Gå til innhold

Faren til venninnen min har fått kreft


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

Vet ikke helt om jeg har postet dette riktig..

En av mine nærmeste venninners far har fått kreft i leveren. Venninnnen min vet ikke så veldig mye om kreft by the way.. Jeg har snakket med hun og sagt at jeg synes fryktelig synd på hun, at hun må hilse faren og resten av familien og si god bedring og lykke til osv. Jeg sa til venninnen min at jeg både håper og tror at det kommer til å gå bra, siden han ellers er en veldig sunn og frisk mann. Men at kreft i leveren er jo så klart veldig farlig, men bruk mye tid på han(selv om de akkurat nå bor litt langt i fra hverandre pga. skole). Han er ofte veldig sur og irritert på venninnen min, men ikke resten av familien, noe hun synes er veldig trist og sårende. Jeg har sagt til hun at det er dårlig gjort av han å la ting gå ut over hun på den måten, og hvertfall bare hun. Men jeg synes hun bør bare bite i det, prøve å tenke at det er medisinene som gjør han sur og deprimert og at hun heller bør bare vise kjærlighet tilbake isteden for å starte krangler og diskusjoner..(hun har konfrontert han med at han kjefter og klager bare på hun, men han endrer det ikke)

Jeg lurer på om jeg har sagt noe jeg ikke burde si til venninnen min? Noen som har tips om hvordan jeg ellers kan vise min støtte til venninnen min? Jeg ringer hun så ofte jeg kan(vi er studenter og travle med hvert vårt hele tiden)... Jeg har lyst til å kjøpe masse fint til hun og sende i posten en gang i uken eller noe, men jeg har så fryktelig dårlig råd nå... :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet ikke helt om jeg har postet dette riktig..

En av mine nærmeste venninners far har fått kreft i leveren. Venninnnen min vet ikke så veldig mye om kreft by the way.. Jeg har snakket med hun og sagt at jeg synes fryktelig synd på hun, at hun må hilse faren og resten av familien og si god bedring og lykke til osv. Jeg sa til venninnen min at jeg både håper og tror at det kommer til å gå bra, siden han ellers er en veldig sunn og frisk mann. Men at kreft i leveren er jo så klart veldig farlig, men bruk mye tid på han(selv om de akkurat nå bor litt langt i fra hverandre pga. skole). Han er ofte veldig sur og irritert på venninnen min, men ikke resten av familien, noe hun synes er veldig trist og sårende. Jeg har sagt til hun at det er dårlig gjort av han å la ting gå ut over hun på den måten, og hvertfall bare hun. Men jeg synes hun bør bare bite i det, prøve å tenke at det er medisinene som gjør han sur og deprimert og at hun heller bør bare vise kjærlighet tilbake isteden for å starte krangler og diskusjoner..(hun har konfrontert han med at han kjefter og klager bare på hun, men han endrer det ikke)

Jeg lurer på om jeg har sagt noe jeg ikke burde si til venninnen min? Noen som har tips om hvordan jeg ellers kan vise min støtte til venninnen min? Jeg ringer hun så ofte jeg kan(vi er studenter og travle med hvert vårt hele tiden)... Jeg har lyst til å kjøpe masse fint til hun og sende i posten en gang i uken eller noe, men jeg har så fryktelig dårlig råd nå... :tristbla:

Du har støttet og oppmuntret henne så godt du kan. Du gir også uttrykk for at du fortsatt kommer til å være der for henne. Du trenger ikke kjøpe masse fint til henne. Vennskap, trøst, omsorg og oppmuntring er mye mer verdifullt.

Tenk på hvordan du ville at din venninne skulle vært/ikke vært mot deg hvis situasjonen var omvendt. Hadde du satt pris på en klem så gi henne en klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere nevt i tråden behøver du ikke kjøpe masse fint til henne, men være der for henne når ting blir vanskelig og hun behøver en å snakke med.

Bekalgeligvis er det slik at det er ofte de som står en nærmest som også får sinnet til den syke, og selv om de egentlig ikke mener det så blir det slik. Det beste hun kan gjøre er å la det prelle av henne, og tenke at han egentlig ikke mener det men at han er veldig redd for hva som skal skje nå. Jeg forstår at det ikke er enkelt å tenke slik, for man ønsker ikke å være den som blir hogget på uten grunn.

Jeg tror det kan være lurt av henne å snakke med en lege, og få informasjon om hva hun nå kan vente seg i forhold til sykdommen. Det kan også være godt for henne å ha en og snakke med, som kan forklare henne hva faren går igjennom på grunn av sykdommen. Kreftforeningen har også mennesker som er der, om hun behøver noen å snakke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nuppdupp

Vet ikke helt om jeg har postet dette riktig..

En av mine nærmeste venninners far har fått kreft i leveren. Venninnnen min vet ikke så veldig mye om kreft by the way.. Jeg har snakket med hun og sagt at jeg synes fryktelig synd på hun, at hun må hilse faren og resten av familien og si god bedring og lykke til osv. Jeg sa til venninnen min at jeg både håper og tror at det kommer til å gå bra, siden han ellers er en veldig sunn og frisk mann. Men at kreft i leveren er jo så klart veldig farlig, men bruk mye tid på han(selv om de akkurat nå bor litt langt i fra hverandre pga. skole). Han er ofte veldig sur og irritert på venninnen min, men ikke resten av familien, noe hun synes er veldig trist og sårende. Jeg har sagt til hun at det er dårlig gjort av han å la ting gå ut over hun på den måten, og hvertfall bare hun. Men jeg synes hun bør bare bite i det, prøve å tenke at det er medisinene som gjør han sur og deprimert og at hun heller bør bare vise kjærlighet tilbake isteden for å starte krangler og diskusjoner..(hun har konfrontert han med at han kjefter og klager bare på hun, men han endrer det ikke)

Jeg lurer på om jeg har sagt noe jeg ikke burde si til venninnen min? Noen som har tips om hvordan jeg ellers kan vise min støtte til venninnen min? Jeg ringer hun så ofte jeg kan(vi er studenter og travle med hvert vårt hele tiden)... Jeg har lyst til å kjøpe masse fint til hun og sende i posten en gang i uken eller noe, men jeg har så fryktelig dårlig råd nå... :tristbla:

da pappa fikk kreft var det sånn at jeg ikke likte å høre "jeg tror det kommer til å gå bra". men han hadde fått en dødsdom på 7 dager, så mulig jeg var frustrert. ble ganske sint av det faktisk. har sagt unskyld i ettertid, men der og da følte jeg at jeg hadde rett til å bli sint.

faren min var også veldig sur mot meg ca en måned før han døde. alt var galt og han orket ingenting. du skal la venninnen din vite at det går bare ut over de nærmeste. mulig han vet at det kan gå ille og er lei seg for at han kanskje må forlate henne?

jeg fikk vite i ettertid at pappa hadde sagt fra sykesenga "jeg kan ikke dø, hvordan skal datteren min klare seg uten meg? jeg vet at jeg er en ekstra trygghet for henne" deretter falt han i koma.

så kanskje det er sånn at faren er mest glad i henne på en måte? at han føler han må beskytte henne ektra mye.

jeg tror du har gjort riktig med det andre. bare sørg for å ha mest mulig kontakt med henne. sånn at hun føler støtte. jeg la nemlig veldig godt merke til hvem som ikke gjorde det

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...