livet av hverandre, og det endte alltid i at han dro til en kompis i nabobyen som flyktning fra fire tenåringsdøtre og en mor som alle var heller... Artige å være i hus med :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tekola: Whoa, stakkars mann! :fnise:

PMS ganger 4, det er jammen ikke til å spøke med.

Minner meg om en dokumentar jeg sveipet innom her om dagen, om The Waltons. Sekslinger i England- og alle var jenter! De var voksne nå, men det var utrolig vittig å se på gamle klipp og bilder fra oppveksten, der faren trøstet og blåste på knæe og laget brødskiver og flettet hår som en helt. Men han innrømmet at det kunne være litt i overkant heftig i puberteten. Og det tror jeg så gjerne!

Det er jo mange som sier at vi må være gaaaaale som vil ha fem barn. Og lurer på hvordan vi orker. Men noe av svaret tror jeg ligger nettopp her: at de er på forskjellige stadier. For å si det sånn, tanken på fem toåringer får meg til å blekne og hyperventilere....!!

:skratte:

Dæven for noen slagferdige barn dere har da! Men etter å ha lest her gleder (og gruer...) jeg meg til gutten her begynner å prate!

Bare 6 uker igjen! Syns nettopp du ble gravid jeg....Koooose deg masse med alenetid i påska!

Ja, det er både hysterisk morsomt OG fryktelig pinlig, det unger kan lire av seg til tider. Jeg er veldig glad for at vi har et godt forhold til barnehagen, blant annet. For de som jobber der, og i skoleverket, de får jammen høre mye!:fnise:

Seks uker, ja. Det har gått både fort og langsomt. Jul, for eksempel, virker jo som en evighet siden. Men allikevel er jeg enig, tiden har ikke gått så langsomt som jeg fryktet. De siste ukene blir nok seige, da. Nå begynner det å bli veldig vanskelig å finne en god sovestilling, og den høyre hofta har begynt å krangle skikkelig, så jeg humper og bumper og uff'er og akker meg rundt i senga, i håp om å finne en magisk stilling som fungerer selv med en medisinball midt foran :ler:

Og den middagssamtalen var jo fantastisk! Nå skrev du mest om HK-jenta, men jeg regner med at kanskje Susain var litt flau, eller? Det er jo helt umulig å tenke på at egne foreldre har et sexliv, det synes jeg faktisk fortsatt :ler: Sprøtt at man nå er i den kategorien selv!

Ikke sant!

Susain holdt faktisk på å le seg skakk akkurat under den samtalen. Antagelig fordi både jeg og Gubben satt som to tomater og febrilsk prøvde å avlede HK-jenta, uten særlig hell. Men sånn ellers er hun definitivt over i alderen der privatsonen for alvor begynner å etablere seg. Hun er også den eneste som aldri går inn på soverommet vårt, og som ikke svinser rundt naken. NaniRonaldo har også sluttet med det, og nå er det bare SnillVimsen og HK-jenta som deler badekar til tider. Det er rart hvordan slike ting bare naturlig faller på plass uten dramatikk, de blir bare større, og i takt med alderen kommer stadig nye former for bevissthet og sjenanse snikende.

Og tiden brukt foran baderomsspeilet øker stadig... :sukk:

Det som gjorde det litt flaut den gangen var at jeg trodde at det ville bli like flaut da jeg fødte. Slik var det heldigvis ikke. Kongen og Jens og Jonas kunne ha vandret inn på fødestua uten at jeg hadde brydd meg. Fødsel er mye rart, men jeg synes i det minste ikke at det er flaut!

Sant nok- når man er midt oppi det forsvinner både tid og sted, og man har mer enn nok med seg selv. Men jeg håper jeg slipper Kongen og Jens og Jonas likevel, selv om ABC-suiten er innredet med mer komfort enn mange møtelokaler jeg har vært i! :ler:

Foreldrene våre er søte da. Svigermor spøkte her om dagen: "Men dere, nå holder dere jo på med hus og baby og alt på en gang. Snart er huset ferdig og minstemann vokser, hva skal dere liksom bruke tiden på da?" Og jeg svarte: "Tja, det er vel da man enten selger det nyoppussede huset og kjøper et enda større oppussingsobjekt, eller får en baby til?", hvorpå hun sier: "Glimrende plan! Det med babyen, altså." Det er tydelig, for besteforeldrenes del kan vi produsere en hel bunch og de vil være superlykkelige :ler:

Hehe, er det ikke artig?

Besteforeldre sier nok aldri nei til flere barnebarn. Kan det være fordi de kan låne dem og levere dem tilbake, mon tro?

Det er så interessant å lese om barna dere og gjengen de utgjør tilsammen. Jeg må si det igjen, for en super søskenflokk! Skal bli artig å se hvordan lille Smule har tenkt å komplettere bildet! Hvilken strategi velger h*n for å bli sett av de andre? Og hva slags personlighet har h*n?

Herregud, jeg begynner å bli ordentlig spent på Smules ankomst, jeg nå! Jeg håper du får postet her når h*n er født - ikke med én gang selvfølgelig, du skal få litt tid på deg ;)

Jeg vil nesten tro at Gubben tar med seg Surface'n sin, i alle fall (da kan han for eksempel spille Minesweeper når ting trekker ut i tid ;) ), så du skal ikke se bort fra at en oppdatering kan komme rimelig raskt. Noen skype-overførsel av fødselen med oppdateringer blir det dog neppe :fnise:

Og jeg er også fryktelig spent på hva slags liten krabat som ligger og venter inne i magen. Hvem av søsknene- om noen- vil han eller hun ligne mest på? Eller får vi noe helt nytt? Og hvordan vil han/hun forholde seg til resten av gjengen? Dette skal bli spennende, altså! Men for første gang er jeg ikke overnervøs for om det skal "gå bra". De andre gangene har jeg jo hatt perioder med desperasjon og bekymring mot slutten av svangerskapet. "Jammen, vi har det jo så fint nå! Hva om dette blir det som ødelegger alt? Hva om det nå bare blir bråk og krangel? Vi har det fint med to, men hvordan skal det gå med tre?" osv osv. Denne gangen har det vært fraværende, og jeg tror kanskje det handler litt om at Smule blir så mye yngre enn de andre. Om det så skulle vise seg å være en liten Kevin som vi må snakke om (bank i bordet, helst ikke!), så henger han så langt etter de andre at det ikke kan ødelegge noen skjør søskenbalanse, i hvert fall. Selv om det sikkert hadde ødelagt mor og far... :sjenert:

For øvrig: absolutt herlig pottekonversasjon med eldstemann! Og den deilige "hvorfor det?"-fasen! Haha, nå har du litt å svare for fremover. Jeg kommer på Ronja Røverdatter og de små tussene- "Varför då? Varför då? Varför gör hon på detta viset?". :ler:

Og Mamma General er særdeles velkjent her også. En rolle som man helst vil tro ikke behøves, for dette skal da menn og barn kunne skjønne selv (ikke din yngste, da, han må være unnskyldt). Men forbausende ofte må Mamma General trå til. Hos oss dukker hun ofte fram i bilen på vei til jobb/skole/barnehage. Når de eldste hopper av for å ta bussen, går Mamma General-kjeften på autopilot, og det snakkes på både inn- og utpust: "OK, da blir det sånn, at Susain- du skal være i byen med Line og Martin fram til øvelsen klokka seks? Ja, ring pappa når du er ferdig, han er ferdig med lagledermøtet klokka halv åtte så du kan sikkert sitte på hjem. Har du penger da? OK. NaniRonaldo, husk å gi beskjed til lærer Larsen om at du ikke kan komme på pianoøvelsen neste uke, så drar du på Akademiet så kan jeg plukket deg opp på veien etter SnillVimsens speider. SnillVims, du skal IKKE på SFO i dag, men komme rett hjem så gjør vi lekser før jeg kjører deg. Og Gubbis, du husker lagledermøtet? Ikke glem å ta opp vaktordningen i forhold til lagkassa, da. Capeesh? Noen spørsmål?"

Siden når la jeg meg til den tonen der? :vetikke:

Kjellerstue tror jeg forresten er genialt. En venninne av meg oppdaterte nettopp FB med at hun hadde sittet på soverommet sitt hele kvelden, siden sønnen hadde gutta boys på besøk og okkupert stua. For å si det sånn: hun er mer tålmodig enn meg. Men dere slipper jo unna hele problemstillingen ;)

*****************************

Fredag og like forbasket kaldt. Nå må da våren komme snart?

I dag forsvinner førstemann... skal sette SnillVimsen, med ski og bagasje, på bussen etter skolen. Han har pakket selv, men jeg tror nok jeg må ta en kikk eller tre gjennom bagen, for han er fremdeles i den alderen der prioriteringer kan bli foretatt etter de underligste kriterier. Selvsagt trenger man en samling dinosaur-tenner på påskefjellet, lizm.

Og jeg tusler rundt i sneglefart. Men litt etter litt faller ting på plass, i forhold til at det bare er seks uker igjen. I går falt jeg for fristelsen til å kjøpe en pakke bleier! Litt unødvendig, selvsagt, men hvorfor ikke. Dessuten hadde jeg så lyst til å se på størrelsen, de er jo helt absurd små. Frimerke-bleier :fnise:

Gubben påstår jeg flyr rundt med kvist i munnen, akkurat som skjærene som holder på å bygge rede ute i treet her. Men det er da enda godt at det er _litt_ plass til Smule også, innimellom all hverdagslogistikken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk det samme, Surriball!

Våren kommer på mandag: http://www.yr.no/ste...tidsvarsel.html

:strix:

Just in time til jeg skal hjem fra sykehuset, forhåpentligvis ;) *UTÅLMODIG*

Høres ut som en topp plan, både med været og med hjemkomst fra sykehuset med en liten tass! Tenk det da- rett ut i påskesol med junior på trilletur :sol: Lykke, lykke, LYKKE til, jeg sender over alle gode vibber som er! Heia heia! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmpf. Tastaturet har hengt seg opp, eller jeg har trykket på en rar knapp eller noe. Klarer ikke lage avsnitt, da blir det jo bare tull :ler: Får forske litt på det senere i kveld, nå er det fotball, ballett, og ikke minst krise-panikk-pakking av det siste til de store skal ut på langtur i morgen. Men så, når de endelig har kommet seg på flyet, kan en viss påske-ro senke seg over huset... For øvrig kom HK-jenta med en kongekommentar her i morges. Hun legger seg uten tull og tøys i sin egen seng hver kveld, og ender på mystisk vis opp midt mellom mamma og pappa i løpet av natten. Det er greit nok, jeg tolererer det. Men i morges skulle hun altså på do, og ga pappa klar beskjed: "Nå må du passe på plassen min, så ikke mamma tar den!". Det er litt over the top, kjenner jeg, det er jo tross alt min seng! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Siden jeg alltid ser for meg folk som avatarene sine frem til jeg ser bilder av dem, så har jeg nå noen fantastiske bilder i hodet av Mafalda med påskepyntede kvister i munnen som svinser frem og tilbake :ler:

Håper påsken blir fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise: Påskepyntede kvister... kanskje det hadde vært noe? Det er skuffende lite påskegreier ellers i huset, i hvert fall. Kjøpte et par gule krysantemum til å ha i vinduet, og så har vi jo fått den obligatoriske karse-kyllingen og en isoporkylling til å ha på peishylla fra barnehagen. Ellers er det semmert, gidder ikke finne fram noe særlig når det bare er Gubben og jeg som skal være hjemme. Tror alle får en fin påske, da, fikk akkurat melding fra de store som er passe jetlagget og forvirret, men veldig gira over å være framme. Tror dette blir en super opplevelse for dem! Og for de små, så er det jo ingenting som er bedre enn hyttepåske. Så det er full pott! :tommelsmil: Og sånn ellers... formen er merkelig om dagen. Smule ligger fremdeles godt gjemt innunder ribbeina, det føles som brystkassa kommer til å gi etter snart. Det er jo ennå seks uker igjen, men det føles nesten umulig å skulle gå sånn her i seks uker til...! Magen er vond og øm, og kynnerne kommer non-stop, kombinert med et nedpress av en annen verden. Hodepine og slapphet, hver dag er en fest! :fnise: Og det aller verste er, at selv om alle kroppens signaler kan tyde på at Smule kunne komme en uke eller to før tiden, så er det bare bogus vettu! :ler: Hadde vært klassisk om jeg ikke bare nådde termin, men gjerne en uke over også. Høh. Jaja, det er ingenting annet å gjøre enn å holde ut og vente på at dagene går... Og i mellomtiden håper jeg jeg finner grunnen til at Enter-knappen ikke funker på KG lenger. Skikkelig irriterende å ikke kunne lage avsnitt! Sikkert irriterende å lese også :ler: Men fortsatt god påske til de som måtte titte innom! Ser jo ut som om været er på vår side, i alle fall- litt mer sol nå, så er det så perfekt som det kan få blitt! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Hvilken nettleser bruker du? Og hva slags operativsystem? Kan hende du finner noen svar under "tekniske tilbakemeldinger" :)

I morgen er du til og med høygravid! Sånn, om det skulle være noen tvil :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den følelsen tror jeg aldri jeg kommer til å glemme - følelsen av at det er helt umulig og ikke kan fortsette, men det kan det jo. Men snart er verdens søteste baby nummer fem her :)

Her er det rolige dager. Jeg og gutta skal en tur på biblioteket etterpå, spent på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Noen som har sett Frustrerte Fruer her? Det er en av mine guilty pleasures - fullstendig hjernedødt og glossy, selvfølgelig, men ekstremt underholdende og akkurat det jeg behøver i ny og ne.

Uansett, en bekjent beskrev seg selv som mor slik: "Jeg trodde jeg skulle bli Bree, men jeg ble visst Gabrielle." :ler:

Og sånn har jeg også følt meg i dag, gud hjelpe meg for en dag ;)

Det startet så fint med at en av håndverkerne vi har hyret inn til badet plutselig bestemte seg for at han kunne jobbe her noen timer. Fint og flott det altså, for badet er etterlengtet og arbeidet forstyrrer ikke oss. Annet enn at mannen min plutselig får flere ting å gjøre. For håndverkeren kommer tilbake i morgen, og for at han skal få gjort det han skal må oppgave X, Y og Z være gjort. Så der røyk den familiedagen, og heisann! der må mor igjen være alenemor.

Og nå lurer jeg snart på om det er noe alvorlig galt med meg. Jeg leser jo i tråder på barneforumet at når man er i permisjon så burde man helst ha det eldre barnet hjemme samtidig slik at vi kan ha kvalitetstid sammen. Jeg stortrives med at vi er sammen alle sammen, men bare jeg og de to ungene er virkelig ikke spesielt velfungerende. For all del, det humper og går da på et vis, men det ender ofte med at vi blir sure alle sammen.

Noen scenarioer:

1) Eldstemann blir sur fordi minstemann krabber bort og grafser på legoen hans. Situasjonen må overvåkes, for her kan eldstemann fort bli såpass hissig at lillebror får seg en dask. Ergo må nødvendig ærender som dobesøk og spising gjøres hurtigst mulig.

2) Det er vanskelig å få matet eller lagt lillebror uten forstyrrelser. I dag stod storebror utenfor soveromsdøren og hylte "Mamma! Kom! Mammaaaaaaaaaa!" da lillebror skulle legges. Hva skjer da? Enten må jeg bruke ekstra lang tid på å få lagt mini, eller så blir det helt umulig og jeg må ta en overtrøtt unge opp igjen.

3) Det er vanskelig å gjøre noe med storebror. Så fort vi har fått satt oss ned med en bok gjør babyen noe som jeg må ta meg av. Han våkner, må mates, må fjernes fra ledningen, må reddes fra bordbeinet han har satt seg fast i (;)). Storebror blir sur.

4) Storebror trasser, og kan godt finne på å forpurre de hyggeligste planer. I dag skulle vi ut og leke, og han var særdeles entusiastisk helt til dressen skulle på. Full nekt. Sprell og hyl og skrik og baluba. Etter en stund begynner den ferdigkledde babyen å skrike, varm som han selvfølgelig har blitt. Totalt sammenbrudd fra eldstemann fører til at vi aldri får kommet oss ut. Av med dressen til lillebror. Lillebror får ergo ikke sovet (sover bra ute), jeg blir sur fordi jeg må være inne i finværet, eldstemann blir ekstremt rastløs (for han behøver egentlig utetid, han også).

Og dette skal være kvalitetstid for familien, skjønner jeg. Hva er det jeg gjør feil her, egentlig? Jeg vil faktisk gjerne vite det, for så sur som jeg var på ettermiddagen i dag ønsker jeg ikke å være framover. Jeg var så sur at jeg ble lite konstruktiv. Hadde egentlig mest lyst til å være spydig mot eldstemann og gå på soverommet og furte litt, men klarte å skjerpe meg sånn noenlunde.

Så blir det kveld, da, og da er det bare å ta fram spaden og spa vekk alt av leker og skittentøy som har hopet seg opp. Legoklosser overalt. Opprevet avis på kjøkkengulvet. Overfull bleiebøtte. Skittentøy på gulvet i gangen. Oppvaskmaskin ingen har ryddet ut av. Og rundt tripptrappen til storebror: Musligryn strødd fint utover.

Jeg fikk i hvert fall svar på én ting i kveld: Jeg syntes jeg var så usaklig irritert i dag. Javel, det ER irriterende når trassing ødelegger for hyggelige planer, men det har jeg tross alt en viss erfaring med nå. I kveld kom mensen tilbake, så da var det vel en god dose hormoner i sving. Det er jo en trøst, tross alt.

Jeg sa til mannen: "Nå er jeg fruktbar igjen, kjære!" Han holdt på å sette kaffen i halsen og ble temmelig blek der han satt, stakkars :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men godt man har humor.

Vi satt ved middagsbordet i dag, slitne og irritable alle sammen. Mannen ser på meg og sier: "Ja, god påske da, mor!" og plutselig måtte vi bare le begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt sant som du sier Ciara, uten humor vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort, selv i de litt harde situasjonene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Helt enig, Mus-Katt. Humor er gull verdt, spesielt når det egentlig er litt krevende å se det humoristiske i situasjonen :ler:

Vi hadde forresten et øyeblikk her i heimen som lignet litt på dette:

Vi satt ved middagsbordet i dag, slitne og irritable alle sammen. Mannen ser på meg og sier: "Ja, god påske da, mor!" og plutselig måtte vi bare le begge to.

I går var vi jo i mål, så og si. Etter noen dager med pakking og logistikk hit og dit, var endelig også HK-frøkna levert, med ski og votter og skiftetøy og Lego Friends og Snafen (viktig! Viktig! Må aldri glemme Snafen!). Gubben hadde unnagjort sin siste jobbdag, og så var det tid for De Magiske Dagene Med Barnefri.

Men helt ærlig hadde ingen av oss klart å tenke fullt så langt, så det ble panikkhandling på Rema etterfulgt av kjøpepizza og Cola light ved et middels rotete kjøkkenbord. Så der satt vi, da. Ingen cava, ingen sushi takeaway, ingen billett til Händels Messias (de siste to billettene gikk akkurat idet jeg febrilsk lette etter A-kortet for å tuske til meg et par hundrelapper i rabatt), ingen spennende planer i det hele tatt, et rotete hus, null kronasjer på konto etter flybillett-shopping til sommerferien, og ett stykk tung og trøtt kone på størrelse med en hvalross. "Ja, skål for barnefri og romantikk, da!"... :fnise:

Og nå lurer jeg snart på om det er noe alvorlig galt med meg. Jeg leser jo i tråder på barneforumet at når man er i permisjon så burde man helst ha det eldre barnet hjemme samtidig slik at vi kan ha kvalitetstid sammen. Jeg stortrives med at vi er sammen alle sammen, men bare jeg og de to ungene er virkelig ikke spesielt velfungerende. For all del, det humper og går da på et vis, men det ender ofte med at vi blir sure alle sammen.

Noen scenarioer:

(...)

Og dette skal være kvalitetstid for familien, skjønner jeg. Hva er det jeg gjør feil her, egentlig? Jeg vil faktisk gjerne vite det, for så sur som jeg var på ettermiddagen i dag ønsker jeg ikke å være framover. Jeg var så sur at jeg ble lite konstruktiv. Hadde egentlig mest lyst til å være spydig mot eldstemann og gå på soverommet og furte litt, men klarte å skjerpe meg sånn noenlunde.

:klem:

Vet du, det aner meg at de sterkeste forkjemperne for å ha storesøsken hjemme i permisjonen er de som ikke har fått baby nummer to ennå. For det høres jo så fint ut, i teorien. I praksis tror jeg det ofte er så som så med kosen. Idylliske øyeblikk? Ja, helt sikkert. Men jeg nekter å tro at det er normalen for alle sammen, hele tiden. Og nok en gang: IRL kjenner jeg svært få som har tatt ut et eldre barn i barnehagen når yngre søsken kommer. Det er enklere å være Supermamma på et nettforum...

Og så handler det veldig mye om barnas personlighet, ikke minst! Noen (få) unger er jo så superenkle at de mer eller mindre oppdrar seg selv. HK-jenta kunne kanskje, da hun var yngre, blitt tatt ut av barnehagen og vært en slags liten, blid reservemamma for Smule (nå er hun jo så stor at det er helt uaktuelt å tenke tanken en gang. Hun elsker barnehagen, og er som regel ikke interessert i så altfor korte dager heller :ler: ). SnillVimsen som toåring hjemme med en baby, derimot? Ikke på vilkår! Skjønn og god som han er, så hadde det blitt et helt umulig prosjekt. Idyllen hadde sikkert meldt seg da også, i korte stunder, men bare tanken på regntunge oktobertirsdager eller iskalde vinteruker med en gutt med mega-aktivitetsbehov og baby som krever sitt, er nok til å få det til å gå rundt for meg...

Så blir det kveld, da, og da er det bare å ta fram spaden og spa vekk alt av leker og skittentøy som har hopet seg opp. Legoklosser overalt. Opprevet avis på kjøkkengulvet. Overfull bleiebøtte. Skittentøy på gulvet i gangen. Oppvaskmaskin ingen har ryddet ut av. Og rundt tripptrappen til storebror: Musligryn strødd fint utover.

Knausgård, anyone? :fnise:

Uansett hva man måtte mene om Realitybokprosjektet hans, så er beskrivelsene i bok to aldeles herlige. Jeg lo så jeg hikstet av de nydelige avsnittene om lukt fra gjenknyttede søppelposer og oseaner av sand i gangen. Ingen skal komme her og si at tiden med småbarn ikke innebærer uante mengder husarbeid, for det gjør det virkelig!

Jeg sa til mannen: "Nå er jeg fruktbar igjen, kjære!" Han holdt på å sette kaffen i halsen og ble temmelig blek der han satt, stakkars :ler:

Ja, det var sikkert akkurat det han hadde lyst til å høre! :hoho:

I morgen er du til og med høygravid! Sånn, om det skulle være noen tvil :ler:

Høygravid? Moi? Godt at noen har oversikten, for det har ikke jeg! :fnise:

Men jeg føler meg jo på grensen til overgravid, så det er på sin plass at jeg kan bruke den hedersbetegnelsen (hvis det er det?) jeg også. Brystkassa holder fremdeles, til tross for harde angrep fra innsiden mange ganger daglig.

Og nå er det stille i huset. Så stille, så stille...

Savnet etter ungene melder seg fort, men vi har fått rapporter både herfra og derfra som tilsier at alt er i sin skjønneste orden og alle har det topp. Og når man tenker etter, så er det i grunnen veldig godt å få tid til å savne hverandre innimellom også.

Og vi har da fått gjort en del! Har vasket vinduer i dag, og besøkt bestemor, og Gubben fikk kjørt bilen til vaskehall (vi har fått ny bil! Den er jo faktisk ganske fin! :overrasket:). Nå har jeg sendt ham ut med gamle kompiser, slik at han får gjort unna litt øldrikking mens det er fred og ro i huset. Det aner meg at når påsken er over, blir det om mulig enda mer kaotisk... Susain har to store oppsetninger i slutten av måneden med masse ekstra øvelser, og kampsesongen for gutta nærmer seg, og det er cup-tur og kor-tur og 17.maikomitemøter i fleng. Plutselig kan Smule komme hvilken dag som helst, og selv om jeg er ganske langt fra hysterisk når det gjelder Gubben, er det nok en fordel at han dropper de verste guttekveldene akkurat rundt termin. Ergo: tvangsutsendelse i kveld. Ikke at han ble så lei seg at det gjorde noe, og selv om jeg kjenner et stikk av misunnelse har jeg i det minste en ny kaffebønne-blanding og Lollipop-is å kose meg med... ;)

Fortsatt god påske! :sol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Mafalda, humøret stiger hver eneste gang jeg leser et innlegg av deg :)

Gratulerer med ny bil! Det var kanskje nødvendig nå? ;)

Forrige gang jeg og mannen hadde barnefri helg var jeg ganske høygravid. Vi endte med å spise hamburger fra gatekjøkken. På trass, faktisk. Vi ville nemlig gjøre noe vi gjorde før i tiden, og kom til å tenke på alle gangene vi ramlet innom Grytelokket i Storgata midt på natta. Bare at denne gangen var vi klinkende edru, jeg hadde lik fasong som et hamburgerbrød og var tissetrengt hele tiden. Det er muligens derfor hamburgeren ikke smakte så godt som vi husket :ler:

Knausgård, ja. De to første bindene er geniale, synes jeg. Men jeg må jo le litt - han sa jo at det er vanskelig å være forfatter og småbarnsfar. Han har utvilsomt rett, men det er søren meg ikke enkelt å være hva som helst annet heller, småbarnstilværelsen (ho ho! Iphonen ville det skulle hete "småbarmstilværelsen"!) kan overvelde de fleste.

Men nå skal jeg tilstå noe.

Da jeg leste de bøkene tenkte jeg: "Pøh, han er sikkert bare en ustrukturert rotekopp, hvor vanskelig kan det være å holde det i orden?"

På samme måte som jeg nå tenker: "Pøh. Like mye å gjøre når de er 9 og 11? Hvor vanskelig kan det være å få ungene til å komme seg til den treningen selv?"

Dette er på ingen måte frekt ment, altså. Bare et uttrykk for en slags naiv optimisme jeg tror mange av oss sliter med ;)

Kos dere videre på påskeferie. Nå som dere har vasket vinduer (det verste jeg vet!) kan dere vel sløve med god samvittighet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...