- Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

[Tabris]

Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette forslaget. Ikke fordi jeg synes synd på de som kan jobbe og som da blir tvunget ut i jobb, ingenting er bedre! Men jeg er redd dette er et litt forhastet popuarlitetsutspill pga diskusjonene omkring dette i det siste. Folk blir opprørte (meg inkludert) av trygdesvindlere, og da er det lett å bifalle et forslag som dette.

I artikkelen sier Erna Solberg at man bør praktisere strengere regelen om å flytte der det er jobb. Det synes jeg kan være urimelig. Hvis man har familie, venner og nettverk på et sted, kanskje til og med barn, er da rimelig at man skal flytte fra alt for å sope gulv på en Rimi-butikk 10 mil fra hjemstedet? Er det egentlig en god løsning? Det bør i det minste gjøres unntak for de som har barn, tenker jeg.

Ikke misforstå, jeg vil på ingen måte unnskylde eller forsvare trygdesnylting. Jeg skulle ønske de som ble tatt i dette fikk hele trygden omgjort til gjeld, slikt bør slås HARDT ned på. Men jeg er redd dette kan gå utover de som ikke snylter. Hun nevner også strøjobber for de som går på sosialstønad. Det kan være positivt da det kan få folk i aktivitet i stedet for å forbli passiv, og folk kan føle at de gjør en nytte i samfunnet selv om de ikke har en fulltidsjobb. Men kan det også være stigmatiserende? Er det ydmykende å klippe plenen til gamle naboen og stå til utstilling for hele bygda som sosialklient?

Jeg er ikke nødvendigvis mot forslaget i seg selv, men jeg stiller noen kritiske spørsmål, for jeg mener at selv om det er svært viktig å ta tak i dette problemet, så er det også viktig at man ikke forhaster seg i iveren etter å bli populær, og kaster barnet ut med badevannet.

Hva mener dere?

[Ryvre]

Jeg tenkte bare "kjør på".

Støtter forslaget for noe MÅ gjøres NÅ. Om man sitter og tenker dersomatte, hvisomatte så blir det ikke gjort noe som helst. Bedre å kjøre hardt ut og heller justere underveis

[Tabris]

Jeg tenkte bare "kjør på".

Støtter forslaget for noe MÅ gjøres NÅ. Om man sitter og tenker dersomatte, hvisomatte så blir det ikke gjort noe som helst. Bedre å kjøre hardt ut og heller justere underveis

Det trenger ikke være slik at enten hopper man på det første og beste forslaget man får, uten å tenke mulige konsekvenser, eller så blir ingenting gjort. Det finnes da mange mulige løsninger mellom de ytterpunktene?

[Bjørn82]

Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette forslaget. Ikke fordi jeg synes synd på de som kan jobbe og som da blir tvunget ut i jobb, ingenting er bedre! Men jeg er redd dette er et litt forhastet popuarlitetsutspill pga diskusjonene omkring dette i det siste. Folk blir opprørte (meg inkludert) av trygdesvindlere, og da er det lett å bifalle et forslag som dette.

I artikkelen sier Erna Solberg at man bør praktisere strengere regelen om å flytte der det er jobb. Det synes jeg kan være urimelig. Hvis man har familie, venner og nettverk på et sted, kanskje til og med barn, er da rimelig at man skal flytte fra alt for å sope gulv på en Rimi-butikk 10 mil fra hjemstedet? Er det egentlig en god løsning? Det bør i det minste gjøres unntak for de som har barn, tenker jeg.

Ikke misforstå, jeg vil på ingen måte unnskylde eller forsvare trygdesnylting. Jeg skulle ønske de som ble tatt i dette fikk hele trygden omgjort til gjeld, slikt bør slås HARDT ned på. Men jeg er redd dette kan gå utover de som ikke snylter. Hun nevner også strøjobber for de som går på sosialstønad. Det kan være positivt da det kan få folk i aktivitet i stedet for å forbli passiv, og folk kan føle at de gjør en nytte i samfunnet selv om de ikke har en fulltidsjobb. Men kan det også være stigmatiserende? Er det ydmykende å klippe plenen til gamle naboen og stå til utstilling for hele bygda som sosialklient?

Jeg er ikke nødvendigvis mot forslaget i seg selv, men jeg stiller noen kritiske spørsmål, for jeg mener at selv om det er svært viktig å ta tak i dette problemet, så er det også viktig at man ikke forhaster seg i iveren etter å bli populær, og kaster barnet ut med badevannet.

Hva mener dere?

Jeg er helt enig med deg i dette. Jeg kan ikke se for meg hvordan man skal klarer å praktisere dette heller. På hvilken måte skal man tvinge folk ut i arbeid på denne måten, med å tvinge de til å flytte til ander siden av landet mens barn og ektefelle blir sittende igjen det andre stedet.

En annen sak er at folk som ikke vil jobbe og blir tvunget ut i en forgodtbefinnende jobb neppe vil gjøre en god jobb. Jeg kan ikke se for meg at kvaliteten på arbeidet som blir gjort av noen som for alt i verden vil vekk ifra det de blir tvunget til å gjøre gir gode resultater. Men at man fokuserer litt mere energi og midler på å ta fatt på dem som koster oss unødvendige penger synes jeg er viktig.

[Ryvre]

Første og beste forslag? Dette temaet har jo blitt diskutert i endte, og hundrevis av forslag er blitt lagt frem...alle for pinglete som bare gjør ting verre.

Jeg syns dette er et kjempegodt forslag og håper det blir satt ut i live.

[Gjest imli]

Eg ser for meg at dette kan vera eit utspel frå Solberg si side for å verte "populær", som du seier, i forkant av neste stortingsval. Samtidig har ho absolutt gode poenger - at det skal vera mogleg for late ungdommar å ta eit "friår" på statens regning, er eg sterkt i mot (og det trur eg dei fleste er). Likevel er eg sterkt i mot tvangsflytting av folk til stader der dei ikkje har nettverk. Det er og slik at mange unge uføre gjerne vil jobbe, men ikkje får lov. Mange med kroniske sjukdommar/funksjonshemmingar opplev at ingen vil ha dei når dei søker jobb. Det er vel ikkje vanskeleg og forstå at då gjev ein opp til slutt og søker uføretrygd. Eg meiner det er viktigare med tiltak for tilrettelegging på arbeidsplassane slik at flest mogleg kan jobbe, og slik at dei kan ha det bra på jobb.

[lady GaGa]

fantastisk bra forslag

jeg synes ungdommer som går på trygd uten noe ordentlig grunn må ut og jobbe, ikke bare ungdommer men alle andre svindlere også.

Jeg blir sykt provosert av disse ungdommer som ikke jobber og lever på trygd.

Jeg studerer og jobber deltid klarer meg fantastisk bra uten lån og kan også spare penger til sommerferien. Å tjene egne penger er det beste man kan gjøre.

[sebastianen]

Jeg synes absolutt det bør stilles krav til sosialklienter. For det er det erna snakker om . Ikke om syke mennesker.

Skulle det være ydmygende å ta strøjobber ? Hvorfor det ? Det gjorde iallefall jeg i hele min ungdom og under studietiden. Det å klippe plenen for en gammel person som ikke kan gjøre det selv er da ikke ydmygende , det er ærlig arbeid. Det tror jeg mange av ungdommene som går fra skole til sosialhjelp trenger å lære .

[Silfen]

Jeg synes absolutt det bør stilles krav til sosialklienter. For det er det erna snakker om . Ikke om syke mennesker.

Du er klar over at syke mennesker også kan være sosialklienter, ja? Ikke alle har krav på å kommer inn under AAP og andre ordninger og ender opp med sosialen som eneste utvei.

[sebastianen]

Du er klar over at syke mennesker også kan være sosialklienter, ja? Ikke alle har krav på å kommer inn under AAP og andre ordninger og ender opp med sosialen som eneste utvei.

Javel, det er vel best vi ikke stiller noen krav til alle disse kreative unge slubbertene som ligger hjemme på sofaen, det kunne være en syk blandt dem... Og da kunne kanskje noen bli såret, eller gud forby, krenket....

[Tabris]

Javel, det er vel best vi ikke stiller noen krav til alle disse kreative unge slubbertene som ligger hjemme på sofaen, det kunne være en syk blandt dem... Og da kunne kanskje noen bli såret, eller gud forby, krenket....

Jeg forstår ikke denne enten/eller-tankegangen. Det er faktisk ikke slik at vi enten må gjennomføre dette forslaget uten noen kritiske blikk eller så må vi bare la alt skure og gå uten noen krav eller konsekvenser som helst.

[AnonymBruker]

Javel, det er vel best vi ikke stiller noen krav til alle disse kreative unge slubbertene som ligger hjemme på sofaen, det kunne være en syk blandt dem... Og da kunne kanskje noen bli såret, eller gud forby, krenket....

Det er et lite reflektert utsagn. Poenget er at det er en del syke som faller mellom stoler og ikke kommer inn på andre ordninger. Man må derfor evne å skille disse fra de "vanlige" sosialklientene før man innfører slike krav. Det man risikerer når man presser syke til å jobbe er at disse blir ennå sykere slik at behandling blir ENNÅ dyrere for Ola skattebetaler.

Men det er visst ikke så viktig å tenke langsiktig, for det er vel viktigere å tute med ulvene og tråkke litt på andre for å føle seg bedre selv

[Silfen]

Javel, det er vel best vi ikke stiller noen krav til alle disse kreative unge slubbertene som ligger hjemme på sofaen, det kunne være en syk blandt dem... Og da kunne kanskje noen bli såret, eller gud forby, krenket....

Det sa jeg ikke. Men, men, annet er vel ikke å forvente fra deg ...

[AnonymBruker]

Jeg synes vi skal utrede hva som er mulig å få til, og hvordan vi unngår stigmatisering. Det kan ikke være noe mål for noen å gå på sosialen resten av livet eller å gå på arbeidsledighetstrygd lengst mulig. Åpenbart er det et mål for noen, men det kan ikke være statens oppgave å fø på folk som ikke vil jobbe. Og de finnes det noen av, uten at jeg dermed har sagt at ALLE på sosialstønad eller arbeidsledighetstrygd er arbeidssky.

Jeg kan nevne et eksempel: en venn av meg er uføretrygdet og har vært dette i mange år. La oss kalle denne vennen Ole. Ole er veldig engasjert i en frivillig organisasjon - så engasjert at han faktisk "går på jobb der hver dag i mange timer". Dette er ulønnet arbeid, Ole stortrives, og Ole gjør en fantastisk innsats som er berømmet og viktig for svært mange andre.

Men stopp litt ... Hvis Ole kan gjøre dette arbeidet, hvorfor kan ikke NAV hjelpe Ole til å finne tilsvarende arbeid i en mengde som passer slik at Ole kan få betalt for å gjøre en jobb og slippe trygden? Foreslår du dette for Ole så slår han seg helt vrang: Næhei ... ikke ta trygden min, jeg kan ikke jobbe jeg.

Og her sitter jeg - og forstår ikke noe. Enten er man i stand til å jobbe noe, litt, mye, regelmessig, uregelmessig etc. Eller så er man ikke istand til å jobbe og mottar trygd for dette. Men er man i stand til å arbeide slik Ole er bør man ikke gå på trygd lenger.

Hvis Ole hadde arbeidet i et passe tempo og fått lønn, hadde han også opparbeidet seg bedre trygderettigheter, kanskje han kunne eid sin egen bolig, reist på ferie - etc. Så hvorfor denne motstanden mot lønnet arbeid? Kan det være at i Oles tilfelle så har latskapen rett og slett gått til hodet på han?

[Antlers]

Teoretisk sett er det jo et godt tiltak for å sette en stopper for ungdom som vil "nave" et års tid, eller andre som bare har litt vondt i viljen, men i praksis kan det dessverre fort bli snakk om umenneskelige krav. Det er faktisk mange syke (både psykisk og fysisk) som blir avspist med sosialhjelp fordi de mangler diagnose. Jan på 18 er møkklei av skolen, og føler han har fortjent en pause nå. Han "orker" rett og slett ikke mer av maset. Per på 18 har (uoppdaget) ME, og orker egentlig ingenting. Han er fullstendig utslitt av skolen, og sliter med smerter i kroppen hver dag - ja, til og med enkle ting som å ta seg en dusj, eller å lage seg litt mat, tærer på. Han trenger virkelig en pause nå.

Det er jo lett nok å si at Per har krav på hjelp, mens Jan får se til å klippe seg og skaffe seg en jobb, når vi ser årsakene svart på hvitt. I virkeligheten er det derimot ikke alltid like lett å skille mellom disse to. Det kan like gjerne ende med at Per får valget; "70 kr dagen, eller jobb", når han i realiteten er for syk til å jobbe. "Syk" forveksles skremmende ofte med "lat", og vice versa. Selv om det er svært uheldig at late mennesker blir behandlet som om de virkelig skulle være syke, synes jeg tanken på at en syk person blir stemplet som lat er langt verre.

Nå har jeg brukt ME som et eksempel her, men det kan jo være snakk om en hvilken som helst sykdom/lidelse som man ikke enkelt kan konstatere etter en kjapp tur til legen. I noen tilfeller er det psykisk sykdom, hvor man er avhengig av samarbeid mellom pasient og psykolog for å komme frem til hva som faktisk er galt. Man kan gå rundt med personlighetsforstyrrelser, bokstavdiagnoser eller depresjon i årevis - kanskje til og med hele livet - uten at man vet det selv. Nå mener jeg ikke at man ikke kan jobbe bare fordi man har ADHD, men mange med ADHD vil ha behov for medisiner/tilrettelegging for å i det hele tatt kunne fungere i en jobb. Enkelte tilstander er så sjeldne at det nesten avhenger av at man selv kommer over informasjon, for så å bli henvist til spesialist. Det var faktisk slik jeg endelig fikk bekreftet søvnforstyrrelsen min, etter å ha levd med den i noenogtyve år. I løpet av disse noenogtyve årene ble jeg sett på som - surprise, surprise - lat, selv om jeg gjentatte ganger hadde tatt opp problemene med lege, og forklart hvordan de gjorde det vanskelig for meg å fungere optimalt.

AAP/uføretrygd er jo det man egentlig skal ha når man har reelle problemer, men realiteten er at mange som skulle hatt det havner under sosialhjelp. Det er langt flere fordeler og muligheter for å få hjelp dersom man får førstnevnte. Sosialhjelp brukt feil - altså når en syk person mottar dette år etter år, blir stort sett en ond sirkel. Det kan være vanskelig nok med Nav generelt, men på sosialhjelp må man ofte søke på nytt hver måned for å få penger til livsopphold/husleie. Det blir stilt spørsmålstegn ved alt, og siden klienten ikke har en diagnose, kan man faktisk tvinge syke mennesker til å gjøre ting som bidrar til å gjøre dem enda sykere, enten man gjør det på trass eller med gode hensikter. På sosialkontor går det ofte på trynefaktor, og der én kurator ser at du har det vanskelig og innvilger 500 kr i juletillegg, slik at barna skal få et skikkelig måltid og en julegave hver, kan en annen (ved samme kontor) fortelle deg at det finnes ikke noe som heter juletillegg, og at du skal være takknemlig som i det hele tatt får til tak over hodet og smør på brødskiva - "makan til frekkhet ". Slikt fører til en konstant følelse av usikkerhet hos klient. Man føler seg kanskje som en tigger, og mange går heller noen dager uten mat, fremfor å møte opp for å be om nødhjelp. Det er lettere å takle en mage som svir av sult, enn å takle et sviende (og ofte frekt) avslag.

Målet bør jo selvsagt være å få mennesker ut i jobb, men det blir feil når det oppleves som om målet er å presse mennesker ut i jobb, koste hva det koste vil. Man må stille krav, men samtidig må disse kravene tilpasses hvert enkelt menneskes situasjon. Man kan ikke uten videre kreve at en person skal flytte fra Stavanger til Tromsø, bare fordi det tilfeldigvis finnes en ledig jobb der. Samtidig må klienten være villig til å strekke seg litt. Her er det utrolig viktig at klienten selv får komme med forslag til hva vedkommende tror h*n kan klare/ønsker å prøve seg på. Det har jo fint lite for seg å sette en 40 år gammel kvinne med vond rygg og angst for dyr til å måke møkk og strigle hester i en stall. Jeg skulle ønske man kunne bli kvitt den stygge "et eller annet må du gjøre, sånn at du kommer deg opp om morran, vet du"-holdningen, og heller bytte den ut med "nå skal vi to sammen finne et sted du kunne tenke deg å jobbe. Vi skal ta hensyn til dine ønsker, men vær realistisk og forberedt på å strekke deg litt - du får nok ikke drømmejobben helt i starten, så målet må være at det er noe du kan klare å gjennomføre".

[AnonymBruker]

Kan tjene mer på trygd enn jobb

For lavtlønnede, enslige med barn er det mer lønnsomt å motta uføretrygd enn å jobbe.

- Med dagens regelverk ser vi at personer som har flere barn og i utgangspunktet utsikter til lav inntekt, kan ha mer igjen ved å være på trygd enn i arbeid, sier Plathe til VG.

Regjeringen forhandler nå frem en ny uføretrygd.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10011808

Det må også gjøres noe med alle de latsabbene som sitter hjemme hele dagene og spiller tvspill mens de håver inn penger på uføretrygd og tjener mer enn folk i arbeid gjør.

Helt klart ja fra min side, til å gi sosialklienter og trygdede så lite som mulig. Er de så syke at de ikke kan komme seg ut og i arbeid så har de ikke noen grunn til å få en masse penger heller. Hva skal de med pengene til hvis de bare sitter inne hele dagene? Ønsker de å tjene mer må de tvinges til å jobbe for pengene sine som vanlig folk.

[Gjest Cosette]

Lev på 70 kroner dagen eller jobb!

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette forslaget. Ikke fordi jeg synes synd på de som kan jobbe og som da blir tvunget ut i jobb, ingenting er bedre! Men jeg er redd dette er et litt forhastet popuarlitetsutspill pga diskusjonene omkring dette i det siste. Folk blir opprørte (meg inkludert) av trygdesvindlere, og da er det lett å bifalle et forslag som dette.

I artikkelen sier Erna Solberg at man bør praktisere strengere regelen om å flytte der det er jobb. Det synes jeg kan være urimelig. Hvis man har familie, venner og nettverk på et sted, kanskje til og med barn, er da rimelig at man skal flytte fra alt for å sope gulv på en Rimi-butikk 10 mil fra hjemstedet? Er det egentlig en god løsning? Det bør i det minste gjøres unntak for de som har barn, tenker jeg.

Ikke misforstå, jeg vil på ingen måte unnskylde eller forsvare trygdesnylting. Jeg skulle ønske de som ble tatt i dette fikk hele trygden omgjort til gjeld, slikt bør slås HARDT ned på. Men jeg er redd dette kan gå utover de som ikke snylter. Hun nevner også strøjobber for de som går på sosialstønad. Det kan være positivt da det kan få folk i aktivitet i stedet for å forbli passiv, og folk kan føle at de gjør en nytte i samfunnet selv om de ikke har en fulltidsjobb. Men kan det også være stigmatiserende? Er det ydmykende å klippe plenen til gamle naboen og stå til utstilling for hele bygda som sosialklient?

Jeg er ikke nødvendigvis mot forslaget i seg selv, men jeg stiller noen kritiske spørsmål, for jeg mener at selv om det er svært viktig å ta tak i dette problemet, så er det også viktig at man ikke forhaster seg i iveren etter å bli populær, og kaster barnet ut med badevannet.

Hva mener dere?

Jeg må kommentere denne. Denne holdningen til strøjobber som noe "ydmykende" har fått fotfeste her til lands de siste tiårene, og er nok en medvirkende faktor til at alt for mange havner på sosialen. Innstillingen er at om man ikke får noe annet enn strøjobber og såkalt lavstatusarbeid, kan man like gjerne motta sosialhjelp, det ligger ingen stolthet i strøjobbene uansett.

Til alle tider har det vært slik at om man ikke får fast arbeid, må man rulle opp ermene og gjøre det man kan for å skaffe seg inntekter på annet vis, enten det er å klippe plener eller vaske kontorlokaler eller fikse på biler eller hva det skulle være. Man må forsørge seg selv og familien sin på en eller annen måte.

Vi er blitt vant til å tenke at arbeid først og fremst handler om selvutvikling og trivsel, og det er godt at vi idag har muligheter til å velge karrierer innen felt vi oppriktig interesserer oss for, men vi må ikke glemme at arbeid i størst grad handler om å overleve, om å forsørge. Det er ikke mer enn en uke siden jeg leste en kronikk av en ung herremann som glatt innrømmet at han mottar sosialhjelp mens han venter på "drømmejobben". Det sier noe om holdningene man har fått til det å arbeide. Det er vel blant annet dette jeg oppfatter at Solberg vil til livs. Å skåne arbeidsføre mennesker for strøjobber er definitivt ikke veien å gå.

[Gjest imli]

Veldig bra innlegg, Antlers.

[AnonymBruker]

Helt klart ja fra min side, til å gi sosialklienter og trygdede så lite som mulig. Er de så syke at de ikke kan komme seg ut og i arbeid så har de ikke noen grunn til å få en masse penger heller. Hva skal de med pengene til hvis de bare sitter inne hele dagene? Ønsker de å tjene mer må de tvinges til å jobbe for pengene sine som vanlig folk.

Nei, gud forby at man skal gi de som har behov for det (og da snakker jeg ikke om friske folk) et verdig liv. Det er ikke alle som er syke på den måten at de er sengeliggende, men har blant annet restevne til å f. eks gå en vanlig tur eller gjøre _små_ ting som hever livskvaliteten samt også minsker behandlingsbehovet. Med ditt forslag risikerer man å gjøre de ennå sykere slik at det også blir ennå flere utgifter.

Men konsekvenstankegang kan man ikke forvente av lavpanna idioter har jeg skjønt...

[AnonymBruker]

...

Helt klart ja fra min side, til å gi sosialklienter og trygdede så lite som mulig. Er de så syke at de ikke kan komme seg ut og i arbeid så har de ikke noen grunn til å få en masse penger heller. Hva skal de med pengene til hvis de bare sitter inne hele dagene? Ønsker de å tjene mer må de tvinges til å jobbe for pengene sine som vanlig folk.

Jeg er målløs.

Håper du blir alvorlig syk selv, og havner under et slikt system. Ja, for det KAN allerede skje med dagens ordninger.

Utover det håper jeg noen andre her kan forklare deg hvor langt ute tankegangen din er, jeg vet rett og slett ikke hvilken ende jeg skal begynne i.