Suttretråden for oss i kollektiv!

[MalloryK]

Kontakter dere huseieren når leieboerne er så ekstremt uhygieniske? At de ikke vasker, lar mat ligge og råtne (ser for meg mange bananfluer ja) osv

[AnonymBruker]

Kontakter dere huseieren når leieboerne er så ekstremt uhygieniske? At de ikke vasker, lar mat ligge og råtne (ser for meg mange bananfluer ja) osv

Jeg har aldri gjort det. Alt bør tas opp med leieboerne selv, har aldri vært i en situasjon hvor det alene hadde ført til at jeg ville flytte eller at det er såå stort avvik i vaner, men er man helt forskjellige og ting ikke endrer seg, ville jeg sett på å bo med andre.

Er vel ikke så mye huseier har å si med mindre det utgjør skade på boligen. Jeg har leietakere selv og så lenge leiligheten er i god stand når de flytter ut, så spiller det liten rolle om de roter i mellomtiden. Konflikter får de ta seg imellom.

Anonymous poster hash: 8a34d...735

[-D-]

Jeg bodde i kollektiv mens jeg studerte, og da var det en kar som griste noe helt fantastisk hver gang han var på toalettet. Jeg hverken fatter eller begriper hvordan det er mulig å bruke på mye toalettpapir, heller ikke hvorfor han gikk i fra alt papiret på gulvet etter at han var ferdig...

[Marie90]

Jeg har bodd så mange å ri kollektiv med forskjellige mennesker nå, at jeg til en viss grad har lært meg å akseptere at andres rutiner ikke kan irritere meg. Må bare overse det.

Det er ofte det som skal til. Har aldri hørt noen si "har bodd i flere kollektiv og alt var toppers - vi kranglet aldri". Man er forskjellige og det er alltid noe. Skal egentlig ikke mer til at en er i sosialt humør og en annen vil være alene, eller at en glemmer å gjøre noe husarbeid og den andre har en dårlig dag. Så eksploderer alt.

Jeg har ofte tenkt at jeg er en person som kan irritere meg lett, mer har erfart at det finnes verre. Noen amerikanske jenter jeg har bodd med la passiv-aggressive notater overalt, aldri skrevet under med navn.

Å få trusa i tvist fordi man mangler en skje eller en yougurt er borte er veldig kontraproduktivt. Spesielt de gangene det viser seg at det faktisk ikke er romkameratene som har tatt det, men en gjest eller man har glemt hvor man la det...

Det finnes én type menneske som er lett å leve med; de som vet å velge sine kamper.

Endret 31. oktober 2013 av Marie90

[kills]

Kontakter dere huseieren når leieboerne er så ekstremt uhygieniske? At de ikke vasker, lar mat ligge og råtne (ser for meg mange bananfluer ja) osv

Bruker å henge opp lapper på kjøleskapet med navnet til den det gjelder.

De fleste synes sånt er ukomfortabelt og fikser det.

[Catnip]

Bruker å henge opp lapper på kjøleskapet med navnet til den det gjelder.

De fleste synes sånt er ukomfortabelt og fikser det.

Ikke for å henge deg ut eller være kjip, men dette skaper SÅ dårlig stemning! Hvorfor kan ikke folk ta opp ting ansikt til ansikt istedetfor å henge opp passiv-agressive lapper? Man up!

[AnonymBruker]

Ikke for å henge deg ut eller være kjip, men dette skaper SÅ dårlig stemning! Hvorfor kan ikke folk ta opp ting ansikt til ansikt istedetfor å henge opp passiv-agressive lapper? Man up!

Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket en lapp. Da hadde vi jo sluppen en konfrontasjon, og vi kunne late som ingenting var hendt neste gang vi så hverandre.

Anonymous poster hash: 6d8f4...cea

[Marie90]

Ikke for å henge deg ut eller være kjip, men dette skaper SÅ dårlig stemning! Hvorfor kan ikke folk ta opp ting ansikt til ansikt istedetfor å henge opp passiv-agressive lapper? Man up!

Enig i dette. Hvis man faktisk vet navnet til vedkommende så er det jo bare å nevne det for ham/henne. Å henge opp lapper er både passivt-aggressivt og en måte å henge noen ut på.

Snakker man med noen personlig kan man også velge et vennlig tonelag, mens lapper blir lest svært negativt.

Det skjer jo faktisk at det er misforståelser ute og går. Jeg har misforstått andre og andre har misforstått meg (tatt feil av fordeling, systemet i et studenthjem, hvem som har kjøpt hva etc.). Det skjer og er sjelden vond vilje.

Jeg bodde i en studentbolig i utlandet der jeg engang hadde tatt feil av en ketchupflaske. Det ble hengt en lapp på kjøleskapet i strenge ordelag og ketchupflasken var demonstrativt flyttet. Vedkommende hadde tatt i bruk flere utropstegn og ikke signert eget navn. Det kunne være hvem som helst og alle hadde lest det. Jeg var yngre og mer usikker og skygget unna kjøkkenet ved å kjøpe ferdigmat mesteparten av oppholdet, som kunne nytes uten bestikk eller tallerkner på mitt eget rom.

Idag hadde jeg nok reagert annerledes, men det var mitt første møte med kollektiv og jeg syntes det var en veldig lite hyggelig måte å gjøre ting på.

Endret 31. oktober 2013 av Marie90

[Pawn Hearts]

Løk, nei. Skal være på kjøkkenbenken Salaten tåler noen dager i romtemperatur, så spørs litt når man skal spise den.

Anonymous poster hash: f25be...7a0

Løk kan fint oppbevares i kjøleskap, iallfall ifølge Bama:

Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret. Løk må oppbevares for seg selv da den kan sette smak på andre produkter den oppbevares sammen med.

[AnonymBruker]

Jeg hater når mat står fremme i TRE uker!! Topping til muffins som har stått i MIN bakebolle i tre uker nå.. Og nei, det er ikke jeg eller noen av mine besøkende som har laget den..

Og forresten, jeg hater når min hjemmelagde pizza som ligger i fryseren blir spist opp. Av andre.

Anonymous poster hash: 673c6...a44

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke påstå jeg ikke har lært noe av denne tiden i dette kollektivet jeg velger å kalle tangerudbakken extreme edition, tvert imot jeg har lært å kjenne meg selv og følelsene mine bedre for ikke å glemme hvor intimgrensen min går og hvor høyt musikkvolumet kan være før trommehinnene mine takker for seg.

Følelsen av hat og bitterhet er den som har bosatt seg i kroppen min, jeg ville gjerne for noen måneder siden påstått at jeg hater irriterende mennesker eller at jeg hater fisk, men det hatet kan ikke veies opp med det hatet jeg har blitt kjent med på disse månedene. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg utsatte meg selv for dette, hvorfor jeg – den største menneskehateren siden Hitler valgte å bosette meg i et land med bare ukjente mennesker i en leilighet med to vilt fremmede personer.

Jeg kan begynne med person en, en søt blond jente med hjerne på størrelse med penisen til ekskjæresten min. Hun fremstiller seg som uskyldigheten selv, men jeg husker ikke sist gang hun har kommet hjem fra byen uten å ha hatt seksuell omgang med en degos som ikke får seg noe med mindre han går på utesteder der disse blonde, dumme jentene står klar med tangaen i hånden. Frem til neste helg går voldtar hun google med symptomer på klamydia, HIV og graviditet og for ikke å glemme meg, hennes personlige leksikon.. Jeg har fått betalt i dyre dommer for mine to år på helsefaglinjen.

Så har vi person to som jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne med, for det finnes ikke ord nok i verden til å beskrive hvor mye jeg hater henne. Et stand-up show med Per Inge Torkelsen skulle jeg overlevd, men det å våkne til en stavangersk gledespike som både ser ut og høres ut som en forvokst baby blir rett og slett for mye for meg. En treåring er mer reflektert enn det mennesket, og jeg skulle med glede klort ut både trommehinnene og øynene mine for å slippe å se eller høre den vandrende katastrofen igjen. Hadde dette vært 100 år tilbake i tid hadde hun vært på bålet for lenge siden, hun spiser både småbarn og dyr til frokost. Ikke bare er hun irriterende, hun er også stygg. Øynene etser hver gang hun står med det som ser mer ut som et minefelt enn et ansikt i nærheten av meg, og når hun går i bestemortrusene sine rundt i stuen vrenger magesekken seg.

Anonymous poster hash: 0cc0e...703

[frøken bambi]

OMG, blir helt sjokkert over å lese dette! Hva slags hjem kommer disse folkene fra? Hva har skjedd med god gammeldags høfflighet og normale hygiene?
Merker jeg er så utrolig glad for at jeg vokste opp i et hjem med en mor som gjerne har litt støv på hjernen, men åh, så glad jeg er for at det har smittet over på meg og faktisk kan si med hånden på hjertet at jeg vasker opp etter meg, støvsuger, handler inn og faktisk klarer å se at det er rot rundt meg og faktisk gjør noe med det!

Bodde i et kollektiv i stavanger by, med 2, etterhvert 3 gutter. Ble faktisk så ille at jeg rett og slett endte opp med å flytte hjem til min mor for å slippe unna!

Jeg hadde to jobber og var fulltidsstudent, men gutta sa så fint, men altså, siden du er jente så kan jo du ta deg av vaskingen! 1 var arbeidsløs og satt forran tv hele dagen mens den andre jobbet kun i helgene. ingen av de var studenter. Bare j... giddalause!
Jeg var tydeligvis den eneste som visste forran og bak på en støvsuger ( eller i det hele tatt visste hvordan den fungerte). Eller at vann, såpe, en klut og litt innsats gir et rent og pent hjem.
Greit nok så vasket han ene badet, men da måtte jeg mase i 5-6 dager på forhånd, og det som funket var å gjemme fjernkontrollen til TV, da tok han hintet og vasket.
Vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet, og jeg er ikke så glad i å kaste brukbar mat, for melken er fremdeles drikkbar 1 dag over dato, og egg bruker jeg flytetesten på for å se om de er dårlige. Men stadig vekk var hyllen min skrapt. Men ikke fordi han hadde spist den, men han hadde kastet maten min. For mine matvarer kunne smitte over på hans. Superbekymret for bakterier, men vaske opp og egentlig vaske generelt, nei det var ikke så nøye. Finnes jo ikke bakterier i støv og skit som samler seg når ingen vasker.... Når jeg kjøpte dorull måtte jeg gjemme den i skapet mitt, for jeg var den eneste som kjøpte 3 lagspapir som ikke var sandpapir. Tannkrem og skyllevann også måtte gjemmes, for jeg er ikke higen på å delle skyllevann med alle. jeg hadde også skikkelige kjøkkenkniver som også måtte gjemmes for ellers ble de brukt som skrujern, puttet i vaskemaskinen, brukt til å skjære opp plastikk osv.
Som jeg skrev ovenfor så vasker jeg, rydder og holder det rent rundt meg. Men man kommer til et punkt hvor man faktisk ikke gidder lenger! For om jeg ryddet, vasket og gjorde det fint før jeg gikk på jobb, så så det bombet ut når jeg kom tilbake. De hadde fester kl 3 om natten på en onsdag, etter at jeg hadde brukt hele onsdagen på å rydde og vaske. De spilte bearpong på spisebordet, men uten å ta av duken min. Men tingen var at de ikke spilte bearpong med øl, men med rødvin. Så den som sto dagen etter å vasket rødvin av hvit dyr stofftapet fra laura Ashly på veggen i leiligheten vi leide var meg fordi jeg var så redd for at husverten skulle kaste oss ut når hun da skulle komme på besøk den dagen...
Når jeg flyttet ut ble det ikke lenger vasket, ryddet eller noe. Så tok ikke lang tid før de faktisk ble kastet ut, og depositumet kunne de se langt etter! Meget glad jeg flyttet ut før det og at hun skjønte at jeg ikke var som de, for det var et høyt depositum!

Aldri om jeg skal bo i kollektiv igjen!
Men til dere som bor i kollektiv, som bor med folk som gidder å rydde etter seg, som faktisk vasker skikkelig når det er deres tur til å vaske. Vær så snill, gå å gi de en stor klem og si tusen takk!
Og til dere som bor med slubberter som ikke gidder, jeg føler med dere!!! Lykke til!

[AnonymBruker]

Det verste jeg har opplevd var hygienen til en kar jeg bodde med. For det første hadde han et lager av tomflasker på og utenfor rommet sitt. Pantet kanskje 1 gang annenhver måned. Selv om vi ba han gjøre det. I tillegg barberte han skjegget sitt i vasken en gang, og la restene fint på vaskeservanten istedet for å kaste det. En annen gang var jeg nødt til å ta meg gjennom rommet hans for å komme til sikringsskapet. Jeg klatret(ja du leste riktig) over kleshaugen hans og der fant jeg et gammelt kyllinglår. ..

Heldigvis ferdig med kollektiv.

Anonymous poster hash: 3ef33...0dc

[kills]

Ikke for å henge deg ut eller være kjip, men dette skaper SÅ dårlig stemning! Hvorfor kan ikke folk ta opp ting ansikt til ansikt istedetfor å henge opp passiv-agressive lapper? Man up!

Nja, hadde du levd med vedkommende jeg sikter til så hadde du forstått hvorfor jeg tyr til den metoden. Tror han mangler noen sosiale antenner når han synes passende tidspunkt å vaske på rett utenfor rommet mitt er klokken 00.30 når jeg skal opp 05.30 (ja, jeg våkner, og det bråker så fælt at jeg hører det gjennom øreproppene mine), og så klarer han ikke å svare annet enn ja eller nei på åpne spørsmål engang. Blir sliten bare av å tenke på ham.

Når det er sagt så signerer jeg også lappene mine med navn så folk vet hvem det kommer fra, om det er til hjelp. Han er konfliktsky og stormer forbi bare han ser en annen person så å ta opp ting med ham ansikt til ansikt er nesten umulig.

[AnonymBruker]

Det verste jeg har opplevd var hygienen til en kar jeg bodde med. For det første hadde han et lager av tomflasker på og utenfor rommet sitt. Pantet kanskje 1 gang annenhver måned. Selv om vi ba han gjøre det. I tillegg barberte han skjegget sitt i vasken en gang, og la restene fint på vaskeservanten istedet for å kaste det. En annen gang var jeg nødt til å ta meg gjennom rommet hans for å komme til sikringsskapet. Jeg klatret(ja du leste riktig) over kleshaugen hans og der fant jeg et gammelt kyllinglår. ..

Heldigvis ferdig med kollektiv.

Anonymous poster hash: 3ef33...0dc

Haha jeg lo så jævlig av siste del av siste setning. Didn't see that comin'

Anonymous poster hash: 2c4f5...fc5

[Gwen]

HEHE her har jeg MYE å tilføye!

- Første kollektivet var med bare ei jente. Hun virket nesten perfekt ut først, når vi snakket om hvordan vi ville ha det kom vi skikkelig overens. Etterhvert ble hun et monster. Vi hadde det prikkfritt i hybelen, men en dag måtte jeg skynde meg på jobb så jeg la en skitten tallerken i vasken som jeg skulle vaske opp senere. Når jeg kom hjem lå tallerkenen i senga mi, sammen med 3 par sko. Jeg lurte på hva i alle dager som skjedde med skoene. La de tilbake i gangen. Etter en stund kommer hun brasende inn: HVORFOR HAR DU SÅ MANGE SKO I GANGEN DU TRENGER BARE Å HA ETT PAR DER! Feiden om skoene holdt på i ukesvis, til en dag hun skjelte meg sånn ut med banning og skriking, hun holdt på å falle av stolen for hun var så sint. Da visste jeg at jeg måtte bare flytte. Da hadde vi ikke sagt hei til hverandre eller sittet i stua sammen på over et halvt år. En felles kompis fikk bo på sofaen vår i noen mnder mot litt penger, første kvelden spurte han meg om en blowjob og rev av seg skjorta. Ew. Heldigvis holdt han seg unna etter at jeg avviste han. Når jeg gav beskjed til jenta at jeg skulle flytte ble det også bråk, hun forsto ikke hvordan jeg kunne gjøre det, for kontrakten var på henne og hun hadde bare en mnd igjen på skolen, men jeg dreit langt i om hun ikke kunne bo der alene etter drittbehandling over lang tid. Mora hennes ringte meg og lurte på hva faen som feilte meg, og sa hun skulle ringe foreldrene mine og få dem til å bestemme at jeg ikke skulle flytte. Jeg bare lo og sa "jeg er 19 år, de har ingenting de skulle si, og jeg orker ikke å bo her mer", og la på.

- Andre kollektiv takket jeg ja til så jeg kunne komme meg bort fra hurpa. På visningen så det jævlig ut overalt men rommet mitt var fint. Bodde med 2 gutter som begge jobbet. Så ingenting til han ene. Han andre må ha vært narkoman. Han var alltid høy på et eller annet og blikket hans var helt ødelagt, som om han ikke var menneske lenger. En gang jeg hadde besøk kom han sjanglende inn og sa at jeg måtte rydde og vaske til mandag for da fikk han besøk. Stua var full av HANS klær, spill, søppel osv. En dag ropte han på meg fra rommet sitt. Han lå i senga og klappet på madrassen som om jeg skulle legge meg der med han. Snudde meg og gikk, gitt. Fikk nytt sted å bo etter 2 mnd.

- Tredje kollektiv var med en av mine bestevenner(gutt) og ei jente jeg jobba med. Det begynte faktisk helt perfekt. Vaskemaskinen var ødelagt de første 2 ukene så oppvasken var ofte samlet opp på benken. Ble ikke bedre når vi fikk den gitt. Hu jenta må være en av de verste mennesker jeg har møtt. Hun dukket opp med 2 kattunger en dag. De skulle hun ha i 5 etasje i en blokk midt i byen... Vi sa at vi nektet å mate og vaske opp etter dem, hun sa at hun skulle gjøre det selv. Hun la kattesand i en langpanne, som ble fylt opp og tømt en gang i uken etter at vi hadde mast og kjeftet i dagesvis. En dag ringte jeg hun og sa det lå en kattebæsj i gangen hun måtte ta. Etter en stund kommer hun inn dørene med ei vennine som sier: ææsj er det kattebæsj? Da sier jenta: ja herregud, *** gidder ikke å vaske det opp. Jeg lukket opp døren tvert og sa: hvorfor sier du sånt?? "Du gjør jo ikke det!", sa hun. Så ble jenta sammen med eksen som var tidligere narkoman. Han nesten bodde der i 2 uker før jeg sa at han fikk betale husleie om han skulle bo her. Da brukte de mer tid et annet sted, uten hensyn til kattene. Hun kom ikke hjem for å mate de på 3 dager en gang(gutten i kollektivet matet dem). En natt hørte vi brøling. Det var narkisen som truet henne med bank. Vi fikk henne inn og låste døra. Det ble en natt med masse gråting, ringing til både politi og brannvesen(jepp). 3 dager etter var han tilbake i leiligheten. Jeg lurte på hva faen som skjedde. "Han har sagt unnskyld". Vel han sa aldri unnskyld til meg eller gutten som måtte jage han og ble truet med bank og allslags.Var ute etter 2-3mnd. Flytta hjem til mamma, tok påbygg og fikk livet på rett vei.

Nå bor jeg på studenthjem og det er HERLIG. Vi er ca 10 jenter i vår blokk/etasje. Vaskeukene blir fulgt opp flittig, kjøkkenet er alltid nydelig og rent. Det er rolig og jentene er hyggelige.Deler bad med ei jente, vi vasker annenhver uke, kjøper dopapir og såpe annenhver gang og holder det ryddig. En ting er at mange av jentene er så SINNSYKT konfliktsky! Ei jente steker mat på rist uten bakepapir og det ble brent i bunnen av ovnen. Da skriver ei på fb-gruppen vår om ikke folk kan være så snill å bruke papir. Da skriver jenta som har skylden på sin status at hun ikke har noe til overs for folk som ikke kan si ting til henne! Herregud, kan ikke folk bare banke på og gi beskjed om noe må bedres? På min siste vaskeuke var vaskemaskinen ferdig, og i mellomtiden hadde noen tallerkener samlet seg opp. Ei av jentene tok bilde av oppvaskmaskinen og postet på fb-gruppen om jeg ikke kunne komme og ta det nå?!?!? Herregud, jeg er en dør unna, bank på, det er min vaskeuke, tror du jeg blir sur på deg for at jeg må ta ansvar? Har forresten aldri blitt frastjålet mat, ikke en gang blitt spurt om å dele.

[Djungelvrål]

Jeg vil ikke påstå jeg ikke har lært noe av denne tiden i dette kollektivet jeg velger å kalle tangerudbakken extreme edition, tvert imot jeg har lært å kjenne meg selv og følelsene mine bedre for ikke å glemme hvor intimgrensen min går og hvor høyt musikkvolumet kan være før trommehinnene mine takker for seg.

Følelsen av hat og bitterhet er den som har bosatt seg i kroppen min, jeg ville gjerne for noen måneder siden påstått at jeg hater irriterende mennesker eller at jeg hater fisk, men det hatet kan ikke veies opp med det hatet jeg har blitt kjent med på disse månedene. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg utsatte meg selv for dette, hvorfor jeg – den største menneskehateren siden Hitler valgte å bosette meg i et land med bare ukjente mennesker i en leilighet med to vilt fremmede personer.

Jeg kan begynne med person en, en søt blond jente med hjerne på størrelse med penisen til ekskjæresten min. Hun fremstiller seg som uskyldigheten selv, men jeg husker ikke sist gang hun har kommet hjem fra byen uten å ha hatt seksuell omgang med en degos som ikke får seg noe med mindre han går på utesteder der disse blonde, dumme jentene står klar med tangaen i hånden. Frem til neste helg går voldtar hun google med symptomer på klamydia, HIV og graviditet og for ikke å glemme meg, hennes personlige leksikon.. Jeg har fått betalt i dyre dommer for mine to år på helsefaglinjen.

Så har vi person to som jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne med, for det finnes ikke ord nok i verden til å beskrive hvor mye jeg hater henne. Et stand-up show med Per Inge Torkelsen skulle jeg overlevd, men det å våkne til en stavangersk gledespike som både ser ut og høres ut som en forvokst baby blir rett og slett for mye for meg. En treåring er mer reflektert enn det mennesket, og jeg skulle med glede klort ut både trommehinnene og øynene mine for å slippe å se eller høre den vandrende katastrofen igjen. Hadde dette vært 100 år tilbake i tid hadde hun vært på bålet for lenge siden, hun spiser både småbarn og dyr til frokost. Ikke bare er hun irriterende, hun er også stygg. Øynene etser hver gang hun står med det som ser mer ut som et minefelt enn et ansikt i nærheten av meg, og når hun går i bestemortrusene sine rundt i stuen vrenger magesekken seg.

Anonymous poster hash: 0cc0e...703

Hehe. Du mååå bare fortelle mer om hu siste. Hva er det som er såååå irriterende??

[Gjest Badabing]

n1.jpg n2.jpg n3.jpgDet hører også med til historien at noen av koppene og skålene opprinnelig var mine, men jeg hadde ikke sett dem på rundt 3 måneder da dette bildet ble tatt.Og forresten så ligger disse bildene allerede ute på internett (og han er klar over det).

Herregud! Det der er det verste jeg har sett! Og jeg har til og med bodd sammen med en som ble narkoman! Hun hadde jeg fortrengt.. Faren min fant en sprøyte da han skulle hjelpe oss å bære hvitevarer. :o

[Juvel]

Åh, jeg kjenner jeg er veldig glad for å være ferdig med kollektiv! 1,5 år med to gutter.. Jeg skal ikke si for mye her for jeg vil ikke bli gjenkjent, jeg skal iallefall aldri tilbake. Forloveden min er mye mer behagelig å bo med!

Endret 2. november 2013 av Juvel

[Kattugla]

Ikke rart det er høy skilsmissestatistikk i dette landet, hvis dette er vanene folk tar med seg hjemmefra!