Hvordan krangler dere med mann/samboer/kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i hva du skriver. Samboeren min igjennom 5 år, kan kalle meg dumme ting mens vi krangler. det er veldig sårende... og jeg sliter fra før av med dårlig selvbilde. Det har blitt til at jeg prøver å inrette meg etter han, slik at jeg slipper diskusjoner, som tar helt av. Likevel er dte ikke alltid jeg ikke klarer å la vær å si i fra når jeg mener noe er galt... Da klarer han som regel, og snu det tilbake på meg, som om jeg er syndebukken. kranglene kan være om alt fra oppvask til det at jeg er lei meg og sliter med at han nylig inrømmet å ha vært utro mot meg. Dette er et tema han blir sur når kommer opp, samtidig som jeg føler at dette er noe vi må snakke om for at jeg skal komme over det... Han bruker... jeg vet ikke om det kan kalles herse teknikker, men han "straffer" meg ofte når vi krangler, ved å bryte avtaler vi har gjort, som jeg ofte har gledet meg til. Kjæresten liker ekstremt dårlig å gjøre avtaler, så når vi først har avtale om å gjøre noe koselig, som kino, film, eller middag, avlyser han ofte dette hvis vi krangler. Slik ender jeg opp meg å trygle han om tilgivelse, og ber han om å ikke straffe meg. Jeg ser i ettertid at dte faktisk ikke er jeg som er det som burde bedt om tilgivelse.

Etter kranglene, inrømmer han at han blir fort sur og sint på meg, og sier han skal prøve å bli bedre. Men at det bare er sånn han er. Hender stadig at han kaster ting rundt om kring seg, også mot meg.

Det skal sies at vi har mye problemer i forholdet, og jeg vurderer hvor lenge jeg klarer dette her. Men han har alltid vært slik mot meg, det er bare nå jeg innser hvor ødeleggende det er mot meg psykisk...

Jeg har desverre ikke råd til deg, ettersom jeg selv vurderer hva jeg skal gjøre. Dette er bare et av mange problem i mitt forhold. Du må spørre deg selv om det er noe du kan leve med? eller om det blir for ødeleggende for deg som person. Sier han at han skal bli bedre? ser du en bedring? om man ikke ser en bedring over tid, er det kanskje liten sjangs for at det faktisk blir bedre....det innser jeg nå...

klem:)