Dere som jobber 100% og har barn

[AnonymBruker]

Jeg reagerer hver gang jeg ser fork skrive at de hadde blitt gale av å være sammen med barna sine. Uffameg...

Du snur det på hodet. Man blir ikke gal av å være sammen med barna sine men av mangel på kontakt og impulser fra andre folk.

Jeg jobber 100% og har barn, går helt fint, men vi har ikke et striglet hus, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg reagerer hver gang jeg ser fork skrive at de hadde blitt gale av å være sammen med barna sine. Uffameg...

Ne, hvorfor det? Jeg har f.eks heller ikke behov for å se samboeren min 24/7. Like lite som jeg har behov for å se barna mine 24/7. Det er godt med "pauser" fra hverandre. Noen mødre har veldig behov for å gjøre "egne ting", og ikke bruke all sin tid på barna. Det er bare sunt å finne den rette balansen her.

[Sola^]

Jeg reagerer hver gang jeg ser fork skrive at de hadde blitt gale av å være sammen med barna sine. Uffameg...

Nå har eg ikkje barn enda, men eg veit at eg blir nedfor når eg ikkje får sosial omgang. Trenger å møte vaksne folk og ha noko å fylle dagene med. Det går ikkje på at ein ikkje liker å vere saman med barna, men at ein trenger kontakt med vaksne. Eg blir gal av å berre vere rundt mannen også

[Selje]

Jeg jobber fullt, har tre små barn, har mann i Nordsjøen og det går fint. Det er armer og bein døgnet rundt. Det er hva man er innstilt på. Blir ikke tid til mye trening når han er ute da. Ellers har vi tid til det vi skal

Dette kunne vært skrevet av meg, bare at mine barn ikke er så veldig små lengre. Jeg har, med unntak av et år jobbet 100 prosent. Ja det er travelt, men man må jo fire litt på ryddighetskravet. Og senke skuldrene litt når det gjelder julebaksten. Det går da helt fint. I periodene da mannen min er bortreist er det kjempetravelt, men når han er hjemme har det gått fint, selvfølgelig. Men jeg forstår ikke helt at noen mener de bare ser ungene to timer til dagen. Jeg drar på jobb. kl 7.45 og er hjemme igjen kl 16. 15. Sånn cirka. Det betyr at vi har ca en time sammen og morgenen,småbarn rundt tre timer på ettermiddagen. Jeg har ca 15 minutter kjøretur til jobb. I helgene er og har alltid vært, ungene absolutt hovedfokus. På nitten år som foreldre har vi sammen hatt to helger uten barn, men både mannen min og jeg har et par -tre ganger hver reist bort med venner / venninner.

[Gjest Gjest]

jeg er alene med 3 barn. nei huset skunner ikke,jeg bor da her!

her er rot nok til å beholde lykken og ryddig nok til å behold helsen.

det verste er gangen,der er det altid masse sko og yttertøy.

resten er nokolunde greit.

må kjøre barna hit og dit på trening og venne besøk,men det er jo noe man velger og ønsker.

slapper av med min jobbb,men er mye å gjøre self. ligg ikke på latsiden liksom.

dere som er 2 jobber halv og har pass til barna stortsett hele tiden,hva bruker dere tiden på da? pusse negler?

[Redbull]

Jeg reagerer hver gang jeg ser fork skrive at de hadde blitt gale av å være sammen med barna sine. Uffameg...

Jeg elsker dattera mi, og det beste jeg vet er å være med henne!! Men jeg hadde også klikka skulle jeg gått hjemme hele tiden.

[Gjest Tess]

jeg er alene med 3 barn. nei huset skunner ikke,jeg bor da her!

her er rot nok til å beholde lykken og ryddig nok til å behold helsen.

det verste er gangen,der er det altid masse sko og yttertøy.

resten er nokolunde greit.

må kjøre barna hit og dit på trening og venne besøk,men det er jo noe man velger og ønsker.

slapper av med min jobbb,men er mye å gjøre self. ligg ikke på latsiden liksom.

dere som er 2 jobber halv og har pass til barna stortsett hele tiden,hva bruker dere tiden på da? pusse negler?

Min eksmann jobbet veldig mye, var sjeldent hjemme før etter barna var lagt seg. Ergo falt det meste både innendørs og utendørs på meg. Hadde mye tid til å pusse negler, men det var stort sett etter barna var lagt seg, og jeg satt alene å ventet på min eksmann

[gullhjerte]

Og jeg skulle gjerne hatt en alvorsprat med den idioten som fant ut av kvinner skulle jobbe like mye som menn, men fortsatt ha alle pliker i heimen i tilegg...

Den som har bestemt at damen i ditt hjem skal ha alle plikter er kun deg og din mann. Dette er ikke en allmenn regel slik du fremstiller det som. Dersom begge to er like mye på jobb har begge to like god tid til oppgavene som må gjøres hjemme.

Og når det gjelder redusert stilling for å være mer med barna/holde huset i orden, så kan jo dette like mye gjelde mannen.

[angelou]

Jeg synes egentlig det går greit Jobber 100 % med en gutt på 4, ei jente på 1 og en liten i magen. Men nå er vi så heldig stilt at mannen kan levere i barnehagen hver morgen, så jeg begynner grytidlig på jobb og kan hente litt tidlig i barnehagen. Så jeg har noen gode ettermiddagstimer, har tid til å lage alright mat og har tid til ungene.

Er huset rent og strøkent til enhver tid? Nope Det er bare det aller nødvendigste som blir gjort noe med. Nå renoverer vi et helt hus, og når vi er ferdig skal jeg ha vaskehjelp.

Og tid til meg selv, tja, trening? Hva er det? Når ungene er lagt så er det klesvask, matpakkesmøring og sekkpakking, og så en times voksentid sammen med kjæresten før jeg legger meg.

Skulle selvfølgelig ønske jeg kunne jobbe noe redusert, men det går ikke med min jobb. Men jeg er så heldig at jeg har en veldig fleksibel jobb, så føler jeg kan ha litt fri innimellom likevel

[Cumulus]

Vi jobber 100% begge to, men vi har allikevel ganske god tid til barna. Det er fordi:

Mannen min er flink til å komme seg på jobb tidlig, jobber fra 07-15 og har 10 minutters sykkelvei fra jobb.

Jeg er lærer og kan dermed legge en del av arbeidet til kvelder og helger. Litt mer fleksibelt i hverdagen, selv om jeg jobber til halv fire nesten hver dag.

Dermed spiser vi middag ca. klokken fire hver dag - mye tidligere enn mange andre tror jeg!

Vi har vaskehjelp annenhver uke.

Nå har barna akkurat blitt så store (8 og 10) at de kan være hjemme alene noen timer. Det hjelper veldig på logistikken!

Endret 9. februar 2012 av Cumulus

[AnonymBruker]

Har 3 barn og jeg og mannen min jobber 100 %. Jeg har heldigvis fleksitid. Mannen min begynner tidlig på jobb, jeg begynner litt senere og tar ungene alene om morran. Så slutter mannen min litt tidligere og henter unger og begynner med middagen. Vi kan begge ta ut avspasering når ungene har fri fra skole/barnehage.

Jeg syns det går greit. Men tiden utenom jobben (det jeg kaller fritid) må vi jo prioritere nøye hva vi skal bruke på.

Første prioritet går ut på å ha tid til ungene. Det betyr at ingen av oss voksne er med på organiserte fritidsaktiviteter. Ettermiddagene går hovedsaklig til sosialt samvær med barna, hjelp til lekselesing, barnas fritidsaktiviteter og husarbeid.

Selv om vi har nytt hus er det aldri striglet. Vi har lært å overse rot og litt hybelkaninger i krokene. Vaskehjelp har vi ikke råd til.

Jeg jobber midt i sentrum av byen. Prøver å få unnagjort mye av nødvendig handling (klær, bursdagsgaver, apotek osv) osv i lunsjen på jobb.

Klart det hadde vært deilig å jobbe redusert, men det ser vi oss ikke råd til, hverken på kort eller lang sikt. Dagene går i ett og jeg er jo mange ganger sliten. Hender ofte jeg er i seng rundt 21.30.

[micromaya]

Vi jobber 100% begge to, eller egentlig mer siden vi har ekstrajobber ved siden av. 2-5 barn, som også har flust av aktiviteter. Det sier seg nesten selv at det går litt hurra-meg-rundt til tider, men vi klarer å få skviset inn det meste.

Vi har måttet innse vår begrensning, og har endelig fått oss vaskehjelp. Er nøye med konstant rydding begge to, det blir ikke så ille når man ikke lar det hope seg opp til skippertak.

Jeg jobber ekstra som instruktør på et treningssenter, det gjør at jeg "må" møte opp og trene.

Han jobber som skiiunstruktør, og alle barna er aktive slalomkjørere. De trener altså imens han instruerer.

Han slutter et par timer før meg, henter i barnehage og har maten klar når jeg kommer hjem. Uten det hadde det ikke gått, da jeg bare har en knapp halvtime på meg hjemme før vi skal ut igjen.

Hverdagen vår er hektisk som bare det - men så passer vi på å nyte helgene til fulle .

(Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en redusert stilling for å ha litt mer tid hjemme, men det lar seg dessverre ikke gjøre på arbeidsplassen)

[Kosemose]

For oss handler det om å ha et realistisk syn på hva man får til og legge lista deretter, i tilegg til at begge har like stort ansvar for alt som har med hjem og barn å gjøre. Det handler om å prioritere og om å godta at man kan ikke få til alt alltid, og at man kanskje må ofre noe i dag som man kan ta igjen i morgen.

I praksis vil det si at vi i perioder har godtatt at huset ikke har vært så ryddig og rent til enhver tid, som vi kanskje kunne ønsket. Det har hendt at ukesvasken har blitt utsatt til neste uke hvis vi har vært opptatt i helgen, og det har vi levd med. Også handler det om at vi nedprioriterte egentid/trening/hobbyer mens barna var små. Vi har også hatt perioder med mye ferdigmat, i en periode hadde vi ferdigpizza hver eneste onsdag, fordi vi ikke hadde tid og overskudd til å lage ordentlig middag den dagen, og vi har senket lista i forhold til eget sosialt liv og ofte prioritert å hvile/sove/slappe av framfor å dra på byen hvis besteforeldre har fått låne barnebarna fra lørdag til søndag.

[Gjest Gjest]

Au pair, så det går veldig greit

Men har vært uten Au pair en periode, og det går da greit det også. De to eldste barna er 10 og 13, så de har sine oppgaver i huset. De tømmer søpla, smører sin egen matpakke, rydder rommet og lager middag en dag hver i uka. Synes overhodet ikke de har vondt av det.

Videre forsøker jeg å ha gode hverdagsrutiner, med storhandel en dag i uka, dele på kjøring med andre foreldre til diverse fritidsaktiviteter, og at alt skal ha sin plass og ryddes dit, slik at det er enkelt å finne fram. En skuff til votter, en til luer, regninger i ei mappe, et sted å samle opp flaskepant, osv. Handler også en del over nettet; klær, sko, bøker, sminke osv, og synes jeg sparer en del tid på det. Har et lager av bursdagskort og potensielle bursdagsgaver til diverse aldersgrupper, og kjøper gjerne inn en haug med toalettartikler, lyspærer, servietter, tørrmat, osv. Veldig greit å begrense gangene man er nødt til å rushe til butikken til et minimum.

Synes i grunn det er feil hvis det omtrent skal være et krav å jobbe redusert selv om man har barn.

[Kosemose]

Au pair, så det går veldig greit

Unnskyld meg, men er ikke regelverket slik at au pair skal passe barna et par timer hver dag? Hva skal man med au pair hvis yngste barnet er så stort som 10 år?

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men er ikke regelverket slik at au pair skal passe barna et par timer hver dag? Hva skal man med au pair hvis yngste barnet er så stort som 10 år?

Yngste barnet er ikke 10 år, jeg skrev at de to eldste barna er henholdsvis 10 og 13 Har totalt fire barn.

Au pairen skal hovedsakelig passe barn ja, og det gjør hun også. Men kontrakten åpner også for at au pairen kan gjøre "lettere husarbeid". Jeg har derfor med god samvittighet satt henne til å lage frokost til de minste barna og rydde opp etter denne, rydde rommene deres, støvsuge og brette en del av klærne.

Å vaske gulvet og tørke støv derimot er vel kanskje det tyngste husarbeidet, men det synes jeg i grunn går ganske fort å gjøre selv, hvis det først er ryddig. Av den grunn synes jeg ikke vaskehjelp avlaster hverdagen noe særlig (hadde det for noen år siden).

[AnonymBruker]

Jeg skal jobbe 80 % når jeg benynner igjen. og sambo deler opp de 12 ukene pappaperm i løse dager, så han er hjemme en dag i uka hele første året hennes i barnehage. Da kan hun gå 60 % i barnehage og ha en dag hjemme med mamma og en dag med pappa

Så får vi bare se hvordan det funker. Når det året er omme og han ikke har mer pappaperm er jeg forhåpentligvis langt på vei igjen og nesten i permisjon

(Vi håper å få til å ha ca 2 år i mellom dem)

[Kosemose]

Yngste barnet er ikke 10 år, jeg skrev at de to eldste barna er henholdsvis 10 og 13 Har totalt fire barn.

Au pairen skal hovedsakelig passe barn ja, og det gjør hun også. Men kontrakten åpner også for at au pairen kan gjøre "lettere husarbeid". Jeg har derfor med god samvittighet satt henne til å lage frokost til de minste barna og rydde opp etter denne, rydde rommene deres, støvsuge og brette en del av klærne.

Å vaske gulvet og tørke støv derimot er vel kanskje det tyngste husarbeidet, men det synes jeg i grunn går ganske fort å gjøre selv, hvis det først er ryddig. Av den grunn synes jeg ikke vaskehjelp avlaster hverdagen noe særlig (hadde det for noen år siden).

Ah, beklager, leste litt for raskt men takk for hyggelig svar på et litt dumt spørsmål!

[AnonymBruker]

Jeg skal jobbe 80 % når jeg benynner igjen. og sambo deler opp de 12 ukene pappaperm i løse dager, så han er hjemme en dag i uka hele første året hennes i barnehage. Da kan hun gå 60 % i barnehage og ha en dag hjemme med mamma og en dag med pappa

Så får vi bare se hvordan det funker. Når det året er omme og han ikke har mer pappaperm er jeg forhåpentligvis langt på vei igjen og nesten i permisjon

(Vi håper å få til å ha ca 2 år i mellom dem)

Det høres ut som en kjempefin ordning! Jeg blir trist når jeg hører om ettårinser som er sammen med foreldrene sine 2-3 timer pr dag. Stakkars små.

[Gjest Gjest]

Ah, beklager, leste litt for raskt men takk for hyggelig svar på et litt dumt spørsmål!

Er vant til å få en del spørsmål rundt au pairen.

En au pair jobber forresten ikke et "par timer" om dagen, hun kan i henhold til kontrakten jobbe opp til 30 timer i uka.