Bøndene aksjonerer

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at det er for mange småbrukere. Sett i forhold til større bruk så er småbruk mye mindre lønnsomt da de fortsatt må investere i maskiner mens de har langt mindre grunnlag for inntekt. Da hjelper det heller ikke særlig mye å modernisere da dette i seg selv kan være en stor kostnad som ikke vil kunne tjene seg inn.

Hvorfor denne mentaliteten om at det skal være en menneskerett å kunne drive med noe som ikke lønner seg slik at andre skal betale for det? Den eneste rettferdige løsningen jeg kan se er å legge bedre til rette for at bønder selv skal kunne selge det de produserer uten at det skal gå igjennom fordyrende mellomledd; Er det f.eks virkelig så fordyrende med foredling og distribusjon at kjøpmannen skal kunne ta 15kr (-mva) literen for melk, mens bonden sitter igjen med et par kroner?

Større bruk krever større, flere og fremfor alt dyrere investeringer i maskiner og driftsbygninger. Større bruk krever også at flere enn gårdbruker selv jobber på fulltid i landbruksoperasjonen, hvilket betyr kraftige økninger i utgifter til lønn. Sånn sett kan selvsagt et større bruk være mer lønnsomt for gårdeier, i den klassiske marxistiske betydningen at gårdeier tar merverdien av de ansattes produksjon, og spesielt dersom han bruker arbeidskraftinnvandring for å presse de ansattes lønninger nedover. Men dersom det med effektivisering menes at produsentene, altså alle de som jobber med landbruksproduksjon, også skal få en inntekt som er på et anstendig og normalt norsk nivå, så sier det seg selv at dette ikke er noen løsning i så henseende.

Dessuten er det ikke gitt at norske landbruksoperasjoner kan gjøres særlig større enn de er i dag. Norsk topografi tillater ikke slike gigantoperasjoner som de typisk har i flatland som Midtvesten i USA spesielt, og til dels i Danmark. Ikke minst er det faktisk slik at tidligere dyrket mark i Norge gror igjen, og utnyttelsesgraden synker stadig. Dersom det da virkelig var så enkelt som at bøndene kunne øke inntektene sine ved å utvide operasjonen, er det jo ekstremt merkelig at denne jorda som blir forlatt ikke blir tatt i bruk av de bøndene som er igjen.

Dette minner i altfor sterk om hvordan markedsfundamentalistene mente markedsliberalisme var en magisk løsning som skulle gjøre drosjesektoren mer effektiv, i hvert fall i betydningen billigere og bedre for kunden. Resultatet ser vi i dag. Lønningene for sjåfører og eiere har sunket (hvilket nok også var den underkommuniserte hensikten). Men mer ideologisk ille har samtidig også prisen for kundene økt kraftig.

Jeg har en viss mistanke om at markedsfundamentalistene har en fundamental naiv og virkelighetsfjern forestilling om hvordan norsk landbruksproduksjon kan bli mer effektiv, og dermed både billigere for forbruker og mer lønnsomt for bøndene.

[AnonymBruker]

For øvrig heter det agronomer, ikke bønder. Faktisk.

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at det er for mange småbrukere. Sett i forhold til større bruk så er småbruk mye mindre lønnsomt da de fortsatt må investere i maskiner mens de har langt mindre grunnlag for inntekt. Da hjelper det heller ikke særlig mye å modernisere da dette i seg selv kan være en stor kostnad som ikke vil kunne tjene seg inn.

Hvorfor denne mentaliteten om at det skal være en menneskerett å kunne drive med noe som ikke lønner seg slik at andre skal betale for det? Den eneste rettferdige løsningen jeg kan se er å legge bedre til rette for at bønder selv skal kunne selge det de produserer uten at det skal gå igjennom fordyrende mellomledd; Er det f.eks virkelig så fordyrende med foredling og distribusjon at kjøpmannen skal kunne ta 15kr (-mva) literen for melk, mens bonden sitter igjen med et par kroner?

Større bruk krever større, flere og fremfor alt dyrere investeringer i maskiner og driftsbygninger. Større bruk krever også at flere enn gårdbruker selv jobber på fulltid i landbruksoperasjonen, hvilket betyr kraftige økninger i utgifter til lønn. Sånn sett kan selvsagt et større bruk være mer lønnsomt for gårdeier, i den klassiske marxistiske betydningen at gårdeier tar merverdien av de ansattes produksjon, og spesielt dersom han bruker arbeidskraftinnvandring for å presse de ansattes lønninger nedover. Men dersom det med effektivisering menes at produsentene, altså alle de som jobber med landbruksproduksjon, også skal få en inntekt som er på et anstendig og normalt norsk nivå, så sier det seg selv at dette ikke er noen løsning i så henseende.

Dessuten er det ikke gitt at norske landbruksoperasjoner kan gjøres særlig større enn de er i dag. Norsk topografi tillater ikke slike gigantoperasjoner som de typisk har i flatland som Midtvesten i USA spesielt, og til dels i Danmark.

Ikke minst er det faktisk slik at tidligere dyrket mark i Norge gror igjen, og utnyttelsesgraden synker stadig. Dersom det da virkelig var så enkelt som at bøndene kunne øke inntektene sine ved å utvide operasjonen, er det jo ekstremt merkelig at denne jorda som blir forlatt ikke blir tatt i bruk av de bøndene som er igjen.

Dette minner i altfor sterk om hvordan markedsfundamentalistene mente markedsliberalisme var en magisk løsning som skulle gjøre drosjesektoren mer effektiv, i hvert fall i betydningen billigere og bedre for kunden. Resultatet ser vi i dag. Lønningene for sjåfører og eiere har sunket (hvilket nok også var den underkommuniserte hensikten). Men mer ideologisk ille har samtidig også prisen for kundene økt kraftig.

Jeg har en viss mistanke om at markedsfundamentalistene har en fundamental naiv og virkelighetsfjern forestilling om hvordan norsk landbruksproduksjon kan bli mer effektiv, og dermed både billigere for forbruker og mer lønnsomt for bøndene.

[Larsern]

Større bruk krever større, flere og fremfor alt dyrere investeringer i maskiner og driftsbygninger. Større bruk krever også at flere enn gårdbruker selv jobber på fulltid i landbruksoperasjonen, hvilket betyr kraftige økninger i utgifter til lønn. Sånn sett kan selvsagt et større bruk være mer lønnsomt for gårdeier, i den klassiske marxistiske betydningen at gårdeier tar merverdien av de ansattes produksjon, og spesielt dersom han bruker arbeidskraftinnvandring for å presse de ansattes lønninger nedover. Men dersom det med effektivisering menes at produsentene, altså alle de som jobber med landbruksproduksjon, også skal få en inntekt som er på et anstendig og normalt norsk nivå, så sier det seg selv at dette ikke er noen løsning i så henseende.

Det er ikke en lineær sammenheng mellom størrelse på bruk og investeringen av maskiner og arbeid. Jo større produksjon du har, jo "billigere" blir investeringene i forhold til produksjonskostnadene.

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at det er for mange småbrukere. Sett i forhold til større bruk så er småbruk mye mindre lønnsomt da de fortsatt må investere i maskiner mens de har langt mindre grunnlag for inntekt. Da hjelper det heller ikke særlig mye å modernisere da dette i seg selv kan være en stor kostnad som ikke vil kunne tjene seg inn.

Hvorfor denne mentaliteten om at det skal være en menneskerett å kunne drive med noe som ikke lønner seg slik at andre skal betale for det? Den eneste rettferdige løsningen jeg kan se er å legge bedre til rette for at bønder selv skal kunne selge det de produserer uten at det skal gå igjennom fordyrende mellomledd; Er det f.eks virkelig så fordyrende med foredling og distribusjon at kjøpmannen skal kunne ta 15kr (-mva) literen for melk, mens bonden sitter igjen med et par kroner?

Større bruk krever større, flere og fremfor alt dyrere investeringer i maskiner og driftsbygninger. Større bruk krever også at flere enn gårdbruker selv jobber på fulltid i landbruksoperasjonen, hvilket betyr kraftige økninger i utgifter til lønn. Sånn sett kan selvsagt et større bruk være mer lønnsomt for gårdeier, i den klassiske marxistiske betydningen at gårdeier tar merverdien av de ansattes produksjon, og spesielt dersom han bruker arbeidskraftinnvandring for å presse de ansattes lønninger nedover. Men dersom det med effektivisering menes at produsentene, altså alle de som jobber med landbruksproduksjon, også skal få en inntekt som er på et anstendig og normalt norsk nivå, så sier det seg selv at dette ikke er noen løsning i så henseende.

Dessuten er det ikke gitt at norske landbruksoperasjoner kan gjøres særlig større enn de er i dag. Norsk topografi tillater ikke slike gigantoperasjoner som de typisk har i flatland som Midtvesten i USA spesielt, og til dels i Danmark.

Ikke minst er det faktisk slik at tidligere dyrket mark i Norge gror igjen, og utnyttelsesgraden synker stadig. Dersom det da virkelig var så enkelt som at bøndene kunne øke inntektene sine ved å utvide operasjonen, er det jo ekstremt merkelig at denne jorda som blir forlatt ikke blir tatt i bruk av de bøndene som er igjen.

Dette minner i altfor sterk om hvordan markedsfundamentalistene mente markedsliberalisme var en magisk løsning som skulle gjøre drosjesektoren mer effektiv, i hvert fall i betydningen billigere og bedre for kunden. Resultatet ser vi i dag. Lønningene for sjåfører og eiere har sunket (hvilket nok også var den underkommuniserte hensikten). Men mer ideologisk ille har samtidig også prisen for kundene økt kraftig.

Jeg har en viss mistanke om at markedsfundamentalistene har en fundamental naiv og virkelighetsfjern forestilling om hvordan norsk landbruksproduksjon kan bli mer effektiv, og dermed både billigere for forbruker og mer lønnsomt for bøndene.

[Gjest Wolfmoon]

Det er ikke en lineær sammenheng mellom størrelse på bruk og investeringen av maskiner og arbeid. Jo større produksjon du har, jo "billigere" blir investeringene i forhold til produksjonskostnadene.

Dette er jo ikke nødvendigvis riktig. Få steder i Norge har man mulighet til å kjøpe maskiner i en størrelse som ville fått ned tidsbruken for bonden, fordi vi har relativt vanskelige geografiske vilkår mange steder, med små jordelapper som jo funker fint og gir god produksjon i forhold til areal, men som det er vanskelig å kjøre større maskiner på .

Dette gjør at tidsbesparelsen blir relativt liten. I tillegg har vi en særdels kort så- og høstesesong i Norge, med til tider særdeles vanskelige værforhold. Det betyr at en bonde kan ikke spre sin arbeidskraft på mye større areal enn gjennomsnittsgårdene i dag uten å leie inn ekstra arbeidskraft. Og da forsvinner en god del inntekt bort i lønnsinntekter igjen.

Gården hjemme er på ca 200 mål, som gir nok fòr til omtrent 30 melkekyr. Der er det rett og slett ikke mulighet til å effektivisere i særlig grad, da man selv med hjelp, ikke hadde rukket å gjennomføre vårønn og innhøsting på den korte tiden som tillater det. Man kjører jo allerede langt over det lovlige antall timer i disse periodene, så man kan ikke nødvendigvis øke arealet.

For all del, man kan godt si at man ikke ønsker bruk under en viss størrelse i Norge. Det er en ærlig sak. Men da må man stå for det, ikke drive med slike halvveis løsninger man gjør nå, der det blant annet blir lagt vekk på at kulturlandskapet skal bli holdt oppe. For det er det snart ingen igjen som er villig til å gjøre for knapper og glansbilder. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er villig til å ta over gården, halvere lønna mi (minst), og jobbe både helg og helligdager.

Det interessante er jo at man for noen år siden fikk ekstra støtte til å opprette samdrifter, men denne løsningen har staten nå mer eller mindre gått helt bort i fra. Jeg antar det er fordi den ikke er lønnsom og bærekraftig, men jeg har dessverre ikke sett noen begrunnelse. Kanskje er det rett og slett bare fordi staten ikke klarer å ha en gjennomført landbrukspolitikk Det ville dessverre ikke overraske meg.

[Gjest Gjest]

Det er ikke en lineær sammenheng mellom størrelse på bruk og investeringen av maskiner og arbeid. Jo større produksjon du har, jo "billigere" blir investeringene i forhold til produksjonskostnadene.

Hvorfor ikke? Det finnes ikke noen slik universalregel som er like gyldig på både hummer og kanari.

For øvrig beklager jeg klonepostingene. Jeg sliter litt med tekniske problemer her, og trodde ikke posten hadde kommet igjennom.

[Apis]

Det er ikke en lineær sammenheng mellom størrelse på bruk og investeringen av maskiner og arbeid. Jo større produksjon du har, jo "billigere" blir investeringene i forhold til produksjonskostnadene.

Ja og nei til en vis størelse så vil det gå utover tidsaspektet med å få høstet til riktig tid for å opprettholde kvaliteten på grass, korn eller hva nå en dyrker. En har også den fysiske størrelsen på jordene som blir dyrket. Allerede idag har jeg stykker jeg ikke kommer frem på med de største maskinene jeg har.

[Larsern]

Dette er jo ikke nødvendigvis riktig. Få steder i Norge har man mulighet til å kjøpe maskiner i en størrelse som ville fått ned tidsbruken for bonden, fordi vi har relativt vanskelige geografiske vilkår mange steder, med små jordelapper som jo funker fint og gir god produksjon i forhold til areal, men som det er vanskelig å kjøre større maskiner på .

Det eksisterer selvsagt unntak, men generelt så gjelder det at jo større bruk du har, jo mindre blir driftskostnadene i forhold til inntjeningen. For en kornbonde så er tilgjengelig areal for kornproduksjon det maksimale inntektstaket. Hadde dette arealet vært fordelt på flere bønder så hadde det blitt tilsvarende mindre inntekt på hver, samtidig som at de hver for seg hadde hatt investeringer som totalt sett ville vært større enn hvis det var én bonde på hele arealet.

[Larsern]

Hvorfor ikke? Det finnes ikke noen slik universalregel som er like gyldig på både hummer og kanari.

For øvrig beklager jeg klonepostingene. Jeg sliter litt med tekniske problemer her, og trodde ikke posten hadde kommet igjennom.

Hvorfor ikke?

Vel, om du har 10 mål eller 100 mål så rekker du over det med én traktor og én mann, men har du 100 mål så kan du produsere 10 ganger så mye enn om du har 10 mål.

Veldig forenklet eksempel, men du skjønner sikkert tegninga.

[Gjest Wolfmoon]

Det eksisterer selvsagt unntak, men generelt så gjelder det at jo større bruk du har, jo mindre blir driftskostnadene i forhold til inntjeningen. For en kornbonde så er tilgjengelig areal for kornproduksjon det maksimale inntektstaket. Hadde dette arealet vært fordelt på flere bønder så hadde det blitt tilsvarende mindre inntekt på hver, samtidig som at de hver for seg hadde hatt investeringer som totalt sett ville vært større enn hvis det var én bonde på hele arealet.

Det stemmer jo overhodet ikke. Det maksimale inntektstaket er det maksimale jordbruksarealet han klarer å utnytte seg av i en kort vektsperiode med relativt små jorder som er det vi må forholde oss til her i landet.

Også går du ut fra at hvert enkelt gårdsbruk i dag gjør alle investeringer alene, noe som er heller uvanlig der jeg kommer fra. Der kjøper man utstyr sammen, eller leier inn folk til å kjøre. Allikevel er det begrenset hvor mange mål man klarer å produsere på per bonde. Allerede i dag kjører de fleste jeg kjenner 16-20 timer i døgnet for å klare og gjøre ferdig såing og høsting i perioder med bra nok vær. Da sier det seg selv at det er mer enn tilgjengelig areal som begrenser.

Det du etterspør har dessuten skjedd, det blir større og større arealer. Fra 1999 til 2008 gikk gjennomsnittlig driftsareal per norske gårdsbruk opp fra 147 til rett over 200 mål. Allikevel er det ingenting som tilsier at inntektsveksten fulgte opp i like stor grad.

[Gjest Gjest]

Veldig forenklet eksempel, men du skjønner sikkert tegninga.

Det er jo også denne forenklingen som er svakheten i argumentasjonen din. Som påpekt i den argumentasjonsrekkefølgen du ikke har besvart, er det slik at tidligere dyrket mark gror igjen, og at utnyttelsesgraden faktisk synker. Dersom det hele var så enkelt som at bøndene kunne løse inntektsproblemet sitt ved å øke størrelsen på driften, fordi de i følge deg har ledig og uutnyttet kapasitet på traktoren, hvorfor i alle dager tar ikke da de gjenværende bøndene i bruk denne jorda? Den ligger jo bare der, og traktoren har de jo.

Argumentet ditt forutsetter jo nærmest at bønder er tilbakestående idioter, som ikke forstår helt elementær matematikk på førsteklassenivå. Men i virkeligheten er ikke bønder noe mindre økonomisk rasjonelle aktører enn alle andre, og de søker selvsagt å maksimere inntekten fra driften sin etter beste evne.

Som tastet har jeg en viss mistanke om at markedsfundamentalistene har en fundamental naiv og virkelighetsfjern forestilling om hvordan norsk landbruksproduksjon kan bli mer effektiv, og dermed både billigere for forbruker og mer lønnsomt for bøndene. En mistanke du i høy grad bidrar til å bekrefte er riktig.

[AnonymBruker]

Idiot. Vi har faktisk jævlig billig mat i Norge, sett ift inntekt.

Et brød til 30 kr er ikke mye billig.

[Loretta_85]

Et brød til 30 kr er ikke mye billig.

I forhold til inntektene i Norge er det billig...

[AnonymBruker]

Et brød til 30 kr er ikke mye billig.

Så gro korn og bak brødet ditt selv!

[Mamma1]

Det som irriterer meg er ikke at bøndene vil ha mer, men måten det blir gjort på. Sutring og klaging. Fryktelig kjedelig og det fører til at man blir drittlei.

Forøvrig syns jeg at om man bare overlever på subsidier fra staten, så burde man legge ned. La de som har de største gårdene få produsere.

[Gjest Gjest]

Et brød til 30 kr er ikke mye billig.

Og for kornet som brukes til å bake det brødet får bonden tjue øre kiloen.

[AnonymBruker]

Hvis de ikke klarer å drive effektivt uten stadig mer støtte, får de rasjonalisere eller legge ned. Færre, større og mer effektive bruk.

Klarer man ikke å drive effektivt i Norge, så får vi heller bruke ressursene på det vi er gode til. Det er noe i det med "compartive advantage" tro det eller ei..

[Larsern]

Det er jo også denne forenklingen som er svakheten i argumentasjonen din. Som påpekt i den argumentasjonsrekkefølgen du ikke har besvart, er det slik at tidligere dyrket mark gror igjen, og at utnyttelsesgraden faktisk synker. Dersom det hele var så enkelt som at bøndene kunne løse inntektsproblemet sitt ved å øke størrelsen på driften, fordi de i følge deg har ledig og uutnyttet kapasitet på traktoren, hvorfor i alle dager tar ikke da de gjenværende bøndene i bruk denne jorda? Den ligger jo bare der, og traktoren har de jo.

Argumentet ditt forutsetter jo nærmest at bønder er tilbakestående idioter, som ikke forstår helt elementær matematikk på førsteklassenivå. Men i virkeligheten er ikke bønder noe mindre økonomisk rasjonelle aktører enn alle andre, og de søker selvsagt å maksimere inntekten fra driften sin etter beste evne.

Som tastet har jeg en viss mistanke om at markedsfundamentalistene har en fundamental naiv og virkelighetsfjern forestilling om hvordan norsk landbruksproduksjon kan bli mer effektiv, og dermed både billigere for forbruker og mer lønnsomt for bøndene. En mistanke du i høy grad bidrar til å bekrefte er riktig.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til her, for det virker som at du mener at bøndene taper på at de har for mye jord fordi de ikke rekker over den? I tillegg til at det ikke lønner seg å drive stort? Ingenting kan vel da være enklere enn å ikke dyrke den marka de mener de har til overs? Eventuelt om de har et visst antall mål dårlig jord som utnyttes dårlig, dette vil jo være et langt større tap for en småbruker enn en som driver stort.

Utover det så synes jeg at det er rart at gårdsdrift da går må tvers av omtrent alle prinsipper i næringslivet i den forstand at det ikke er lønnsomt å drive stort fordi investeringer og kostnader ikke er lineært med produksjon og omsetning. Merkelig..

Jeg påstår heller ikke at bønder er idioter.

[Apis]

Utover det så synes jeg at det er rart at gårdsdrift da går må tvers av omtrent alle prinsipper i næringslivet i den forstand at det ikke er lønnsomt å drive stort fordi investeringer og kostnader ikke er lineært med produksjon og omsetning. Merkelig..

Vis en kjøper driftsutstyr til å rekke over 1000mål og ønsker å drive 2000mål så må en investere i større, bedre utstyr for å rekke over disse 2000målene. Etter disse innvesteringene vil en ikke sitte igjen med dobbelt så mye som om en dreiv 1000 mål.

Vis en driver med det samme utstyret på 1000mål som på 2000mål vil ting nødvendigvis ta lengere tid. Dette vil føre til at en ikke får gjort det en skal til rett tid dette går utover produktet en produserer. Forskjellen kan være f.eks mathvete blir klasset som forhveite fordi det er høstet for sent. Samme med kjøttfe produksjon 100 ammekuer gir ikke dobbelt så bra dekningsbidrag som 50 bla fordi tilskuddene favoritiserer de første 25 og etter 50 får en ingen ting en taper på å ha mere en 50 kuer slik det er i dag.