Gå til innhold

Veien til å bli bedre....


KaDust

Anbefalte innlegg

Da åpner jeg en dagbok for å få ut tullball og drit mens jeg venter i køen på psykolog.

Kan jo si at jeg sliter en del med depresjoner og angst, så dagene er ikke alltid tipp topp. Har slitt lenge og det gjorde at jeg isolerte meg helt, mistet en del venner, og hadde trøbbel med å komme meg ut i arbeidslivet samt studier.

Etter hardt arbeid klarte jeg å ta mine siste eksamener fra VGS etterhvert, og nå går jeg forkurs til ingeniørfag i håp om å komme inn. Siden jeg ikke klarer å flytte på meg for å studere et annet sted, så er det svært liten sannsynlighet for at jeg kommer inn på det ingeniørstudiet jeg vil, og har derfor også søkt meg inn på økonomi og administrasjon.

Jobber for tiden også som PA, men hater det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest HollyDolly

Da åpner jeg en dagbok for å få ut tullball og drit mens jeg venter i køen på psykolog.

Kan jo si at jeg sliter en del med depresjoner og angst, så dagene er ikke alltid tipp topp. Har slitt lenge og det gjorde at jeg isolerte meg helt, mistet en del venner, og hadde trøbbel med å komme meg ut i arbeidslivet samt studier.

Etter hardt arbeid klarte jeg å ta mine siste eksamener fra VGS etterhvert, og nå går jeg forkurs til ingeniørfag i håp om å komme inn. Siden jeg ikke klarer å flytte på meg for å studere et annet sted, så er det svært liten sannsynlighet for at jeg kommer inn på det ingeniørstudiet jeg vil, og har derfor også søkt meg inn på økonomi og administrasjon.

Jobber for tiden også som PA, men hater det..

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Typen har forresten fått svar på en av kveldsjobbene han har "søkt" på. Søkt og søkt, dette er jo innenfor bedriften, bare en annen avdeling. Han håper han kan få noen kvelder og helger med jobb fra Viking Oslo, og at han bare kan sitte på kontoret sitt der han jobber nå. For da slipper han pendlinga og vi kan faktisk tjene på kveldsjobb. Jeg er ikke så hypp på at han skal være mer borte, og jeg tørr ikke dra på treningssenteret alene, men han gjør det jo for at vi skal få et bedre startgrunnlag til boligkjøp å sånt.

Men uff. :( Da må jeg finne meg en treningspartner og noen å henge med så jeg ikke blir ikke helt isolert. Er så lett å falle tilbake på gamle vaner og jeg vil ikke ned i brønnehølet jeg kom fra!

Gruer meg litt, men jeg håper jo på hans vegne at det ordner seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knut likte den hjemmelagde maten veldig bra idag. :jepp: Det er bra, for det er mye slit, ork og oppvask for å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest PinkLeaf

Det er så vanskelig balansegang, der der, mellom nåtid og fremtid. Kjenner meg veldig igjen. Men bra at han (forhåpentligvis) slipper pendling, da! :-)

Jeg aner ikke hvilken figur jeg er - hvordan fant du ut av det? Jeg passer aldri heeelt inn i kriteriene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg her da, i garderoben på treningssenteret å skriver. Skulle vel egentlig tatt en dusj, men jeg orket bare ikke så får heller gjøre det hjemme.

Var skikkelig close før jeg sprakk idag. Jeg skulle jo jogge, og jeg og typen gikk til hver vår tredemølle. Selvfølgelig fungerte ikke min uansett hvor mye jeg trykka. Jeg ble helt fra meg, dette var jo ikke med i planen min! Jeg skulle jo trene på en tredemølle ved siden av knut!

Stakkars knut skjønner jo ingenting av det her og prøver sitt beste når han ser det paniske blikket mitt. Så han prøvde å komme på en løsning vi kunne gjøre sammen, men jeg overbeviste han om å følge programmet sitt. Han foreslo at jeg kunne ta ellipsemaskinen som er omtrent ved siden av tredemølla hans. Jeg gjorde det, men orket ikke gjøre noen innsats.

Nå sitter jeg bare her skikkelig langt nede og skjelven mens jeg føler meg dum for alt det uforståelige jeg drar knut inn i. Æsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt ganske ny her, har du og Knut vært sammen lenge? Og hvor lang er din ventetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg og Knut har vært sammen uoffisielt i ca ett år. Han skjønner ingenting av dette med depresjoner, angst e.l. for han har aldri slitt noe selv, og han har hatt en relativt god oppvekst. Syns han er flink med meg til å ikke ane hva han egentlig skal gjøre.

Ventetiden min er vel på rundt 4 måneder. Men jeg trenger seriøst noe før det, har helt mista livsgnisten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg får så vondt av deg. Jeg har ikke slitt nevneverdig selv, ting har vært hardt til tider, særlig i ungdommen, men jeg har alltid fått meg selv ut av det på en måte. Men min bestevenninne var langt nede, så har sett hvor jæ***g det kan være. :kose:

Synes Knut er veldig søt som prøver :) Håper de 4 mnd går fort, og at de ikke ødelegger deg alt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han er veldig søt. :rodmer: vet ikke hva jeg hadde gjort uten han.

Men han er jo litt dust også da. Han har klødd seg på leggen med kniv så han har hatt et stort sår der. Fått skikkelig infeksjon i det nå og det så absolutt ikke bra ut. Heldigvis har jeg hatt et par medisinkurs relatert med de årene jeg har jobbet i helsebransjen så jeg visste hvordan jeg skulle hindre det i å spre seg. Stakkars mannen skrek mens jeg klemte ut pusset og renset såret ordentlig. :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:ler: Ja, litt dust er han når han gjør sånt! Mannfolk altså :fnise: Min skar seg en gang på lakris når han jobba i butikk :ler:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...