Havna i ulykke, ble kraftig nedkjefta av motparten

[AnonymBruker]

For en tid tilbake kom jeg kjørende rundt en sving på en smal vei med stiplete sidelinje, altså smaaal, ikke plass til to biler. Jeg bor her i området og kjører alltid treigt, og alltid veldig på min egen side. En dag kom det en mann kjørende, og han greide ikke å bremse før han traff meg. I 80sona kjørte jeg som vanlig i 60 akkurat på den strekka nettopp fordi det er så jævlig vei, da jeg så at han kom imot, stoppet jeg bilen og prøvde å vente. Han rakk som sagt ikke å bremse, eller han trodde han kunne komme forbi meg der jeg stod i ro, men bråbremset med lange spor, og rett ned i grøfta. Bilen hans ble ganske oppripet og skadet i front, og side.

Han hoppet ut og ga meg skyld for alt, han skrek og kjeftet, og sparket i bilen sin til jeg stod og gråt, det endte opp med at jeg ringte politiet fordi jeg følte meg så truet. Politiet og NAF kom, og han måtte påta seg all skyld, selvsagt.

Jeg synes det var skikkelig, skikkelig skremmende. Jeg er redd for at det samme skal skje igjen, eller at noen finner ut at de skal kjefte på meg for noe, jeg får litt angst når jeg er ute og kjører, tenker hele tiden "var det min feil, var det min feil??" hvis jeg ser at det skjer noe tull på veien, selv om det slett ikke er min feil.. Det satt hardt i dette her, uff.

[hjertesukka]

Trøst deg med at det samme neppe skjer igjen. Og så var det jo helt og holdent hans feil da, siden du stod i ro.

Han tålte nok ikke nederlaget over at han ikke taklet trafikken. Og var vel mest sint på seg selv egentlig, men så gikk det dessverre ut over deg. Sånn er noen, men ikke alle, heldigvis.

Har opplevd omtrent det samme for mange år siden, og det sitter litt i enda, kjenner jeg,så jeg skjønner hvordan du tenker.

Men har også vært i en kjedekollisjon der alle var "hyggelige" med hverandre. Man kommer ingen vei med å kjefte, hvertfall.

[Mamma1]

Noen mennesker reagerer med sinne når de blir redde. Jeg er en av dem..

[AnonymBruker]

Noen mennesker reagerer med sinne når de blir redde. Jeg er en av dem..

Men det er ikke greit, og du må jobbe med deg selv.

[AnonymBruker]

Noen mennesker reagerer med sinne når de blir redde. Jeg er en av dem..

Som du ser i åpningsinnlegget er det skremmende, sjenerende, og det er dere som bør jobbe med dere selv. Ikke vi andre det går utover.

[AnonymBruker]

Jeg blir også veldig sint når jeg blir veldig redd. Er noe jeg har jobbet en del med, og det har hjulpet litt. Blir fortsatt litt sint om jeg blir redd, men ikke fult så mye som før.

Jeg ble påkjørt av ei for noen måneder siden. Jeg så at hun sto der, og ble livredd da hun plutselig bare kjørte utpå veien der jeg kom susende i 70 km/t. Så for meg det verste!

MEN... Jeg må bare le litt når jeg tenker på reaksjonen min da jeg ble påkjørt. Jeg ble sjokker og redd, fikk parkert bilen, gikk med bestemte skritt mot hun som kjørte på meg, åpnet bestemt opp pasasjerdøren og sa med en veldig sint stemme: Var det der så lurt da?!

Hverken mer eller mindre, før jeg klasket igjen døren og pekte på en parkeringsplass på andre siden av veien og ga henne et tegn om å parkere der for å fylle ut skademelding.

Jeg ble rett og slett stolt av meg selv. Hadde dette vært for noen år siden så hadde jeg nok kokt av sinne, revet opp sjåførdøra og dratt henne ut av bilen for å tvangsskrive skademelding. :gjeiper: