Gå til innhold

Begynner å kjenne hverdagen komme..IGJEN..


Gjest Mysticgirl

Anbefalte innlegg

Gjest Mysticgirl

Ja, nå begynner vi å nærmer oss 1 årsdagen for vårt forhold og jeg kjenner de typiske tegn på at spenningen avtar. Hverdagen kommer og mine følelser begynner å blekne.. At jeg aldri skal klare å ha et forhold på sikt! Blir nesten forbanne på meg selv!

Er nesten ruset av å ha spenning og begjær inne i hverdagen min hele tiden . Uten den så slukner jeg fort og søker nye ting. Eller går lei av kjæresten og vil noe nytt!!

Vil ikke ha det sånn og det tærer på meg.

Forholdene mine varer i to til tre år i snitt, der siste året er en prøvelse for å få tilbake de gode følelsene.

Det hjelper jo heller ikke at jeg lett fikser nye menn, da jeg er ganske attraktiv, har en fin kropp, pent smil og bra personlighet, utadvent, sjarmis :P og menn faller som fluer, og jeg får oppmerksomhet hele tiden !

Ikke ment å skryte, men jeg trenger tips til å få et forhold til å fungere.

Vil jo ha et godt og varig forhold, men tviler på at vi i det hele tatt er laget for å være monogame.

Flere med samme problem`?

Vurdere å gå til parterapi, men greia er jo at følelsene også går bort.

Trodde jo først at jeg var redd for å miste dem og beskyttet meg selv ved å bryte for å unngå å bli såret selv. Men jeg føler at det er følelsene mine som bare avtar og til slutt så klarer jeg ikke å få dem tilbake igjen§!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du skriver at følelsene blekner i ethvert forhold? Kanskje du legger for vekt på at forholdet skal "føles" hele tiden - at følelser skal være nærmest berusende? Og når rusen er vekk så er du ferdig.

Du sier lite om relasjonene du har vært i - men du er opptatt av følelsene. Kanskje du jager følelser - uten å se at at langvarige relasjoner ikke kan bygge på følelser alene. Har du møtt en partner som du har det godt med, som du kommunisere bra med og som du kan tenke at du kan bli gammel med?

Hvordan kjenner du at følelser avtar og forsvinner?

Og kanskje er det nyhetens interesse som trigger deg - og at de kjedelige hverdagene, med alle trivialitetene, ikke passer deg.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo kanskje reflektere over hvorfor du ikke liker hverdager? Eller hva er det egentlig du vil ha ut av hverdagene dine? Bare forandring, oppmerksomhets/nyforelskelsesrus, eller vil du etablere deg mer? Man må jo ikke være monogam med samme partner i mange år, men det kan være både praktisk og meningsfylt det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå begynner vi å nærmer oss 1 årsdagen for vårt forhold og jeg kjenner de typiske tegn på at spenningen avtar. Hverdagen kommer og mine følelser begynner å blekne.. At jeg aldri skal klare å ha et forhold på sikt! Blir nesten forbanne på meg selv!

Er nesten ruset av å ha spenning og begjær inne i hverdagen min hele tiden . Uten den så slukner jeg fort og søker nye ting. Eller går lei av kjæresten og vil noe nytt!!

Vil ikke ha det sånn og det tærer på meg.

Forholdene mine varer i to til tre år i snitt, der siste året er en prøvelse for å få tilbake de gode følelsene.

Det hjelper jo heller ikke at jeg lett fikser nye menn, da jeg er ganske attraktiv, har en fin kropp, pent smil og bra personlighet, utadvent, sjarmis :P og menn faller som fluer, og jeg får oppmerksomhet hele tiden !

Ikke ment å skryte, men jeg trenger tips til å få et forhold til å fungere.

Vil jo ha et godt og varig forhold, men tviler på at vi i det hele tatt er laget for å være monogame.

Flere med samme problem`?

Vurdere å gå til parterapi, men greia er jo at følelsene også går bort.

Trodde jo først at jeg var redd for å miste dem og beskyttet meg selv ved å bryte for å unngå å bli såret selv. Men jeg føler at det er følelsene mine som bare avtar og til slutt så klarer jeg ikke å få dem tilbake igjen§!

Jeg er mann, men kjenner meg igjen i beskrivelsen din. Fantastisk deilig å være forelsket, men når forelskelsen forsvinner, da blir det verre. Føler nesten at forhold uten forelskelse blir kjedelig, uten spenning, ingen "passion". Da kan jeg like gjerne slå opp, tenker jeg da, for det er bare tosomhet igjen, ingen berusende følelser. Akkurat som deg så skulle jeg ønske at jeg ikke var sånn, for jeg ønsker jo at forhold skal fungere over lengre tid. Men, kanskje, TS, kanskje har vi ikke funnet den rette ennå...? Veit akkurat åssen du har det og ønsker deg derfor lykke til! Håper det ordner seg for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Takk for svar :)

Ja følelsene mine for personen dabber bare av. Kjærestefølelsen om dere forstår

Tilslutt så vegrer jeg meg for sex og kyssing for det blir så ille ...

Godt å høre at jeg ikke er alene. Klamrer meg også til håpet om at jeg ikke har møtt den rette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysticgirl, jeg er nøyaktig som deg, det kunne like godt vært skrevet av meg.

Jeg har også det problemet at jeg glatt tiltrekker meg menn, masse menn, hele tiden.

Mitt forrige forhold:

Å gud, berusende, deilig, jeg kjente følelsene spenne hele kroppen min, dør nesten av kåtskap, den deilige rusen over å sikle over manne, ville ha ham, elske trangen på ham, kjenne hvordan han påvirket hverdagen min..

..... Og sååååååå kom hverdagen vår.. Det var nok helt som vanlig, bare at jeg kjente ikke det jeg beskriver overfor her lenger, jeg ble derimot usikker, burde jeg slå opp? Burde jeg gå? Burde jeg bli? Vel, han dumpa meg da han skjønte jeg var usikker på ting, så no worries.

Men faen, slik blir det hver gang..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mysticgirl

Ja, er skikkelig frustrerende. for jeg vil jo ha et godt og langvarig forhold, men får det ikke til.

Her er det jeg som velger å gå gang på gang.. Skjønner ikke at menn gidder å involvere seg med meg engang! For jeg sier jo ifra så de vet om det!!!

Men de vil satse for det.. Og blir like såret og skuffet når de opplever bruddet! Men jeg gav jo beskjed om hvordan jeg er!

Blir skikkelig oppgitt over meg selv og.

Skal det være slik hele livet eller?

Har hatt flere samboforhold, unger og hele pakka, men nei.. det skjer gang på gang.

Klarer ikke det her med forhold

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er skikkelig frustrerende. for jeg vil jo ha et godt og langvarig forhold, men får det ikke til.

Her er det jeg som velger å gå gang på gang.. Skjønner ikke at menn gidder å involvere seg med meg engang! For jeg sier jo ifra så de vet om det!!!

Men de vil satse for det.. Og blir like såret og skuffet når de opplever bruddet! Men jeg gav jo beskjed om hvordan jeg er!

Blir skikkelig oppgitt over meg selv og.

Skal det være slik hele livet eller?

Har hatt flere samboforhold, unger og hele pakka, men nei.. det skjer gang på gang.

Klarer ikke det her med forhold

Er helt lik deg der også, jeg sier også i fra. Men de tror vel de kan forandre oss da? De tror vel de har det som skal til for å roe oss ned. Men problemet er jo at vi selv ikke vet hva det er som trengs.

Her må vi vel gå inn i oss selv og se, men jeg frykter ærlig talt at samboerskap, unger, ekteskap og sånt... er noe jeg aldri kan få. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke forventninger har du til et langvarig forhold da? Hvilke verdier verdsetter du høyt i et varig samliv med en mann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke forventninger har du til et langvarig forhold da? Hvilke verdier verdsetter du høyt i et varig samliv med en mann?

Mysticgirl: er det greit at jeg svarer på de spørsmålene i tråden din?

Vil ikke kuppe den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som å lese om meg selv også .. Jeg HATER hverdager som blir grå.

Fra tidligere forhold ble det bare en hverdag, forholdet ble kjedelig og det var ingenting som gjorde dagene spesielle.

Dette er jeg nå helt åpen med for de personer jeg møter. Jeg trenger noe MER som gjør at det blir satt en liten fargeklatt på dagen.

Det trenger ikke være mye nødvendigvis, og gjerne de små tingene.

Eksempelvis kan være små oppmerksomheter fra partneren. Et lite kyss, med noen små søte ord.

At vi gjør ting sammen, som å dra ut på gå turer, griller litt, har det hyggelig sammen.

Planlegge en tur.. enten en større tur eller en liten weekendtur slik at man har noe å se frem til.

Hva som helst egentlig som gjør at man bryter litt ut av den daglige rutinen som består av å stå opp, komme seg på jobb, dra hjem, lage/spise middag, kanskje jobbe litt mer, se på TV for å deretter gå å legge seg.

Samtidig syntes jeg det er veldig hyggelig å våkne opp ved siden av en som faktisk er glad på morgenkvisten og som også da viser det.

Jeg viser at jeg er glad for å våkne med nettopp vedkommende ved siden av meg.. Koser og klemmer litt før dagen starter.

En ting jeg har lært er at dagene blir ikke bedre en hva man gjør det til selv, og jeg gjør det jeg kan for å ikke bli fanget i en grå, trist og kjedelig hverdag.

Gjør derfor også masse forskjellig som gleder meg.. partner får gjøre det samme og vi deler jo selvsagt dette med hverandre senere.

Er også flink til å ta "fri dager" fra hverandre.. reiser litt med venninner, drar på overnattinger uten partner osv.

Det gjør at man ikke går oppå hverandre og jeg blir i alle fall glad for å da komme hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Hvilke forventninger har du til et langvarig forhold da? Hvilke verdier verdsetter du høyt i et varig samliv med en mann?

Jeg forventer ærlighet, godhet og omsorg og forståelse for hverandre. Forventer at ting skal skje i hverdagene og at man ikke bare skal sunke hen foran tven .

Jeg er en snill kjæreste, frisinnet, opptatt av sex og spenning, at man skal finne på ting. Jeg har respekt og forståelse og jeg er blid bestandig og jeg er godheten selv i å gi klemmer og oppmerksomhet.

Allikavel skjærer det seg..

De kan være så snille mot meg, bærer meg på gullstol, være med ut i naturen og vil gjøre alt godt for meg. Allikavel så dabber følelsene av etterhvert. Spenningen jeg følte sexuellt og ting jeg vet om han og alt det der svinner jo hen i et langt forhold. Han er ikke så spennende lengre, selv om han er bra i sengen, er med på det meste, åpen og kommunikasjonell.

Så blir spenningen borte når jeg vet hva han liker, hva han bruker i klær, hans innerste fantasier, alle samtalene og alt jeg vet om han. Blir ike like morsomt når jeg kjenner han så godt. Vet ikke hva som feiler meg..

Jeg vet bare, at jeg ikke vil ha det slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mysticgirl

Dette er som å lese om meg selv også .. Jeg HATER hverdager som blir grå.

Fra tidligere forhold ble det bare en hverdag, forholdet ble kjedelig og det var ingenting som gjorde dagene spesielle.

Dette er jeg nå helt åpen med for de personer jeg møter. Jeg trenger noe MER som gjør at det blir satt en liten fargeklatt på dagen.

Det trenger ikke være mye nødvendigvis, og gjerne de små tingene.

Eksempelvis kan være små oppmerksomheter fra partneren. Et lite kyss, med noen små søte ord.

At vi gjør ting sammen, som å dra ut på gå turer, griller litt, har det hyggelig sammen.

Planlegge en tur.. enten en større tur eller en liten weekendtur slik at man har noe å se frem til.

Hva som helst egentlig som gjør at man bryter litt ut av den daglige rutinen som består av å stå opp, komme seg på jobb, dra hjem, lage/spise middag, kanskje jobbe litt mer, se på TV for å deretter gå å legge seg.

Samtidig syntes jeg det er veldig hyggelig å våkne opp ved siden av en som faktisk er glad på morgenkvisten og som også da viser det.

Jeg viser at jeg er glad for å våkne med nettopp vedkommende ved siden av meg.. Koser og klemmer litt før dagen starter.

En ting jeg har lært er at dagene blir ikke bedre en hva man gjør det til selv, og jeg gjør det jeg kan for å ikke bli fanget i en grå, trist og kjedelig hverdag.

Gjør derfor også masse forskjellig som gleder meg.. partner får gjøre det samme og vi deler jo selvsagt dette med hverandre senere.

Er også flink til å ta "fri dager" fra hverandre.. reiser litt med venninner, drar på overnattinger uten partner osv.

Det gjør at man ikke går oppå hverandre og jeg blir i alle fall glad for å da komme hjem igjen.

Så bra du har funnet ut hva som hjelper deg :) Er vel mye sannhet i det du her skriver , forsøker selv å ikke havne i den gråe hverdagen... men er vanskelig når mannen blir så uinteressant i mine øyne etterhvert samme hva som skjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er litt av noen problemer dere har her!

Menawhile in Africa..

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Mysticgirl: er det greit at jeg svarer på de spørsmålene i tråden din?

Vil ikke kuppe den..

Selvsagt kan du svare :) Du har det jo likedan som meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Mysticgirl

Godt å lese at andre har det likedan.. følte meg alene med det her, trodde det ikke var vanlig å ha det slik som jeg har det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ærlighet, godhet og omsorg og forståelse for hverandre. Forventer at ting skal skje i hverdagene og at man ikke bare skal sunke hen foran tven .

Jeg er en snill kjæreste, frisinnet, opptatt av sex og spenning, at man skal finne på ting. Jeg har respekt og forståelse og jeg er blid bestandig og jeg er godheten selv i å gi klemmer og oppmerksomhet.

Allikavel skjærer det seg..

De kan være så snille mot meg, bærer meg på gullstol, være med ut i naturen og vil gjøre alt godt for meg. Allikavel så dabber følelsene av etterhvert. Spenningen jeg følte sexuellt og ting jeg vet om han og alt det der svinner jo hen i et langt forhold. Han er ikke så spennende lengre, selv om han er bra i sengen, er med på det meste, åpen og kommunikasjonell.

Så blir spenningen borte når jeg vet hva han liker, hva han bruker i klær, hans innerste fantasier, alle samtalene og alt jeg vet om han. Blir ike like morsomt når jeg kjenner han så godt. Vet ikke hva som feiler meg..

Jeg vet bare, at jeg ikke vil ha det slik..

Hm, vi er så like jeg og du, det er helt rart å lese at du skriver omtrent det jeg tenker, Mysticgirl. På en måte beroliger det meg litt, for da er ikke jeg HELT unormal, samtidig unner jeg ingen å sitte i dette.

Vi klarer jo ikke å gå videre og jobbe videre fra der det dabber av og mannen blir uinteressant. Jeg merker at jeg klarer ikke å kysse, kose, være intim med en som følelsene forsvinner for. En mann jeg anser som småkjedelig, fått nok av, det er ingen spenning med ham lenger..

Samtidig ser jeg på mine venninner som har forhold som har vart i sånn TI år! Og jeg tenker bare "wow, hvordan i alle dager klarer de det?"

Jeg skjønner liksom ikke hva som skjer etter at den forelskelsen har gått over, når vi har fått vite alt om mannen, hans rutiner, hans drømmer, interesser, fortid, fremtid, og alt det der.. Da er det liksom "hva nå?" Og "nå" er når jeg ikke har mer følelser, det er borte etterhvert. Om et forhold varer lenge hos meg, så er det på ren flaks så og si. 2-3 år er toppen her, og da prøver jeg å jobbe med det.

Det at mange forhold er gode samarbeid og vennskap, er ikke nok for meg. Jeg vil leve med den spenningen, være forelsket, kåt og gal etter ham, ville finne ut alt om ham, se opp til ham, begjære ham osv. Når det går over, og den hverdagen kommer, vet jeg ikke hvordan takle et "rolig" forhold, om dere skjønner?

Gud så ROTETE dette ble, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gid å gud å giiiidamei jeg har så mange sensitive følelser som jeg må kjenne på og buhuu og giiid.

Skaff deg/dere en ryggrad og slutt å føl så jævlig! Blir kvalm av at man skal sitte synes synd på seg selv for drittproblemer!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Hm, vi er så like jeg og du, det er helt rart å lese at du skriver omtrent det jeg tenker, Mysticgirl. På en måte beroliger det meg litt, for da er ikke jeg HELT unormal, samtidig unner jeg ingen å sitte i dette.

Vi klarer jo ikke å gå videre og jobbe videre fra der det dabber av og mannen blir uinteressant. Jeg merker at jeg klarer ikke å kysse, kose, være intim med en som følelsene forsvinner for. En mann jeg anser som småkjedelig, fått nok av, det er ingen spenning med ham lenger..

Samtidig ser jeg på mine venninner som har forhold som har vart i sånn TI år! Og jeg tenker bare "wow, hvordan i alle dager klarer de det?"

Jeg skjønner liksom ikke hva som skjer etter at den forelskelsen har gått over, når vi har fått vite alt om mannen, hans rutiner, hans drømmer, interesser, fortid, fremtid, og alt det der.. Da er det liksom "hva nå?" Og "nå" er når jeg ikke har mer følelser, det er borte etterhvert. Om et forhold varer lenge hos meg, så er det på ren flaks så og si. 2-3 år er toppen her, og da prøver jeg å jobbe med det.

Det at mange forhold er gode samarbeid og vennskap, er ikke nok for meg. Jeg vil leve med den spenningen, være forelsket, kåt og gal etter ham, ville finne ut alt om ham, se opp til ham, begjære ham osv. Når det går over, og den hverdagen kommer, vet jeg ikke hvordan takle et "rolig" forhold, om dere skjønner?

Gud så ROTETE dette ble, men ja...

Herregud!! Ja akkurat samme her!!!!

Håper noen kan gi oss råd.. blir tullete av meg selv og hvorfor jeg har det slik. Klarer ikke å fatte at noen kan være sammen i flere år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...