Lektorutdannelse

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg har noen spørsmål ang. utdannelse til å bli lektor og selve yrket lektor.

Hvor mange år innen hvert "fagområde" må man ha for at det skal godkjennes som en del av en lektorutdannelse? Kan jeg f.eks. starte på psykologi årsstudium, fortsette med engelsk årsstudium og ta en bachelorgrad i religion, og det er nok? Eller hvor mye av hvert fagområde må jeg ha... Og hva må jeg ha i tillegg til dette? Regner med det er noe pedagogikk.

Hvordan er jobben som lektor? Hvor går det an å få jobb? Er det stor etterspørsel etter lektorer? Ser at lønnsnivået er 444.000 gjennomsnittlig årslønn etter 10 år - går det an å leve ordentlig av det?

Hva kreves av en som person å være lektor? Og til dere som er lektorer: Liker dere jobben, angrer dere, og valgte dere lektorutdanning i utgangspunktet eller skulle dere egentlig bli noe helt annet?

[AnonymBruker]

Du må ha master for å bli lektor, så enten kan du gå integrert lektorutdanning eller du kan ta master+ppu. I begge disse gradene vil du (ideelt sett) ha to undervisningsfag. Hvis du tar master, bør du altså velge et fagområde som er knyttet til et undervisningsfag som frie studiepoeng. Utover dette får du undervisningskompetanse for hvert. Tar du et årsstudium utover graden, vil du bli lektor med opprykk.

Det er ganske stor etterspørsel etter lektorer, særlig i vgs. Lærermangel er jo et ord som florerer for tiden, og den vil bli større.

Å jobbe som lektor er som å jobbe som lærer - og som du sikkert har fått med deg, er det relativt ulike meninger om hvor vidt læreryrket er herlig eller ikke...

Jeg går selv integrert lektorutdanning, og siden jeg ikke er ferdig ennå, kan jeg ikke svare på om jeg kommer til å trives i yrket eller ikke, men jeg håper jo selvsagt det

[AnonymBruker]

For å bli lektor må man ha mastergrad. Det spiller egentlig ingen rolle hvilket fag du har mastergrad i, men det kan være lurt å ha master i et typisk skolefag (heller master i religion eller engelsk, framfor psykologi) eller spes.ped. For å ha undervisningskompetanse i et fag må man ha minst 60 stp (litt anderledes for allmennlærere). I tillegg må du ha PPU (60 stp.) (PPU er integrert i lektorprogrammene.)

En annen måte å bli lektor på er å gå allmennlærerutdanning og ta en mastergrad etter det.

(Tar du en bachelorgrad + PPU blir du adjunkt, tar du bachelorgrad + 60 stp (årsstudium) + PPU blir du adjunkt med opprykk)

Tar du master + PPU kan du undervise fra mellomtrinnet på barneskolen (5.-7. trinn) og oppover. Det er vanligst med lektorer i vgs, men også på ungdomsskolen kommer lektorer mer og mer. Noen lektorer jobber også i barneskolen. PPU er beryktet for å ha elendig kvalitet, med liten forståelse av hvordan skolehverdagen faktisk er. Om du blir demotivert av PPU, så er det helt vanlig. PPU-administrasjonen er også ofte arrogant overfor studentene. Skulle du ta PPU og ikke trives, så snakk med medstudentene. Som regel deler de din oppfatning.

Jeg er litt usikker på hvor du kan undervise med allmennlærer + master. Jeg vil tro du kan undervise i hele grunnskolen, men er litt usikker siden man må spesialisere seg på enten barneskolen eller ungdomsskolen når man begynner på utdanningen.

Som lektor kan man også få jobb som høyskolelektor eller universitetslektor. Det er i stor grad undervisningsstillinger, og ikke så mye forskning (variasjon mellom institusjonene og fagområdene). Stort sett prioriteres personer med doktorgrad foran lektorene, men noen ganger utlyses det universitetslektorstillinger.

Kunnskap i skolen har kommet mer og mer på banen de siste ti årene, og etterspørselen etter lektorer har økt. I vgs. ansetter de helst lektorer, og i ungdomsskolen er det også ønske om lærere med mastergrad. Mange politikere ønsker at det skal bli krav om mastergrad for å bli lærer (slik det er i Finland, som gjør det bra på PISA-testene), men enn så lenge sliter man nok som det er med å få nok kvalifiserte lærere. Som lektor får man jobb.

Lønnsmessig får en nyutdannet lektor i overkant av 400 000 i lønn. Lærere i Oslo får dårligere betalt. Med tanke på kompetansen er ikke det kjempebra, akkurat, men en helt grei lønn. Den reelle lønnsveksten til lærerne har vært negativ de siste årene, til tross for et stort lønnshopp rundt 2003 (husker ikke nøyaktig årstall). Forhåpentligvis vil lønnen øke framover, noe som vil være nødvendig for å skape økt status og søknadsvekst til utdanningene. Man kan fint leve på 400 000 i året, mange lever bra på mindre. Etter ti år i yrket får man ca. 450 000, etter 16 år ca. 500 000.

Hvordan er jobben? Som lektor jobber man som lærer, med alt det innebærer av planlegging, gjennomføring, tilbakemeldinger, oppfølging av elever, foreldre, kontakt med rådgivere, PPT, skjemautfylling osv. Arbeidsmengden er avhengig av mange faktorer, som fag, antall elever, klassetrinn, hvordan elevene er, antall karakterer som skal settes, kontaktlærerarbeid, hvordan foreldrene er, hvordan skolen fungerer (møter, samarbeid osv) m.m.

Som lærer i typiske rettefag som f.eks. norsk studiespesialiserende på vgs. må du regne med MYE rettearbeid. Å lese elevstiler er kjempegøy, men tar også veldig mye tid. Elevene har krav på gode og grundige tilbakemeldinger, det holder ikke lenger å skrive "Bra!" og gi en femmer. I tillegg er det kommet store krav til vurderinger, bl.a. at elevene skal vite at de blir vurdert og hvilke vurderingskriterier de blir vurdert etter. Dette gir store utfordringer i f.eks. norsk, der man skal ha en egen muntligkarakter i tillegg til to skriftligkarakterer. Vurderingssituasjonen må dokumenteres, slik at man kan dokumentere godt grunnlag til å sette en karakter.

Man bør også være passe kreativ, slik at man kan gjør undervisningen spennende og variert for elevene. Dessverre har det kommet så mange ektraoppgaver på lærerne at man ikke rekker å planlegge undervisningen så godt som man gjerne skulle gjort.

Som lærer i f.eks. matematikk er ikke rettebunken så krevende, men planlegging og gjennomføring av god undervisning der man klarer å fange opp og treffe alle elevene er utfordrende. Spesielt siden undervisningen også skal være variert, spennende og faget skal føles nyttig, også for dem som ikke kan fordra tall og synes alt utover pluss og minus er vanskelig.

Arbeistiden for en lærer varierer fra skole til skole. En lærer arbeider 43,5 timer i uka (hvis jeg ikke husker feil), noe som gir tvungen avspasering om sommeren (populært kalt "ferie" i store deler av befolkningen). Hvor mange timer du underviser avhenger av trinn og hvilke fag du har, samt om du er sosiallærer, kontaktlærer osv. I perioder arbeider man mer, andre perioder mindre. En del lærere arbeider alltid mer, mens andre arbeider alltid mindre. Noen skoler har fast kjernetid for alle, noen skoler har individuell kjernetid, mens andre skoler krever kun at du er på skolen når du underviser + møter.

Som lærer må man være selvstendig, og like å arbeide med mennesker. Man må like/akseptere planlegging, men også ta ting på sparket. Man bør ha god rettferdighetssans, tåle å ta upopulære avgjørelser, ha pågangsmot og være tilpasningsdyktig.

Å være lærer er kjempegøy, selv om det er mye jobbing. Man blir en viktig voksenperson for mange unge mennesker i en (for mange) turbulent og spennende periode av livet. Alle elever er forskjellig, og ingen klasser er like, og dette er noe av det som er flott (men også krevende) med læreryrket. Man må bruke seg selv, se muligheter og presse seg selv. Man kommer midt i situasjoner man aldri trodde ville oppstå, og man får spørsmål og må ta avgjørelser med en hel gruppe av kritisk ungdom ser på og følger med. Man kommer i kontakt med veldig mange mennesker (både elever, foreldre, kollegaer og andre som er i kontakt med skolen), og får mange utfordringer.

I perioder kan det nesten bli for mye og slitsomt, men når den sjenerte jenta tør å holde foredrag foran hele klassen, eller gutten som du nesten hadde gitt opp imponerer, så er det virkelig verdt det!

Jeg visste ikke hva jeg ville blir da jeg begynte å studere, men jeg visste sikkert at jeg ikke skulle bli lærer, pga. av lav status, lite anerkjennelse av jobben man gjør og all dritten man får som lærer. Etter et par år som student hadde jeg derimot endret litt mening, og jeg bestemte meg for å sikte meg inn på læreryrket (lektor). Etter at jeg begynte å jobbe har det vært dager og perioder der jeg føler alt er tung og jeg angrer på yrkesvalget, men de aller fleste dagene er jeg fornøyd. Og når tidligere elever kommer bort til deg på gata for å slå av en prat føler jeg at jeg har verdens best yrke

[AnonymBruker]

Merk at dersom du tar master+PPU vil det ofte være krav om at du har undervisningskompetanse i to fag for i det hele tatt å kunne komme inn på PPU. Derfor er det en sannhet med modifikasjoner at det ikke spiller noen rolle hvilke fag du har master og frie studiepoeng i.

[AnonymBruker]

Merk at dersom du tar master+PPU vil det ofte være krav om at du har undervisningskompetanse i to fag for i det hele tatt å kunne komme inn på PPU. Derfor er det en sannhet med modifikasjoner at det ikke spiller noen rolle hvilke fag du har master og frie studiepoeng i.

For å ta PPU må du faktisk ikke ha mer enn et undervisningsfag, men du stiller sterkere med to. Jeg kjenner til flere tilfeller der studenten har en master i f.eks. sosialantropologi, og dermed kun kan undervise i samfunnsfag/sosiologi.

Ved uio:

*Søkere må ha minimum 180 studiepoeng (60 vekttall) for å kunne tas opp til studiet. Minimum 60 studiepoeng (20 vekttall) må være relevant utdanning* innenfor ett av de fagdidaktiske fagene ILS tilbyr. I tvilstilfeller er det ILS som avgjør om utdanningen er relevant.

Søkere på PPU heltid rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:

1. Søkere med to undervisningsfag, går foran søkere med ett undervisningsfag som ILS tilbyr fagdidaktikk i.

2. Fullført mastergrad/hovedfag ved universitet eller høyskole. Mastergrad/hovedfag må dokumenteres med attestert kopi av vitnemål.

3. Totalt antall avlagte studiepoeng

4. Dersom søkere ellers står likt, gjøres en totalvurdering hvor det legges vekt på karakterer i fagutdanningen og hvorvidt søkeren har andre skolefag.

[United Stars]

Hvis jeg først tar et årsstudium i f.eks sosialkunnskap og så en master i religion, vil det gi meg undervisningskompetanse i både sosialkunnskap og religion?

(ikke meningen å stjele tråden AB, men jeg lurer )

[AnonymBruker]

Hvis jeg først tar et årsstudium i f.eks sosialkunnskap og så en master i religion, vil det gi meg undervisningskompetanse i både sosialkunnskap og religion?

(ikke meningen å stjele tråden AB, men jeg lurer )

Jeg vet ikke helt om du kan studere "sosialkunnskap", men du kan i alle fall studere sosiologi eller et annet samfunnsfag (mulig det er noen begrensninger, men går nok med de aller fleste) og få undervisningskompetanse i det, ja.

Så svaret er ja!

For å fast stilling i skolen må du imidlertidig også ha PPU

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å gå integrert lektorprogram. Her får du to undervisninsfag samt PPU. Da kan du f.eks. velge engelsk og religion. Det vil være lurest å velge engelsk som hovedfag, da engelsk er et stort skolefag. På vgs undervises det kun i religion på studiespesialiserende vg3, og på påbygning om jeg ikke tar feil. Muligens også noen programfag på vg2 og vg3 nivå. Tar du et årsstudium før eller etter masterprogrammet, blir du lektor med opprykk. Da får du høyere lønn.

Tror det kan være lurt med 3 undervisningsfag.

[Porcelain]

Vet ikke om jeg vil anbefale lektorprogrammet. Det skal sies at jeg ikke har gått det selv, men kjenner flere som går det. De føler at de står svakere faglig sett - f.eks er masteren bare 90 sp, ikke 120. I tillegg tar du faktisk 6 år på 5 år,så det er mer å gjøre - praksis som kræsjer med forelesninger osv. Dette er på UIB da, mye mulig ting er bedre andre steder.

[Gjest Ashley_Johanna]

For å bli lektor må man ha mastergrad. Det spiller egentlig ingen rolle hvilket fag du har mastergrad i, men det kan være lurt å ha master i et typisk skolefag (heller master i religion eller engelsk, framfor psykologi) eller spes.ped. For å ha undervisningskompetanse i et fag må man ha minst 60 stp (litt anderledes for allmennlærere). I tillegg må du ha PPU (60 stp.) (PPU er integrert i lektorprogrammene.)

En annen måte å bli lektor på er å gå allmennlærerutdanning og ta en mastergrad etter det.

(Tar du en bachelorgrad + PPU blir du adjunkt, tar du bachelorgrad + 60 stp (årsstudium) + PPU blir du adjunkt med opprykk)

Tar du master + PPU kan du undervise fra mellomtrinnet på barneskolen (5.-7. trinn) og oppover. Det er vanligst med lektorer i vgs, men også på ungdomsskolen kommer lektorer mer og mer. Noen lektorer jobber også i barneskolen. PPU er beryktet for å ha elendig kvalitet, med liten forståelse av hvordan skolehverdagen faktisk er. Om du blir demotivert av PPU, så er det helt vanlig. PPU-administrasjonen er også ofte arrogant overfor studentene. Skulle du ta PPU og ikke trives, så snakk med medstudentene. Som regel deler de din oppfatning.

Jeg er litt usikker på hvor du kan undervise med allmennlærer + master. Jeg vil tro du kan undervise i hele grunnskolen, men er litt usikker siden man må spesialisere seg på enten barneskolen eller ungdomsskolen når man begynner på utdanningen.

Som lektor kan man også få jobb som høyskolelektor eller universitetslektor. Det er i stor grad undervisningsstillinger, og ikke så mye forskning (variasjon mellom institusjonene og fagområdene). Stort sett prioriteres personer med doktorgrad foran lektorene, men noen ganger utlyses det universitetslektorstillinger.

Kunnskap i skolen har kommet mer og mer på banen de siste ti årene, og etterspørselen etter lektorer har økt. I vgs. ansetter de helst lektorer, og i ungdomsskolen er det også ønske om lærere med mastergrad. Mange politikere ønsker at det skal bli krav om mastergrad for å bli lærer (slik det er i Finland, som gjør det bra på PISA-testene), men enn så lenge sliter man nok som det er med å få nok kvalifiserte lærere. Som lektor får man jobb.

Lønnsmessig får en nyutdannet lektor i overkant av 400 000 i lønn. Lærere i Oslo får dårligere betalt. Med tanke på kompetansen er ikke det kjempebra, akkurat, men en helt grei lønn. Den reelle lønnsveksten til lærerne har vært negativ de siste årene, til tross for et stort lønnshopp rundt 2003 (husker ikke nøyaktig årstall). Forhåpentligvis vil lønnen øke framover, noe som vil være nødvendig for å skape økt status og søknadsvekst til utdanningene. Man kan fint leve på 400 000 i året, mange lever bra på mindre. Etter ti år i yrket får man ca. 450 000, etter 16 år ca. 500 000.

Hvordan er jobben? Som lektor jobber man som lærer, med alt det innebærer av planlegging, gjennomføring, tilbakemeldinger, oppfølging av elever, foreldre, kontakt med rådgivere, PPT, skjemautfylling osv. Arbeidsmengden er avhengig av mange faktorer, som fag, antall elever, klassetrinn, hvordan elevene er, antall karakterer som skal settes, kontaktlærerarbeid, hvordan foreldrene er, hvordan skolen fungerer (møter, samarbeid osv) m.m.

Som lærer i typiske rettefag som f.eks. norsk studiespesialiserende på vgs. må du regne med MYE rettearbeid. Å lese elevstiler er kjempegøy, men tar også veldig mye tid. Elevene har krav på gode og grundige tilbakemeldinger, det holder ikke lenger å skrive "Bra!" og gi en femmer. I tillegg er det kommet store krav til vurderinger, bl.a. at elevene skal vite at de blir vurdert og hvilke vurderingskriterier de blir vurdert etter. Dette gir store utfordringer i f.eks. norsk, der man skal ha en egen muntligkarakter i tillegg til to skriftligkarakterer. Vurderingssituasjonen må dokumenteres, slik at man kan dokumentere godt grunnlag til å sette en karakter.

Man bør også være passe kreativ, slik at man kan gjør undervisningen spennende og variert for elevene. Dessverre har det kommet så mange ektraoppgaver på lærerne at man ikke rekker å planlegge undervisningen så godt som man gjerne skulle gjort.

Som lærer i f.eks. matematikk er ikke rettebunken så krevende, men planlegging og gjennomføring av god undervisning der man klarer å fange opp og treffe alle elevene er utfordrende. Spesielt siden undervisningen også skal være variert, spennende og faget skal føles nyttig, også for dem som ikke kan fordra tall og synes alt utover pluss og minus er vanskelig.

Arbeistiden for en lærer varierer fra skole til skole. En lærer arbeider 43,5 timer i uka (hvis jeg ikke husker feil), noe som gir tvungen avspasering om sommeren (populært kalt "ferie" i store deler av befolkningen). Hvor mange timer du underviser avhenger av trinn og hvilke fag du har, samt om du er sosiallærer, kontaktlærer osv. I perioder arbeider man mer, andre perioder mindre. En del lærere arbeider alltid mer, mens andre arbeider alltid mindre. Noen skoler har fast kjernetid for alle, noen skoler har individuell kjernetid, mens andre skoler krever kun at du er på skolen når du underviser + møter.

Som lærer må man være selvstendig, og like å arbeide med mennesker. Man må like/akseptere planlegging, men også ta ting på sparket. Man bør ha god rettferdighetssans, tåle å ta upopulære avgjørelser, ha pågangsmot og være tilpasningsdyktig.

Å være lærer er kjempegøy, selv om det er mye jobbing. Man blir en viktig voksenperson for mange unge mennesker i en (for mange) turbulent og spennende periode av livet. Alle elever er forskjellig, og ingen klasser er like, og dette er noe av det som er flott (men også krevende) med læreryrket. Man må bruke seg selv, se muligheter og presse seg selv. Man kommer midt i situasjoner man aldri trodde ville oppstå, og man får spørsmål og må ta avgjørelser med en hel gruppe av kritisk ungdom ser på og følger med. Man kommer i kontakt med veldig mange mennesker (både elever, foreldre, kollegaer og andre som er i kontakt med skolen), og får mange utfordringer.

I perioder kan det nesten bli for mye og slitsomt, men når den sjenerte jenta tør å holde foredrag foran hele klassen, eller gutten som du nesten hadde gitt opp imponerer, så er det virkelig verdt det!

Jeg visste ikke hva jeg ville blir da jeg begynte å studere, men jeg visste sikkert at jeg ikke skulle bli lærer, pga. av lav status, lite anerkjennelse av jobben man gjør og all dritten man får som lærer. Etter et par år som student hadde jeg derimot endret litt mening, og jeg bestemte meg for å sikte meg inn på læreryrket (lektor). Etter at jeg begynte å jobbe har det vært dager og perioder der jeg føler alt er tung og jeg angrer på yrkesvalget, men de aller fleste dagene er jeg fornøyd. Og når tidligere elever kommer bort til deg på gata for å slå av en prat føler jeg at jeg har verdens best yrke

Flott innlegg!jeg har lurt en stund på å heller gå over til lektorutdanning (har master i naturvitenskap),men er usikker på om det passer for meg.men det du skriver er midt i blinken:)

[AnonymBruker]

Har de lektorprogram i Tromsø????

[AnonymBruker]

Eller Bodø?

[AnonymBruker]

UIT: Tilbyr 4 ulike lektorprogram

Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.-7. (lektor barnetrinnet), 5 år

http://www2.uit.no/ikbViewer/go/target/214236/667CDD7F7F082C09E040F28156A45992?semester=H&fagfelt=2&ar=2011

Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.-10. (lektor mellom- og ungdomstrinnet), 5 år

http://www2.uit.no/ikbViewer/go/target/214237/667CDD7F7F082C09E040F28156A45992?semester=H&fagfelt=2&ar=2011

Begge ovennevnte er nye studieprogram (fra høsten 2010) og tilbys kun i Tromsø. 5-årig modell for grunnskolelærerutdanning hvor man ender opp som lektor i grunnskolen -> Du får mastergrad i lærerutdanning.

Integrert mastergradsprogram - Lektorutdanning i realfag (ungdomsskole og vgs), 5 år

http://www2.uit.no/ikbViewer/go/target/219799/667CDD7F7F082C09E040F28156A45992?semester=H&fagfelt=2&ar=2011

Integrert mastergradsprogram - Lektorutdanning i språk og samfunnsfag (ungdomsskole og vgs), 5 år

http://www2.uit.no/ikbViewer/go/target/217927/667CDD7F7F082C09E040F28156A45992?semester=H&fagfelt=2&ar=2011

UIN: Universitetet i Nordland tilbyr ikke lektorprogram (enda i hvert fall)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. 4-årig bachelor

http://uin.no/index.php?ID=11253&lang=nor&displayitem=2243&module=studieinfo&type=studie&subtype=2

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. 4-årig bachelor

http://uin.no/index.php?ID=11253&lang=nor&displayitem=2244&module=studieinfo&type=studie&subtype=2

Begge disse tilbys også nettbasert.

[AnonymBruker]

Flott innlegg!jeg har lurt en stund på å heller gå over til lektorutdanning (har master i naturvitenskap),men er usikker på om det passer for meg.men det du skriver er midt i blinken:)

Så flott at du vil bli lektor! Du får et krevende, men utrolig spennende og utfordrende yrke! Skolen og elevene trenger flere lærere som brenner for jobben og virkelig ønsker å være lærere.

[stonem]

Jeg skal bli lektor! Søkt på den integrerte masteren både i Oslo og Trondheim, så dette blir spennende! Skal i følge poenggrensene fra i fjor komme inn med relativt god margin, men sitter likevel med sommerfugler i magen.

Har mest lyst til å gå i Oslo, eneste ulempen der er at det ikke er mulig å kombinere slik jeg vil med engelsk som hovedfag og historie som andrefag. Så da blir det historie som hovedfag og engelsk som andrefag. Er det en dårlig idé, eller skal jeg være ganske bra rustet likevel? Har nemlig sett på forumet her at noen har sagt at det ikke er så stort behov for historielærere som det er for språklærere. Kunne også ha tenkt meg å undervise i norsk, men ble veldig skremt etter å ha lest litt rundt her om enorm rettemengde osv.

Hjelp?

[AnonymBruker]

Innlegget til #3 er veldig informativt. Men jeg vil legge til at det på mange steder desverre er slik at økonomien kommer foran. En del skoler vil heller ha ufaglærte som vikarer og adjunkter i stedet for lektorer.

Om jeg skulle valgt igjen hadde jeg tatt 2 årsstudium med 30 stp nettkurs i tillegg hvert år (slik at jeg sto med 90 stp i 2 fag). Deretter hadde jeg tatt PPU. Da får man 4 års utdannelse på 3 år. En del av årsstudiene lar seg fint kombinere med nettstuder/deltidsstudier ved siden av, f.eks. norsk, samfunnsfag, K&H og Idrett. Lettere fag mtp. arbeidsmengde. Varierer selvfølgelig ut i fra hvor du tar utdanning, men det er kjempelurt å sjekke ut dette på forhånd. Enkelte høgskoler har mye mer oppmøte og arbeid for de samme studiepoengene som andre høgskoler.

Tar du 30 stp til mens du jobber får du 300 stp, adjunk m.opprykk og en lønn ikke langt fra en lektor.

[AnonymBruker]

Unnskyld, du må ta 60 til. Dette lar seg fint kombinere med jobb.

AB #16