HedvigR Skrevet 14. april 2012 #21 Skrevet 14. april 2012 Jeg synes det er litt dumt at så mange mener at det ligger til rette for nesten alle å få barn, bare på grunnlag av at man klarer seg økonomisk sett og lignende. Da virker det jo som man mener at alle kan bli gode foreldre så lenge man har økonomien i orden, stort nok hus og muligheten til å gi barnet nok klær, utstyr og leker.. Å være en god forelder krever jo så mye mer, og man er ikke automatisk mer skikket bare fordi man har alt det andre på plass. Man må fortsatt vite at man kan gi barnet omsorg, kjærlighet og vite at man virkelig kan vise barnet at det er ønsket. Hvis man vet med seg selv at dette blir for hardt, synes jeg ikke det er noe galt i å ta abort. Ps. Nå hørtes det ut som jeg mener at TS ikke ville kunne elske eller ta vare på flere barn hun skulle føde, det er ikke sånn ment. Og det er ABSOLUTT lov å være lei seg. Abort er jo svært sjeldent et enkelt valg, selvfølgelig har det følelsemessige påvirkninger. Stor klem til deg 2
Gjest Søgni Skrevet 14. april 2012 #22 Skrevet 14. april 2012 (endret) Det er ikke forkastelig å mene at et foster er et barn. Det er heller ikke forkastelig å ikke ville ta abort. Ei heller er det forkastelig å mene at abort er drap (iallefall så lenge man er konsekvent nok til å kalle det drap i alle tilfeller), og i de tilfellene noen mener det er et drap, så har jeg også forståelse for (selv om jeg synes det er kynisk å si til en som skal ta abort) at man sier at det er et drap. Jeg anerkjenner at alle har rett til å si sin mening, men jeg mener likevel at det kan kritiseres, av grunner jeg har nevnt. Å forsøke å få en kvinne i tvil til å ta abort er også diskutabelt, på samme måte. Men forskjellen er at man da ikke opererer med egne moralske definisjoner på hva et drap er. Retten til å ta abort er villkårsløs, man trenger ikke å oppgi en grunn. Og det synes jeg at det er trist at så mange ser ut til å ikke respektere, og heller setter seg selv som dommer over andres liv og frihet. Edit: Men hvis meg gjerne hvor jeg har fortalt TS at hun skal ta abort. Jeg gikk inn i tråden fordi jeg ble provosert over enkelte svar - i dette forumet for sorg. Sitering slettet som del av rydding. Mvh Sulosi. Endret 16. april 2012 av Sulosi
Sulosi Skrevet 16. april 2012 #23 Skrevet 16. april 2012 Tråden er ryddet. Jeg ber om at debatten for og imot abort i et annet og mere passende underforum. Mvh Sulosi.
AnonymBruker Skrevet 24. april 2012 #24 Skrevet 24. april 2012 Hei, TS her! Har ikke sett at det var svar i denne tråden, siden jeg skreiv den anonymt Takk for all støtte! Så noen lurte på hvorfor jeg synes det var enda verre at det var to, og det er fordi.. Tvillinger er liksom litt ekstra spesielt på en måte, og jeg har alltid ønsket meg tvillinger. Min yngste var tvilling, men jeg mistet den ene etter 11 uker. Uansett, aborten var helt jævlig. Det ene fosteret datt faktisk ned i buksa mi! Herregud, "den" var jo nydelig! Så bare ut som en bitte-bitte-liten baby Men, sånn er det. Gjort er gjort. Mine to små har det bedre uten to små halvsøsken akkurat nå. (forresten, jeg føler jeg høres skikkelig "løs" ut siden det var en ny fyr osv, men det er bare én fyr altså )
AnonymBruker Skrevet 24. april 2012 #25 Skrevet 24. april 2012 jeg hadde abort for et år siden, jeg gråt fra dag én, gjennom alle lege/sykehus besøkene, og gjør det ofte nå også .. føltes så trist ! Jeg er utrolig glad i barn, har ønsket meg det i mange år men holdt ut fordi situasjonen ikke passer - har ikke stabilt bolig ennå, har en mann som har fått en funksjonshemming og tjener lite, vi måtte flytte inn til mine foreldre for å sikre at det alltid er flere persjoner hjemme og han får den hjelpen han trenger med nedsatt arm funksjon - frem til vi får innvilget en tilrettelagt bolig - (vi styrer med det til nå ett år etter) - økonomien var vanskelig da mannen min måtte slutte å jobbe og fikk kunn 9000 kr utbetalt med AAP - og å få et barn til livet som ikke får det han/hun fortjener var bare slemt av oss. Drømmen om å få det barnet var så stor og vi snakket hele tiden om det før ulykken, så at det kom uforventet ble så trist. Selv idag er jeg lei meg, trist og tenker ofte på det barnet og om jeg ville fått en jente eller gutt og hvordan den ville se ut .. Så med andre ord - JA det er lov å være lei seg og trist og alle følelser du måtte ha er LOV og helt naturlig for mange - spesielt med tvillinger - men man må ta det valget som føles riktig
Mrs.Shadows Skrevet 25. april 2012 #26 Skrevet 25. april 2012 (endret) TS her, til deg AB! Det er ikke lett, altså. Og vi kommer nok aldri til å glemme det, men vi får bare prøve å tenke at vi har gjort det vi mente var det rette, og da var det også det rett Haha, og der glemte jeg å være anonym. Jaja, ingen her inne som vet hvem jeg er uansett - håper jeg Endret 25. april 2012 av Mrs.Shadows
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #27 Skrevet 25. april 2012 Jeg kan si med engang at jeg har tatt en abort engang.Men det gjorde jeg for ungen sin skyld.For at den ikke skulle oppleve mye spetakkel osv,for og gjøre en lang historie kort.Og skal ikke si så mye om grunnen.Litt komlisert.Men gjorde det med veldig god grunn.Vi ville gjerne ha barnet sjøl om det ikke var planlagt.Og han hadde alltid lyst på barn og vi var happy.Men pga noe som oppstod så måtte jeg bare.Pratet med legen om det og han var enig med meg.Men det var likevel ikke og drepe et barn.Det er ikke et foster før etter tolv uker.Men det var kjempevondt og gjøre det og hadde vondt i meg selv i flere uker etter på. Jeg vil ikke råde deg eller noe.Men ut i fra det du forteller(hadde det vært meg)så hadde jeg tatt abort. Lykke til med valg uansett.Vet det er tøft.
Mrs.Shadows Skrevet 25. april 2012 #28 Skrevet 25. april 2012 Jeg tok abort, for en uke siden. Og jeg står ved valget (er jeg som er TS, glemte å være anonym i mitt forrige innlegg, så da er det vel ikke vits nå heller ) 2
Gjest BettyBoop Skrevet 25. april 2012 #29 Skrevet 25. april 2012 Jeg er veldig ung, og har allerede to barn. (som jeg elsker over alt på jord, såklart - og de har det kjempebra) Nå ble jeg plutselig gravid igjen - og bestemte meg for å ta abort, fordi det rett og slett ikke går. Jeg må igang med utdannelse nå, og jeg kan rett og slett ikke ha tre barn nå. På førkontrollen til aborten sa legen "Du kan jo gjette hvorfor livmoren er så stor?" - Og joda, der er det to. Da føltes alt plutselig mye verre. TVILLINGER.. Jeg har tvillinger i magen, og jeg skal drepe dem. Det er så endeløst trist, men samtidig så kan ikke jeg få tvillinger nå - jeg kan ikke ha fire barn, ett på litt over ett år og tvillinger.. Spesielt ikke siden tvillingene har en annen far også, som jeg ikke er i ett forhold med, det hadde bare blitt rot. Jeg har ikke snakket med så mange om dette, bare "bf", ei venninne og mamma - men jeg føler liksom at jeg ikke har lov til å synes at dette er trist. Jeg synes det er helt utrolig trist, og jeg føler at jeg dreper barna mine, selv om jeg vet jeg må. Jeg vil jo ikke risikere å miste alle barna mine heller.. (om jeg bærer fram) Blææ, dette ble skikkelig rot - men hva mener dere? Er det noen her som har gått igjennom noe lignende? Har ikke opplevd noe lignende selv, men klart du har lov å være trist. 1
Gjest Nyyx Skrevet 30. april 2012 #30 Skrevet 30. april 2012 til deg TS. Ja, du har lov til å være trist. Jeg er faktisk trist med deg. Fordi jeg har vært der selv, og det gjør veldig vondt på mange måter. Jeg ventet trillinger selv, og jeg syntes det virket veldig grusomt. Jeg har ALDRI hatt det vondere.
Blod Skrevet 2. mai 2012 #32 Skrevet 2. mai 2012 Ja, selvfølgelig har du lov til å være trist! Men tenk positivt - Det er best for deg, barna du allerede har og tvillingene, å få slippe dette. 1
Sweetfrombergen Skrevet 31. juli 2012 #33 Skrevet 31. juli 2012 (endret) Jeg synes det er absolutt løv å vare lei deg og du må ikke vare redd å snakke om det med noen,kanskje proffesjonel folk som kan hjelpe deg å komme gjennom det..Du må ikke vare aleine i den situasjon. Håper det orner seg for deg! Bare gode ønsker Endret 31. juli 2012 av Sulosi
Sulosi Skrevet 31. juli 2012 #34 Skrevet 31. juli 2012 Tråden er ryddet. Dette er ett rom for mennesker i sorg. Å debattere for og imot abort og adopsjon er ikke ønskelig i denne delen av KG's forum. Vis hensyn når dere svarer i tråder her inne. Mvh Sulosi, mod.
Gjest Urr Skrevet 31. juli 2012 #35 Skrevet 31. juli 2012 Jeg er veldig ung, og har allerede to barn. (som jeg elsker over alt på jord, såklart - og de har det kjempebra) Nå ble jeg plutselig gravid igjen - og bestemte meg for å ta abort, fordi det rett og slett ikke går. Jeg må igang med utdannelse nå, og jeg kan rett og slett ikke ha tre barn nå. På førkontrollen til aborten sa legen "Du kan jo gjette hvorfor livmoren er så stor?" - Og joda, der er det to. Da føltes alt plutselig mye verre. TVILLINGER.. Jeg har tvillinger i magen, og jeg skal drepe dem. Det er så endeløst trist, men samtidig så kan ikke jeg få tvillinger nå - jeg kan ikke ha fire barn, ett på litt over ett år og tvillinger.. Spesielt ikke siden tvillingene har en annen far også, som jeg ikke er i ett forhold med, det hadde bare blitt rot. Jeg har ikke snakket med så mange om dette, bare "bf", ei venninne og mamma - men jeg føler liksom at jeg ikke har lov til å synes at dette er trist. Jeg synes det er helt utrolig trist, og jeg føler at jeg dreper barna mine, selv om jeg vet jeg må. Jeg vil jo ikke risikere å miste alle barna mine heller.. (om jeg bærer fram) Blææ, dette ble skikkelig rot - men hva mener dere? Er det noen her som har gått igjennom noe lignende? Du vil klare alt du bestemmer deg for.
Country Ass Skrevet 3. august 2012 #36 Skrevet 3. august 2012 Selvfølgelig har du lov til å være trist! Du er fornuftig! Du tenker på hvordan dette kan påvirke livet ditt, som også vil påvirke livet til dine to andre barn! Du får lov til å føle hva du vil. Da jeg mista venninna mi, så traff jeg plutselig på en kompis som jeg ikke hadde snakket med på lenge. Dette blir jo ikke det samme, men jeg synes det er bedre å snakke med noen jeg nesten ikke kjenner, men som jeg samtidig kan stole på. Men dette er noe du må finne ut selv. Man går gjennom mange vanskelige valg i livet, og noen blir vanskeligere enn andre. Noen kan virke umenneskelig, men det er kun du som kan bestemme hva du vil gjøre. Jeg er bare 17 år, og har ingen erfaring med abort. Men jeg skjønner godt at dette er vanskelig. Jeg håper jeg aldri må ta en slikt valg. Nå skal ikke jeg komme med en så innmari lang tale, men jeg vil bare at du skal vite at du har lov til å være trist. Du føler det du føler, og du velger selv om du vil snakke med noen eller ikke. Og jeg tror at selv om familien har snudd ryggen til eller man ikke har noen venner som man snakker med o.l, så finner man alltid støtte en plass! Jeg vet ikke om det hjelper, men jeg støtter deg. Og jeg synes du er en veldig sterk og fornuftig kvinne som tenker over hva du gjør! Håper det går bra med deg!
Sulosi Skrevet 3. august 2012 #37 Skrevet 3. august 2012 Tråden er ryddet. Vær så snill å respektere at dette ikke er en diskusjon om når det er rett å ta abort eller ikke. Tråden skal være en støtte til TS i en vanskelig situasjon. Mvh Sulosi.
Gjest annemor30 Skrevet 5. august 2012 #38 Skrevet 5. august 2012 Syns legen gjorde det vanskelig for deg med å fortelle at det var tvillinger aller først!! Men jeg syns du skal tilate deg og sørge,gjør det som kjennes riktig ut for deg 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2012 #39 Skrevet 24. august 2012 Selvfølgelig har du lov til å være lei deg, ts! Hvis du velger å ta abort, så vær sikker på at du ikke kommer til å angre i senere tid! Anonym poster: d6dd9fb0d1a879f035c7441ef17203cf
Lille Solstråle Skrevet 24. august 2012 #40 Skrevet 24. august 2012 (endret) . Endret 16. april 2024 av Lille Solstråle
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå