Dere som jobber 100% og har barn

[Sign]

Jeg går ut i fra at det med redusert arbeidstid følger redusert lønn, reduserte feriepenger og reduserte pensjonspoeng?

Ja

[Gjest Okusan]

Dere som jobber 100% og har barn, hvordan får dere tid til alt? Vaske, rydde, være med barna, trene, lage mat (få tid til hjemmelaget en gang i blant og) og andre ting?

Rydder og vasker klær hver dag, tar storvask på lørdager. Er sammen med barna og kjører/henter på aktiviteter og heier på sidelinja på kvelder og helger, og hjelper til med lekser enten før eller etter middager. Det blir kjappismiddager noen dager, og litt mer forseggjorte andre dager (mannen og jeg bytter på).

Trening får vi ikke tid til. Det er også lite tid til voksent sosialt samvær, selv om vi klarer det en gang i blant. Men det går helt greit, det er sånn det er i denne fasen av livet. Det viktigste er at vi får tilbragt tid med barna.

[AnonymBruker]

Jeg er helt alene med to barn og jobber 100%. Lite tid til å trene, men tar noen økter hjemme av og til. Ellers er jeg "naturlig" aktiv da ungene er med på mye og vi fyker mye rundt. Husarbeid går litt i rykk og napp, ungene hjelper til. Det går ganske greit, synes jeg. Det som må blø litt, er mitt sosiale liv. Kan jo ikke bevege meg ut av huset på kveldstid uten barnevakt.

[AnonymBruker]

Synes det er ganske fantastisk når to voksne med ett lite barn har det for travelt til å trene, lage middag, sjaine hus og være sosiale.

Prøv å være aleneforelder uten avlastning, med to eller flere barn. DA kan vi snakke.

[Gjest Okusan]

Synes det er ganske fantastisk når to voksne med ett lite barn har det for travelt til å trene, lage middag, sjaine hus og være sosiale.

Prøv å være aleneforelder uten avlastning, med to eller flere barn. DA kan vi snakke.

Er forsåvidt litt enig.

Jeg har hørt mange snakke om tidsklemme av typen "Vi får ikke vært på kino så ofte". For min del begynner ikke tidsklemma før du har kuttet alt av trening og mesteparten av sosialt liv, og allikevel ikke får kabalen til å gå opp. DA snakker vi tidsklemme

Men jeg tror det er viktig å bare innse at noen perioder av livet er slitsomme, punktum finale. Jeg satt her og så over aktivitetskalenderen for famililen, og fant ut at sist gang vi hadde en frihelg (altså helg uten konsert, trening eller cup, helst alt på en gang) var i jula. Og neste gang er i påsken. Hjelper jo ikke å legge seg ned å grine, så man må ta det med en dose humor (og legge seg tidlig).

[Gjest O___o]

Mine foreldre jobbet 120% hver seg, hadde bil og hund + 2 barn med 5 års mellomrom. I tillegg pendlet de.

De var også svært prinsippfaste om at alle måltider skulle vi ha sammen rundt bordet til bestemte tider. Måltidene var stort sett laget fra bonn, og det ble skjeldent pose-mat.

De løste det med arbeidsfordeling.

Den ene lagde frokost - den andre luftet hunden.

Den ene leverte i barnehage - den andre hentet.

Den ene hentet - den andre lagde middag.

Den ene hjalp til med lekser - den andre gjorde husarbeid.

Barna ryddet opp etter måltider, byttet på å tømme/fylle oppvaskmaskinen - og hver fredag støvsugde barna huset og vasket bad.

Gulvvask byttet foreldrene på.

Hver lørdag ble det gjort storinnkjøp av mat og snop.

Barna var stort sett alltid med på å lage lørdagsmaten.

Lasagne, pizza, taco, osv

Søndag var den hellige spise-god-mat-dagen.

Da spiste vi i spisestuen, stearinlysene var tent og vi hadde penere dekketøy på bordet.

Foreldrene tok da et glass rødvin til maten.

Jeg tror det er viktig med noen konkrete og faste premisser og rutiner.

Holder man seg ikke til premissene - kan man fort bli inkonsekvent. Noe som er med på å gjøre barna utrygge. Og er man først inkonsekvent - så glipper rutinene og

Jeg tror en hver familie må finne ut hva som fungerer for seg .

[Gjest Anne]

Jeg jobber 100% ++ + og har barn i alder 2 - 9 år.

Mannen min jobber 120%...

Det betyr:

- vi har det nesten alltid rotete, uoversiktlig, kaotisk

- vi spiser ofte ute, eller take away, eller kjappe ostesmørbrød til middag

- vi bruker vaskehjelp i perioder, men ettersom det krever mye ryddeinnsats på forhånd, går det egentlig lang tid mellom hver gang vi har vaskehjelp.

- barna er relativt tidlig i seng for de må tidlig opp hver dag, det betyr at vi har en liten time sammen på morgenen og noen få timer på ettermiddagen (men vi har helgene sammen)

- det blir minimalt med tid til f.eks trening, begrenser seg egentlig til sykling/jogging til og fra jobb og evt skiturer med barna i helgene (som ikke akkurat kan kalles trim)

- vi har god råd

Vi trives egentlig godt med å ha det slik, men for andre virker det sikkert forferdelig:)

Ja, det hørtes forferdelig ut ...

[SøsterLiten]

Her jobber vi 100% begge to, men jeg jobber 3 delt turnus.

Når vi begge jobber dag står vi alle opp sammen, så leverer mannen i bhg og så henter vi sammen. Kommer hjem lager middag, fra bunnen siden jeg er allergiker, leker med knøttet mens maten putrer, legger knøttet ved 18.30, etter dette rydder vi etter dagen, støvsuger, vasker, vasker klær, trener, møter venner, koser i sofaen osv.

De dagene jeg har senvakt står vi opp med knøttet, jeg lager frokost mens mannen dusjer, vi spiser, jeg leverer ved 10 tiden i bhg, jeg drar på jobb, mannen henter, de har vanlig kveld, med unntak av at han må være hjemme, jeg kommer hjem og vi sover, fridager har jeg/vi knøttet hjemme, være seg helg eller ukedag.

Når jeg jobber natt tar mannen morgenen og henting med knøttet så lager vi middag når de kommer hjem(da står jeg opp) og så er det vanlig kveld til jeg går på jobb igjen...

Hovedvask av huset har vi 1 gang i uken, støvsuge gjør vi 3ganger i uken. Jeg lager mye mat i store porsjoner, som vi fryser, når jeg har mulighet. Noe som sparer tid i hverdagen etter jobb.

Nå kan det jo hende at vi får det til å gå rundt uten problemer fordi vi begge er sykepleiere og derfor alltid kan gå fra jobb til fast tid og ikke behøver å tenke mer på den før vi er tilbake på jobb, samt at jeg har endel fri på ukedager. En annen ting kan jo være at vi kun har ett barn...

Ulempen hos oss er at vi begge jobber hver 3 helg og derfor er 100% avhengige av barnevakt 1 lørdag dag eller søndag dag hver 3 uke... Men det går jo og besteforeldrene er henrykte over å ha henne fast hhv hver 6 uke.

[AnonymBruker]

Vaskehjelp + en mann som deltar like mye hjemme som meg

[StellinaX]

Synes det er ganske fantastisk når to voksne med ett lite barn har det for travelt til å trene, lage middag, sjaine hus og være sosiale.

Prøv å være aleneforelder uten avlastning, med to eller flere barn. DA kan vi snakke.

Er forsåvidt enig, men husker samtidig hvor stor omveltning det var å få det første barnet. Alt ble snudd på hodet, i hvertfall den første tiden. Da nr to kom, så var på en måte rutinene satt, så selv om det selvfølgelig ble en del ekstra jobb, så var ikke omveltnignen så stor. Jeg føler faktisk jeg får gjort mer nå med to små barn, enn da jeg kun hadde ett barn.(nå er vi to om ansvaret da, har ikke erfaring som alene-mamma annet enn noen dager her og noen dager der).

Tror ellers at mye handler om planlegging og prioriteringer:)

Endret 10. februar 2012 av StellinaX

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg til å begynne å jobbe 100%

Men det går jo. Har bare ett barn. Men er veldig uroganisert. Nå ser vi ofte på tv i fire timer hver kveld da, det er jo en merkelig prioritering ...

Er mest bekymret for lange dager for barnet i barnehagen. Jeg jobber 8 til fire, så blir det jo 9 timer for barnet Faren kan hente henne tidlig noen dager i uka og jeg har fleksitid, men enkelte dager må det bli 9 timer.

[Gjest Okusan]

Jeg gruer meg til å begynne å jobbe 100%

Men det går jo. Har bare ett barn. Men er veldig uroganisert. Nå ser vi ofte på tv i fire timer hver kveld da, det er jo en merkelig prioritering ...

Er mest bekymret for lange dager for barnet i barnehagen. Jeg jobber 8 til fire, så blir det jo 9 timer for barnet Faren kan hente henne tidlig noen dager i uka og jeg har fleksitid, men enkelte dager må det bli 9 timer.

Mulig det går langt bedre enn du frykter, og at det blir lettere å organisere hverdagen når du har et visst tidspress? Jeg husker da jeg var hjemme med baby, da tok det jo hele dagen å få satt på en vaskemaskin... Når du har mindre tid å ta av blir du automatisk mer effektiv.

Lange dager i barnehagen er det kanskje ikke så mye å gjøre noe med, så da er det desto viktigere at ikke ettermiddagen består av "Helvete, vi glemte å kjøpe brød" og masse unødvendig stress. Så jeg ville innkalt Gubben til et planleggingsmøte for Familien A/S i forkant av jobbstart, og tenkt på å få på plass et par overkommelige rutiner som kan gjøre hverdagen enklere. Så går det nok bra!

Angående flere over her som nevner ett barn kontra flere, så har det så klart mye å si. Selv om rutine gjør at det ikke er dobbelt så mye jobb for hvert barn. Men min erfaring er at alder også er relevant. Hittil i "karrieren" som mor er det to faser jeg synes har vært definitivt mer utfordrende enn de andre. Det er alderen rundt åtte måneder-to år (de kan gjøre alt, men forstår ingenting!) når du må ha et øye på hver finger og aldri kan la dem romstere på egenhånd. Og så er det 6-8 år når aktiviteten og aksjonsradien plutselig blir veldig stor (skole, fritidsaktiviteter, bursdager langt unna) men de er for små til å komme seg noe sted på egenhånd- og må følges, kjøres og hentes absolutt hele tiden. Andre har kanskje andre erfaringer?

Så hver alder har sin utfordring, men jeg må si jeg ble overrasket over at det ikke var så mye mindre slitsomt med store barn- det ble bare slitsomt på en annen måte. Men nå er det snart vår og eldste kan sykle til trening... vips slipper vi kjøring fire ganger i uka! Og når det blir lysere kan tredjeklassingen ta bussen hjem fra SFO alene! Oh lykke!

[Redbull]

Synes det er ganske fantastisk når to voksne med ett lite barn har det for travelt til å trene, lage middag, sjaine hus og være sosiale.

Prøv å være aleneforelder uten avlastning, med to eller flere barn. DA kan vi snakke.

Så siden alenemødre/fedre har det verre har ikke par lov til å klage i det hele? Logisk? Neeeeei, vil ikke si det egentlig...

[AnonymBruker]

Er forsåvidt litt enig.

Jeg har hørt mange snakke om tidsklemme av typen "Vi får ikke vært på kino så ofte". For min del begynner ikke tidsklemma før du har kuttet alt av trening og mesteparten av sosialt liv, og allikevel ikke får kabalen til å gå opp. DA snakker vi tidsklemme

Men jeg tror det er viktig å bare innse at noen perioder av livet er slitsomme, punktum finale. Jeg satt her og så over aktivitetskalenderen for famililen, og fant ut at sist gang vi hadde en frihelg (altså helg uten konsert, trening eller cup, helst alt på en gang) var i jula. Og neste gang er i påsken. Hjelper jo ikke å legge seg ned å grine, så man må ta det med en dose humor (og legge seg tidlig).

Men man mååå jo ikke nødvendigvis være med på allt, man har jo et valg... Har noen ganger sagt nei til fotballturnering eller konsert eller andre ting. Tenker at det er viktig å våge å kjenne etter...

Akkurat som om det er status å ha fullt program..

[Gjest Okusan]

Men man mååå jo ikke nødvendigvis være med på allt, man har jo et valg... Har noen ganger sagt nei til fotballturnering eller konsert eller andre ting. Tenker at det er viktig å våge å kjenne etter...

Akkurat som om det er status å ha fullt program..

Det er delvis riktig. Det går an å si nei til noe, og man må av og til vurdere ting i et kost/nytteperspektiv.

Samtidig er det, særlig når barna blir større og gjerne mer dedikerte i forhold til det de holder på med, veldig mye mer som er "obligatorisk" i forhold til før. Det gjelder både mengde og krav om oppmøte. En 14-åring som har prøvespilt seg inn på elitelaget vil være ganske lunken til å droppe kamper, for å si det mildt. Og er det da riktig at lillesøster ikke skal få gå på balletten sin en gang i uka, siden vi er så slitne etter alt maset med storebror? Det er det jo heller ikke!

Andre ganger handler det om solidaritet, og hvis ingen gidder å møte opp til skirennet og koke toddy, så blir det kjipere for de som kommer, og hvis ingen foreldre gidder å kjøre, så blir det ikke noen tur til speiderhytta.

Jeg er helt enig i at man bør ha et bevisst forhold til hva man velger å være med på! Men det er flere faktorer som spiller inn enn hva mor og far orker, i hvert fall etter min erfaring.

Endret 13. februar 2012 av Okusan

[Sophie-Ann]

Er alene med to barn, jobber 100%, så jeg prøver å rydde litt hele tiden, samt vaske litt og litt. Får barna med på vasking og rydding, slik at det blir en aktivitet for hele familien. Det er slitsomt, men det går fint!

[Bernardette]

Dere som er to voksne mennesker i hjemmet, pluss ett eller to barn, og som må ha vaskehjelp og reduserte stillinger for å "få ting til å gå opp" må ha alvorlige planleggings-issues.

Jeg er 100% aleneforelder, jobber 100% pluss en frivillighetsjobb og klarer likevel alltid å ha et hus som ser representabelt ut (og jeg er nøye på hygiene), aldri mer enn halvfull skittentøyskurv, alltid hjemmelagde middager vi spiser sammen, sportsaktiviteter utenfor huset to hverdager i uka og samtidig ha et barn som har venner på besøk ofte, i tillegg til at undertegnede både er ute med venner, har folk på middag og igrunn alt annet som er normalt for sosiale mennesker.

Uten anstrengelse.

[Bernardette]

Så siden alenemødre/fedre har det verre har ikke par lov til å klage i det hele? Logisk? Neeeeei, vil ikke si det egentlig...

Folk i forhold har selvsagt lov til å syte og klage så meget dere vil, dere virker bare evneveike for oss som tydeligvis klarer mer enn dere to tilsammen - alene.

[angelou]

Folk i forhold har selvsagt lov til å syte og klage så meget dere vil, dere virker bare evneveike for oss som tydeligvis klarer mer enn dere to tilsammen - alene.

Men så godt at du er et slikt supermenneske da.

[Harlekin]

Folk i forhold har selvsagt lov til å syte og klage så meget dere vil, dere virker bare evneveike for oss som tydeligvis klarer mer enn dere to tilsammen - alene.

Du virker rett og slett bare som en skrytepave, og trangsynt i tillegg. Sorry altså.