Din verste opplevelse på jobben

[AnonymBruker]

Jobbet i en periode som vikarlærer på en barneskole.. Fikk snøballer med stein i panna, bitemerker på armene, ble kastet egg på i kjøkkentimen.. Og, på toppen av det, sure telefoner fra foreldre. Ved en anledning stAkk det ene barnet av fra klassen, jeg måtte løpe ute i en halvtime for å finne det, det hadde gjemt seg. Da jeg kom tilbake til klasserommet hadde resten herjet med det, så ikke ut! Aldri mer!

[Gjest BamseB]

Hva i all verden skjedde? Hvor jobbet du hen ?

Strøm

[pinar]

Oj hvor skal jeg begynne..

På Prix:

-Blitt ropt og hylt på x antall ganger for alle mulige ting. Merkelig hvor mye folk kan få seg til å si, alt fra din lille jævla bortskjemte drittunge til ymse annet.

Jeg ver heller ikke veldg blid og fornøyd da noen hadde falt over en en hel pall med øl som så klart knuste utover...

På sykehjemmet jeg en gang jobbet på ble jeg kjeftet huden full av en sykepleier, detet foran bde pasienter og pårørende. Noe ubehagelig ja.

Jeg har opplevd kollager som har slått i bordet mot meg og kalt meg både det ene og det andre..

På jobebn med autister og psykisk utviklingshemmede har jeg opplevd veldig mange episoder som har sittet dypt i meg etterpå.

[Knirke]

Tja...

Avisbud: Ble bitt i leggen av løs schæfer idet jeg løp for livet og kastet meg på sykkelen. Var redd for den gata i flere uker etterpå

Hotell: Den svenske alkoholikeren i 50-åra som brukte meg som støttekontakt (jeg var stuepike og alene på vakt på kvelden), og som jeg måtte gjentatte ganger låse meg inn på rommet til fordi familien hans prøvde å få tak i ham, og han lå daudrukken oppå sengeklærne i bare undertøyet..

Butikk: Min første dag på jobb, og to eldre damer kom inn og la en plastbit på disken mens de ble stående å stirre stivt på meg. Når jeg smilte og spurte hva jeg kunne hjelpe dem med, så freste hun ene at "Det må jo du vite!". Selvfølgelig skulle jo jeg vite at på-knappen til støvsugeren hennes hadde falt av når hun skulle ta ut støvsugerposen, og hun fikk den ikke på igjen (fjæra under hadde forsvunnet). Dette var jo da min skyld, hun ville ha pengene tilbake på flekken og truet med Forbrukerrådet

Driftsleder på utested: Jeg satt i resepsjonen da det kom en irritert iransk mann og spurte hvorfor han ikke hadde fått svar på søknaden han hadde sendt til styret to dager før. Jeg sa at styret hadde møter en gang i uka (dagen etter) og at han kom til å få svar etter det. Hvorpå han bare ble forbannet, kom med rasismeanklager og forlanget å snakke med sjefen. Jeg svarte at det var jeg som var sjefen, noe han ikke trodde på.

Etter å ha spurt gjentatte ganger om å få snakke med sjefen (med samme svar), kom det en ansatt fra baren inn for å hente veksel. HAM kunne iraneren kommunisere med, og det ble åpenbart at det ikke var så nøye hvem sjefen var, så lenge han fikk snakke med en mann.

Gjett om jeg sendte en mail til styret og bad dem avslå søknaden hans

[AnonymBruker]

* Var en gang en som ikke fikk være hjemme da han var syk med diare fordi han fikk beskjed om at ¨vi har jo dass her også¨..

Dette fikk jeg også beskjed om engang jeg ringte å sa jeg hadde diaré. Da ble jeg sur.

Hvem ønsker at noen med diaré skal komme på jobb?

[AnonymBruker]

Må nesten ta denne anonymt

Vi var et lite firma med tre ansatte, hvorav jeg var helt ny og de andre to hang sammen som erteris. Da jeg ikke svarte til forventningene deres mht salg, begynte de å fryse meg ut. De tok stadig røykepauser, selv om det bare var en av dem som røykte, og de dro klassikeren med å ikke ville sitte sammen med meg i lunsjen. Jeg tok det opp med styreleder, dum som jeg var, under en medarbeidersamtale. Dumt, fordi han var gift med en av "mobberne", og overhodet ikke til å stole på.

Etter at jeg ble sagt opp (under diverse påskudd), kom styreleder og daglig leder hjem på døra mi og truet meg og anklagde meg for spionasje

Nå fryder jeg meg over å lese de røde tallene deres på Purehelp!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik i arbeidslivet? Folk er jo direkte stygge.

[FruN]

Bli hengt ut på fellesmøte med andre låseansvarlige av sjefen. Ikke at han nevte navnet mitt, men nok om arbeidstider, situasjoner og enkelte som kun jobber den dagen jeg var kveldsansvarlig.

Deretter ble jeg degradert til kasserer via fellesmail med ny turnusliste.

Utenom han har jeg aldri hatt en sjef som har gitt meg lyst til å organisere meg.

Han har skjelt ut ansatte til tårene, andre har ikke turt å ringe inn syke, men flydd frem og tilbake på do for å kaste opp, generell nervøsitet bare han var i butikken, kjefte og kritisere en for noe en annen har gjort (evt ikke gjort).

Nå har vi ny sjef, fordi idioten er "overført til en prosjektstilling" i 2012. Ingen tror eller håper han kommer tilbake.

Endret 20. januar 2012 av FruN

[AnonymBruker]

idioten er "overført til en prosjektstilling"

Haha, det ble min sjef også! Hun er ikke savnet nei.

Det er kanskje en vanlig "løsning" på slike problemer?

Oppsigelsesvernet har sine negative sider..

[AnonymBruker]

Huff, etter et langt arbeidsliv kunne jeg skrive bok om alt det syke jeg har opplevd på jobb. Den ville nok havnet i kategorien fiksjon, for ingen ville trodd halvparten kunne vært sant.

Dere som har opplevd mye ille fra kunder: Tenk på at disse har en jobb et eller annet sted. Forestill dere å være kollega med dem 40 timer i uka..

[AnonymBruker]

Jeg er vikar som postbud, og kjører i feriene. I fjor sommer skulle jeg kjøre på første gang på et par måneder.

Da møtte jeg ei dame som venta på et brev fra India eller noe slikt. Et asiatisk land i alle fall. Jeg sa at jeg hadde ikke noe brev, og forklarte at jeg heller ikke har sett noe brev siden jeg ikke har kjørt på lenge. Så begynte hun å bli sur og sa at hun har ventet 3 uker på brevet, og at det burde ha kommet. Da forklarte jeg at det er mulig noen har sendt det i retur, og at vi gjør det når det står feil adresse. Jeg vet nemlig at denne damen sjelden oppgir sin faktiske adresse men bare oppgir navnet sitt og kommunenavnet til de som sender post til henne. Da er det ikke lett for de som sorterer post å vite hvor hun hører til. Det er tross alt mange som står og sorterer, og ikke alle kan alle navnene i hele kommunen.

I alle fall, så tørna hun fullstendig. Man kan da ikke sende brev i retur! Alle må da vite hvem hun er. Og så ville hun vite om vi hadde sendt det i retur. Det kunne jeg ikke svare på siden jeg ikke hadde vært på jobb, og jeg sa at vi sender så mye i retur at vi ikke husker brevene. "JAMEN DETTE BREVET VAR FRA INDIA!!! DET MÅ MAN JO HUSKE!". Hun tror altså at vi husker alle brevene som kommer fra asia og at alle vet hvem hun er. Og at vi skriver oversikt over all post som kommer ut og inn i posthuset.

Da jeg nok en gang sa at jeg bare er sommervikar hadde hun dette å si: "ÅÅÅÅ, du er så dum. Du er så lita, og blond er du også! Herregud, at ei slik lita jente som deg kan få jobbe i dette yrket er helt grusomt. Jeg skal videre med dette, di jævla blondine". Da var det ikke lett å holde maska og komme seg vekk før jeg hadde angrepet den jævla kjerringa. Serviceyrket er helt grusomt om man treffer på slike..

[AnonymBruker]

Ja, det er helt sykt hvor jævlige folk kan være mot folk som jobber i servicebransjen. Det virker som om en del får en helt annen personlighet så lenge det er snakk om et kunde-leverandør forhold og all folkeskikk og normal høflighet kastes over bord. Har hatt min fair share av diverse usaklig drittkasting for å si det slik...

Husker også at jeg traff et par av dem etter at jeg sluttet i de jobbene det var snakk om, da var det ikke langt fra at knyttneven ble plantet langt opp i nesa på disse folkene...

[kaarina]

Hadde jobb i en kafè hvor sjefen min var veldig ekkel. En dag skulle jeg pakke inn brød i plastposter og forsegle dem med en slags maskin. Fikk ikke maskinen til å fungere så måtte spørre sjefen om hjelp. Han presterte å svare meg med en slags demonstrasjon hvor han viste meg hvordan jeg skulle gjøre det rett, menst han snakka sex - rett og slett.

"Så tar du godt tak rundt posens åpning. Vrir den godt rundt og trykker den ned i det trange hullet. Ikke for hardt, ikke for lett. Skal vere perfekt fart slik at den *snakket om børdposen/kuken* glir rett inn!" og slik fortsatte han i 10 min..til slutt spurte han meg om jeg var jomfru

Da tenkte jeg.. HATER JOBBEN MIN! Var forresten bare 15-16 da dette skjedde!

[Gjest IngvildSF]

^ Det må ha vært helt forferdelig!

Jeg ble kjeftet huden full en gang, fordi en kunde mente vi tok horribelt mye i overtidsgebyr på leiefilm. Han hadde leid 5 filmer, og leverte de den fjerde dagen. Ikke rart det ble mye! Dette prøvde jeg å forklare så godt jeg kunne, men det er ikke så lett når noen er fly forbanna. Han trava rundt i butikken, sa en hel haug med stygge ord, tok flere ting og holdt på å kaste det rundt også. Sa at jeg burde vært skutt i hodet, med tilhørende bevegelser, og det samme med sjefen og hele firmaet. De andre kundene stod livredde og var vitne til det hele. Herlighet så redd, sint og lei meg jeg var da. Glad jeg hadde disken å stå bak.

I ettertid angrer jeg på at jeg ikke anmeldte han. Det sitter hardt i meg, klarer ikke snakke om det uten å bli redd eller at tårene triller. Hjelper ikke at jeg er følsom og fysisk lita heller akkurat.

Endret 22. januar 2012 av IngvildSF

[AnonymBruker]

Dytt!

Anonymous poster hash: 72127...c92

[The Kitten]

Min verste opplevelse må være den gangen en kunde gikk til angrep på meg.

Han og en kompis skulle betale i kassen min, og han fikk det for seg at jeg lo av dem. For det første så lo jeg ikke i det hele tatt, og for det andre så ville jeg aldri ledd av en kunde. Så pass profesjonell klarer til og med jeg å være.

Uansett... Han grep tak i håret mitt og holdt meg skikkelig hardt, mens han kjeftet på meg. Kompisen hans ble veldig overrasket og begynte å kjefte på ham og unnskyldte mye på hans vegne.

Jeg nektet å betjene ham etter dette og kastet ham ut.

Det jeg imidlertid ble mest irritert for var at ingen av kollegaene mine grep inn. De gjorde ingenting!

[AnonymBruker]

Generelt: crazy people som klarer å bevege seg blant folk og inn i butikker, men ikke uten å skrike og rope og skjelle meg ut hvis de ikke kan f. eks betale for varen sin.

Anonymous poster hash: 40c16...c14

[Gjest Kim]

Min nåværende jobb! Konstant telefoner, mail, meldinger og what not. Skulle jeg rukket alt sammen måtte døgnet hatt 40 timer.

Jeg kjenner jeg er veldig ferdig med servicebransjen, selv om jeg er i en lederstilling...

[AnonymBruker]

Min verste opplevelse må være den gangen en kunde gikk til angrep på meg.

Han og en kompis skulle betale i kassen min, og han fikk det for seg at jeg lo av dem. For det første så lo jeg ikke i det hele tatt, og for det andre så ville jeg aldri ledd av en kunde. Så pass profesjonell klarer til og med jeg å være.

Uansett... Han grep tak i håret mitt og holdt meg skikkelig hardt, mens han kjeftet på meg. Kompisen hans ble veldig overrasket og begynte å kjefte på ham og unnskyldte mye på hans vegne.

Jeg nektet å betjene ham etter dette og kastet ham ut.

Det jeg imidlertid ble mest irritert for var at ingen av kollegaene mine grep inn. De gjorde ingenting!

Kjefting og slikt gjør bare dagen/uken min dårlig, faktisk fysisk angrep tror jeg hadde gjort at jeg ikke kunne følt meg trygg på jobb igjen.

Anonymous poster hash: 40c16...c14

[The Kitten]

Kjefting og slikt gjør bare dagen/uken min dårlig, faktisk fysisk angrep tror jeg hadde gjort at jeg ikke kunne følt meg trygg på jobb igjen.

Anonymous poster hash: 40c16...c14

Jeg ble ganske oppskakket, men jeg har opplevd verre idioter enn ham. Dog ikke i jobbsammenheng.