Hva tenker folk som kaller sønnen Loke?

[AnonymBruker]

Det virker litt for .. respektløst?

Kan ikke si jeg synes det er respektløst at jeg har brukt navnet Odin på barnet mitt, bare fordi en av gudene i en gammel religion som ikke praktiseres lenger, het det.

En gang jeg var i kirka, het ett av dåpsbarna Odin. Altså - her velger du å kalle ungen din Odin, og så tar du ham med til kirka og får ham døpt i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn? For meg er det innmari rart.

Da vil du nok synes navnet til barnet mitt er rart: Odin Kristian Hedensk navn møter kristent. Men for å "forsvare", så han oppkalt etter noen i familien, som da har navnet Kristian.

__

Ville ikke brukt Loke da. Det gir meg negative assosiasjoner. Akkurat som at jeg kjenner ei som kaller sønnen sin for Lening..Tror ikke det nei..

[AnonymBruker]

Mente Lenin, ikke Lening..

Forøvrig, så liker jeg gresk mytologi.

[sivjune]

Gudenavn generelt er litt drøyt... Nå er riktignok den norrøne religionen (ihvertfall i sin opprinnelige form) død for del århundrer siden, men for min del ville det fremdeles ikke føltes riktig å bruke et gudenavn direkte derfra. Like lite som det ville føltes passende å kalle ungen Jesus, eller Shiva.

Det virker litt for .. respektløst?

I spansktalende katolske land er det ikke uvanlig med navnet Jesus.

Loke synes jeg i utgangspunktet klinger fint, men ville heller ikke gitt barnet navn etter en slik negativ karakter.

[marsy]

Eller som ikke bryr seg nevneverdig om kirka, norrøn mytologi, eller religion genrelt men som følger en familietradisjon likevel, eller kanskje er blitt pressa til å ha kirkedåp av familie på begge sider?

Ærlig talt, skal en ikke kunne døpe barnet sitt i kirken om det heter Tor f.eks, bare fordi det er en karakter i norønne eventyr som heter det? Jammen er det mange som ikke skulle fått lov å døpes da...

Alle har lov til å gjøre som de vil

Men: Jeg synes det er lite reflektert å døpe et barn i kirken fordi det er "tradisjon" og man selv ikke er kristen. Samme med å velge Odin, selveste sjefsguden i Norrøn tro, og så døpe i en kirke.....

[AnonymBruker]

Hva synes dere om navnet Trym? Om jeg får en sønn en dag, vil jeg kalle han Trym. Er det fint navn?)

[AnonymBruker]

Dere som kaller barna deres "helnorske" navn som ikke kan uttales eller knapt kan uttales i utlandet, tar dere det for gitt at barna deres kommer til å bo i Norge for resten av livet? Eller prøver dere indirekte å begrense barnet deres geografisk?

Den dagen Loke, Odd, Hallgeir, Randi og Gunn flytter til f.eks et fransk- eller engelskspråklig land for å jobbe midlertidig eller bosette seg permanent er det kanskje ikke like morsomt å skrive "Odd" og "Randi" på jobbsøknaden, eller Åsa eller Bård for den saks skyld.

Jeg har bodd i utlandet i mange år nå, er veldig takknemlig ovenfor foreldrene mine for at jeg har et internasjonalt navn, ellers hadde jeg byttet navn med én gang jeg flyttet... Ikke fordi jeg er redd for å skille meg ut, men fordi jeg har lyst på en jobb, og å unngå å bli stemplet som "innvandrer" på hver eneste jobbsøknad og boligsøknad jeg sender ut... Dessuten er det jo en fordel i karriere-sammenheng å ha et internasjonalt som alle kan uttale!

[Trulte:-)]

Jeg synes Lucifer (klangen i navnet, ikke betydningen) er et innmari kult navn! Men det ville jo ikke falle meg inn å døpe sønnen vår for det... :-)

Ellers reagerer jeg ikke på norrønne navn i kirken. (kanskje bortsett fra Loke) Noe må jo skrives på konto for norske tradisjoner, ikke bare religion i seg selv.

[Marikke]

Jeg skvetter også når jeg hører at et lite barn heter Loke. Jeg forbinder det med noe ondt.

Her hvor jeg bor er dessuten "lokehue" et populært skjellsord, og verbet "å loke" betyr noe sånt som å virre rundt og rote og ikke ha kontroll.

[AnonymBruker]

Dere som kaller barna deres "helnorske" navn som ikke kan uttales eller knapt kan uttales i utlandet, tar dere det for gitt at barna deres kommer til å bo i Norge for resten av livet? Eller prøver dere indirekte å begrense barnet deres geografisk?

Den dagen Loke, Odd, Hallgeir, Randi og Gunn flytter til f.eks et fransk- eller engelskspråklig land for å jobbe midlertidig eller bosette seg permanent er det kanskje ikke like morsomt å skrive "Odd" og "Randi" på jobbsøknaden, eller Åsa eller Bård for den saks skyld.

Jeg har bodd i utlandet i mange år nå, er veldig takknemlig ovenfor foreldrene mine for at jeg har et internasjonalt navn, ellers hadde jeg byttet navn med én gang jeg flyttet... Ikke fordi jeg er redd for å skille meg ut, men fordi jeg har lyst på en jobb, og å unngå å bli stemplet som "innvandrer" på hver eneste jobbsøknad og boligsøknad jeg sender ut... Dessuten er det jo en fordel i karriere-sammenheng å ha et internasjonalt som alle kan uttale!

Tja, datteren vår har et norrønt navn, men ett som er lett å uttale f.eks. i England - og alle skjønner automatisk hvordan det skal staves. Hun har i tillegg et engelsk mellomnavn. Etternavnet avslører uansett at hun/vi er norske da.....

[AnonymBruker]

Dere som kaller barna deres "helnorske" navn som ikke kan uttales eller knapt kan uttales i utlandet, tar dere det for gitt at barna deres kommer til å bo i Norge for resten av livet? Eller prøver dere indirekte å begrense barnet deres geografisk?

Så lenge 95% av alle som blir født i Norge velger å bli boende, så kan jeg ikke helt se det store argumentet i dette. HVIS Ragnhild skulle velge å flytte utenlands når hun blir stor (noe hun selvsagt er fri til å gjøre selv om jeg har gitt henne et norsk navn ), så stoler jeg faktisk på at hun klarer å finne en løsning (har for øvrig en venninne som bor i New York, kaller seg "Rinnel", og lever utmerket med det).

Synes dette blir å konstruere problemer. Odd Kristian kan kalle seg Kristian, navn kan forfranskes eller fortyskes, eller så kan man leve med det navnet man har- i store deler av verden så er det jo ikke noe direkte problem at man har et annerledes navn.

On topic: Jeg tenker at de som kaller sønnen sin for Loke, ikke har giddet å sette seg inn i hvor navnet har sin opprinnelse og betydning fra, men bare har gått for noe litt originalt som høres kult ut. Rett og slett.

[*Frida*]

Dere som kaller barna deres "helnorske" navn som ikke kan uttales eller knapt kan uttales i utlandet, tar dere det for gitt at barna deres kommer til å bo i Norge for resten av livet? Eller prøver dere indirekte å begrense barnet deres geografisk?

Den dagen Loke, Odd, Hallgeir, Randi og Gunn flytter til f.eks et fransk- eller engelskspråklig land for å jobbe midlertidig eller bosette seg permanent er det kanskje ikke like morsomt å skrive "Odd" og "Randi" på jobbsøknaden, eller Åsa eller Bård for den saks skyld.

Jeg har bodd i utlandet i mange år nå, er veldig takknemlig ovenfor foreldrene mine for at jeg har et internasjonalt navn, ellers hadde jeg byttet navn med én gang jeg flyttet... Ikke fordi jeg er redd for å skille meg ut, men fordi jeg har lyst på en jobb, og å unngå å bli stemplet som "innvandrer" på hver eneste jobbsøknad og boligsøknad jeg sender ut... Dessuten er det jo en fordel i karriere-sammenheng å ha et internasjonalt som alle kan uttale!

Dette burde jo vore ein eigen tråd, men eg velger å svare.

Me har valgt et norsk navn på vår eldste, i din "Åsa eller Bård"-kategori. Fordi me er norske, har sjølv norske navn og familiar, og fordi me bur i Norge. Ser ikkje kva som er rart med det?

For ei trist verd om alle skulle heite Maria...

[AnonymBruker]

Dere som kaller barna deres "helnorske" navn som ikke kan uttales eller knapt kan uttales i utlandet, tar dere det for gitt at barna deres kommer til å bo i Norge for resten av livet? Eller prøver dere indirekte å begrense barnet deres geografisk?

Den dagen Loke, Odd, Hallgeir, Randi og Gunn flytter til f.eks et fransk- eller engelskspråklig land for å jobbe midlertidig eller bosette seg permanent er det kanskje ikke like morsomt å skrive "Odd" og "Randi" på jobbsøknaden, eller Åsa eller Bård for den saks skyld.

Jeg har bodd i utlandet i mange år nå, er veldig takknemlig ovenfor foreldrene mine for at jeg har et internasjonalt navn, ellers hadde jeg byttet navn med én gang jeg flyttet... Ikke fordi jeg er redd for å skille meg ut, men fordi jeg har lyst på en jobb, og å unngå å bli stemplet som "innvandrer" på hver eneste jobbsøknad og boligsøknad jeg sender ut... Dessuten er det jo en fordel i karriere-sammenheng å ha et internasjonalt som alle kan uttale!

Jeg har et litt tungt navn for andre nasjoner å uttale, men de lærer det seg lell. Noen bruker en engelsk tolkning på navnet mitt også, noe jeg selv ofte gjør når jeg presenterer meg. Synes det er viktig å ta vare på det norske vi har. Er det så keitete med navnet sitt i utlandet så får de skifte navn da. Er vel ikke langt nær halvparten en gang som bosetter seg i utlandet for godt vil jeg tro, så særlig stort problem er det neppe. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg har et norskt navn.

[AnonymBruker]

"95% av alle som blir født i Norge velger å bli boende"? Hvor har du fått det tallet fra...?

I min norske vennegjeng er det bare 1 som ikke har valgt å studere/jobbe i utlandet i alle fall.

Flere jeg kjenner har valgt å finne på et "kallenavn" når de har jobbet i England f.eks, men det syns jeg virker useriøst i jobbsammenheng...

Forresten, å si at det med utenlandske navn ikke er et direkte problem, det er feil. Det er et problem når man må gjenta navnet sitt 2-3 ganger til hver eneste person man snakker med hver eneste dag i flere år... Jeg bor fast i utlandet og vurderer faktisk å skifte etternavn også, nesten ingen kan uttale eller skrive etternavnet mitt og det skaper problemer i alle daglige settinger.

[AnonymBruker]

"95% av alle som blir født i Norge velger å bli boende"? Hvor har du fått det tallet fra...?

I min norske vennegjeng er det bare 1 som ikke har valgt å studere/jobbe i utlandet i alle fall.

Vel, du har din vennegjeng og jeg har min

Jeg vil tro at det tallet som flytter ut av Norge for lang tid i voksen alder er ganske lavt og at det store flertallet faktisk blir boende.

Har selv mange venner som har vært i utlandet for kortere eller lengre perioder, men har vel aldri hørt at de ønsket de hadde et annet navn. Jeg var selv utvekslingsstudent i et land der de ikke kunne uttale L'en i navnet mitt, uten å føle at det var til stor ulempe.

Ser at det kan være annerledes når man skal jobbe profesjonelt, men som sagt: jeg synes ikke at en liten risiko for ulempe skal bestemme hvilket navn man gir barna.

Forresten, å si at det med utenlandske navn ikke er et direkte problem, det er feil. Det er et problem når man må gjenta navnet sitt 2-3 ganger til hver eneste person man snakker med hver eneste dag i flere år... Jeg bor fast i utlandet og vurderer faktisk å skifte etternavn også, nesten ingen kan uttale eller skrive etternavnet mitt og det skaper problemer i alle daglige settinger.

Jammen kjære deg, da skifter du jo bare navn, noe du er fullstendig fri til å gjøre!

[AnonymBruker]

Jammen kjære deg, da skifter du jo bare navn, noe du er fullstendig fri til å gjøre!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også ei mor som har en sønn som heter Loke André! kanskje det er samme personen, det kan umulig være så mange barn som heter det ?!

[Vulpes]

Jeg har ikke så mye negative assosiasjoner til navnet pga. hvem Loke var i norrøn mytologi. Det er jo bare gammel tro og eventyr. Synes derimot dessverre at noen norrøne navn, deriblant Loke til en viss grad (men mest Odin), gir litt nazivibber. Veldig trist at det skal være sånn.

Men, hadde jeg møtt en guttunge som het Loke hadde jeg nok egentlig ikke tenkt særlig over det.

[Grønt blad]

"95% av alle som blir født i Norge velger å bli boende"? Hvor har du fått det tallet fra...?

I min norske vennegjeng er det bare 1 som ikke har valgt å studere/jobbe i utlandet i alle fall.

Flere jeg kjenner har valgt å finne på et "kallenavn" når de har jobbet i England f.eks, men det syns jeg virker useriøst i jobbsammenheng...

Forresten, å si at det med utenlandske navn ikke er et direkte problem, det er feil. Det er et problem når man må gjenta navnet sitt 2-3 ganger til hver eneste person man snakker med hver eneste dag i flere år... Jeg bor fast i utlandet og vurderer faktisk å skifte etternavn også, nesten ingen kan uttale eller skrive etternavnet mitt og det skaper problemer i alle daglige settinger.

Av alle jeg kjenner er det noen som har valgt å studere i utlandet, men de har ikke følt at deres norsk navn har vært et problem, selv om de har måttet gjenta det noen ganger. Noen har valgt å ta et navn som er enklere å uttale i det landet de har bodd i.

Jeg kjenner også flere som har arbeidet i utlandet i noen år, eller som reiser svært mye til utlandet i forbindelse med jobben. Noen har hatt problemer med at navnet er vanskelig, men det er ikke noe de har valgt å fokusere på. Blir det for vanskelig tar de bare et kallenavn. Utlendinger i Norge med vanskelig navn gjør også dette.

Verden blir stadig mer internasjonal, og hva skal foreldre gjøre? Velge et navn som er like enkelt å uttale på engelsk, russisk ungarsk, arabisk og kinesisk? Eller skal de satse på at deres barn ikke er blant de 9000 (SSB) som flytter til utlandet hvert år, og om de gjør det kan de ev. ta et kallenavn uten mye rabalder.

[lille-lure]

Stakars Loke!

[AnonymBruker]

Hvilke ambisjoner foreldre har for barna sine skinner veldig gjennom ved navnevalget...

Foreldre som velger navn som enten er urnorske av typen Loke/Odin eller "sukkersøte" av typen Chris Leander og Adriana Chanel kan høres ut som motsetninger, men begge har det til felles at det kan virke som om de har valgt ugjennomtenkte navn til barna sine (ugjennomtenkte i den forstand at foreldrene ikke tenker 100% på barnas fremtid).

Adriana Chanel blir neppe statsminister, Loke blir neppe biskop og Odd får mange spøkefulle kommentarer på jobben sin som diplomat i England... :gjeiper: