Hvor mange språk er det realistisk å kunne lære seg?

[Gjest Badabing]

Jeg snakker da selvfølgelig norsk. Engelsk var jeg ikke spesielt god i på skolen (fikk 4), men snakker det ganske godt nå etter å ha bodd i utlandet en periode. Leser bøker og ser filmer på engelsk. Hadde tysk på ungdomsskolen og videregående, og det var mer mitt språk enn engelsk. Hadde aldri noe problem med grammatikken, og kunne etter hvert lese bøker på tysk.

Samtidig eier jeg ikke språkøre tror jeg. Da jeg bodde i utlandet og snakket mye engelsk, følte jeg nesten at norsken min forsvant litt, og jeg begynte etter hvert å tenke på engelsk. Så det virker dessverre ikke som jeg klarer å sjonglere mange språk på en gang. Nå har jeg begynt å lære meg fransk, og føler at tysken forsvinner etter hvert som jeg får inn mer fransk.

Greia er at for å hanke inn drømmejobben etter hvert, vil det være en stor fordel å kunne en del språk. Det er ikke et mål å kunne språkene flytende, men ha greie grunnkunnskaper som gjør at jeg kan komme inn i det og lett kunne lære mer om jeg havner i et land der et av disse språkene brukes. Så etter fransken har jeg også lyst til å lære arabisk, urdu eller spansk. Eller noe helt annet.

Men, hva tror dere? Hvor mange språk kan dere (ikke nødvendigvis flytende)? Har dere da et godt språkøre og har alltid tatt språk fort, eller har det vært mer det at dere har vært gode til å pugge?

[Gjest Wolfmoon]

Det at du begynner å tenke på engelsk, når du først og fremst bruker engelsk skal du ikke se på noe negativt så lenge du klarer å bytte tilbake når du begynner å bruke norsk igjen Det er helt normalt!

Når det gjelder hvor mange språk man kan lære? Jeg snakker 3 flytende, og klarer meg i tillegg på tysk. Tysken kommer tilbake når jeg praktiserer den, noe jeg dessverre gjør altfor sjelden. Og det har større innvirkning på tysken, enn det faktum at jeg har lært ett nytt språk etterpå.

Min konklusjon, til mer du bruker hvert enkelt språk, desto flere språk kan du lære uten å miste noe av de andre

[saltvann]

Før i tiden lærte de jo seg mange språk! Så du greier nok fint 6 språk! MEN om du har bruk for alle de er en annen ting.

Er viktig å bruke språkene du lærer deg, hvis ikke blir de glemt

[Gjest Ludovie]

Samtidig eier jeg ikke språkøre tror jeg. Da jeg bodde i utlandet og snakket mye engelsk, følte jeg nesten at norsken min forsvant litt, og jeg begynte etter hvert å tenke på engelsk. Så det virker dessverre ikke som jeg klarer å sjonglere mange språk på en gang. Nå har jeg begynt å lære meg fransk, og føler at tysken forsvinner etter hvert som jeg får inn mer fransk.

Dette viser at du har språkøre, og ikke det motsatte. Det å la et språk bli en så stor del av en selv at man begynner å tenke på det aktuelle språket, og at andre språk kommer litt i bakgrunnen, er typisk for folk som har lett for det når det gjelder språk.

Min konklusjon, til mer du bruker hvert enkelt språk, desto flere språk kan du lære uten å miste noe av de andre

Dette understøttes også av forskning: Dess flere språk man kan eller behersker, dess lettere er det å lære nye språk.

[The Kitten]

En kamerat av meg er oppvokst med å snakke tre språk hjemme. Engelsk med broren, nederlandsk med moren og italiensk med faren. I tillegg kan han tysk, etter å ha bodd fire år i Tyskland.

Konen til min onkel derimot klarer ikke å lære seg en eneste setning på norsk. Jeg har forståelse for at norsk er vanskelig å lære seg, når man opprinnelig snakker portugisisk, og er 50 år, men etter å ha bodd i landet i to år, samt gått på norskkurs, så burde det ha vært mulig å plukke opp en frase eller to.

Hvor mange spåk som er realistisk å lære seg, er individuelt. Kompisen min er jo oppvokst med å snakke tre språk, daglig hjemme. Hadde han hatt et behov for det, kunne han sikkert ha lært seg enda et, men om han egentlig har lett for å lære språk er jeg usikker på.

Konen til min onkel, har tydeligvis svært vanskelig for det. Skjønt, så burde jeg kanskje ikke uttale meg før jeg er 50 år, og skal lære et språk som er helt anneledes enn morsmålet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noen begrensninger på hvor mnge språk det er realistisk å lære seg. Men det vil jo likevel variere mye fra person til person. Det virker som du har en god mulighet for å lære deg mer. Selv er jeg norsk, men snakker også samisk, swahili, fransk, engelsk og finsk flytende.. Etterhvert er målet spansk..men det krever jo at man praktiserer språkene i hverdagen, hvis ikke glemmer man det fort Jeg er veldig god til å pugge, kombinert med å alltid ha forstått språk bra.. så hva som gjør at jeg har lært språkene så fort er en kombinasjon v mange ting.. jeg er 22år.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som snakker norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk, spansk, finsk, russisk, arabisk og gresk mer eller mindre flytende, i tillegg til en del samisk, islandsk, persisk, hebraisk, kinesisk og arameisk (kun skriftlig), av alle ting.

Men han har nok et språkøre godt over middels, så man kan kanskje ikke sammenligne seg med ham.

[Lukaa]

Mange språk ligner hverandre, for eksempel norsk og dansk/svensk - eller fransk, italiensk og spansk. Jeg vet at det finnes folk som kan opp til 15-16 språk. Dersom du lærer deg godt et latinsk språk, et germansk språk, og et annet språk som hører til en ikke europeisk språkgruppe, da blir det lettere å lære mange andre som er knyttet til den samme språkgruppen. Jeg kan italiensk, engelsk, fransk, norsk, dansk og litt spansk og katalansk, samt noen norske og italienske dialekter. Da jeg var liten ville jeg lære både russisk og arabisk, men det ble ikke noe av det. Kanskje når jeg blir pensjonist. Å lære seg et nytt språk, er en velgid god trening for hjernet.

[Gjest Badabing]

Takk for mange gode svar! Ble litt mer optimistisk nå. Bestevenninnen min snakker så fantastisk mange språk at jeg føler jeg helt mister piffen av å bruke så lang tid med fransken. Men hvilken måte er egentlig den beste for å praktisere de språkene man kan? Bortsett fra å bo på de plassene, mener jeg. Jeg forsøker å lese bøker og å se filmer uten tekst. Noe annet?

Interessant dette med å kanskje lettere få til å lære seg språk om man kan andre som er beslektet.

Norsk og tysk er vel beslektet (germansk?), men engelsk er et anglosaksisk språk eller noe sånt? Hva med fransk? Og spansk, persisk, arabisk og urdu? Har hørt at persisk har en del låneord fra fransk, men det er vel kanskje ikke lett å lære seg selv om man kan fransk?

[Aranciata]

Interessant dette med å kanskje lettere få til å lære seg språk om man kan andre som er beslektet.

Norsk og tysk er vel beslektet (germansk?), men engelsk er et anglosaksisk språk eller noe sånt? Hva med fransk? Og spansk, persisk, arabisk og urdu? Har hørt at persisk har en del låneord fra fransk, men det er vel kanskje ikke lett å lære seg selv om man kan fransk?

Engelsk er et indo-europeisk språk fra den germanske grenen. Spansk, fransk, italiensk, portugisisk, katalansk osv. er indo-europeiske språk fra den latinske/romanske grenen.

Her kan du lese om språkfamiliene.

Selv kan jeg seks språk, fem av dem flytende, og kommer kanskje til å prove meg på et til en eller annen gang.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg kan syv språk, ikke alle 100% flytende, men nok til å gjøre meg forstått i en hverdagssamtale. Aldri hatt bruk for mere enn norsk og engelsk da. Tror ikke jeg har veldig godt språkøre, men foreldrene mine var veldig på at det var lurt å kunne mange språk, så det var alltid det jeg valgte som valgfag på skolen og ekstrakurs og sånt.

[Bernardette]

Jeg snakker tre flytende (spansk, norsk og engelsk) samt en god del italiensk pluss helt ok forståelse av fransk og tysk. Føler ikke at jeg har nådd noen grense, men heller at det er MYE rom for mer!

Det bør nevnes at språk er min store lidenskap.

[Lukaa]

Jeg opplever at språk som ligner hverandre er vanskeligere å lære. Jeg er italiener, og har hatt fransk på skole siden jeg var 11 år gammel. Jeg hadde også framsk på universitet, men jeg sliter fremdeles med å skille mellom italienske ord og franske ord. For eksempel, ordet "rapporto" som på italiensk betyr "forhold", på fransk (report) betyr "rapport, redegjørelse", som ikke har noe å gjøre med "forhold, et forhold". Jeg synes det er lettere med svensk og norsk. Det er mindre muligheter til å bruke ordet feil.