Norsk og nynorsk.

[AnonymBruker]

På ordbk.no (som er et godt tilbud), er det listet opp en del språk de tilbyr ordbok i.

De to øverste er norsk og nynorsk. Burde det ikke være bokmål og nynorsk? Bokmål er på ingen måte mer norsk enn nynorsk! Dette irriterer meg egentlig litt.

[Gjest Villrips]

Det burde være bokmål og nynorsk, ja!

[Gjest MorAase]

Hvor blir det av samnorsk, det er mitt spørsmål!

[AnonymBruker]

Samnorsken ble oppgitt i 2002.

Poenget er at bokmål og nynorsk er to likestilte målformer, og den ene er ikke mer norsk enn den andre. Derfor bør det hete bokmål og nynorsk.

[Gjest MorAase]

Samnorsken ble oppgitt i 2002.

Poenget er at bokmål og nynorsk er to likestilte målformer, og den ene er ikke mer norsk enn den andre. Derfor bør det hete bokmål og nynorsk.

Den ble sabotert og drept av sprakrakdet lenge før det skal jeg si dem! Skammelig! Og en garranti for å ødelegge begge måførene.

[AnonymBruker]

Det er bokmål som er norsk i denne sammenhengen. Hvor mange ordbøker har du sett med tittelen "Bokmål-engelsk"? Det står alltid "Norsk-engelsk". Nynorsk er i denne og de fleste andre sammenhenger for spesielt interesserte. Derfor må det spesifiseres hvis man med norsk mener nynorsk, mens mener man bokmål sier man bare norsk.

[AnonymBruker]

Det er bokmål som er norsk i denne sammenhengen. Hvor mange ordbøker har du sett med tittelen "Bokmål-engelsk"? Det står alltid "Norsk-engelsk". Nynorsk er i denne og de fleste andre sammenhenger for spesielt interesserte. Derfor må det spesifiseres hvis man med norsk mener nynorsk, mens mener man bokmål sier man bare norsk.

Har man begge deler, blir det feil å kalle bare den ene norsk. Begge er likestilte målformer i Norge.

Har man bare en av dele, kaller man det norsk.

Nynorsk er for mange hovedmål, altså det skriftspråket de lærer på skolen og det de skriver. Er disse "spesielt interesserte"?

[Gjest MorAase]

Det er bokmål som er norsk i denne sammenhengen. Hvor mange ordbøker har du sett med tittelen "Bokmål-engelsk"? Det står alltid "Norsk-engelsk". Nynorsk er i denne og de fleste andre sammenhenger for spesielt interesserte. Derfor må det spesifiseres hvis man med norsk mener nynorsk, mens mener man bokmål sier man bare norsk.

Strengt tatt er bokmål en variant av dansk.

[Gjest Ludovie]

Det er bokmål som er norsk i denne sammenhengen. Hvor mange ordbøker har du sett med tittelen "Bokmål-engelsk"? Det står alltid "Norsk-engelsk". Nynorsk er i denne og de fleste andre sammenhenger for spesielt interesserte. Derfor må det spesifiseres hvis man med norsk mener nynorsk, mens mener man bokmål sier man bare norsk.

Interessant poeng, som jeg aldri har tenkt over før. Og det er jo bokmål som er "default" norsk. Det gjelder også f.eks. når man snakker om norskkurs - der er det jo alltid bokmål man lærer å skrive.

Allikevel synes jeg det blir feil å sette opp et skille mellom "norsk" og "nynorsk". For begge er jo, som flere andre har hevdet i denne tråden - norsk. Det blir litt annerledes når man setter opp et skille mellom norsk og andre språk (som i norsk-engelsk ordbok). Her er det jo sånn at det at det at er bokmål det dreier seg om underforstått.

Strengt tatt er bokmål en variant av dansk.

Tja. Historisk sett så er det jo det. Men det er ikke det samme som at det ikke er norsk, som i et helt eget språk, som til og med er offisielt språk i en nasjonalstat.

[Gjest MorAase]

Tja. Historisk sett så er det jo det. Men det er ikke det samme som at det ikke er norsk, som i et helt eget språk, som til og med er offisielt språk i en nasjonalstat.

Som er skremmende langt vekke fra dagligtale...

[Gjest Ludovie]

Som er skremmende langt vekke fra dagligtale...

Det kommer jo an på hvor i landet man bor. Og for øvrig; jeg snakker ikke østlandsk, men allikevel ligger både samnorsk og nynorsk ganske langt fra mitt talespråk. Samtidig finnes det en del elementer i bokmål og riksmål som jeg har i dialekten min. Det er jo selvfølgelig slik at det ikke bare er sånn at talespråket influerer hvordan skriftspråket blir, men også det motsatte - at skriftspråket påvirker talespråket.

Det at skriftspråk er ganske forskjellig fra dagligtale eller dialekter, synes jeg for øvrig ikke er noe problem per se. Tenk for eksempel på tysktalende sveitsere. De snakker sveitsertysk, men skriver høytysk, som ligger ganske så langt unna. Jeg tror faktisk at det kan være en fordel å være tospråklig, slik man jo nesten er dersom man er tyskspråklig sveitser. Bilingualitet har i hvert fall en rekke positive effekter på intelligens og kognisjon.

[AnonymBruker]

Har man begge deler, blir det feil å kalle bare den ene norsk. Begge er likestilte målformer i Norge.

Har man bare en av dele, kaller man det norsk.

Nynorsk er for mange hovedmål, altså det skriftspråket de lærer på skolen og det de skriver. Er disse "spesielt interesserte"?

De er juridisk likestilte, men bare fordi nynorsk har en del fanatiske tilhengere som er ekstremt gode på lobbyvirksomhet. I praksis er bokmål fullstendig dominerende når ikke man har å gjøre med de som bruker loven for å få folk til å skrive nynorsk. Også de som har hatt nynorsk som hovedmål på skolen har en tendens til å bytte til bokmål når de begynner i jobb. Det motsatte ser man stort sett bare hos personer som tvinges til det.

Hvis folk kunne velge selv hadde nynorsk sannsynligvis i løpet av kort tid fått samme posisjon som riksmål, og jeg mener derfor det er riktig å si at nynorsk er for spesielt interesserte. At det blir tvunget på folk slik at det får kunstig mange brukere endrer ikke på det.

[AnonymBruker]

På ordbøkene står det norsk-engelsk fordi det er det det er. Så kan man velge om man vil ha nynorsk eller bokmål varianten.

Er helt enig med ts.