Den store kjærligheten og utroskap

[AnonymBruker]

Det er vel nærmest opplest og vedtatt at ofte er det slik at mann er utro fordi de søker seksuell spenning, får kanskje i tillegg litt lite på hjemmebane og søker ut for å få mer.

Men, hva med menn som blir oppriktig forelsket i elskerinnen sin? Hva kan det fortelle oss om ekteskapet hans? Er det virkelig sannsynlig at en mann som er gift med den store kjærligheten, har seksuelt og følelsesmessig utroskap med en annen kvinne?

Det er sikkert noen som mener at jo, selv om en mann blir forelsket og kanskje til og med utvikler sterk kjærlighet til en annen kvinne enn kona, så er det likevel kona som er den store kjærligheten. Hvorfor det egentlig? Om man lever i et lykkelig ekteskap og virkelig har giftet seg med den store kjærligheten, hvorfor da bli stormforelsket i en annen og ha et utenomekteskapelig forhold?

Er det kanskje slik at det er få forunt finne den store, altoppslukende kjærligheten, og at for oss andre så er det vaner, trygghetsfølelse, frykten for det ukjente, ensomheten etc., som hindrer en i å gå til det skrittet å ta ut skilsmisse? Er det slik at noen kanskje innser at de har møtt den store kjærligheten "for sent" fordi de allerede er gift og ikke tør eller får seg til å gå ut av ekteskapet/forholdet pga. barn og andre materielle og sosiale/ytre faktorer?

Har sett mange utroskapstråder her i det siste, hvor mange synes å ha en klar overvekt med debattanter som ser på elskerinner som ondskapen selv, og menene de har forhold med som enkle, uskyldige vesen som blir "lurt" inn i grusom synd av fristerinner. Men, er det ikke i realiteten slik at mange menn, og kvinner, faktisk forelsker seg på ordentlig i en annen i partneren, og at dette som nevnt kan bety at den nåværende partneren ikke er den rette?

[AnonymBruker]

"-Forandring fryder, sa kjerringa og snudde rundbordet"

Man blir jo lei av partneren etter n antall år. ..og da mener jeg at man blir seksuelt lei. Å gjøre det med en ny kan være utrolig pirrende. Om mannen, eller kvinnen, i et forhold forelsker seg i en ny er det derfor ikke så mye ektefellen kan gjøre annet enn å prøve å fornye seg selv for å gjøre seg mer spennende. Ofte er det bedre om sidespranget er av en litt mer langvarig art, for da dabber interessen for den andre av etterhvert. Om sidespranget avbrytes mens forelskelsen er på topp vil ekteskapet mer sannsynlig gå ad undas p.g.a. kjærlighetssorg og fangenskaps-følelser. Beste er om den forsmådde ektefellen klarer å bare bite alle de vonde følelsene i seg og støtte den utro partneren gjennom kjørelighetssorgen med et omsorgsfullt smil. Å gnage, mase, kjefte og gråte vil bare frastøte den utro og føre til havari.

[AnonymBruker]

Om du forestiller deg en stor forelskelse: Jeg tror det er det som skiller seg ut jeg - ikke riktig den store kjærligheten. Kjærligheten kan vare evig om man får i fra hverandre. Om en finner seg en ny...Det er Forelskelsen som vingler.

Alle som har opplevd den intense forelskelsen som skiller seg ut fra noe annet enn det som har oppstått tidligere vet godt hva det innebærer!

Den forelskelsen kan faktisk intensivt vare i noen år i strekk Det er en utrolig sterk tid sammen som levner sterke inntrykk og sterke spor!

Denne forelskelsen vil dog ikke vare evig.

Hverdagen/barn/jobb/økono*i/ko**unikasjon osv osv...Det er her "kjærligheten" kommer inn og får en til å kjempe: men hva er det man egentlig savner?

(Forelskelsen).

Kjærlighet og hverdagen kan rett og slett sette "den store kjærligheten" ut av spill. Det ser en jo gjentatte ganger. Etterpå sitter en å skjønner hva man skulle tatt tak i: ikke der og da..bestandig.

En går ut i verden og får et smil fra en annen kvinne/mann. Du husker den gode følelsen/forelskelsen og reagerer sterkt på å havne der igjen og bruker den andre personen til å få noe du "egentlig" ønsker å få hos kvinnen vs mannen i ditt liv. Ofte merker man at det ikke skjer: en får ikke den sterke forelskelsesfølelsen hos elskeren.. det er ikke følelsen og kjærlighet dette går ut på!

(selvom det hender. Utroskap skjer i mange andre former)

Par er nødt til å ta vare på de øyeblikkene forelskelsen kommer.. dere vet jo at den kommer og går!

man husker jo den tiden så godt: de første årene:)

Grip sjansene til å ta vare på det en ønsker.. kan man kanskje begynne å si at man "har" istedet for "jeg skulle hatt". ?

Joda den store kjærligheten er ekte! En søker noe en ikke får andre steder... og havner tilbake til tryggheten mye sikrere på at en ikke finner det samme i en annen.

Problemet er bare at da har man satt alt på spill...og en kan ha ødelagt et fremtid sammen/eller en kan jobbe seg gjennom det.

Utroskap er bare egoistisk.

[Gjest Gjest]

Det er vel nærmest opplest og vedtatt at ofte er det slik at mann er utro fordi de søker seksuell spenning, får kanskje i tillegg litt lite på hjemmebane og søker ut for å få mer.

Men, hva med menn som blir oppriktig forelsket i elskerinnen sin? Hva kan det fortelle oss om ekteskapet hans? Er det virkelig sannsynlig at en mann som er gift med den store kjærligheten, har seksuelt og følelsesmessig utroskap med en annen kvinne?

Det er sikkert noen som mener at jo, selv om en mann blir forelsket og kanskje til og med utvikler sterk kjærlighet til en annen kvinne enn kona, så er det likevel kona som er den store kjærligheten. Hvorfor det egentlig? Om man lever i et lykkelig ekteskap og virkelig har giftet seg med den store kjærligheten, hvorfor da bli stormforelsket i en annen og ha et utenomekteskapelig forhold?

Er det kanskje slik at det er få forunt finne den store, altoppslukende kjærligheten, og at for oss andre så er det vaner, trygghetsfølelse, frykten for det ukjente, ensomheten etc., som hindrer en i å gå til det skrittet å ta ut skilsmisse? Er det slik at noen kanskje innser at de har møtt den store kjærligheten "for sent" fordi de allerede er gift og ikke tør eller får seg til å gå ut av ekteskapet/forholdet pga. barn og andre materielle og sosiale/ytre faktorer?

Har sett mange utroskapstråder her i det siste, hvor mange synes å ha en klar overvekt med debattanter som ser på elskerinner som ondskapen selv, og menene de har forhold med som enkle, uskyldige vesen som blir "lurt" inn i grusom synd av fristerinner. Men, er det ikke i realiteten slik at mange menn, og kvinner, faktisk forelsker seg på ordentlig i en annen i partneren, og at dette som nevnt kan bety at den nåværende partneren ikke er den rette?

Kan bare snakke for meg selv men tror at mange har det likt som meg. Jeg ble utro da han som jeg alltid har likt og tent veldig på tok kontakt med meg.For meg er han den rette uten tvil. Vi har aldri snakket om følelser men holdt på i mange år. Jeg hadde gått på dagen om han hadde spurt meg. Har hatt de sterke følelsene for han hele tiden og håpet at de skulle kjølne, men det motsatte har skjedd.Sterkere enn noen sinne. Har slått meg til ro med at det aldri blir oss.En gang tok jeg det opp med han men han vegrer å gi klare svar. Vi har mer personlig kontakt med god kjemi enn det å ha sex da vi bor langt fra hverandre og treffes utrolig sjelden.

Etter så mange år som vi har holdt på vet jeg at det må være god kjemi, sterk tilltrekning og at vi liker personligheten til den andre for at alt skal klaffe og overleve. Med hånden på hjertet kan jeg si jeg elsker han, og at for meg er han den store kjærligheten-aldri tvilt noen gang.

Har en en gang møtt den rette tviler en ikke lenger, for det er bare rett. Til slutt vil jeg bare si at jeg er ikke noen ungdom lenger og at jeg har kjent denne mannen i over 30 år.

[Gjest otrivin]

Jeg mener at hvis man klarer å få seg til å være utro, så har man ikke funnet den rette. Jeg tror også det er veldig mange som aldri finner den rette.

[Gjest olgalaila]

Kan det blåses litt liv i denne?:oble plutselig et veldig aktuelt tema....

[Gjest Gjest]

Jeg er av den oppfatning at de som er utro ofte er veldig umodne mennesker. Elsker du kjæresten din er du ikke utro. Så enkelt er det egentlig. Utroskap er alltid ett varsel om dårlige forhold. De som mener at man blir lei av sex med den samme år ut og år inn vet ikke hva kjærlighet er. Sex kommer langt ned på lista av hva som betyr noe i ett forhold egentlig. Det viktigste er trygghet, stabilitet og godhet for hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg har Vært utro mot min nåværende kjæreste og han vet det. Han selv har Vært utro en gang, så vi begge har gått bak ryggen på hverandre. Utroskapet mitt varte i en natt, og det var med en mann jeg hadde snakket en del med i forveien. Vi henter alltid hatt noe å snakke med og klaffer veldig bra der. Vi forstår hverandre osv. Men jeg følte aldri at jeg ville velge han framfor kjæresten min. Den dag i dag angrer jeg på den natten. Jeg er ikke sånn og jeg gjør ikke sånt. Ikke mot kjæresten min. Men vi hadde en veldig dårlig perioden og vi har Vært sammen siden videregående. Jeg var 19 år da jeg var utro.

Uansett, vi er på vårt femte år og vi har detbbedr nå enn ffor to år siden. Men uansett hvor dårlig vi hadde hatt det, ville jeg aldri vært utro igjen! Ikke så lenge jeg vetat jjeg har en kjæreste. Nope!

Det var første og siste gang. PS! Jeg tror det finnes flere "den rette" og ikke bare en i hele verden. Det handler bare om å være tro og lojal mot den man er sammen med. Føler man at man ikke vil være sammen med den personen, så gjør man det slutt. Jeg har bare hatt en ordentlig kjæreste og erssammen med han ennå, så jeg føler ikke at jeg kan si sikkert om kjæresten er den rette. Men på en annen måte så sier magefølelsen at han er den rette. En av de som er den rette for meg. :-)

Anonymous poster hash: d3355...64f