Gå til innhold

Death of a Jester


Libe

Anbefalte innlegg

Gjest Miss O'Hara

:fnise:

Jeg har vært noenlunde heldig (eller svært lite uheldig) med nav i forhold til det mange andre har vært, men jeg skjønner mer enn godt nok hva du mener. Har hatt et par sånne rive-seg-i-håret-episoder. Skjønner ikke at det er lov. Ikke sikkert det er det.

Jeg fikk igjen poden etter en uke hos faren i går, og jammen var det ikke godt å se ham igjen :ler: det var veldig hyggelig å oppdage, for da han dro, etter tre uker strak på ferie med oss, var jeg GANSKE klar for å bli barnløs :fnise:

Det er vel 7 år og utover det merkes, tenker jeg - poden var rundt 9, men han er gutt og litt treigere, jenter er ofte et par år foran gutta. Å, du har mye moro foran deg! Jeg lover! :ler: Og ja, hun er veldig vakker :)

Angående komplimenter har jeg bare én ting å si, skriv dem for all del ned... Kan huske en gang for lenge, lenge siden man ikke kunne gå en meter uten beundrende blikk og komplimenter for alt mulig rart. Nå holder jeg på å besvime av glede når den italienske bilutleiemannen hilser meg med "Buongiorno, bella!" når jeg skal levere leiebil... jeg holdt på å snu meg for å se hvem han snakket til, men det var bare meg der. Seriøst, jeg var glad resten av dagen, svevde på skyer, følte meg som en million dollar. Som om ikke han lirer av seg sånne fraser til enhver som kommer innenfor dørene der!

Vi kan konstatere at av alle Mr. Butlers fortreffelige egenskaper; komplimenter er nok ikke hans force... :sukk:

Ha en strålende uke! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

SO I KEEP WALKING ON BROKEN GLASS

hogwash og Newydd: Hei og hå, og takk og bukk. Så koselig at dere er innom!

Nå har skolen begynt igjen for både meg og Barnet, og som tidligere nevnt, så flyttet vi ut av byen så Barnet skulle få gå på drømmeskolen. For min egen del betyr det jo halvannen times reise hver vei til min egen skole, så jeg var veldig spent. Kom det til å være verdt det? Og jeg må bare si at det er den beste beslutningen jeg noensinne har tatt. Barnet elsker skolen og fritidshjemmet, og hun er så harmonisk og rolig. Læreren hennes og klassekameratene har tatt henne imot på en fantastisk måte, og jeg er så glad for henne. Og lei meg for at jeg ikke flyttet tidligere. Men jeg får ikke gjort så mye med fortiden. Fremtiden kan jeg gjøre alt med.

Hadde en skikkelig kjip episode igår hvor Barnet reagerte på en situasjon med en jevnaldrende på en tilsynelatende litt ufølsom måte, og ble hudflettet av en nabojente i tenårene år. Barnet kom inn helt forerdet og hadde blitt kalt stygge ting. Jeg gikk og snakket med foreldrene hennes, og like etterpå kom hun bort for å be om unnskyldning, og tok Barnet i hånden på at det ikke skulle skje igjen. Setter veldig pris på at hun tok det på en så fin måte, så henne har jeg absolutt ingen problemer med.

Men så kom foreldrene til den ungen som var involvert i den episoden hvor Barnet reagerte litt ufølsomt, og krevde en unnskyldning fra henne. Jeg var på kjøkkenet, så Barnet åpnet, og innen jeg rakk å komme bort, hadde de gått. Men ærlig talt... Jeg tok ikke opp den stygge ordvekslingen med tenåringen, jeg tok det med foreldrene hennes. Så hvorfor står da noen andre og krever unnskyldning av en syvåring som står i døren alene? Ta det med meg, så skal jeg håndtere det.

Dette bekymret meg litt, for jeg er vant til at folk forsøker å overkjøre meg mtp Barnet. Jeg lurer på om det har å gjøre med at jeg ser en del yngre ut enn jeg er. Eller kanskje at jeg er alenemor, og dermed totalt udugelig. Jeg vet ikke. Men det er en gjenganger at jeg sitter igjen og tenker...hva i all verden skjedde nå? Er det du eller jeg som oppdrar denne ungen...?

Ellers fikk jeg mld fra Legen. Han hadde prøvd å ringe meg da han var i byen, men jeg hadde ikke svart, så han lurte på om jeg hadde nytt nummer, eller om jeg ikke ville ha noe med ham å gjøre. For i tilfelle så forsto han det, og blablabla. Jeg sa at jeg hadde nytt nummer, og da var det helt "Ja, det skjønte jeg, egentlig, for du pleier jo som oftest å svare". Bråkjekk. Haha. Han lurte på om han kunne sove hos meg når han kom til byen igjen. Ja, er det ikke kjekt å ha en blid og gjestfri dame i en annen by? Jeg svarte at sofaen min dessverre ikke var lang nok til å huse et ego på tre meter, og da presterte han å si at han også hadde lagt på seg litt i det siste, han begynte jo å bli gammel.

Jeg dør! "Jeg er gammel og tjukk, kan jeg sove hos deg?". Hahaha.

Her om dagen da jeg var midt inne i et fortreffelig skjønnhetsrituale med ansiktsmaske og nylakkerte negler og det hele, ringte en kamerat av Barnet på for å høre om hun var hjemme. Vi ble stående og småprate litt før han plutselig sa "...du ser litt rar ut...". "Åh, jaså??", ropte jeg, "Sier du det, din lille brilleslange??". Neida, jeg sa ikke det. Til mitt forsvar synes jeg det er såpass kult med briller at jeg går til øyenlegen hvert år for å høre om jeg ikke snart har dårlig nok syn til å få det selv, men jeg har øyne som en hauk. Men ihvertfall... Jeg glemte helt at jeg sto der med leirmaske, og jeg forsto ikke kommentaren hans før det ble relativt stivt i hele ansiktet og jeg gikk til et speil for å finne ut hva som var på ferde.

Og hvis dere et sekund begynte å tro at det var det eneste rare jeg har gjort siden sist, så kan jeg gjerne berolige dere med det aller første at det er det ikke, faktisk. For her om dagen da jeg ventet på bussen, så kjørte den rett forbi! Og jeg løp etter mens jeg viftet med armene og forbannet dette krek av en bussjåfør. Så han stoppet, og jeg spratt på med tidenes "Dette likte jeg ikke!"-holdning. Sur var han også, så det kommenterte jeg mer enn gjerne. "Ja, greit, hvor skal du av, da?!?". Jo, det kunne jeg gladelig fortelle denne imbesile gjøken, og som eneste passasjer sto jeg der og surmulet i fred.

Da jeg gikk av, så jeg at det sto "Ikke i trafikk" på skiltene. Hø.

Åh, nå er jeg så trøtt. Har lest ut boken min, så da synes jeg det er så grusomt kjedelig å legge seg. Elsker å sovne mens jeg leser. Skolebøker fungerer ikke. Det må være noe uanstrengende. Blir jeg desperat nok, kan jeg finne på å lese Barnets Donald Duck-blader. Nå skrev jeg først Donald Dick. Da er det på tide å takke for seg, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Målet mitt er max 25 timer. Hvis poden trenger mer enn 25 timer hos shrink har jeg fucket opp. Jeg har en egen konto jeg sparer på, for med de summene jeg selv har brukt på slike synes jeg i grunnen opphavet, som er årsaken til hovedomfanget, burde bidratt, men nei. Så jeg sparer. Han skal få såpass, lissom. Har du BSU, unge mann? Nei, men jeg har gratis shrink.

Og ja. Vårt gamle nabolag blir nok ikke det samme. Poden har snakket jevnlig med vennene der i perioden, dette er folka hans og det ble forferdelig nært. Har vært en del spørsmål og runder her siden det skjedde kan du si. Verden blir liksom ikke det samme for noen, føler jeg. Foreldrerollen er ekstremsport. Hadde noen fortalt meg det før jeg fikk barn, vet jeg jammen ikke helt... Glad jeg har gutt, ofte... Eneste ulempen med det er at jeg i teorien kan få tjue barnebarn uten å vite om det, men man får jo håpe man har klart å formidle ett og annet på den tiden man får til rådighet med dem :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Det er virkelig utsøkt hyggelig at du er kjæreste nå. Jeg er også verdens verste kjæreste men mannen insisterer på at jeg er drømmedama, go figure. Hvis de først lider av vrangforestillinger skal ikke jeg være den som røkker dem tilbake til virkeligheten tenker jeg og lar det stå til så lenge jeg får beholde'n.

Snø er nydelig, bare veldig upraktisk.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

  • 5 måneder senere...
  • 9 måneder senere...

Hva skjer? When it hasn't been your day, your week, your month or even your year? Var ikke ridderen på den hvite hesten, i skinnende rustning fullt så fantastisk likevel? Var rustningen litt rusten og knirkete? Uansett ikke greit å høre, riddere på den hvite hesten i skinnende rustning SKAL være nettopp det, hvis ikke så kan de bare gi faen! Forresten uhyre glad for opppdatering, selv om denne ikke var positiv og oppløftende. Man lever jo tross alt gjennom andre på KG, som opplever verden gjennom rosa brilleglass. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...