Når kan barna stå opp selv.

[Jens]

Inspirert av tråden om hvor gammelt barna burde vært før det får være alene hjemme, spør jeg når det er greit at barna står opp selv mens foreldrene sover. Merker jeg fikk litt angst av tråden, da sønnen min siden han var 5 har stått opp alene i helgene, hentet seg matboksen vi har satt klar i kjøleskapet og satt seg foran tv, mens far og jeg har snorket i andre etasjen. Nå, som søsteren hans snart er 4 og han snart er 7 står de begge opp sammen om morgenen, og koser seg nede, gjerne opp til to timer om morgenen i helgene. Vi tenker som så at hvis en av dem skulle skade seg eller noe skulle skjedd er det jo bare å rope, eller kommer opp. Men, dere som mener ett uhell kan skje på 1 minutt, synes dere dette er ok?Jeg mener, man lar jo barna leke selv, mens man selv f.eks lager mat, vasker etc..så man kan jo ikke alltid følge med?

Eller?

Føler også det er viktig at barna får lov til å være litt alene, og gi dem litt ansvarsfølelse...

[AnonymBruker]

Trodde virkelig ikke det var vanlig å holde øye med barn hvert minutt av hvert døgn.

Hjemme hos oss gjorde vi det på samme måte som dere gjør det, og det fungerte helt fint!

[Jens]

Får jo noen gang følelsen av at mange her inne mener det....

[Wombat]

Jeg tenker at det bare er sunt å trene på å være "alene", men samtidig ha tryggheten med å ha mamma og pappa i nærheten. Men det kommer jo tross alt ann på barnet også, en femåring kan være ansvarsfull og passe på seg selv, men det burde kanskje foreldrene vurdere litt først før barnet får frie tøyler?

Som svar på tråden: Jeg syns 5 år høres helt greit ut.

[Gjest Thessie!]

Det varierer veldig. Noen barn trenger mye mer oppsyn enn andre, men de aller fleste på 5-år er i stand til å være alene over lengre tid, så lenge foreldre er i nærheten.

[Susan Sto Helit]

Jeg var kjempefornøyd når 5 åringen bare sto opp og lekte på rommet sitt, istedenfor å komme og vekke oss når han våknet.

Har foreslått det med mat i kjøleskapet, men han foretrekker rommet og lekene sine... (Og klarer å både finne og smøre mat om det skulle bli nødvendig.)

Jeg synes det er stor forskjell på å være alene hjemme, og å skulle kontakte noen utenfra. (naboer o.l.) enn å være hjemme med foreldrene i hus.

5 åringen hadde ikke fått lov til å passe lillebroren på morgenen mens vi sov da. Før det skjer må minsten også kunne ta litt vare på seg selv.

[Jens]

Men nå som barna er snart 7 og snart 4 er det vell greit? Er jo ikke sånn at eldste passer på minstemann da hun fint kan komme opp til oss hvis det er noe, og man også hører det hvis de krangler etc..

[Susan Sto Helit]

Men nå som barna er snart 7 og snart 4 er det vell greit? Er jo ikke sånn at eldste passer på minstemann da hun fint kan komme opp til oss hvis det er noe, og man også hører det hvis de krangler etc..

4 år er jo strengt tatt stort nok til å kunne stå opp alene, synes jeg. Er verre med en på under 2.

7 og 4 betyr jo at de er sammen, men at begge klarer å "passe på" seg selv. Det er ikke den store som har ansvaret for at den lille ikke skader seg.

[makkapakka]

Syns 4 og 7 år, når de er to må være greitt å stå opp og være alene noen timer.

Jeg har fått lov 3 ganger å sove litt lenger, men da sjekker min 6 åring om jeg har tenkt å stå opp hvert kvarter. Roper til meg.

Han er også mørkredd og derfor er det ekkelt å være alene i stua selv om alle lys er på. Jeg må derfor stå opp med han kl 7 hver helg, men det er greitt.

[Silfen]

Mer enn greit. Her har kidsa vært oppe "alene" fra eldste var 2. Dvs at hun fikk mat, tv på og jeg lå og slappet av i sengen 3 meter unna. Nå som mini er 7 sover jeg glatt så lenge jeg ønsker. De vet jo hvor jeg er.

[Anciol]

Mine små står opp 7-8 i helgene:) og da kommer de inn til oss og da står enten jeg eller faren deres opp og leker med dem:) så den andre får sove ut. Tørr ikke la dem være oppe før oss, etter forrige gang da de fikk tak i melposen og "bakte brød". Ai ai !

[sauen87]

Mine på 3 og 5 får stå opp alene i helgene.

Jeg står opp med dem, lager frokost til dem og setter på barnetv- så går jeg inn på senga og slapper av igjen. Soverommet er vegg i vegg med stua, og jeg kan se dem fra senga. Er 4 meter unna eller noe. Jeg sover også veldig lett, så om jeg sovner våkner jeg av alle unormale lyder (eller for mye stillhet, da gjør de noe de ikke har lov til!). Pleier ikke å sove da, ligger bare og slapper av, leser en bok eller noe.

[lille katt]

Synes 4 og 7 høres helt greit ut. Mine to eldste på 3 og 5 hadde nok fint klart seg selv en stund, men vi har jo en baby som vi må stå opp med.

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om hvor gammelt barna burde vært før det får være alene hjemme, spør jeg når det er greit at barna står opp selv mens foreldrene sover. Merker jeg fikk litt angst av tråden, da sønnen min siden han var 5 har stått opp alene i helgene, hentet seg matboksen vi har satt klar i kjøleskapet og satt seg foran tv, mens far og jeg har snorket i andre etasjen. Nå, som søsteren hans snart er 4 og han snart er 7 står de begge opp sammen om morgenen, og koser seg nede, gjerne opp til to timer om morgenen i helgene. Vi tenker som så at hvis en av dem skulle skade seg eller noe skulle skjedd er det jo bare å rope, eller kommer opp. Men, dere som mener ett uhell kan skje på 1 minutt, synes dere dette er ok?Jeg mener, man lar jo barna leke selv, mens man selv f.eks lager mat, vasker etc..så man kan jo ikke alltid følge med?

Eller?

Føler også det er viktig at barna får lov til å være litt alene, og gi dem litt ansvarsfølelse...

Har man fått barn, får man faktisk pelle seg opp om morgenen. Du innrømmer at du glatt sover utpå noen timer i helgene og lar en fireåring være sjuåringens ansvar. Og så presterer du å argumentere med at "det er viktig at de får litt alenetid?" Ærlig talt, dette er dårlig foreldreskap! Det verste er at du planlegger disse morgenene ved å lage en matboks klar til barna. Pell deg opp om morgenen, og spis frokost sammen med barna!

[Papirfly]

Jeg tror man må ta hvert enkelt barn individuelt i denne sammenhengen. Da junior var fem år gammel, var det uaktuelt å la ham være oppe alene i så mye som et kvarter, for han ville gjerne være selvstendig og "stor gutt" og klare alt selv. Han ville gjerne gå ut på kjøkkenet og begynne å skjære brød, for eksempel. Vi kunne ikke stole på at han ikke kom til å gjøre slike ting, så derfor var det opp av senga med en gang han sto opp.

Nå er han seks år og pleier å leke med Lego og se på TV på rommet sitt når han våkner. Hver gang han lurer på noe, eller vil fortelle oss noe, så kommer han inn til oss (to-tre meter unna). Jeg står også opp jevnlig og går inn til ham for å sjekke at han faktisk er der og leker enda. Når han blir lei, ber han meg om å stå opp, og så går vi sammen ned og spiser frokost sammen og begynner dagen. Hadde jeg stått opp og ikke funnet ham på rommet, men at han hadde begynt med et eller annet selvstendig prosjekt nede på stua, så hadde vi sluttet med dette med en gang, for da hadde jeg ikke lenger følt at vi kunne stole på at han lekte trygt på rommet sitt om morgenen.

Man må føle litt på sin egen magefølelse og ta barnet i en egen vurdering. Alle barn er forskjellige, så det nytter ikke å sammenligne så mye. VÅR seksåring får ikke være alene i en annen etasje mens vi sover, for vi anser ikke det som trygt for ham. Andre unger klarer sikkert det HELT fint.

[Meridian]

Får jo noen gang følelsen av at mange her inne mener det....

De som måtte mene dette er overbeskyttende og redde foreldre som overfører redselen og angsten sin på barna, og dermed får de ofte uselvstendige, redde og angstfulle barn som ikke tør noe, og som ikke klarer å sette grenser og si ifra.

Til dere foreldre som er sånn : fatter dere ikke at dere skal gjøre barna deres trygge, gode, selvstendige og at de lærer å sette egne grenser slik at de kan takle voksentilværelsen???

Jeg kan ikke fatte hva som er så farlig med at barn henter ferdigsmurt mat i kjøleskapet og tar seg en glass vann og ser på barnetv, trygt i sitt eget hjem,mens foreldrene sover litt ekstra?

Foreldrene kjenner barna best selv, og noen er 5 år når de klarer seg selv, mens andre må bli 10 år. Sånn er det bare, man modnes forskjellig, men jeg tenker her på de ekstreme foreldrene altså.

Endret 13. februar 2012 av Bølle

[lille katt]

Har man fått barn, får man faktisk pelle seg opp om morgenen. Du innrømmer at du glatt sover utpå noen timer i helgene og lar en fireåring være sjuåringens ansvar. Og så presterer du å argumentere med at "det er viktig at de får litt alenetid?" Ærlig talt, dette er dårlig foreldreskap! Det verste er at du planlegger disse morgenene ved å lage en matboks klar til barna. Pell deg opp om morgenen, og spis frokost sammen med barna!

[Mamma1]

Er det bare jeg som syns det er rart å til stadighet sove noen timer lenger enn barna? Jeg syns det er merkelig...

[CalidumCor]

Har man fått barn, får man faktisk pelle seg opp om morgenen. Du innrømmer at du glatt sover utpå noen timer i helgene og lar en fireåring være sjuåringens ansvar. Og så presterer du å argumentere med at "det er viktig at de får litt alenetid?" Ærlig talt, dette er dårlig foreldreskap! Det verste er at du planlegger disse morgenene ved å lage en matboks klar til barna. Pell deg opp om morgenen, og spis frokost sammen med barna!

SÅ sint da gitt... Barn er jo veldig individuelle, og foreldre kjenner sitt eget barn best. Om TS syns dette er en grei ordning for sine barn så ser jeg ikke helt problemet i det. En fireåring kan utmerket godt klare seg en stund uten at en syvåring er i nærheten også, mens naboens fireåring kanskje ikke er klar for det i det hele tatt. Det viktigste må jo være å se an barnet og dets nivå av modenhet

[AnonymBruker]

Niesen min står av og til opp alene, og har ved en sjelden anledning vært oppe 2-3 timer alene, fra hun var 4. Hun får lov å ta litt sjanser når det er voksne til stede, men er fornuftig nok til å ikke prøve seg på skarpe kniver og komfyrbruk når hun er alene (vet at hun MÅ spørre om sånt). Hun ordner seg frokost selv og sitter og ser på barnetv eller leker. Må være deilig for foreldre å kunne sove litt lenger enn til 6-7, om det er da barna står opp, når ungene begynner å bli så store at de klarer seg selv Husker fra jeg var liten at det var stas å se på tv om morgenen uten å bli forstyrret av foreldrene våre. Men selvsagt individuelt hvor gamle de er når de er selvstendige nok til det og ikke setter igang med farlige prosjekter...